Episódios
-
Hogne Hongset gir seg aldri i kampen mot lĂžgnene og bedragerne som ifĂžlge ham Ăždelegger norsk natur og det norske strĂžmmarkedet.I dagens utgave av podkasten Ness mĂžter vi Hogne Hongset som i flere tiĂ„r har fulgt det norsk energipolitikk med argusĂžyne. Veteranen Hongset har arbeidet i bĂ„de LO og Eqinor, men nĂ„ er han ute med sin Ă„ttende kriminalroman, "Svik", som er en heidundrande fortelling om hvordan fornybarbransjen forsĂžker Ă„ Ăždelegge for utviklingen av kjernekraft i Norge.Hongset er ogsĂ„ rĂ„dgiver for Motvind, og kjĂžper man boken via Motvind gĂ„r 50 prosent av pengene rett til Motvind.Det er ikke fĂžrste gang Hognset raljerer med kraftbransjen. Hele to ord fra ham er gĂ„tt inn i det norske sprĂ„ket.â Det fĂžrste er vindbaroner, og det andre er klimaprofitĂžrer.I samtalen trekker Hognset de lange linjene og viser hvordan fremsynte en gang sikret at evigvarende vannkraft ble et mulig uendelig konkurransefortrinn, men hvordan sĂ„ Statnett tok politikerne ved nesen og ga vekk hele fordelen.
-
I en podkast-samtale hos Ness sier professor i Þkonomisk historie ved NHH, Ola Honningdal Grytten at den mye omtalte boken til Martin Bech Holte, «Landet som ble for rikt», tegner et stort sett riktig bilde av norsk Þkonomi.
Vi liberaliserte Þkonomien fra slutten av 1970-tallet, fikk en krise pÄ slutten av 1980-tallet, ogsÄ fordi finansmarkedet ble liberalisert litt for raskt. Men fra 1990-tallet og frem til finanskrisen i 2007/08 sÄ hadde Norge en raskere produktivitetsvekst enn mange andre vestlige land.
Men deretter gikk det galt.
â Vi har mistet disiplin, sier Grytten.
Han kvalifiserer det likevel. Land som fÄr store eksportinntekter fra naturressurser, pleier Ä gÄ i en valutafelle. Politikerne fristes til Ä bruke pengene tilbake i egen Þkonomi, men uten at ressursene er til stedet. Og oppnÄr man i stedet inflasjon. Mer penger jager de samme ressursene.
Det har ogsÄ Norge gjort, sier Grytten, men i mindre grad enn mange andre har gjort. Man kan kanskje si: Vi har feilet, men ikke sÄ mye som man kanskje kunne forvente.
â En viss puritansk tankegangegang har det vĂŠrt: Det er ikke bra Ă„ bruke Ă„ bruke for mye. Dermed er det ingen katastrofe i norsk Ăžkonomi. Men det er faresignal, og jeg er enig [med Bech Holte, red. anm] i at vi har brukt altfor mye penger.
â Hvilke faresignaler ser du? spĂžr Ness.
â At vi alltid roper etter penger, og at vi alltid vil bevilge penger. For da skal vi fĂ„ det bedre. Men penger er ikke produksjonsmidler, slĂ„r Grytten fast
â Penger er fĂžrst og fremst byttemiddel. Et betalingsmiddel. SĂ„ nĂ„r vi pumper veldig mye penger inn i Ăžkonomien, men samtidig ikke har evne til Ă„ produsere eller stĂ„ for verdiskapning som tilsvarer den ekstra pengemengden sĂ„ fĂ„r vi inflasjon. Vi fĂ„r svekket konkurranseevne. Vi fĂ„r hĂžyere rente. Og vi fĂ„r strukturelle problem med at vi putter for mye i offentlig sektor og for lite i privat, konkurranseutsatt sektor. Og det er mer produktiv sektor.
Det er en felle Bech Holte sier vi har gÄtt i, og det er jeg enig i sier Þkonomiprofessoren.
NÄr det gjelder de Þkonomiske epokene, sier Grytten at «mange tror at Norge var veldig fattig, for eksempel i 1945, og at det var sosialdemokratiet og Gerhardsen som fikk fart pÄ det.
Men sammenliknet med andre land, hadde Norge ganske lav veksttakt i de tiÄrene, sier han og er ogsÄ pÄ det punktet enig med Bech Holte.
â Det var olje og gass som gjorde oss rike.
NÄr det kommer til situasjonen nÄ, sier Grytten sÄ viser han til Draghi-rapporten og sier vi har «lullet oss inn i for mye planÞkonomi»
Grytten har ogsÄ klare oppfatninger om sÄ vel smalt ytringsrom i Norge som om innvandring.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Estão a faltar episódios?
-
Den tidligere McKinsey-partneren og samfunnsÞkonomen Martin Bech Holte har skrevet noe sÄ sjelden som en bok om samfunnsÞkonomi som har blitt en bestselger. «Landet som ble for rikt» blir nÄ trykket i nye opplag.
Statens rikdommmen fra oljeinntektene har ikke bare blÄst opp offentlig sektor, ifÞlge Bech Holte. Den har ogsÄ svekket konkurranseinnstillingen i deler av privat sektor, som snarere enn Ä overleve kun ved effektivitet og kreativitet, har kunnet tigge staten om penger (subsidier).
I denne podkasten diskuterer Sp-politiker Ola Borten Moe, Bech Holte og verten Ness tilstanden i landet. Hvor galt er det? og Hva kan gjĂžres?
Det er enighet om beskrivelsen. Norge har fÄtt svekket konkurranseevne, og det er kvaliteten pÄ arbeidskraften som har gÄtt ned.
â Endelig ble denne boka skrevet, sier Borten Moe innledningsvis. Han mener boken er en "systematisering av noe vi egentlig har visst".
Og hva er det? Jo: "Vi kaster bort penger pÄ unyttige ting," sier Borten Moe.
Og der er et av Bech Holtes kjernebudskap.
Oljepengene har blitt en "honningkrukke" for politikerne, hevder Borten Moe og han sier han ikke vet svaret pÄ om de vil kunne klare Ä la vÊre Ä bruke det pÄ alskens formÄl.
Norsk politikk de siste 20 Ă„rene har ikke handlet om ressursbruk, hvordan man skal bruke ressursene mest effektivt, men om hvor mye penger man skal bruke.
â Blir boka mer enn en snakkis, klarer vi Ă„ gjĂžre noe med det. Vel, det er et lengre lerret Ă„ bleke, sier Borten Moe.
For skal vi gjÞre noe med det, mÄ innsikten i boka tas inn i de politiske partiene, i fagmiljÞene og i det Borten Moe kaller den "kollektive bevisstheten i den styrende eliten i Norge og aksepteres bredt av det norske folk".
â Nordmenn fĂžler pĂ„ dette her. Det er ekte for dem, sier Bech Holte om den voldsomt positive mottakelsen av boka.
Han mener ogsÄ politikerne har reagert positivt, men at "de ikke klarer Ä gjÞre noe med det fÞr velgerne ber om det".
â Det boken handler om er hvordan statens rikdom har forandre belĂžnningssystemet i samfunnet, sier forfatteren. â Og det forandre hele samfunnskulturen.
NÄr staten bruker penger, er det arbeidskraft den legger beslag pÄ. Og den arbeidskraften som betales med oljepenger, er arbeidskraft som ikke trenger Ä vÊre konkurransedyktig.
â PĂ„ 1990-taller var privat sektor konkurransedyktig, og staten hadde beskrankninger.
Privat sektor kunne ikke gÄ til staten Ä be om penger. Den fikk til svar: "Det er ikke slik vi operer i Norge. GÄ ut og tjen pengene dine! Og hvis du ikke klarer det, mÄ du finne noe annet Ä gjÞre".
Det var belĂžnningssystemet den gang: Ărlig konkurranse i privat sektor. TĂžffe budsjetter i offentlig sektor.
â Det tvang frem Ă„ fĂ„ mye for lite.
Men sÄ kom "statens rikdom" gjennom oljepengene. Og da ble det mulig Ä "fÄ noen kroner fra pengesekken. BÄde i privat sektor og i offentlig sektor."
Og utfordringen er, hvordan ha et oljefond, og samtidig "beholde rallaren i oss" som Bech Holte formulerer det.
â Det er utrolig vanskelig. Og vi har ikke klart det
Den "produktive" sektoren i Norge blir deretter mindre og mindre. Der nÊringslivet og arbeidskraften pÄ 1990-tallet mÄtte bli mer effektiv for Ä konkurrere med utlandet, har den den de siste tiÄrene fÄtt en sÊrnorsk subsidie.
â Og med en gang nĂŠringslivet ser at det kan fĂ„ subsidier, sĂ„ forandre mindsettet. De gĂ„r fra Ă„ konkurrere til Ă„ tigge.
â Og hele kulturen i et selskap forandres av det. Du tjener ikke penger i konkurranse med andre. Men fordi du skal fĂ„ gaver.
â Det er en helt annen mĂ„te Ă„ tenke pĂ„.
Bech Holte sier at "en del av norsk nĂŠringsliv er preget av dette". Men ikke alt. "Det er fortsatt mye bra nĂŠringsliv i Norge", men i Ăžkende grad er de preget av tiggerkulturen.
Og i offentlig sektor har pengebruken fĂžrt til at det ikke lenger er beskrankninger.
â Det er utrolig vanskelig Ă„ komme ut av det, sier han om situasjonen sĂ„vel i privat som offentlig sektor.
-
â Vi skal stoppe strĂžmprissjokket, vindkraften og all naturĂždeleggelsen de andre partiene vil ha i det grĂžnne skiftets navn, sier Owe Ingemann WaltherzĂže.
Under lokalvalget i 2023 gikk et aldri sĂ„ lite politisk jordskjelv av over landet. Industri og nĂŠringspartiet fikk 3 prosent oppslutning, og 239 kommunestyrerepresentanter. Men intern uro splittet partiet, og "grĂŒnderen" Owe Ingemann WalttherzĂže satser nĂ„ friskt med Partiet DNI.
â Dette er 2.0 versjonen. Alle bugsene i den fĂžrste versjonen er ryddet vekk, og siden de etablerte partiene gjĂžr sĂ„ mye dumt, sĂ„ tror jeg at vi har fremtiden for oss sier WaltherzĂže.
Han plasserer partiet trygt i sentrum.
â Vi har ingen isme. Ikke sosialisme, ikke kapitalisme, men vi er et parti som skal fikse problemer, og gjĂžr livene bedre for folk.
Flaggsaken for WaltherzĂže er strĂžmpriskrisen og kampen mot vindkraft.
â Det er ellevilt Ă„ se hvordan de etablerte partiene vil Ăždelegge norsk natur for Ă„ sende kraften til Tyskland eller ut til olje- og gassplattformer.
Han mener at isÊr Nord-Norge mÄ vÄkne.
â Det er bare Ă„ skru av lyset i Nord-Norge nĂ„r Statnett er ferdig med nettplanene sine for Nord-Norge. Med sĂžrnorsk strĂžmpriser er Nord-Norge ferdig, og det samme gjelder med alt av industri i Norge, tordner han.
HĂžr alt i podkasten Ness.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
â Erna Solberg Ăžkte statlig pengebruk enormt, og evnet ikke Ă„ fjerne formuesskatten. Hun har ingen nye politiske ideer, sier fondsforvalter Jan Petter Sissener i den rykende ferske utgaven av podkasten Ness.Det var Sissener som stod for Ă„rets julegave til norsk politikere. Alle stortingsrepresentar fikk Martin Bech Holte sin bok "Landet som ble for rikt" i julegave av Sissener.I den boken mener Holte at den norsk staten er blitt for stor og uproduktiv, og at vi bruker oljepengene til ikke Ă„ jobbe. Dermed faller kronekursen, og reallĂžnnsutviklingen blir elendig.â Mitt hĂ„p var jo at de skulle fĂ„ noen nye ideer, men jeg er usikker pĂ„ om de har lest den, sier Sissener.I samtalen gĂ„r Sissener gjennom hvor dĂ„rlig Norge har stilt seg, og hvordan vi fokuserer pĂ„ helt feil ting.â Vi mĂ„ slutte Ă„ vĂŠre sĂ„ opptatt av forskjeller. Vi mĂ„ vĂŠre opptatt av at alle skal ha det bra, og at hvis noen fĂ„r det bedre, sĂ„ er det bare bra, sier han.Ikke glem Ă„ lik og fĂžlg iNyheter pĂ„ YouTube. Podcasten er ogsĂ„ tilgjengelig pĂ„ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Da VGs debattleder Hans Petter SjÞli mente iNyheters featureredaktÞr Ole AsbjÞrn Ness var ytre hÞyre, tente Ness pÄ alle plugger. NÄ mÞtes kamphanene i podkasten Ness.
Hans Petter SjĂžli er utdannet historiker, og er kommentator og debattleder hos VG. Avisen er landets suverent stĂžrste nettsted, med drĂžyt 1,9 millioner daglige brukere, og ligger med det langt foran f.eks. NRK som kun har snaut 1,4 millioner daglige brukere.
Hvis iNyheter skal vokse, sÄ betyr det dermed at vi mÄ spise litt av VGs enorme kake.
I et et innlegg hevdet sÄ Hans Petter SjÞli at ytre hÞyres eksentriske meninger nÄ var blitt main stream, og pekte da blant annet pÄ iNyheters suksess med podkasten Ness.
Ness fĂžlte seg utsatt for enda et tilfelle av stempling og brunbeising, og ga et svar som SjĂžli mente var veldig usaklig.
I dagens podkast snakker de to kamphene ut, og de for en lang samtale som sveier innom et vell av spennende temaer: Hva karakteriserer den nye hÞyredreiningen? Hvorfor er Ness angivelig sÄ slem i sosiale medier? Hvor skadelig er det Ä bli stemplet som hÞyreekstremist? Og helt til AKP (Ml)-bevegelsen.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
JÞrg Arne JÞrgensen (53) er festivalsjef for KÄkÄnomics, som presenterer seg som «Nordens stÞrste, beste og morsomste Þkonomifestival». I tillegg er JÞrgensen fast skribent i Stavanger Aftenblad.
Mannen har jobbet som lÊrer og er religionsviter. Etter en kristen oppvekst omtaler han seg nÄ som «panreligiÞs» med en forkjÊrlighet for hinduismen. Han er ogsÄ medforfatter til en religionsbok for videregÄende trinn.
JÞrgensen oppfatter en sÞken etter mening i samfunnet i dag. Unge menn sÞker mot kristendommen, men kanskje uten Ä tro pÄ teologien- Det er tradisjon og rammer man etterlyser, mer en tro pÄ dogmene.
JÞrgensen mener protestantismen muligens etterlater et tomrom og bÊrer i seg kimen til Ä miste troen fordi man har rensket religion for ritualer og regler. Mennesket stÄr alene med sin tro overfor Gud.
JÞrgensen mener han sÄ en endring med de unge fra omlag 2015. I Ärene etter la han merke til at unge gutter ble oppmerksom pÄ Jordan Peterson, som hans lÊrerkollegaer aldri hadde hÞrt om.
I det offentlige ordskifte har JÞrgensen markert seg som en kritiker av norske energipolitikk. Han mener norsk landskap er totalt uegnet til vindkraft fordi vi har sÄ lite kulturlandskap Ä plassere vindturbinene i. Dermed mÄ man rasere natur for Ä finne plass.
Norge produsere allerede nest mest elektrisk kraft i verden per capita. JĂžrgensen mener det er meningslĂžst Ă„ hevde at vi dermed med bygge ut mer kraft her i landet.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Eivind Salen rÄdgiver i Motvind tror kampen mot vindkraft er iferd med Ä bli kronet med sier. IfÞlge ham forstÄr flere og flere hvordan norsk energi- og klimapolitikk er en gigantisk blÞff.
Norsk energipolitikk blir et stadig heftigere, men rÄdgiver i Motvind, Eivind Salen, tror at vindkraftmotstanderne er iferd med Ä vinne frem, og i 2025s fÞrste utgave av podkasten Ness forklarer han hvorfor.
IfÞlge Salen sÄ er det bare tull at Norge hurtig gÄr mot et kraftunderskudd. Han mener at alle fornybarbransjens blÞffer om billig, naturvennlig og stabil fornybar produksjon er iferd med Ä bli avslÞrt.
â Det er jo bare Ă„ se til Tyskland og den katastrofen energiomstillingen er blitt der.
HĂžr hele Salens grundige analyse og avlivning av fornybarbransjens mange lĂžgner i podkasten Ness her.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
â Vi snakker om flere tusen saker, og det er store mĂžrketall, sier Terje BjĂžranger. Han er en av dem i Norge som kanskje vet mest om ĂŠreskriminalitet og ĂŠresproblematikk.Til daglig arbeider han hos Kripos - den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, og har arbeidet daglig med ĂŠresproblematikk i flere tiĂ„r, men det er i egenskap av kriminalforfatter han gjester den siste utgaven av podkasten Ness og forteller om hvordan titusenvis av kvinner og menn lider under en ĂŠreskultur de fleste av oss nekter Ă„ tro kan eksistere i dagens Norge.I Norge ser vi nĂ„ en fremvekst av klanbasert kriminalitet som knuser liv.I hĂžst ga han ut kriminalromanen "Den ingen ser" som iNyheters featureredaktĂžr Ole AsbjĂžrn Ness er svĂŠrt begeistret for. Han er ikke alene om det. VGs anmelder ga terningkast seks, og skrev: "Savner du litteratur som virkelig tĂžr Ă„ gĂ„ inn i sin tid? Da bĂžr du lese krimboken «Den ingen ser». Et harmdirrende oppgjĂžr med holdninger og kulturer som gjĂžr det mulig Ă„ undertrykke unge, nordiske kvinner pĂ„ det groveste."Nettavisens anmelder var ogsĂ„ svĂŠrt begeistret og skrev: "For meg er det Ă„penbart at BjĂžranger har politiske hensikter med handlingen han legger inn i boka. Dette er ikke bare pĂ„funn, fiksjon og underholdning. Det er faktisk svĂŠrt alvorlig - hvis han har rett.I sĂ„ fall er ogsĂ„ Norge (som Sverige) pĂ„ vei til Ă„ fĂ„ store parallellsamfunn der kriminelle klaner og familier bestemmer det meste. Og der ĂRE med stor Ă styrer spesielt kvinnenes liv."HĂžr hele den rystende samtalen i dagens utgave av podkasten Ness hvor BjĂžranger innimellom ĂŠresproblematikken ogsĂ„ gir sine skrivetips til vordende forfattere.
-
MilliardĂŠren og grĂŒnderen Jens Rugseth tar et knusende oppgjĂžr med politikere som slĂžser, tvinger fremtiden ut av landet, og lar skolen og annen kjernevirksomhet forfalle.
â Det tok mange timer fra Titanic traff isfjellet, til det sank, sier Jens Rugseth og sammenligner dagens Norge med luksusskipet som ikke kunne synke, men som likevel sank i 1912 og hvor omlag 1500 mennesker dĂžde.
Selv har han forlatt skuta, og flyttet til Sveits, men han fortviler over politikere som ikke evner Ă„ endre kurs.
IfĂžlge DN kunne fortelle har over 500 nordmenn med minst 25 millioner kroner i verdier allerede flyttet til Sveits, og flere gjĂžr seg klare til Ă„ dra.
â Utenlandske investorer jeg snakker med forstĂ„r ikke hva som skjer. Hvorfor skader dette vakre landet som har alt og som kunne blitt best i verden, seg selv. De forstĂ„r det rett og slett ikke, sier Rugseth.
I dagens ferske utgave av podkasten Ness mÞter vi forretningsmannen Jens Rugseth. I lÞpet av fÞrti Är har han skapt tusenvis av arbeidsplasser og enorme verdier, men da han forstod at selskapene hans mÄtte betale 1 milliard kroner ekstra i utbytte, for at han skulle betale 50 millioner kroner i skatt, ga han kona klar beskjed.
â Vi mĂ„ flytte.
Ă Ă„relate bedriftene i et system som straffer norsk eierskap, kunne han ikke leve med.
Alternativet var Ă„ sparke masse mennesker, og droppe vekstambisjonene til selskapet. Men politikerne tror at jeg har disse pengene liggende i madrassen.
NÄ kunne han holdt kjeft og nydt livet i Sveits, men isteden synger han altsÄ ut mens han er innom Norge en snartur i julen.
â Jeg har seks barn og barnebarn igjen i dette landet. Jeg fĂžler jeg mĂ„ synge ut av hensyn til dem og alle andre. Politikerne forstĂ„r ikke hva jeg snakker om, men fra vanlige folk fĂ„r jeg mye stĂžtte.
Han mener at dagens kurs er rett og slett farlig.
â Vi har en politikk som skaper utenforskap, og politikere som slĂžser vekk oljefondet pĂ„ tomme prestisjeprosjekter.
I samtalen gÄr Rugseth gjennom et bredt spekter av temaer: Offentlig slÞsing, helsevesenet i Norge versus i Sveits, folkeavstemning, hva han tror om fremtiden.
â Den stĂžrste verdien vi har er menneskene i dette landet. NĂ„ slĂžser vi med dem.
Se eller hĂžr hele den herlige episoden her.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Hva er det hellige? Hva er dÞdssyndene? I dagens utgave av podkasten Ness gÄr vi i nÊrkamp med tilvÊrelsens aller stÞrste spÞrsmÄl.Teologen og katolikken Kim Larsen har gitt ut boken Det sanne, det gode og det skjÞnne som Ole AsbjÞrn Ness har lest og er blitt svÊrt begeistret for, nÄ gjester han podkasten Ness, og de har lang samtale som etterhvert beveger seg over i de syv dÞdssyndene.Har begreper som synd i det hele tatt noen relevans i moderne, sekularisert verden? Er ikke begreper som dÞdssynd og Gud veldig gammeldagse?Graver vi dypt nok, ender vi fort i teologien, tror Ness, som til og med mÄ forklare sitt eget sinneutbrudd da han skulle hente Larsen med bil.Larsen snakker og skriver klokt om at vi mennesker bÄde har behov for og lengter etter det hellige. Noe som bryter gjennom hverdagsligheten og lÞfter bÄde oss selv og alle rundt oss.Sammen med Ness gÄr han etterhvert gjennom de syv dÞdssyndene, hvorav Ness mÄ innrÞmme Ä ha begÄtt opptil flere.En samtale som passer alltid, men kanskje aller best nÄ i julen.Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Espen Nordhus er investor i selskapet Norsk Kjernekraft, som arbeider for Ä fÄ bygget kjernekraftverk i Norge.
I denne podcasten forteller han at debattklimaet rundt det grÞnne skiftet og energipolitikken vÄr er i endring. NÄ er det blitt mer greit Ä snakke om billig energi og forsyningssikkerhet enn hva det har vÊrt tidligere, erfarer Nordhus.
â Man kan ikke bare bytte ut fossile brennstoffer over natta, og det har folk begynt Ă„ forstĂ„.
Ole AsbjÞrn Ness skyter inn: «vi har faktisk en virkelighet vi mÄ forholde oss til».
Klimaaktivistenes lÞfter om billig og god energifosyning fra sol og vind fÄr totalslakt i denne podcasten. Skal vi ha billig, stabil og klimavennlig energi, mÄ vi satse pÄ kjernekraft, slÄr Espen Nordhus fast.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Om mindre enn 30 dager tar Trump over som president. Formelt.. for i praksis synes allerede USA Ă„ bli styrt ut fra Mar-a-Lago.SĂ„ hva skjer i verden nĂ„?LurĂ„s siterer Trumps egen opplevelse av at alle nĂ„ vil vĂŠre "hans venn". I motsetning til den fĂžrste perioden. I og utenfor USA har man normalisert Trump og det han stĂ„r for. Hele den politiske og kulturelle aksen har skiftet til hĂžyre.Ole AsbjĂžrn Ness trekker opp fire temaer for samtalen.For det fĂžrste MidtĂžsten. â Assads fall i Syria endrer det meste, mener LurĂ„s.Og knapt noen kunne forutse at han ville falle sĂ„ raskt. HĂŠren besto av 200.000 mann, opprĂžrerne var fĂŠrre enn 40.000. Men Assads styrker var en papirstyrke viste det seg. Moral pĂ„ bunn.NĂ„ er Irans "motstandsakse" mot Israel bare en skygge av seg selv. Det er ikke geografisk kontinuitet til Hezbollah i Libanon, som i seg selv er kraftig svekket av israelske angrep.Det er Ă„pent hva som skjer videre i Syria. Stabilitet er neppe det mest sannynlige. Men utvikling og utfall i Syria er langt viktigere for regionale og internasjonale aktĂžrer enn palestinernes "sak".â Det gir Netanyahu og Israel friere tĂžyler i Gaza og pĂ„ Vestbredden, sier LurĂ„s.Muligheten for ytterligere israelske angrep mot iranske atomanlegg er ogsĂ„ Ăžkt. Trump er mer tilbĂžyelig til Ă„ gi grĂžnt lĂžs og den nĂždvendige, dyptrengende ammunisjonen.Ukraina er det andre temaet pĂ„ agendaen.Trump sa pĂ„ en pressekonferanse denne uken at Ukraina blir vanskeligere Ă„ fĂ„ ordnet enn MidtĂžsten.Det er en god ting at han er realistisk pĂ„ utfordringene, mener LurĂ„s. Ness nevner at norske politikere overbyr hverandre om Ă„ sende penger dit. Er det fornuftig fra et norsk realpolitisk perspektiv Ă„ holde krigen i gang og blĂž Russland for menn i kampklar alder? spekulerer/spĂžr Ness.Denne pĂ„fĂžlgende diskusjonen bĂžr du hĂžre i sin helhet i selve podden.Om konkurransen mellom Kina og USA er det enighet om at det var en tabbe av USA Ă„ hjelpe Kina inn i verdensĂžkonomien pĂ„ 1980-tallet og frem. NĂ„ har de blitt en rival om globalt hegemoni.Men gjort er gjort.LurĂ„s er optimistisk pĂ„ at Trumps pragmatiske og ikke-ideologiske tilnĂŠrming er gunstig med tanke pĂ„ Ă„ holde rivaliseringen pĂ„ et sĂ„ lavt bluss som mulig mellom de to gigantene.Til sist er det utenriksminister Espen Barth Eide som er temaet. Ness mener han fremstĂ„r som en byrde for Norge og er langt ute med sin ideologisk baserte kritikk av spesielt Israel.LurĂ„s sier Barth Eide har vĂŠrt en del av den utenrikspolitiske eliten i Norge siden 1990-tallet, pĂ„ en tid da svĂŠrt mange tenkte som ham. Problemet er at verden har beveget seg videre, men det ser ikke ut som Barth Eide har gjort det.Han fremstĂ„r derfor som en anakronisme.LurĂ„s mener Barth Eide ikke kommer til Ă„ vĂŠre sĂŠrlig kompatibel med Trumps folk, og at det beste er om StĂžre bytter ham ut fĂžr 20. januar.Men det er ikke sannsynlig.Dette er bare et kortformat av samtalen. Den bĂžr lyttes til i sin helhet.
-
Fredag kveld kjĂžrte en 50 Ă„r gammel mann med opprinnelse fra Saudi-Arabia inn i en menneskemengde pĂ„ et julemarked vest for Berlin. To er drept og 15 kritisk skadd.PĂ„ sosiale medier pekte mange pĂ„ islamisme som motiv.Men etterhvert har det kommet fram at mannen, som kom til Tyskland i 2006 og fikk asyl i 2016 har blitt en kritiker av islam.Ole AsbjĂžrn Ness var en av dem som var ute og pekte pĂ„ islam, ironisk omtalt som "fredens religion" som det ideologiske grunlaget for handlingen.â Her er det bare Ă„ innrĂžmme at reptilhjernen min tok kraftig feil, sier Ness om sin egen forhastede kommentering pĂ„ X.Men islamister har tidligere angrepet julemarkeder i Tyskland. Det er ikke "unaturlig" at folk tok til tastaturet, eller gir de et bilde av sine egne fordommer?Hva vet vi om mannen bak, Taleb Al Abdulmohsen, og hvordan kommer nyheten om hans bakgrunn til Ă„ spille seg ut pĂ„ sosiale medier?HĂžr diskusjonen mellom Ness og iNyheters redaktĂžr, Helge LurĂ„s.LurĂ„s sier det er en meget spesiell sak der han tror omstendigheten kommer til Ă„ sette i gang en rekke konspirasjonsteorier om at det hele var iscenesatt for Ă„ diskretirere islam- og innvandringskritikere og hĂžyresiden.Men LurĂ„s tror mentale forhold og psykiatri hos gjerningspersonen er en mer sannsynlig forklaring.
-
Det er borgerkrig i Arbeiderpartiet, og soleklart borgerlig flertall pĂ„ alle meningsmĂ„linger, men seieren ikke gitt, advarer Kristin Clemet, leder for tankesmien Civita.â Mange jeg snakker med i nĂŠringslivet er helt overbevist om at den rĂždgrĂžnne regjeringens dager er talte. De kan vĂŠre for seierssikre, sier Kristin Clemet.I den ferske utgaven av podkasten NESS gĂ„r Kristin Clemet, tidligere statsrĂ„d, og en av de fremste arkitektene av borgerlige samarbeid, gjennom Ă„rsakene til Frps himmelferd, regjeringens upopularitet, og hvordan hun tror valgkampen vil utvikle seg fremover.I over en time gir hun oss et dypdykk i hvorfor HĂžyre setter borgerlig samarbeid nesten over alt, hvordan og hvorfor Venstre har flyttet seg i innvandringspolitikken, om FrP har vĂŠrt gjennom en runde i vaskemaskinen til pr-byrĂ„et First House, og om Krf og Venstre vil klare sperregrensen?I en time gir hun deg et dypdykk i den politiske situasjonen. Men betyr en borgerlig regjering at offentlige utgifter vil bli mer fornuftige? â Nei, frykter Clemet. HĂžr hvorfor her.
-
â Kutt de fĂžkkingskablene, fĂždselsraten mĂ„ opp, Norge skal aldri bli noe Libanon, utenlandskablene skulle aldri vĂŠrt bygd, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum og slipper seg helt lĂžs i podkasten Ness.Det hagler med kontroversielle meldinger fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Vedum lover blant at Norge aldri skal fĂžre en slapp innvandringspolitikk slik at Norge begynner Ă„ minne om Libanon, og han skryter av at SP er mye strengere enn Frp mot kvoteflyktninger, og hva gjelder strĂžmprissjokket sier han at hvis han fortsatt hadde vĂŠrt i opposisjon sĂ„ ville Vedum ha sagt akkurat det samme som Ăystein Stray Spetalen: Kutt de fĂžkkings kablene.â Frp er veldig flink til Ă„ prate om streng innvandringspolitikk, men justisminister Mehl har strammet inn mye mer enn justisminister Sylvi Listhaug gjorde, understreker han.Men problemet var en arv fra Erna Solberg og Fremskrittspoartiet, og Senterpartiet har gjort sĂ„ godt de kan sammen med Arbeiderpartiet understreker han.I podkasten er Vedum veldig tydelig pĂ„ de store utfordringene fremover: Norge mĂ„ ha kontroll pĂ„ nasjonale ressurser, men han mener at Senterpartiet fĂ„tt til sĂ„ godt de kunne med Arbeiderpartiet.â Husk at med HĂžyre ville det vĂŠrt enda flere utenlandskabler.Han er enig at de norske fĂždselstallene mĂ„ lĂžftes, og vil ha en streng innvandringspolitikk.Er han med pĂ„ et innvandringsforlig og et forlik om olje- og gasspolitikken mellom regjeringen og HĂžyre? Svaret pĂ„ det fĂ„r du hvis du hĂžrer hele den spennende podkasten som sprenger rammene for enhver Dax18 eller Debatten sending.
-
SjefĂžkonom i Sparbank 1 Gruppen, Elisabeth Holvik, avlyser rentekutt fra Norges Bank torsdag. â Norsk Ăžkonomi har store underliggende problemer.I den ferske utgaven av podkasten Ness tar hun et knallhardt oppgjĂžr med den Ăžkonomiske politikken som fĂžres i Norge.â Politikerne ser kun pĂ„ det kortsiktige bildet og lager budsjetter fra Ă„r til Ă„r. USA raser fra Europa og Norge, men i Norge trĂžster vi oss med at vi tross alt har et digert oljefond.Sant nok tror hun at det kanskje blir en marginal reallĂžnnsĂžkning til neste Ă„r, men det mĂ„ ikke skygge for det store bildet, og det er at Norge har enormt med problemer: â En gang var Norge et mini-Sveits. Et trygt og stabilt land, hvor man gjerne flyttet pengene sine. NĂ„ er Norge blitt et land hvor pengene rĂžmmer fra.Ă rsakene til at det skjer er mange: â Vi har hĂžye skatter og stor offentlig sektor, men fĂ„ tror at vĂ„r offentlige sektor er mye bedre. Vi har ikke brukt oljepengene til det vi sa vi skulle gjĂžre, lavere skatter og produktive investeringer, istedenfor blĂ„ser vi opp offentlig sekor, og hver gang en offentlig ansatt fĂ„r hĂžyere lĂžnn for Ă„ gjĂžre samme jobb, sĂ„ fremstĂ„r det i statstikken som Ăžkt produktivitet.To felter hun spesielt trekker frem er eierbeskatning og utdanningssystemet: â Vi bygger ikke eiermiljĂžer som kan utvikle de nye selskapene, og vi har et skolesystem som er veldig dyrt, men som gir oss veldig dĂ„rlige resultater.HĂžr hele den knusende analysen i podkasten Ness.
- Mostrar mais
