Episódios
-
Lørdag 27. juni 1931 heiste fem fangstmenn det norske flagget på fangststasjonen Myggbukta på Nord-Østgrønland og erklærte området, de døpte Eirik Raudes Land, som norsk territorium. Den private annekteringen fikk støtte av den norske Grønlandsbevegelsen og etter hvert også Norges konge og regjering. Det var bare et problem. Danmark anså nordmennenes annektering av Øst-Grønland som en okkupasjon.
Hør historien om da Norge okkuperte Øst-Grønland i 18. av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Musikken er laget av Ashot-Danielyan-Composer fra Pixabay.
Coverbilde: Ole Andreas Bachke med hundspann på Øst-Grønland.
Credit: Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN
Design: Per Harald Stabell, Aust-Agder musuem og arkiv, avd. KUBEN -
Sommeren 1948 forlot en gammel redningsskøyte Risør. Besetningen om bord bestod av landsvikdømte nordmenn på rømmen. En av dem var lege og polarforsker Arne Høygaard fra Lillesand. Etter en lang og strabasiøs flukt over Atlanterhavet etablerte han seg som lege i en argentinsk landsby dypt inne i Andesfjellene.
Hør historien om legen og polarforskeren som gikk fra å være folkefiende i Norge til folkehelt i Argentina.
Musikken er laget av Lexin Music fra Pixabay.
Coverbilde: Sommeren 1931 foretok Arne Høygaard og Martin Mehren en ekspedisjon som krysset Grønland på tvers.
Credit: Norsk Folkemuseum, NF.34879-083
Design: Per Harald Stabell, Aust-Agder musuem og arkiv, avd. KUBEN -
Estão a faltar episódios?
-
Sommeren 1928 havarerte det italienske luftskipet «Italia» på returen fra Nordpolen til Svalbard. Søket etter «Italia-ekspedisjonen» skulle bli den største og mest nervepirrende leteaksjonen i polarhistorien. Den første som dro for å lete var flyeren Finn Lützow-Holm fra Risør. I løpet av sommeren fikk han selskap av flere utenlandske fly og skip, samt en pensjonert polfarer ved navn Roald Amundsen.
Hør hvordan det gikk i sekstende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Musikken er laget av Lexin Music fra Pixabay.
Cover: Ishavsskuta «Hobby» med to norske rekognoseringsfly på dekk fotografert på Svalbard sommeren 1928. Credit: Nasjonalbiblioteket.
Design: Per Harald Stabell, Aust-Agder musuem og arkiv, avd. KUBEN -
Den amerikanske journalisten Walter Wellman var besatt av å bli den første på Nordpolen. Etter to mislykkede forsøk med ski og sleder la han på begynnelsen av 1900-tallet en vågal og luftig plan. Han ønsket å seile dit i et luftskip.
Hør hvordan det gikk med Wellmans luftige Nordpoldrøm i femtende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet»
Cover: Walter Wellman (t.v) om bord i ishavsskuta «Arctic» fra Kristiansand før avgang til Svalbard i juni 1909. Credit: Nasjonalbiblioteket
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN -
I 1947 dro tre brødre og en fetter fra den vesle bygda Bjåen i Setesdal til Svalbard for å jakte isbjørn. Drømmen om den store fangsten i kombinasjon med det frie livet i mektig natur lokket flere til fangstlivet i Arktis på begynnelsen av 1900-tallet.
Bli med på jakt i fjortende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Cover: Karene fra Bjåen drev isbjørnjakt på Halvmåneøya i årene 1947-1948. Fotograf: Jon Bjåen. Credit: Svalbard Museum
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN -
Svalbard skulle ifølge Svalbardtraktaten av 1920 ikke benyttes i krigsøyemed, men selv ikke siste stopp før Nordpolen unngikk 2. verdenskrigs herjinger. Flere sørlendinger mistet livet i kampen for å holde Svalbard på allierte hender.
Bli med på tokt inn i polarhistorien i trettende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Cover: Minnebautaen over de falne under 2. verdenskrig på Svalbard. Bautaen ble reist i Longyearbyen i 1949. Credit: Nasjonalbiblioteket
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN -
Skipsbyggmester Erik K. Lindstøl fra Risør har satt spor etter seg i polarhistorien. Hele to av skipene han bygde endte opp som ekspedisjonsskip da Antarktis skulle oppdages på begynnelsen av 1900-tallet. En av dem som sikret seg en Lindstølskute var polarlegenden Sir Ernest Shackelton.
Bli med på tokt inn i polarhistorien i tolvte episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Cover: Nestkommanderende Frank Wild i masta på DS "Quest" under Ernest Shackeltons siste Antarktisekspedisjon i 1921-1922. Credit: Wikicommons
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN -
Høsten 1995 ble sørlendingen Ann-Kristin Olsen Svalbards første kvinnelige sysselmann.
Tjenestetiden for «Sysla» omfattet noen av de mest dramatiske begivenhetene i Svalbards historie.
Branner, dødelig isbjørnangrep, gruveeksplosjonen i Barentsburg og Norgeshistoriens verste flystyrt.
Bli med på tokt inn i polarhistorien i ellevte episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Cover: Tjuetre gruvearbeidere i Barentsburg mistet livet i en voldsom gruveeksplosjon 18. september 1997. Foto: Yngve Schulstad Kristensen
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN -
Norge har siden 1939 gjort krav på det enorme området Dronning Maud Land i Antarktis. I 1956 ble en vitenskapelig ekspedisjon ledet av setesdølen Sigurd Helle sendt dit for å vise norsk tilstedeværelse. Ekspedisjonen som varte i fire år bidro til å sikre Norge en fremtredende posisjon i fremforhandlingen av Antarktistraktaten.
Bli med på tokt inn i polarhistorien i tiende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Coverfoto: Setesdølen Sigurd Helle overvintret 3 år i Antarktis i perioden 1957-1960. Foto: Setesdalsmuseet
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN -
Under 2. verdenskrig forsvarte en liten norsk styrke Jan Mayen mot nazistene. Den strategisk viktige utposten i Nordishavet var den eneste delen av Norge som var fullstendig under den norske eksilregjeringens kontroll. Flere sørlendinger inngikk i Den norske garnisonen på Jan Mayen.
Bli med på tokt inn i polarhistorien i niende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Cover: Soldat fra Den norske garnisonen på Jan Mayen fotografert ved en gammel østerriksk grav fra 1882. Foto: Reidar Stray. Credit: Aust-Agder museum og arkiv, KUBEN
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN -
I mars 1937 forlot D/S "Ora" Arendal med retning Newfoundland. Ora-ekspedisjonen skulle skaffe Norge nye jaktmarker, samt blåse nytt liv i sørlandsk ishavsfangst. I stedet endte toktet i anklager om sabotasje og mytteri.
Bli med på tokt inn i polarhistorien i åttende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Cover: Mannskap fra D/S "Ora" på selfangst i 1937. Credit: Nasjonalbiblioteket
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN -
I 1930 løste Bratvaag-ekspedisjonen med zoolog Adolf Sørensen fra Arendal et gammelt polarmysterium. På Kvitøya fant de leiren til den savnede svenske Andrée-ekspedisjonen. Det sensasjonelle funnet skapte overskrifter verden over.
Bli med på tokt inn i polarhistorien i syvende episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Cover: Mannskap fra M/S Bratvaag på Kvitøya 1930. Credit: Aust-Agder museum og arkiv, KUBEN
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN -
Bernt Balchen fra Tveit anses som en av de største pionerene innen internasjonal polarflyving. Høydepunktet kom i 1929 da han og en gammel selfangstskute fra Arendal hjalp amerikanerne til Sydpolen.
Bli med på tokt inn i polarhistorien i sjette episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Cover: Bernt Balchen sittende foran et av sydpolflyene i 1929. I bakgrunnen skimtes ekspedisjonsskipet «City of New York» som ble bygget i Arendal. Credit: Library of Congress
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN -
Oskar Omdal var norsk luftfarts askeladd som søkte eventyr og forsvant på veien. Skomakersønnen fra Kristiansand fulgte trofast med på Roald Amundsens luftige og livsfarlige drøm om å fly til klodens nordligste punkt.
Bli med på tokt inn i polarhistorien i femte episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Cover: Oskar Omdal foran sjøflyet «N24» i 1925. Credit: Nasjonalbiblioteket
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN -
Mens tyske ubåter jaktet handelsskip på havet dro Roald Amundsen og polarskuta «Maud» sommeren 1918 på tokt til Arktis. Om bord var den eventyrlystne sørlendingen Emanuel Tønnesen. Selv om «Maud» ville befinne seg langt fra tyske torpedoer kom ekspedisjonen til å møte andre farer. For flere av mannskapet skulle ekspedisjonen bli en kamp på liv og død.
Bli med på tokt inn i polarhistorien i fjerde episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Cover: Polarskuta «Maud» innefrosset ved Maudhavn i Russland i november 1918. Credit: Nasjonalbiblioteket.
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN -
Den 10. august 1910 forlot Roald Amundsen og polarskuta «Fram» Kristiansand. Mannskapet trodde de skulle til Nordpolen. Men Amundsen hadde helt andre planer. Han ville «kuppe» Sydpolen.
Bli med på tokt inn i polarhistorien i tredje episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Cover: Oscar Wisting på Sydpolen med hundespannet sitt på Sydpolen, 14.-17. desember 1911. Credit: Nasjonalbiblioteket.
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN -
Antarktis lå lenge som et uoppdaget kontinent, men på slutten av 1800-tallet fant flere nordmenn og norskbygde skip veien dit under fremmed lands flagg. Også noen sørlendinger tok turen til verden ende.
Bli med på ekspedisjon inn i polarhistorien i andre episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Cover: Carsten Borchgrevink foran D/S «Southern Cross» i Antarktis i 1899. Credit: Nasjonalbiblioteket.
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN -
Et forlis i Nordsjøen ble starten på sørlendingenes ishavseventyr i Nordområdene. En kommende polarhelt ble med som passasjer i jakten på ishavets gull.
Bli med på tokt inn i polarhistorien i første episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».
Cover: Kaptein Axel Krefting og Fridtjof Nansen foran selfangeren «Viking» av Arendal sommeren 1882. Credit: Nasjonalbiblioteket.
Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN