Episódios
-
Boligprisene har steget enormt, likevel befinner eiendomsbransjen seg i dyp krise. – Stupide reguleringer og politikere uten handlekraft gjør det dyrt å bo og dyrt å være boligutvikler. Produktiviteten er elending, forklarer Baard Schumann.
Baard Schumann, partner i Union Boligutviklingsfond, fyrer løs mot politikernes boligmarked i dagens utgave av podkasten NESS. Han beskriver en bransje i krise, med skyhøye byggekostnader, konkurser og politikere som svikter.
Løsningen? Skrot absurde regler som gir 43 stikkontakter i én stue!
Byggebransjen er i sin verste krise siden finanskrisen, med kun 14 000 boliger igangsatt årlig – halvparten av de 30 000–35 000 Norge trenger. "Vi mister folk, og kapasitetsmangel driver opp kostnadene," advarer han.
Siden 2020 har byggekostnadene skutt i været med 250 %, mot en KPI-økning på 78 %. Resultatet er skyhøye boligpriser, spesielt for små leiligheter.
For å få unge inn på markedet krever Schumann at Oslo tillater ettromsleiligheter på 25 kvadratmeter. "Hvorfor kan vi ikke bygge små boliger som et første skritt?" spør han, og går til angrep på regler som krever sollys og støysikring. "Vi må tåle litt støy og droppe sol hele dagen!" sier han, og peker på at parker kan kompensere for enklere boliger. Han viser til en 19 kvadratmeter leilighet solgt for 3,3 millioner som bevis på at markedet tørster etter små enheter.
Regelverk og "mafiaer" kveler markedet: Schumann tordner mot tekniske forskrifter som TEK17 og absurde krav som 43 stikkontakter i en stue.
"Elektromafiaen og ventilasjonsmafiaen driver opp kostnadene!" sier han, og sammenligner Norge med Sverige, hvor boliger bygges for 32 000 kroner per kvadratmeter mot Norges 55 000.
Lange reguleringsprosesser (fem–seks år) og krav til rapporter øker kostnadene ytterligere. Han støtter arkitekturopprøret, men sier høye kostnader tvinger utviklere til å bygge kjedelige blokker.
Advarer mot kommunal katastrofe: Ness tar opp en tredje boligsektor, men Schumann kaller det en vei til slum, med eksempler fra Danmark og Sverige. I stedet foreslår han statlige lånegarantier eller en styrket Husbank for førstegangskjøpere. "Unge uten rike foreldre har ingen sjanse i dag!" sier han.
Konkurser og global uro: Schumann peker på økende konkurser i Bergen og kapasitetsproblemer når prosjekter som Regjeringskvartalet avsluttes. Han kritiserer sistnevnte som et pengesluk og nevner global usikkerhet, som Trumps tollpolitikk, som en trussel mot markedet.
Etter 30 år i bransjen er Schumann lei av politikeres tomme løfter. "Vi har advart i 15 år, men ingenting skjer!" sier han, og utfordrer ungdomspartiene til å kutte byggekostnader i stedet for å tviholde på luksuskrav. Med 5–10 % årlig prisvekst spår han en fortsatt boligkrise – med mindre noe gjøres nå!
-
Hva skjer med ytringsfriheten når samfunnet opplever krise – enten i form av krig, geopolitisk uro eller ideologisk frykt? Og hva gjør det med oss når de som utfordrer konsensus, blir møtt med mistro, moralsk fordømmelse – og i verste fall yrkesmessige konsekvenser?
I denne episoden av iNyheters podkast møtes Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås til en ærlig og ufiltrert samtale om hvor robust det norske demokratiet egentlig er, når det settes på prøve. Samtalen tar utgangspunkt i den opphetede debatten rundt professor Glenn Diesen og mikropartiet FOR, og utvider perspektivet til å omhandle hele offentligheten – fra mediene og politikken til akademia og byråkratiet.
Ness og Lurås stiller spørsmål få andre tør stille:
Hva skjer når politikere og journalister applauderer rivning av lovlig opphengte plakater?Hvorfor vegrer tunge fagpersoner seg for å møte kontroversielle meningsmotstandere i debatt? Er vi vitne til at vanlige folk og institusjoner tier – ikke fordi de er enige, men fordi de frykter konsekvensene av å si noe annet?
Samtalen kretser rundt begreper som demokratisk psykose, institusjonell konformitet og den voksende kløften mellom et ideal om meningsmangfold og den virkeligheten mange opplever på kroppen. Det handler ikke bare om partiet For. Det handler om tillit, systemtvang og fremtiden for det frie ord i et stadig mer sensitivt offentlig rom.
Dette er en podkast for deg som vil forstå hvordan ytringsfrihet faktisk fungerer – eller ikke fungerer – i praksis. Og hvorfor den må forsvares, også når den beskytter meninger du selv er uenig i.
-
Estão a faltar episódios?
-
Hananya Naftali, Netanyahus rådgiver, spør: Hvorfor kritiseres for å forsvare seg mot en fiende som holder gisler, inkludert kvinner og barn, og bruker sivile som menneskelige skjold?
Naftali, en prominent stemme med tre millioner følgere på sosiale medier, argumenterer i dagens utgave av podkasten NESS lidenskapelig for at Israel ikke bare kjemper for sin egen overlevelse, men også for å beskytte vestlige verdier mot radikal islamisme. Han oppfordret nordmenn til å revurdere sin støtte til palestinske grupper som Hamas og anerkjenne Israels rolle som en demokratisk bastion i Midtøsten.
En kamp for sivilisasjonen
Naftali fremhevet at konflikten i Gaza, som eskalerte etter Hamas’ brutale angrep 7. oktober 2023, er mer enn en lokal krig. «Dette er en krig mellom lys og mørke, sannhet og løgn,» sa han, og advarte om at radikale ideologier som Hamas representerer truer ikke bare Israel, men også Europa, inkludert Norge. Han trakk paralleller til Norges motstand mot naziokkupasjonen og spurte retorisk hvorfor Israel kritiseres for å forsvare seg mot en fiende som holder gisler, inkludert kvinner og barn, og bruker sivile som menneskelige skjold.
Kritikk av internasjonal respons
Naftali uttrykte frustrasjon over internasjonal opinion, inkludert Norges, som han mener feilaktig fremstiller Israel som aggressoren. Han kritiserte Norges anerkjennelse av Palestina som en stat, og kalte det en «belønning for terrorisme». Han påpekte også at mediene ofte utelater Israels forsøk på å minimere sivile tap, som å distribuere flygeblader og advare sivile før angrep. «Hvorfor viser NRK bare eksplosjonene og ikke tiltakene vi tar for å beskytte sivile?» spurte han.
Mål: Frigjøre gisler og ødelegge Hamas
Israels mål i krigen er klare, ifølge Naftali: å frigjøre gislene som fortsatt holdes i Gaza og å eliminere Hamas som en militær trussel. Han avviste anklager om folkemord og apartheid, og pekte på at den palestinske befolkningen har vokst, og at muslimske israelere har like rettigheter. Naftali understreket at Israel ikke kjemper mot palestinere som folk, men mot en terrororganisasjon som misbruker sivile og hellige steder som moskeer til militære formål.
En oppfordring til Norge
Naftali utfordret Norge til å ta en sterkere moralsk holdning og støtte Israel som en søsterdemokrati. Han advarte om at Europas unnfallenhet overfor radikal islamisme, og pekte på økende polarisering og protester i Europa som han mener ofte bærer preg av antisemittisme forkledd som anti-israelsk aktivisme.
Fremtidsutsikter
Naftali uttrykte håp om at krigen snart kan avsluttes, men understreket at en for tidlig stans vil føre til nye konflikter. Han roste Israels motstandskraft, både militært og økonomisk, og bemerket at økonomien har vokst til tross for krigen. Samtidig oppfordret han til en global oppvåkning for å bekjempe radikalisme, og uttrykte optimisme for at mennesker uansett tro kan stå sammen for å forsvare felles verdier.
-
Marielle Leraan, partileder i FOR, sammenligner med Zelensky med Pinochet, mener Jonas Gahr Støre dobbeltkommuniserer som Jo Biden, er helt tydelig på at hun gjorde en byttehandel med NRK for å få Ukraina-debatt, og hevder partiet nå får 100 ny medlemmer hver dag.
I en dagen episode av podkasten NESS hevder Marielle Leraan at Vesten, særlig gjennom NATO og USA, fungerer som en "folkemordsallianse" ved å støtte konflikter som hun mener innebærer brudd på folkeretten.
Hun peker på NATOs bombing av Jugoslavia i 1999 som et tidlig eksempel, der hun mener alliansen brøt folkeretten ved å bombe infrastruktur og skade sivilbefolkningen. Videre trekker hun paralleller til dagens situasjon, der hun anklager USA og Tyskland for å være de største leverandørene av våpen til Israel, som hun mener muliggjør et folkemord på palestinere i Gaza.
Ifølge Leraan er de samme landene også hovedaktører i å støtte Ukraina i det hun kaller en "proxy-krig" mot Russland. Hun mener denne doble rollen avslører Vestens hykleri, der de fremstiller seg som moralske aktører mens de bidrar til ødeleggelse globalt. Leraan argumenterer for at Norge bør melde seg ut av NATO og bli en nøytral nasjon for å distansere seg fra denne dynamikken.
Kritikk av Jonas Gahr Støre
Leraan retter skarp kritikk mot statsminister Jonas Gahr Støre, som hun beskylder for "dobbeltkommunikasjon de luxe". Hun mener Støre fremstiller seg selv og Norge som en humanitær aktør, særlig i forbindelse med situasjonen i Gaza, mens han samtidig ikke gjør noe for å utfordre USAs rolle i konflikten. Hun trekker frem Norges deltakelse i USAs kriger, inkludert Libya, der hun hevder Norge sto for 10 % av bombene, som bevis på denne hykleriet. Leraan sammenligner Støre med USAs tidligere president Joe Biden, som hun mener også skjulte imperialistiske intensjoner bak en fasade av godhet.
Hun kontrasterer dette med Donald Trump, som hun mener er mer åpen om sine intensjoner, selv om hun ikke støtter hans politikk.
Avtale med NRK og medlemsvekst
Leraan bekrefter igjen at FOR inngikk en avtale med NRK for å få delta i programmet Debatten. Ifølge henne krevde partiet en debatt om Ukraina-krigen og Norges støtte til Ukraina som betingelse for å avsløre hvem som har finansiert partiet. Denne finansieringen, som blant annet inkluderer bidrag fra Atle Berge, ble dermed brukt som et forhandlingskort. Leraan understreker at dette ikke var et forsøk på å presse NRK, men en måte å sikre en plattform for partiets synspunkter, som hun mener har blitt undertrykt i offentlig debatt.
Etter denne eksponeringen har FOR opplevd en betydelig medlemsvekst, med rundt 100 nye medlemmer daglig, noe som har bragt medlemstallet opp til cirka 1400. Leraan hevder at denne veksten viser at partiets budskap om fred og nøytralitet resonnerer med mange nordmenn, inkludert folk fra ulike politiske bakgrunner som tidligere har stemt på partier som Arbeiderpartiet, Frp og KrF.
Hør hele samtalen i podkasten NESS.
-
Knusende kritikk av Høyre fra Tobias Stokkeland, leder for Grønn Ungdom, og Ole Asbjørn Ness. Sammen skal de analysere valgkampen fremover.
I en fersk episode av podkasten NESS møtes Tobias Stokkeland, leder for Grønn Ungdom, og Ole Asbjørn Ness for å analysere valgkampen og de politiske strømningene i Norge.
Dette skal de gjøre jevnlig frem til valget. Ness, som befinner seg godt ute på høyre-siden i energi. skatt, EU og innvandringspolitikken, tror at Stokkelands ungdom og annerledeshet, vil kunne gjøre dette til veldig innsiktsfulle episover.
Samtalen, som byr på både skarpe observasjoner og humor, kaster lys over Høyres utfordringer, Fremskrittspartiets fremgang og spenningene på borgerlig side. Med valgkampen i emning tror Stokkeland og Ness at samspillet mellom disse to svært ulike stemmene kan gi verdifulle perspektiver på det politiske landskapet.
Høyre står i sentrum av diskusjonen, og Stokkeland og Ness er enige om at partiet sliter med en identitetskrise. «Høyre er blitt en lilla lapskaus», sier Ness, og peker på hvordan partiet mangler en tydelig politisk profil.
Tidligere var Høyre «storebror» på borgerlig side, men nå ser de ut til å famle i skyggen av et voksende Fremskrittsparti (Frp). Erna Solbergs uventede kritikk av Sylvi Listhaug, som har markert seg med utspill om strengere skoletiltak, tolkes som et tegn på Høyres nervøsitet. «Det er en innrømmelse av at de ikke lenger er storebror», sier Stokkeland, og påpeker at Frp nå leder på målinger – noe som ikke har skjedd siden 2010.
Samtalen dreier også innom Frps strategi, som Stokkeland mener er preget av valgkamp-PR fremfor genuint engasjement, særlig i saker som utdanning.
Ness trekker frem at Erna Solbergs svar til Listhaug – at hun aldri snakket om utdanning som statsråd – fremstår som svakt og irrelevant for velgerne. «Folk bryr seg om hva Listhaug sier nå, ikke hva hun sa i 2016», sier han. Samtidig påpeker de at Høyres forsøk på å angripe Frp kan være en feilslått strategi, da det risikerer å fremmedgjøre borgerlige velgere.
KrFs forsøk på å vinne terreng gjennom konservative utspill, som å begrense bruken av prideflagg, blir også diskutert. Stokkeland ser dette som et taktisk grep for å fange tidsånden, men tviler på om det vil vinne valg. «Kulturkrig vinner ikke valg i Norge. Folk bryr seg om kraftverk, natur eller helsevesen», sier han. Likevel ser han en viss appell i KrFs tydelighet, spesielt blant yngre velgere som kan tiltrekkes av et «ærlig» konservativt budskap.
På rød-grønn side fremheves Arbeiderpartiets styrke, med Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre i spissen. «Trygghet for framtida» treffer tidsånden, mener begge, spesielt i en tid preget av global usikkerhet.
Stokkeland trekker frem Stoltenbergs evne til å forsvare politikk som formuesskatten, noe som gir partiet en fordel i økonomiske debatter. Samtidig advarer han om at sperregrensen kan bli avgjørende. Dersom MDG eller Rødt faller under, mens Venstre eller KrF klarer seg, kan det vippe flertallet mot høyre.
Med valgkampen i sikte spår Stokkeland og Ness at borgerlig krangling kan svekke deres sjanser, mens rød-grønn side, med Arbeiderpartiets lokomotiv, har et overtak. «Jeg gir 60 % sjanse for rød-grønt flertall», konkluderer Ness, og Stokkeland er enig.
-
I en ny episode av podkasten NESS, ledet av Ole Asbjørn Ness, gjestet vaksineforsker Birger Sørensen for å diskutere opprinnelsen til Covid-19-viruset, vaksiner og fremtidig pandemiberedskap, og ikke minst besvarer han lytternes spørsmål fra siste episode.
Sørensen, som tidligere har skapt debatt med sine påstander om at viruset trolig er menneskeskapt, utdyper i samtalen sine synspunkter og svarer på lytternes spørsmål. Med en kombinasjon av vitenskapelig innsikt og bekymringer om vaksinebivirkninger, tegner Sørensen et bilde av en pandemi som fortsatt reiser flere spørsmål enn svar.
Covid-19: En laboratorieopprinnelse?
Sørensen hevder med stor overbevisning at Covid-19-viruset med 95 % sannsynlighet stammer fra et laboratorium. Han peker på flere lekkasjer av SARS-virus fra laboratorier siden 2003 og mener at sekvensdata og genetiske signaturer tyder på at viruset er konstruert. «Summen av signaler gjør det nesten usannsynlig at dette ikke er et laboratorievirus,» sier han, og refererer til høringer i USA som har styrket hans hypotese. Han understreker at teknologien for å manipulere virus er lett tilgjengelig, noe som øker risikoen for fremtidige pandemier.
Vaksinebivirkninger og mRNA-teknologi
Et sentralt tema i samtalen er effekten av Covid-19-vaksiner, spesielt mRNA-vaksiner. Sørensen advarer mot risikoen ved å ta flere doser, da dette kan føre til at immunsystemet angriper kroppens egne proteiner, en prosess kalt autoimmunitet. Han forklarer at mRNA-vaksiner, som de fra Pfizer og Moderna, distribueres i hele kroppen i stedet for å konsentreres i lymfesystemet, noe japanske studier har bekreftet. Dette kan føre til bivirkninger som hjerteinfarkt, blodpropp og fordøyelsesproblemer, spesielt hos yngre mennesker med sterke immunresponser.
Sørensen påpeker at mRNA-vaksiner ble rullet ut raskt på grunn av deres kostnadseffektivitet og mulighet for masseproduksjon, men han stiller spørsmål ved om teknologien er biologisk optimalisert. «Per i dag er mRNA fortsatt på et eksperimentelt stadium,» sier han, og uttrykker bekymring for DNA-forurensning i vaksinene, som kan integreres i kroppens arvestoff og potensielt føre til ukjente langsiktige konsekvenser.
Barnevaksinasjonsprogrammet og nyansene
Flere lyttere stilte spørsmål om Sørensens uttalelser om at mer enn to vaksinedoser kan være skadelige, og om dette også gjelder barnevaksinasjonsprogrammet. Sørensen nyanserer sitt standpunkt og forklarer at barnevaksiner fungerer annerledes, da de bruker hele eller deler av viruset og ikke inneholder de samme immunforsterkerne som Covid-vaksinene. «Barnevaksinasjonsprogrammet har ikke den type boost som tvinger frem sterke responser,» sier han, og understreker at biologien bak immunitet er kompleks og ikke svart-hvitt.
Omikron som redning
Sørensen gjentar sitt tidligere poeng om at Omikron-varianten, som var svært smittsom, men mindre dødelig, spilte en avgjørende rolle i å skape naturlig immunitet i befolkningen. Han mener dette var en viktig faktor for å dempe pandemien, snarere enn vaksinene alene, som ga kortvarig beskyttelse. «T-celleresponsene fra vaksinene varte bare noen måneder,» forklarer han, og legger til at statistiske modeller gjør det vanskelig å fastslå hvor mange liv vaksinene faktisk reddet.
Norge vs. Sverige: En sammenligning
Et lytterspørsmål tok opp hvorfor dødeligheten i Norge og Sverige var tilnærmet lik, til tross for ulike strategier. Sørensen peker på at Sverige hadde høyere dødelighet tidlig i pandemien, spesielt blant eldre, mens Norge opplevde en større bølge med det mindre dødelige Omikron-viruset. Han spekulerer i at vaksinering kombinert med Omikron kan ha bidratt til økt dødelighet i Norge, men understreker at mangelen på kontrollgrupper gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner.
-
PR-rådgiver Jarle Aabø slakter VGs podkast om Marius Borg Høiby, og mener at LO er udemokratisk pampevelde.
I dagens episode av podkasten NESS får lytterne servert en dose samfunns- og mediekritikk når PR- og kriserådgiver Jarle Aabø entrer studioet.
Sammen med Ness dykker han ned i aktuelle temaer som dekningen av Gjert Ingebrigtsen-saken, LOs politiske bindinger og deres kontroversielle Israel-boikott. Samtalen er preget av Aabøs direkte stil og Ness’ lidenskapelige innlegg, særlig om Palestina og Israel.
Mediedekning under lupen
Aabø sparker i gang med å kritisere norsk presses overdrevne fokus på Gjert Ingebrigtsen-saken, som har generert 6000 artikler i år – langt mer enn mange andre saker. «Pressen har kost seg noe fryktelig og fått masse klikk, men stadig flere tar til orde for at saken burde vært lukket,» sier Aabø.
Han retter også et kritisk blikk mot VG, som han anklager for å bryte Vær Varsom-plakaten med en podkast om Marius Borg Høiby. VG lot en anonym kilde, presentert via en skuespiller, uttale seg om Høiby, noe Aabø kaller «journalistisk søppel» uten kildekritisk verdi. «Motivasjonen er klikk og penger, ikke samfunnsmessig betydning,» fastslår han.
Ness nikker anerkjennende, men vender raskt fokus mot Palestina og Israel, et tema han tydelig brenner for. Han kritiserer norsk presses dekning av konflikten, særlig NRKs rapportering om terrorangrepet 7. oktober, som han mener vinklet for ensidig mot Hamas’ perspektiv. «Det er en journalistisk katastrofe,» sier Ness, og peker på en manglende balanse i Midtøsten-debatten.
LOs politiske maktspill
LOs ferske kongress får også gjennomgå. Aabø beskriver organisasjonen som en «sykdom» for mange medlemmer, med en ledelse som utøver makt på vegne av et mindretall. Han trekker frem LOs støtte til Rødt og deres nære bånd til Arbeiderpartiet som problematiske.
«LO-lederen sitter i sentralstyret til Arbeiderpartiet. En demokratiprofessor fra månen ville fått sjokk,» sier Aabø, og hevder dette åpner for politisk korrupsjon, blant annet gjennom økt fagforeningsfradrag som gagner LOs økonomi.
Ness henger seg på og kritiserer LOs Israel-boikottforslag, som han mener rammer verdens eneste jødiske stat urimelig hardt. «LO vil ikke boikotte Nord-Korea eller Syria, men Israel, det eneste demokratiet i Midtøsten, er visst verre enn apartheid,» sier Ness sarkastisk. Han trekker frem en episode der en israeler ble nektet rom på et gjestgiveri i Geiranger på grunn av LOs boikottvedtak, og advarer mot konsekvensene av slik retorikk. «Det nører opp under farlige følelser,» sier han, og peker på økende antisemittisme, som at jødiske barnehager i Oslo må ha politibeskyttelse.
MDG og klimadebatt
Samtalen tar også for seg Miljøpartiet De Grønne (MDG). Aabø er nådeløs i sin kritikk av partiets PR-strategi og leder Arild Hermstad, som han mener skremmer velgere med en utdatert «redde jorda»-retorikk. «MDG har mista retningen sin,» sier Aabø, og foreslår at partiet bør legge seg ned og jobbe for klima gjennom etablerte partier. Ness, som overraskende avslører at han stemte MDG ved forrige fylkestingsvalg, forsvarer partiets ærlighet i klimasaken, men innrømmer at deres fokus på «høyreekstremisme» er malplassert.
17. mai og nasjonal identitet
Mot slutten av podkasten letter stemningen når Aabø og Ness diskuterer 17. mai. Aabø deler en humoristisk historie om sin Vest-Telemark-bunad og en håndlaget kniv, mens han raljerer over pressedekningen av bunads- og flaggdebatter. Ness reflekterer over Norges utjevnende samfunn og innvandringsdebatten, og begge uttrykker en dyp kjærlighet til landet. «Hver gang jeg lander på Gardermoen, får jeg lyst til å klappe,» sier Ness.
Med en blanding av skarp kritikk og nasjonal stolthet leverer Aabø og Ness en podkastepisode som både provoserer og engasjerer. Som Aabø avslutter: «Ja, vi elsker dette landet.»
-
Daniel Viksund dro til Ukraina for å verve seg i kampen mot Putin. Da sikkerhetsklareringen lot vente på seg siden han hadde vært gift med en russisk kvinne, startet han en hjelpeorganisasjon i stedet. Nå krever han ny fly zone for å hjelpe Ukraina.
I dagens utgave av podkasten NESS gir veteranen Daniel Viksund et førstehåndsinnblikk i krigen og hvordan det står til ved fronten, og hvordan dagliglivet i Kiev hvor han nå bor arter seg.
Han knytter krigens realiteter til verdiene bak Norges nasjonaldag og Frigjøringsdagen, og utfordrer nordmenn til å styrke støtten til Ukraina.
8. mai: Frihetens pris
Som veteran fra Forsvaret verdsetter Viksund 8. mai høyere enn 17. mai. «Det er en dag for å hedre dem som kjempet for frihet i 1945. Ukraina gjør det samme i dag,» sier han. Gjennom Veteran Aid Ukraine leverer han droner og militært utstyr til fronten i Donbas og Zaporizjzja. Han beskriver en utmattelseskrig der Russland ofrer liv for minimale fremskritt, mens ukrainske soldater kjemper heroisk, men mangler tilstrekkelig vestlig støtte.
Ukraina og 17. mai: En felles kamp
Viksund minner om at frihet er skjør.«Ukraina kjempe for frihet,» sier han. Han advarer mot Russlands hybridkrigføring, som kan ramme norske gassrørledninger, og kritiserer forslag om å tvinge Ukraina til en fredsavtale på Russlands premisser.
«Det er som Chamberlains feil i 1938. Vi kan ikke belønne aggresjon,» understreker han
Krigens hverdag og Norges rolle
I Kyiv preges livet av rakettangrep og synlige krigsskader. «Jeg ser 15–20 mennesker med proteser daglig,» forteller Viksund. Likevel roser han ukrainernes gjestfrihet og nasjonalfølelse. Han er frustrert over Norges bidrag: «Vi sender utdatert utstyr uten reservedeler. Norge har tjent milliarder på krigen, men gir ikke nok.»
Han ønsker en europeisk våpenproduksjon og en «no-fly zone» over Ukraina for å beskytte sivile.
Oppfordring til nordmenn
Viksund merker at givergleden i Norge har dabbet av. «Nordmenn støtter Ukraina, men vi har nådd et metningspunkt. Vi må gi mer – økonomisk og militært,» sier han. Han oppfordrer til donasjoner via Veteran Aid Ukraines hjemmeside (vaukraine.no) eller Instagram (@veteranaidukraine).
Et budskap for nasjonaldagen
Viksunds ord er en vekker: «Ukraina kjemper vår kamp.» Episoden knytter 8. og 17. mai til en tidløs plikt: å støtte dem som står opp mot undertrykkelse.
Støtt Veteran Aid Ukraine på vaukraine.no eller følg dem på Instagram.
-
Emil André Erstad gjester idag podkasten NESS, hvor han diskuterte sin nye bok, Fyrsten, en politisk biografi om statsminister Jonas Gahr Støre.
I samtalen med programleder Ole Asbjørn Ness tegnet Erstad et bilde av Støre som en risikosøkende, temperamentsfull og privat politiker som kommer til sin rett når han må kjempe, slik han gjorde under det dramatiske kuppforsøket i Arbeiderpartiet i desember 2024.
En kompleks leder
Erstad beskriver Støre som en motsetningsfylt figur: en rik arving i Arbeiderpartiet, intellektuell, men også spirituell, med interesser som yoga og en kristen tro funnet i voksen alder. «Han er en sosialdemokrat til beinet, overbevist om at det er det beste for samfunnet,» sa Erstad, og avviste at Støres valg av Arbeiderpartiet var opportunistisk. Samtidig understreker han Støres privatliv som utilgjengelig, der offentligheten kun får glimt av «Jegermester på kjøkkenet» og lite om familien.
Støres temperament, som ga ham kunstige tenner fra barndommens slåsskamper på Ris, preger også politikken. Hans vekt på dialog er et forsøk på å temme dette, men han kan bli «stiv i maska» overfor journalister han opplever som uinformerte. Likevel har Støre «tjukke nerver», en evne til å ignorere offentlig støy, som ble avgjørende i fjorårets krise.
Desember 2024: Fra kuppforsøk til triumf
Erstad trekker frem desember 2024 som et vendepunkt. Da Arbeiderpartiet sto overfor et internt opprør, med navn som Tonje Brenna og Raymond Johansen i kulissene, ble Støre utfordret som leder. «Ni av ti politikere ville knekt, men Støre tenkte: Nå skal jeg vise dem,» fortalte Erstad. I snøværet i Finnmark, midt i krise, viste Støre en «på»-versjon av seg selv, og snudde situasjonen.
Senterpartiets exit, strømpris-garantier og Jens Stoltenbergs inntreden som finansminister styrket regjeringen. Samtidig løftet globale usikkerheter, som Trump-valget og Nato-spørsmål, Støres internasjonale erfaring. NRKs A-laget viste en uvanlig varm og jovial Støre, som traff publikum. Resultatet? Meningsmålinger i mai 2025 antyder rød-grønt flertall, og Støre har snudd narrativet fra «tåkefyrste» til «slåsskjempe».
Nådeløs når det gjelder
Erstad antyder at Støre er mer nådeløs enn sitt rykte. Utfordrere som Trond Giske, Hadia Tajik og Raymond Johansen har falt bort, og Støre, som «skylder ingen noe» i partiet, tar tøffe valg uten å nøle. «Han kan skyte når noen må dø,» sa Erstad, og pekte på desember 2024 som Støres forsinkede «kroning» som Arbeiderparti-leder.
En polariserende figur
Støres bakgrunn og komplekse natur gjør ham polariserende. Anklager om klassesvik, både utenfor og i Arbeiderpartiet, har skadet partiet mer enn ham selv, mener Erstad. Hans svake PR-evner og irritasjon over pressens overfladiskhet forsterker avstanden til velgerne, men bak kamera er han jovial og prinsippfast, med en integritet som skinner gjennom i hans økonomiske valg, som å tape millioner ved å ha formuen i banken.
Valgkampen 2025: Støre mot Solberg
Med valgkampen i sikte spår Erstad at Støres «trygghet for framtida» og fighter-image, støttet av Stoltenberg, kan gi Arbeiderpartiet et sterkt kort mot Høyre. Ness spår at Erna Solberg står foran et nederlag som kan avslutte hennes tid som Høyre-leder, og vedder på Støre-seier. Likevel advarer han: «Hver gang Støre konsoliderer, kommer en ny krise. Han er ikke friskmeldt ennå.»
Fyrsten har fått ros for sitt nyanserte portrett av Støre, og Ness oppfordrer til å lese boken for å forstå en leder som både fascinerer og splitter. Podkasten NESS er tilgjengelig for lyttere som vil dykke dypere inn i samtalen.
-
I Norge flommer oljefondspengebruken, og mye av penga bruker vi på innvandrere fra islamske land, hevder Kjell Erik Eilertsen, førstekandidat for Industri- og Næringspartiet (INP) i Akershus i dagens utgave av podkasten NESS.
Eilertsen var en av dem som stod bak Finansavisens innvandringsregnskap i 2013, basert på regnestykker og modeller fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Nå har han oppdater regnskapet og går igjennom dette i dagens podkast. Eilertsen anslår at den totale prislappen for muslimsk innvandring beløper seg til svimlende minst 2260 milliarder kroner.
For å sette dette i perspektiv: I det reviderte nasjonalbudsjettet for 2025, som ble lagt frem i torsdag, planlegger regjeringen å bruke 542,4 milliarder kroner fra oljefondet, tilsvarende 2,7 % av fondets verdi.
Dette er en økning på 82,3 milliarder fra det opprinnelige budsjettet på 460,1 milliarder, som igjen var en økning på 50,3 milliarder fra 2024s 409,8 milliarder. Eilertsens estimat på 2000 milliarder er dermed mer enn fire ganger så stort som årets oljepengebruk – en regning som, om han har rett, truer med å tømme nasjonens sparegris lenge før neste generasjon rekker å arve den.
Eilertsens regnestykke, som bygger på hans arbeid i Finansavisen i 2013, er like dristig som det er omstridt.
Dengang anslo han (og Ole Asbjørn Ness og Sven Christian Stenvaag) en nettokostnad på 4,1 millioner kroner per ikke-vestlig innvandrer, justert til 8 millioner i dagens kroner. For innvandrere fra islamske land øker han tallet til 10 millioner.
Eilertsen insisterer på at dette er et forsiktig anslag. Hvorfor? Fordi SSB, som hans beregninger hviler på, forutsetter at annen generasjon innvandrere integreres perfekt og konsumerer offentlige tjenester på linje med Ola Nordmann.
Eilertsen fnyser av dette. Han viser til at annen generasjon innvandrere fortsatt jobber mindre enn majoritetsbefolkningen, og han peker også på økte kostnader til politi, sosialhjelp, tolketjenester, barnevern og skoler – i Oslo øst brukes det dobbelt så mye per elev som i vest, mye på grunn av språk og sosiale utfordringer, hevder han.
Med en sivilingeniørs presisjon og en polemikers glød hamrer Eilertsen inn sitt poeng: Norsk innvandringspolitikk er en øvelse i godhjertet naivitet, en «popøs snillisme» som ofrer konsekvens for intensjon.
Han trekker frem Sveriges kaos – daglige skytinger, ukentlige granatangrep – som et varsku om hva som venter dersom Norge ikke strammer inn. «Vi må føre en konsekvensbasert politikk,» proklamerer han, og INPs forslag om null flyktningmottak i kommuner som Bærum og strengere integreringskrav er hans resept.
Men Eilertsen er ikke uten sine kritikere, og de er mange. Hans tall anklages for å være selektive, hans retorikk for å være splittende. Hans fortid hjelper ikke: I 2014 vakte han harme med sleivspark på sosiale medier om somaliere, pakistanere og arabere, noe som førte til en 12-måneders suspensjon fra INP i 2024, opphevet på teknikaliteter. Likevel hevder han å stå støtt, som en mann som har sett regnearkets sannhet og betalt prisen for å si den høyt.
INP, med 9100 medlemmer og opptil 15 % oppslutning i enkelte kommuner i 2023, sikter mot sperregrensen i 2025. Eilertsen, også en skarp kritiker av norsk energipolitikk, er partiets spydspiss i Akershus. Hans opptreden i Ness, tilgjengelig på Spotify, YouTube og X, har allerede tent gnister i valgkampen.
Om hans 2000-milliarders regning er en profeti eller en provokasjon, vil velgerne avgjøre. Men én ting er sikkert: I en nasjon som snart må velge mellom oljepenger og fremtidig velferd, har Eilertsen sørget for at debatten ikke kan oversees.
-
I dagens episode av podkasten Ness gjestet stortingsrepresentant Ola Borten Moe, hvor han diskuterte sin "støtte" til vindkraftprosjektet Davi og elektrifiseringen av Melkøya, samt leverte skarp kritikk av Norges energi-, klima- og næringspolitikk. Moe hevder politikken minner om Sovjetunionens planøkonomi og advarer mot konsekvensene av dagens kurs.
Bakgrunnen for Davi-stemmen
Moe forklarte hvorfor han stemte for å behandle konsesjonssøknaden til Davi vindkraftverk, men presiserte at han ikke har tatt stilling til selve utbyggingen. «Jeg har ingen holdning til om Davi skal bygges, men hvis du gjør jobben og leverer en komplett søknad, fortjener du et svar i tråd med norsk lov og forvaltningspraksis,» sa Moe. Han kritiserte at saken i det hele tatt havnet i Stortinget, da konsesjoner bør håndteres av NVE og regjeringen. Moe understreket viktigheten av forutsigbarhet for investorer og sammenlignet det med å trekke tilbake en byggetillatelse for et halvferdig hus.Elektrifisering av Melkøya: En følge av politikk
Moe adresserte også elektrifiseringen av Snøhvit-feltet, som indirekte knyttes til Davi. Han argumenterte for at elektrifiseringen er et resultat av brede politiske vedtak, inkludert nasjonale klimamål og en særnorsk CO2-avgift på olje- og gassnæringen. «Stortinget har fått akkurat det det ba om. Oljenæringen elektrifiserer fordi det er bedriftsøkonomisk lønnsomt under dagens rammevilkår,» sa Moe. Han kritiserte mangelen på vilje til å revurdere politikken, som han mener skaper konflikt når prosjekter som Snøhvit møter motstand. Å trekke tilbake tillatelser til et prosjekt som er halvveis gjennomført, mener han er uansvarlig og skader Norges rykte som investeringsland.Sovjet-liknende politikk
I en kronikk referert i podkasten sammenligner Moe Norges energi-, klima- og næringspolitikk med planøkonomien i Sovjetunionen på 1930-tallet. «Selv planøkonomene i Moskva ville takket nei til politikken Norge har utviklet de siste fem årene,» skrev han. Moe kritiserte subsidiering av ulønnsom kraftproduksjon, som flytende havvind, og pekte på en strategi der «vi skal leve av ting som ikke lønner seg, basert på ressurser vi ikke har.» Han trakk paralleller til Tysklands energipolitikk, som har ført til høye kostnader og økonomisk tilbakegang, og advarte om at Norge er på vei mot samme uføre ved å ikke bygge ut nok kraft.Klimamål og global relevans
Moe var skeptisk til Norges fokus på nasjonale klimamål, som han mener ignorerer klimaproblemets globale natur. Han påpekte at tiltak som elektriske gravemaskiner og utslippsfrie anleggsplasser ofte er symbolpolitikk som flytter utslipp utenfor landegrensene. Han roste likevel regjeringens klimamelding for å åpne for kvotesystemet, men kalte målet om 75 % utslippskutt innen 2035 «bambus og tull» som vil øke kostnadene ved kvotekjøp.Europa og Norges fremtid
Moe uttrykte bekymring for Europas økende irrelevans globalt, drevet av høye energikostnader og overdreven regulering. Han pekte på at USA har passert Norge i BNP per capita, til tross for Norges grunnrenteøkonomi. «Europa taper andeler av den globale økonomien, og vi risikerer å bli et kontinent ingen bryr seg om,» sa han. For Norge spesifikt advarte han mot en «Petter Olsen»-mentalitet, der vi sløser bort olje- og gassformuen på ulønnsomme prosjekter uten å forstå hvordan rikdommen ble skapt.Avslutning
Podkastepisode avsluttet med en diskusjon om valgkampen 2025, der Moe uttrykte bekymring for et potensielt rød-grønt flertall som spenner fra Senterpartiet til Rødt og MDG. Han understreket likevel troen på Norges evne til selvkorreksjon, men advarte: «Virkeligheten banker på døra, og vi må ta grep før vi kjører butikken i dass.» -
TV 2s journalistikk er lurvete, især Lars Joakim Skarvøys. Men Eggum måtte trekke seg, mener gjesten som raser mot Ness sin lemfeldighet.
I dagens episode av podkasten NESS snakker Elin Ørjasæter, dosent om Jørn Eggum-saken.
Eggum, leder av Fellesforbundet, trakk sitt kandidatur som LO-sjef etter at det ble avslørt at han hadde hatt et forhold til en tillitsvalgt, Merete Solberg, som senere ble fjernet fra sin stilling i Fellesforbundet.
Debatten i NESS-podkasten
Ørjasæter og Ole Asbjørn Ness er skarpt uenige om hvorvidt Eggum burde ha trukket seg. Ørjasæter argumenterte for at Eggums største feil ikke var forholdet i seg selv, men at han unnlot å informere sine nærmeste medarbeidere om det, noe hun mente var et svik mot organisasjonen.– Han visste at dette var brennbart. Å ikke fortelle sin nærmeste rådgiver, som skulle forhandle sluttavtalen, at han var inhabil, var helt uakseptabelt, sier Ørjasæter. Hun mener at dette alene diskvalifiserte ham som LO-leder, da tillit er avgjørende i en så mektig posisjon.
Ness, på sin side, mente at Eggum kunne ha fortsatt som leder, både i Fellesforbundet og som LO-sjef, dersom saken hadde blitt håndtert annerledes.
Han argumenterte for at forholdet var et privat anliggende mellom to voksne mennesker og ikke et tilfelle av maktmisbruk. Han tok til orde for at Eggum burde ha «tatt fighten» og stått rakrygget, i stedet for å trekke seg, og mente at hans avgang indirekte ga TV 2s journalistikk rett.
Samtalen mellom Ørjasæter og Ness utviklet seg til en opphetet debatt om Eggums valg, hans lederskap og medienes rolle, med særlig kritikk rettet mot TV 2s journalistikk.
Kritikk av TV 2
Begge var kritiske til TV 2s dekning, som de mente overdrev og vinklet saken for å skape sensasjon.Ørjasæter peker på at TV 2 feilaktig koblet sluttavtalen til et forsøk på å «kjøpe» Solbergs taushet, mens Ness kalte journalistikken «lurvete» og anklaget journalisten Lars Joakim Skarvøy for å konstruere narrativer for klikk. «TV 2s vinkling om at Eggum ga henne en romslig sluttavtale for å tie var sludder og vås,» sa Ness. Ørjasæter håpet på et etterspill i Pressens Faglige Utvalg (PFU), men tvilte på at Eggum ville klage.
TV2 svarer følgende om kritikken (de fikk anledning til å høre podkasten på forhånd) pr. epost fra nyhetssjef Karianne Solbrække: "TV 2 står ved vår journalistikk i denne saken."
Også Klassempen kritiserer nå TV2s journalistikk
Metoo, moral og makt
Diskusjonen berørte også bredere temaer, som metoo-bevegelsens rolle og samfunnets forventninger til ledere. Ørjasæter uttrykte frustrasjon over at kvinner, som Solberg, kan fremstille seg som ofre i ettertid, og mente at hennes påstander om å ha følt seg presset var urimelige.«Hun kjørte selv til byen for å møte ham. Å si at hun var redd for konsekvensene holder ikke,» sier hun.
Samtalen tok også opp hvordan maktposisjoner påvirker tiltrekning og moral. Ørjasæter reflekterte over biologiske drivkrefter og hvordan ledere, som Eggum, blir attraktive på grunn av sin status.
Ness stiller spørsmål ved incentivene for å ta lederroller dersom privatlivet stadig blir offentliggjort, og begge uttrykte bekymring for medienes makt til å felle ledere gjennom sensasjonsjournalistikk.
-
Frode Forfang, tidligere leder for Utlendingsdirektoratet, beskriver et asylsystem preget av et fundamentalt paradoks: Mens retten til å søke asyl er en anerkjent menneskerett, gjør stater alt de kan for å hindre mennesker i å utøve denne retten.
Dette fører til alvorlige konsekvenser, som menneskesmugling, migranter som omkommer på farlige reiser, kaos ved grensene og ukontrollert innvandring til Europa. Han peker også på hvordan dagens system bidrar til politisk ustabilitet og nærer ekstrem populisme, noe han mener undergraver situasjonen for innvandrere som allerede bor i Europa.
Det er dagens utgave av podkasten NESS at Frode Forfang hevder dette. Hans ferske bok "Asylparadokset" skaper nå bølger. I boken argumenterer Forfang for at dagens asylsystem har spilt fallitt og må erstattes med et nytt. Forfangs bakgrunn "innvandrings-byråkrat" i nesten 30 år gir hans perspektiv betydelig tyngde, og samtalen med Ness bød på en dypdykkende diskusjon om asylpolitikkens utfordringer.
I podkasten reflekterer Forfang over hvordan hans syn på asylsystemet har utviklet seg. Etter å ha jobbet i UDI siden 1998, begynte han særlig å stille spørsmål ved systemets bærekraft under flyktningkrisen i 2015. Da kom et stort antall asylsøkere til Europa, og situasjonen ved Storskog på grensen til Russland ble et vendepunkt for hans tenkning.
«Jeg tok systemet for gitt lenge, men etter 2015 begynte jeg å reflektere over hvilke effekter det faktisk har,» sier han.Forfang argumenterer for at asylretten, som ble etablert etter andre verdenskrig for å beskytte forfulgte, ikke lenger fungerer i en globalisert verden.
Han foreslår et nytt system der retten til asyl begrenses til det første trygge landet en flyktning når, i stedet for å tillate reiser gjennom flere land til et selvvalgt mål som Norge. «Dagens system trekker folk til Europa gjennom bakdøren, ofte via menneskesmuglere, og det er ikke bærekraftig,» understreker han.
Samtalen berører også hvordan asylsystemet påvirker både mottaker- og avsenderland. Forfang påpeker at systemet ofte tiltrekker seg ressurssterke individer som kunne bidratt til endring i hjemlandene sine, men som i stedet søker et bedre liv i Europa. Samtidig erkjenner han at mange flyktninger opplever kampen i hjemlandet som håpløs. Ness spør om ikke afghanske menn burde blitt i Afghanistan og slåss mot Taliban?
Boken har allerede skapt debatt, og som Forfang nevner i podkasten, ble den møtt med en bemerkelsesverdig kommentar fra VGs politiske redaktør Frøy Gudbrandsen, som skrev: «Frp har fått rett». Hun peker på at Forfangs kritikk av asylsystemet reflekterer synspunkter som tidligere var kontroversielle, men som nå er blitt mer mainstream.
Forfang selv er overrasket over at mottakelsen så langt har vært relativt positiv, men han venter spent på flere reaksjoner i ukene som kommer.
Ole Asbjørn Ness utfordrer Forfang på flere punkter, inkludert spørsmålet om idealismen i asyldebatten. Ness mener at mange som forsvarer dagens system, ofte i godt betalte stillinger i det han kaller «asylindustrielt kompleks», ikke fortjener å kalles idealister. Forfang forsvarer likevel deres intensjoner, men understreker at deres tilnærming ofte mangler realisme.
Asylparadokset anbefales for alle som ønsker en nyansert og kritisk analyse av et av vår tids mest komplekse politiske spørsmål. Hør hele samtalen i dagens episode av NESS for å få med deg Forfangs tanker om hvordan vi kan skape et mer bærekraftig asylsystem.
-
Tidligere stortingspolitiker Jan Bøhler (Ap og Sp) advarer i podkasten NESS om at Norge kan stå overfor en kriminalitetsbølge lik den Sverige opplever, dersom ikke myndighetene handler raskt og målrettet. Vi snakker da om kriminalitet som truer selve samfunnsstabiliteten og bærekraften.
Fra fritidsklubb til Stortinget
Jan Bøhler, født 30. januar 1952 i Oslo, har en mangfoldig bakgrunn. Han droppet han universitetsstudiene for å jobbe med ungdom i fritidsklubber i Indre Øst og Groruddalen. Hans engasjement for lokalsamfunnet førte ham til politikken, først som medlem av Rødt (tidligere SUF), før han meldte seg inn i Arbeiderpartiet på 1980-tallet.
Bøhler satt på Stortinget fra 2005 til 2021, hvor han representerte Oslo og var kjent for sitt fokus på integrering, kriminalitetsforebygging og sosiale utfordringer i østkanten. I 2020 byttet han til Senterpartiet, men er i dag partipolitisk uavhengig og står på lista til Redd Ullevål sykehus foran høstens valg.
I podkasten reflekterer Bøhler over sine tidlige år på fritidsklubber, blant annet på Trosterud, hvor han møtte ungdom som senere ble knyttet til Tveita-gjengen – en av Norges mest beryktede kriminelle grupper på 1980- og 1990-tallet.
En "gangsterkultur" i vekst
Bøhler uttrykker dyp bekymring for det han kaller en voksende "gangsterkultur" blant unge i Oslo, inspirert av internasjonal gangsterraper. Han peker på tolv ungdomskriminelle miljøer i byen, som opererer i områder som Furuset, Holmlia, Stovner og Tøyen. Disse gruppene, ofte preget av innvandrerbakgrunn, men også med etniske nordmenn, bygger sin identitet rundt revir, vold og statussymboler som dyre merkeklær og våpen.
Han kritiserer dessuten at politikere har latt fundamentalister som Islam Net feste sitt grep om ungdommen, og mener at man må være observant på forbindelsene mellom fundamentalister og de gjengkriminelle. Han trekker paralleller til Sverige i 2017–2018, før en bølge av gjengkriminalitet eskalerte.
– De unge sier: "Vi skal bli gangstere." De kan tjene 20 000 i uka uten utdanning. Det er gøy, de får respekt, penger, fester og jenter, sier Bøhler, men understreker at miljøene også preges av frykt og hevnkultur. Han viser til gangsterrapvideoer som skryter av vold, ydmykelser og drap, og som sprer seg raskt på nett, med titusenvis av visninger. Slike videoer fungerer som propaganda og forsterker konflikter mellom grupper.
Fraværende fedre og manglende grensesetting
Bøhler peker på fraværende fedre som en sentral faktor i utviklingen, særlig i innvandrermiljøer. Han trekker paralleller til amerikanske studier om "forkvaklet maskulinitet" og bemerker at mange unge gutter søker rollemodeller i gjengledere eller internasjonale podkastere som Jordan Peterson og Joe Rogan.
Han viser til SSB-tall som indikerer at somaliske gutter i Oslo i alderen 15–24 år har 10–11 ganger høyere siktelser for kriminalitet enn gjennomsnittet.
Manglende grensesetting fra samfunnet forsterker problemet, ifølge Bøhler. Han kritiserer dagens ungdomsstraff og oppfølging som ineffektive, og viser til at unge kriminelle ofte slipper ut dagen etter en forseelse. Han trekker frem en barneranersak i Groruddalen fra over ti år siden, hvor kun én av 19 tiltalte hadde foreldre til stede i retten – og at denne ene ungdommen er den eneste det har gått bra med.
-
– Finansmarkedet har i stor grad temmet Trumps mest aggressive planer om handelskrig, men usikkerheten er langt fra over, og det amerikanske aksjemarkedet forblir svært høyt priset, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, på podkasten Ness.
Aksjemarkedene i USA er tilbake på nivåene fra før Trumps såkalte Liberation Day, og noen indekser har til og med overgått tidligere topper. Samtidig er dollaren fortsatt svakere enn før, og asiatiske valutaer har svekket seg betydelig. Ifølge Andreassen tolker markedet Trumps tilbaketrekning på flere tolløkninger som et tegn på at han gir etter for press fra både finansmarkedene, næringslivet og egne partifeller.
– Markedet tror ikke lenger at Trump vil gjennomføre en stupid handelskrig, sier Andreassen. Han viser til at Trump har moderert flere av sine tollforslag, som toll på biler og lettelser for selskaper som Apple, som raskt fikk unntak for å kunne fortsette produksjon i Kina. Dette har bidratt til å roe markedene, men Andreassen advarer: – Vi er ikke ute av stormen. Kommentarer fra Trump og hans administrasjon skaper fortsatt daglig usikkerhet om hvor forhandlingene bærer.
Handelsforhandlinger i uklart farvann
Samtalen i podkasten dykker også inn i de pågående handelsforhandlingene, som ifølge Andreassen er langt fra konvensjonelle. USA har delt land inn i tre grupper: "vennlige" land, "de som besvarte" og Kina som et spesialtilfelle. Men forhandlingene preges av manglende klarhet.
Andreassen trekker frem et eksempel med en japansk delegasjon som reiste hjem uten å forstå hva USA egentlig ønsket, da amerikanerne ikke hadde konkrete analyser av hva som var galt med Japans handelspolitikk.
– Normalt tar seriøse handelsforhandlinger år, men her håper man på enklere løsninger, som å kutte toll på så mange varer som mulig, sier Andreassen. Han understreker likevel at toll er en viktig inntektskilde for Trump, ment å erstatte andre skatter, noe som kompliserer forhandlingene.
Amerikanske aksjemarkeder: Fortsatt høyt priset
Til tross for at markedene har stabilisert seg, advarer Andreassen om at det amerikanske aksjemarkedet er "svindyrt" i forhold til bedriftenes inntjening. Ifølge Wall Street Journal handles amerikanske aksjer til en pris/inntjeningsmultippel (P/E) på over 25, betydelig høyere enn det historiske gjennomsnittet på rundt 17. Dette reflekterer en fortsatt tro på at USA vil opprettholde eksepsjonell økonomisk vekst, noe Andreassen stiller seg noe skeptisk til.
– Resten av verdens aksjemarkeder er normalt priset, men i USA er det basert på en optimisme som kan være vanskelig å forsvare, sier han. Han peker på at vekstanslagene for USA er nedjustert, delvis på grunn av usikkerhet knyttet til Trumps politikk, ifølge en rapport fra Financial Times (ft.com, 4. mai 2025).
Kina: En økonomisk stormakt som ikke lar seg stoppe
Et sentralt tema i podkasten er Kinas rolle i den globale økonomien. Andreassen understreker at Kina har blitt en økonomisk stormakt, drevet av en befolkning på 1,4 milliarder og økt produktivitet. Han mener USA sliter med å akseptere Kinas vekst, noe som fører til spenninger. Samtidig kritiserer han Kinas opptreden i Sør-Kina-havet og mot naboland, men understreker at en handelskrig rammer USA hardere enn Kina.
– Kina har et overskudd i handelen som gjør dem mindre sårbare. Amerikanerne vil merke problemene først, som mangel på forbruksvarer eller høyere priser, sier Andreassen. Han viser til at Kinas eksport til USA bare utgjør en liten del av økonomien deres, og at Kina kan omstille seg raskt.
-
I denne podkasten diskuterer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås hvordan Donald Trumps retur til Det hvite hus preger internasjonal politikk. Samtalen spenner fra tollkrig med Kina til Ukrainakonflikten, forholdet til Iran og Europas stilltiende aksept av Trumps linje.
– Trump gikk høyt ut, men har allerede måttet trekke seg tilbake på flere fronter, sier Ness. – Opp som en løve, ned som en skinnfell.
Lurås påpeker at Trump møter større motstand enn han kanskje forutså, og at retretten fra hard tollpolitikk og manglende fremgang i Ukraina kan gjøre at han nå står i en ventefase.
– Vi vet ikke helt hva han gjør neste gang. Han har signalisert hard linje mot Kina, men det virker som han backer ned. Spørsmålet er hvordan det slår ut strategisk, sier Lurås.
Europa nevnes som en region preget av stillhet og krisetegn – både politisk og økonomisk. Fra AFD i Tyskland og valginngrep i Romania, til solenergi-kaos i Spania.
– USA og Kina kjemper om dominans. Vi må håpe at USA vinner, sier Lurås. – Alternativet er et regime vi vet altfor lite om, og som vi har dårlige erfaringer med.
En innsiktsfull og ærlig samtale om usikre tider, stormaktsspill og realpolitikk.
-
I dagens debattNESS kolliderer Fremskrittspartiets (Frp) energipolitiske talsmann Marius Nilsen og Miljøpartiet De Grønnes (MDG) nestleder Ingrid Liland. Frontene var steile, med fundamentale uenigheter om Norges rolle i klimakrisen, olje- og gassproduksjon, og veien mot et bærekraftig energisystem.
Frp: MDGs politikk er urealistisk og kostbar
Marius Nilsen gikk hardt ut mot MDGs klimapolitikk, som han mener er urealistisk og økonomisk skadelig. Han hevdet at MDGs krav om raske og omfattende utslippskutt i Norge vil ha minimal global effekt, samtidig som det svekker landets konkurransekraft og økonomi.Nilsen forsvarte Norges olje- og gassnæring som en bærebjelke for økonomien og en pålitelig energikilde for Europa. Han trakk frem at Frp ønsker fortsatt leting og produksjon, og at elektrifisering av sokkelen ofte er ineffektiv grønnvasking. «Vi må ha en realistisk politikk som sikrer energiforsyning og velstand, ikke drømmer som ødelegger industrien,» understreket han.
MDG: Frp ignorerer klimakrisen
Ingrid Liland kontret med at Frp undervurderer klimakrisens alvor og Norges ansvar. Hun anklaget Frp for å gamble med fremtiden ved å satse på fortsatt fossilproduksjon, til tross for at Europa planlegger å kutte fossil energibruk med 90 % innen 2040. «Frp later som om klimamålene er umulige, men deres politikk gjør omstillingen vanskeligere ved å oversvømme markedet med billig fossil energi,» sa Liland. Hun pekte på at Norges olje- og gassdominans hemmer utviklingen av fornybar energi, og at Frps motstand mot utslippskutt er uansvarlig.Liland fremhevet MDGs plan for en gradvis utfasing av olje- og gassproduksjon frem mot 2040, med fokus på å ta de mest forurensende feltene først. Hun argumenterte for at dette vil frigjøre strøm til fastlandsindustrien og hindre naturødeleggelser fra nye kraftprosjekter.
Uenighet om Europas energiframtid
Debatten avslørte dype skillelinjer om Norges rolle i Europas energiomstilling. Nilsen advarte mot å gjøre Norge avhengig av et «dysfunksjonelt» europeisk energimarked med høye priser, mens Liland hyllet Europas evne til å kutte russisk gass og bygge ut fornybar energi. «Europa har vist at de kan omstille raskt. Norge må være en partner i det grønne skiftet, ikke en bremsekloss,» sa hun. -
I en dagens episode av podkasten Ness er den anerkjente vaksineforskeren Birger Sørensen gjest. Sørensen, som har bakgrunn fra vaksineutvikling og farmasøytisk industri, hevder at viruset som forårsaket den globale pandemien med stor sannsynlighet ble skapt i et laboratorium.
Han hevder dessuten at det var Omikron, den mer smittsomme, men mindre farlige, varianten trolig også kom fra et laboratorum. Dessuten hevder han at å ta mer enn to vaksiner mot Covid er skadelig. Og at det fra første stund var bløff og lureri fra forskere om virusets opphav.
I Norge var det i 2020 først og fremst nettavisen Minerva som dekket Sørensens forskning.
Her er noen hovedpunkter fra en mildt sagt oppsiktsvekkende samtale:
• Covid-19: Menneskeskapt virus
Sørensen hevder at det er «stor sannsynlighetsovervekt» for at SARS-CoV-2, viruset bak Covid-19, ble utviklet i et laboratorium. Han peker på spesifikke egenskaper ved virusets spikproteiner, som han mener bærer signaturer av menneskelig manipulering. Ifølge forskeren er det spesifikke signaturer ved viruset som gjør det usannsynlig at slike endringer kunne oppstå naturlig gjennom evolusjon, og han viser til tidligere forskningssamarbeid mellom Kina og vestlige institusjoner, inkludert en sentral publikasjon fra desember 2015 som beskriver lignende virusmodifikasjoner.
• Omikron: Også fra laboratorium?
Sørensen går videre og antyder at Omikron-varianten, som var langt mer smittsom og vesentlig mindre dødelig, også kan ha sitt opphav i et laboratorium. Han spekulerer i at denne varianten muligens ble sluppet ut for å dempe pandemien, da den fungerte som en slags «naturlig vaksine» ved å utkonkurrere tidligere, mer dødelige varianter. Han understreker at Omikrons svært mange endringer (over 30 mutasjoner) kom samtidig og med nye og fordelaktige egenskaper som ikke nødvendigvis stemmer med forventede mutasjonsmønstre i naturen.
• Vaksiner: Mer enn to doser skader
En av Sørensens mest kontroversielle påstander er at vaksinering mot Covid-19 mer enn to ganger kan være skadelig. Han hevder at flere doser øker sannsynligheten for bivirkninger og svekker immunforsvaret, ikke bare mot Covid-19, men også mot andre infeksjoner, ved å skape en form for immunologisk toleranse. Dette står i sterk kontrast til de offentlige vaksineanbefalingene, som Sørensen kritiserer som feilaktige.
• Desinformasjon og manglende etterforskning
Sørensen mener at dekningen av pandemien fra starten var preget av å fortelle den riktige «våtmarked» historien som eneste alternativ uten å hensynta forskningslitteraturen som viser at syntetiske coronavirus med forskjellige egenskaper kan lages, ref forskningsresultatene fra 2015. Han trekker frem en artikkel i Nature fra tidlig i pandemien, som han kaller «full av feil», og hevder også at sentrale tidsskrifter som Nature og Science avviste hans og en rekke ande forskeres analyser og kritikk for å ikke svekke «våtmarked» hypotesen.Likevel ble hans forskning til slutt publisert i Quarterly Review of Biophysics Discovery, noe som ga internasjonal oppmerksomhet.
Bakgrunn og kontrovers
Birger Sørensens påstander om Covid-19s opprinnelse skapte allerede i 2020 debatt, da han og kolleger publiserte en artikkel som antydet at viruset var menneskeskapt. Dette ble dengang avvist av mange som konspirasjonsteori, men Sørensen hevder at nyere utviklinger, inkludert internasjonale etterretningsrapporter, har satt geopolitiske hensyn til side og nå åpent gir støtte til hans syn. -
Yana Kotlyar-Gal avviste kontant anklagene om at Israel begår folkemord i Gaza, som har blitt fremmet av organisasjoner som Amnesty International og noen norske akademikere.
Hun argumenterte for at bruken av begrepet "folkemord" er en manipulasjon av definisjonen, og pekte på at Israel ikke har intensjon om å utrydde en hel befolkning. "Vi startet ikke denne krigen. Vi har innført humanitære korridorer og evakuert folk for å minimere skade," sa hun. Hun utfordret Amnesty Internationals troverdighet ved å hevde at organisasjonen har betalt folk for å delta i anti-israelske demonstrasjoner, noe som svekker deres integritet.
Videre understreket Kotlyar-Gal at krigen i Gaza er én av syv fronter Israel kjemper på, inkludert Hizbollah i Libanon, iranske styrker og Houthi-militsen i Jemen. Hun påpekte at 26 000 raketter og droner har blitt avfyrt mot Israel de siste 561 dagene, og at uten luftvernsystemet Iron Dome ville konsekvensene vært katastrofale.
Likevel insisterte hun på at målet ikke er seier i Gaza, men å få tilbake de 59 gislene som fortsatt holdes av Hamas. "Seieren er når gislene er hjemme," sa hun.
Kotlyar-Gal rettet også et kritisk blikk mot Hamas, som hun mener er hovedhindringen for fred. Hun viste til at selv presidenten for de palestinske selvstyremyndighetene, Mahmoud Abbas (Abu Mazen), har kalt Hamas "hundesønner" for deres rolle i krigen. Hun oppfordret til at halvparten av presset som rettes mot Israel, i stedet burde rettes mot Hamas for å frigi gislene og legge ned våpnene.
Når det gjelder Norges rolle, uttrykte Kotlyar-Gal skuffelse over landets ensidige holdning. Hun bemerket at mens Sverige og Danmark kan kritisere Israel, men likevel opprettholde konstruktiv dialog, har Norge inntatt en mer konfronterende linje. Hun trakk frem Norges støtte til UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, som et eksempel. Mens Sverige har doblet støtten til andre FN-organisasjoner etter avsløringer om Hamas’ infiltrasjon i UNRWA, fortsetter Norge å se UNRWA som uunnværlig. Kotlyar-Gal stilte spørsmål ved hvorfor Norge, i motsetning til sine nordiske naboer, mangler vilje til å føre en balansert dialog med Israel.
Hun berørte også antisemittisme i Norge, og uttrykte bekymring for den økende frykten blant norske jøder. Hun refererte til en artikkel i Vårt Land om jødiske barn som opplever utstøting i skolen, og kalte dette et problem for hele det norske samfunnet. "Når jødiske barn ikke kan føle seg trygge, er det et signal om at noe er fundamentalt galt," sa hun.
Til slutt reflekterte Kotlyar-Gal over mulighetene for en tostatsløsning, som hun fortsatt ser som mulig, men kun med en palestinsk ledelse som prioriterer sitt folks velferd.
-
PR- og kriserådgiver Jarle Aabø, en av Norges mest respekterte næringslivsjournalister gjennom tidene, er gjest i dagens utgave av Podkasten Ness. Han tar for seg LO-sjefen, TV2s journalistikk, og Ness gir Aabø en "Gjert-fik" på direkten.
Aabø tar for seg en turbulent måned i norsk presse, preget av fallende lesertall, tillitstap og det han beskriver som en desperat jakt på klikk. Dagsavisen har mistet halvparten av leserne sine siden i fjor, Dagbladet er ned 16 %, og selv NRK har en nedgang på 9 %. "Dette er tall pressen selv ikke snakker om," påpeker Aabø, som mener mediene svikter i å dekke sin egen krise kritisk. Han peker på sosiale medier som TikTok og alternative stemmer som Wolfgang Wee som stjeler oppmerksomhet, samtidig som pressen roter seg bort i sensasjonelle vinklinger.
Gjert-fiken: En ny oppdragelsesmetode
Høydepunktet i episoden kommer når Aabø introduserer "hjertfiken" – en humoristisk oppdatert versjon av den utdaterte ørefiken. Inspirert av foreldrerollen og et ønske om å unngå trusler, demonstrerer Aabø konseptet ved å la Ness "fike" til ham med et håndkle han selv har tatt med."Det er ingen psykisk belastning, bare en vennlig påminnelse om å legge seg!" ler Aabø, de foreslår spøkefullt at Gjert-fiken kan patenteres og brukes på alt fra barneoppdragelse til nudiststrender.
Mediekritikk med brodd
Samtalen tar en alvorligere vending når trioen av saker – Gjert Ingebrigtsen-saken, Jørn Eggum-saken, og TV2 og Fredrik Solvangs rolle – dissekeres. Aabø er nådeløs i sin kritikk av TV2s dekning av den kanskje kommende LO-lederen Jørn Eggum, der intime detaljer om et forhold mellom Eggum og Merete Solberg ble brettet ut i offentligheten."Hvorfor skal TV2 fortelle oss om massasje og blowjobs? Dette har ingenting med sluttavtalen å gjøre," sier Aabø, og peker på brudd på Vær Varsom-plakaten ved å utnytte Solbergs manglende medieerfaring. Han mener pressen har mistet respekten for privatlivets fred og jaget sensasjon fremfor substans.
Fredrik Solvang får også gjennomgå for sin opptreden i NRKs Dagsrevyen, der han antydet at flere yngre kvinner i Fellesforbundet kan ha tilbudt Eggum seksuelle tjenester. "Hvor har han det fra? Dette er en presse-skandale," raser Aabø, og påpeker at Solvang manglet dekning for påstandene sine. NRKs manglende kildekritikk og svake analyse av energikriser, som strømbruddet i Spania og Portugal, får også kritikk av Ness, han mener NRK, med sine milliarder i støtte, burde ha eksperter som graver dypere enn å gjengi Reuters’ overfladiske forklaringer.
Nettavisens språkbruk under lupen
Politisk redaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, får en verbal Gjert-fik for sin bruk av ordet "kjøter" i en kommentar om Støre, Stoltenberg og Trump. "Det er et ord du ikke bruker om mennesker," sier Aabø, som mener Stephansen suger vulgært språk fra sosiale medier inn i journalistikken. Ness trekker frem et eksempel fra Nettavisens dekning av ham selv. "Gode journalister retter feilene sine. Dårlige feier dem under teppet," understreker Ness.
En lys fremtid for journalistikken?
Til tross for den krasse kritikken, er tonen i podkasten optimistisk. Aabø og Ness ser muligheter for journalistikken i en tid med kunstig intelligens og nye plattformer. Aabø tror de beste journalistene vil skinne ved å bruke teknologi til å produsere dyptpløyende saker som fører til endring, som å avsette kjeltringer eller endre lover. "Journalistikk handler om å se der andre ikke ser og fortelle hva du så," sier han, og oppfordrer til en tilbakevenden til fagets kjerne: uavhengighet og kildekritikk.
Ness avslutter med å love at Aabø returnerer om 14 dager for mer mediekritikk. - Mostrar mais
