Episódios
-
Viljestyrke er energien bak selvkontroll. NÄr vi forsÞker Ä ikke handle pÄ en impuls, holde ut i noe som er kjedelig, gjÞre noe som er tungt eller fortsette en oppgave som virker uoverkommelig eller vanskelig, bruker vi viljestyrke. Denne kraften er ganske parallell til muskelstyrke. Med sterke muskler har vi mye Ä gi, mens svakere muskler blir fortere utmattet. Men alle muskler blir utmattet etterhvert uansett. Poenget er at viljestyrke er en begrenset ressurs. Vi har den, men nÄr den brukes mye mÄ den restituere og vi har mindre Ä gi over en viss periode.
Dersom vi ikke liker jobben vÄr, men tvinger oss avsted hver morgen, kan det tenkes at hele dagen er driftet av ren viljestyrke. I sÄ fall er det trolig at vi har lite Ä gi pÄ ettermiddagen, noe som gjÞr at vi for eksempel lett blir utÄlmodig ovenfor barna, krangler med ektefelle om trivialiteter, ikke fÄr gjort huslige gjÞremÄl og henfaller til dÄrlige og usunne vaner. Det krever en vis mengde viljestyrke Ä ikke spise den potetgullposen i skapet, og det krever en viss mengde energi Ä overse ektefellens uvaner.
I dagens samfunn rapporterer mange at de er slitene, ukonsentrerte og irritable. En hypotese er at med en mobiltelefon i lomma mÄ vi kontinuerlig bruke viljestyrke-ressurser for Ä motstÄ fristelsen til Ä se pÄ den. Vi sitter i en lunsj, er fristet til Ä sjekke siste push-varsel, men klarer Ä motstÄ fristelsen. Det er greit nok at vi klarte Ä la mobil vÊre under en lunsj med gode venner, men kanskje vi brukte opp en del viljestyrke som vi hadde trengt senere pÄ dagen. Kanskje vi egentlig har satt oss i en slags kontinuerlig fristelse ovenfor mobiltelefonen som gjÞr at vi omtrent midt pÄ dagen gÄr tom for viljestyrke. Vi fÄr for lite tid til restitusjon fordi mobilen er med hele dagen, og symptomene er slitenhet, mangel pÄ konsentrasjon, problemer med Ä holde ut og fokusere i hverdagen og andre symptomer som ligner de du finner hvis du googler: «Har jeg ADHD?».
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
PÄ psykologisk.no skriver Jenny Marie Baksaas om begrepet «flyt». Det er en tilstand hvor du er oppslukt av det du gjÞr, i ett med oppgaven, uten forstyrrelser fra selvkritikk eller gnagende selvbevissthet.
Du ser pÄ klokka. Plutselig har dagen passert, uten at du har tenkt over det. Du har helt glemt Ä spise, for du merket ikke at du var sulten.
Noen tror at flyt handler om Ä gÄ med strÞmmen, finne minste motstands vei og minst mulig friksjon. Det er en misforstÄelse. Flyt kan oppleves som lett, men som regel er veldig hard innsats involvert.
Det oppstÄr gjerne i en situasjon hvor du bruker alle dine evner pÄ en oppgave som er akkurat passe krevende. Det er en situasjon hvor du bruker mye ressurser fordi oppgaven ligger i en slags sone for nÊrmeste utvikling. Selv om det er krevende, blir du ikke utmattet av denne typen aktiviteter, men snarere vitalisert. Man blir selvforglemmende tilstede i aktiviteten.
Man kan tenke at man ogsÄ vil oppleve en type flyt nÄr man gjÞr enklere oppgaven, og det kan sikkert forekomme, men over tid vil for enkle oppgaver gÄ over til Ä bli kjedelige, mens for vanskelige oppgaver gjÞr oss motlÞse. Derfor er flytaktiviteter alltid i grensen for hva vi har evner til, og dermed ogsÄ en sone for vekst og utvikling.
â Hva skjer egentlig i hjernen under flyt?
â I hjernen frigjĂžres mange ulike nevrotransmittere, blant annet adrenalin, som gir Ăžkt konsentrasjon og aktivering av hjernens belĂžnningssystemer. Vi ser ogsĂ„ at aktiviteten i prefrontal cortex stilner. Det er omrĂ„det i hjernen som er aktivt nĂ„r du bekymrer deg for hvordan du ser ut eller lurer pĂ„ hva du skal bli nĂ„r du blir stor.
I flytmodus jobber vi mer med det limbiske systemet, altsÄ den dyriske reptilhjernen.
â Det oppleves veldig godt for mennesket â det Ă„ fĂ„ litt fri fra grubling og seg selv. Kanskje man kan betrakte det som en ferie fra seg selv.
Selvbevisstheten er en egenskap som gjÞr oss oppmerksomme pÄ oss selv og hvordan vi fremstÄr. Det gjÞr oss i stand til Ä tilpasse oss i det sosiale fellesskapet, men overdreven selvbevissthet kan bli en byrde. Som regel er en forhÞyet og ustoppelig selvbevissthet forbundet med blant annet sosial angst og en tvilende livsfÞrsel full av grubling og mental drÞvtygging. Flyt stÄr som regel i motsetning til dette. Det er en modus uten grubling og dermed fullstendig tilstedevÊrelse uten et mentalt kommentatorspor i bakgrunnen.
Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi utviklet teorien om «flow» allerede i 1965. Han lot seg fascinere av den transelignende tilstanden kunstnerne sÄ ut til Ä vÊre i, nÄr de henga seg totalt til arbeidet.
Senere studerte han fenomenet ogsÄ hos andre grupper, som fjellklatrere, sjakkspillere og musikere. Han oppdaget at folk verden over, pÄ tvers av alder og yrke, beskrev lignende opplevelser av Ä vÊre i det som han etter hvert kalte flytsonen. Flyt er menneskets viktigste kilde til lykke, ifÞlge professoren.
Og siden denne flytsonen er forbundet med vitalitet, god livskvalitet, kreativitet og tilstedevÊrelse, er det det verdt et dypdykk i flytsonen psykologi her pÄ SinnSyn. Velkommen skal du vÊre!
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Estão a faltar episódios?
-
De fleste er litt selvkritiske og tvilende i mÞte med livets utfordringer, men mestrer likevel tilvÊrelsen. NÄr vi fÞler at andre ser oss som mer kompetente enn vi fÞler oss, oppstÄr det sÄkalte bedrager-syndromet.
Mange personer med suksess har uttrykt at de fÞler seg inkompetente, og at de er bekymret for at de skal bli "avslÞrt". Dette kalles bedragersyndromet og kan vÊre til hinder bÄde pÄ jobb og privat.
Bedragersyndromet er rett og slett fÞlelsen av at du ikke fortjener suksess eller egentlig kan ta Êren for dine prestasjoner. Ofte tenker folk med bedragersyndrom at de har lykkes pÄ grunn av flaks, eller at de pÄ sett og vis har lurt andre til Ä tro at de er kompetente, men egentlig er det bare et skuespill. Resultatet er at man gÄr rundt med en frykt for Ä bli avslÞrt, og nettopp denne varianten av uro kan ramme de fleste av oss, uavhengig av yrke, alder og erfaringsnivÄ.
Noen studier antyder at opp mot 70 % av oss vil oppleve bedragersyndrom i lĂžpet av livet. De som presterer veldig hĂžyt har ofte en hĂžyere forekomst av bedragersyndrom. Oppimot 30 % av hĂžyt-ytende mennesker lever med en ganske vedvarende fĂžlelse av Ă„ vĂŠre en bedrager.
Dette er altsÄ et vanlig fenomen, og de er tuftet pÄ en del mentale feilkoblinger. Blant annet har mennesker en negativitetsbias som gjÞr at vi legger mere til alt som kan gÄ galt fordi det er viktigere Ä vite om mulige feilskjÊr og problemer enn Ä fokusere pÄ det vi mestrer. Siden vi er disponert for oppmerksomhet mot det negative, er dette noe som ofte preger vÄrt selvbilde ogsÄ, og dermed oppstÄr det en forskjell mellom hva vi fÞler vi kan og det vi faktisk yter i den virkelige verden. Det er jo paradoksalt at de som fÞler at de er falske og lurer verden til Ä tro at de er kompetente, veldig ofte er svÊrt kompetente.
Dette fenomenet har mange nyanser, og nettopp det skal vi undersĂžke i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du vĂŠre!
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Det skal handle om forholdet mellom selvbilde, selvtillit og selvfÞlelse. Jeg skal ha spesielt fokus pÄ selvbilde, og som et utgangspunkt kan vi, i trÄd med en del teorier pÄ omrÄdet, anta at selvbildet bestÄr av tre komponenter:
Hvordan du oppfatter deg selv Hvordan du tror andre oppfatter deg Hvordan du selv Þnsker Ä vÊreGodt selvbilde handler om harmoni mellom disse tre og er den generelle oppfatningen og meninger du har om deg selv. Om avstanden mellom hvordan du selv Þnsker Ä vÊre ikke er i samsvar med hvordan du- eller andre oppfatter deg, og denne avstanden i oppfattelsene blir stor, vil dette gÄ negativt utover selvbilde.
Andre mennesker kan misoppfatte oss, sÄ det er en komponent som kanskje ikke alltid er sÄ lett Ä ta eierskap til, men forholdet mellom hvordan vi Þnsker Ä vÊre og hvordan vi faktisk er, kan vi tilstrebe Ä koordinere. Her kan vi snakke om integritet. Det vil si at vi med stor grad av integritet kan bygge et godt selvbilde, nettopp fordi integritet handler om at det er samsvar mellom det jeg uttrykker og slik jeg har det pÄ innsiden. Jeg sier ikke «ja» nÄr jeg egentlig mener «nei». Det er det likevel mange som gjÞr, ofte fordi de er redde for Ä skuffe andre.
à ha integritet betyr at vi er mer gjennomsiktige og autentiske. Vi oppfÞrer oss i trÄd med slik vi fÞler oss pÄ innsiden. Vi prÞver ikke Ä skjule oss selv bak ulike sosiale masker, men fremstÄr som oppriktige. Oppriktige mennesker er det lettere Ä knytte seg til og lettere Ä stole pÄ. Derfor kan det hende at svaret pÄ mange psykologiske og relasjonelle utfordringer kan spores til begrepet integritet. Det skal vi utforske videre i dagens episode.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
SelvfÞlelse er et omdiskutert begrep, og et begrep som florerer i selvhjelps-litteraturen. Det er et vell av definisjoner og raske veiledere for Ä oppnÄ bedre selvfÞlelse, men hva vet vi egentlig om dette psykologiske konseptet? Vi hÞrer om selvfÞlelse hele tiden, men ville du klart Ä definere det?
Kort sagt kan man kanskje pÄstÄ at selvfÞlelse er bevissthetens immunsystem; det gir styrke, motstand og evnen til Ä vokse. Vi trenger kroppens immunforsvar for Ä bekjempe bakterier og virus, og vi trenger psykens immunforsvar for Ä hÄndtere livets vanskeligheter.
Fordi selvfÞlelsen er sÄpass viktig for vÄr psyke, er det verdt Ä se nÊrmere pÄ tema, og jeg vil angripe tematikken ved Ä bryte den ned til seks komponenter.
Innledningsvis vil jeg pĂ„stĂ„ at selvfĂžlelse i bunn og grunn er et konsept som omfavner en ganske enkel kjensgjerning eller idĂ© â vi har alle rett til Ă„ eksistere. Av dette fĂžlger det at god selvfĂžlelse gjĂžr at vi hevder denne retten og tar skritt for Ă„ oppnĂ„ den. PĂ„ den annen side, nĂ„r vi lar vĂ„r rett til Ă„ eksistere overstyres, har vi lav selvfĂžlelse. Med det utgangspunktet kan vi dykke videre ned i fenomenet og utforske de ulike bestanddelene i god selvfĂžlelse. Velkommen skal du vĂŠre!
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Jeg skal snakke om Abraham Maslow og hans konsept om menneskelig vekst og muligheter for selvaktualisering. Veien til et liv som ikke er driftet av kampen for Ä tilkjempe oss det vi mangler, altsÄ et liv basert pÄ mangel-motivasjon og en fÞlelse av tilkortkommenhet, men snarere vÊre motivert av overskudd, nysgjerrighet og genuin interesse og omtanke for verden rundt oss, er en kronglete vei for de fleste mennesker. PÄ denne veien beskriver Maslow en rekke interessante detaljer som forteller mye om menneskets natur og vÄre ulike drivkrefter, noe som altsÄ er tema for denne episoden her pÄ SinnSyn.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
IfÞlge Barry Schwartz, som har skrevet boken, The Paradox of choice, gjÞr vÄr frihet oss mindre lykkelige fordi vi paralyseres av det store antallet valg vi utsettes for, av ansvaret for beslutningene som tas og redselen for Ä bli skuffet. Jo flere valg vi mÄ gjÞre i lÞpet av en dag, jo vanskeligere er det for hjernen, og jo mer tilbÞyelige er vi til Ä ta snarveier. Da blir vi impulsive og tar avgjÞrelser vi vet vi ikke burde ha tatt.
Det man kanskje kan kalle et skikkelig I-landsproblem, er at hjernen vÄr ikke er spesielt god til Ä navigere i mange faktorer pÄ én gang for Ä ta et velinformert valg. Vi prÞver, men nÄr valgmuligheten er stadig mer omfangsrike, og mulighetene er flerfoldige, blir denne prosessen enormt energikrevende. Det er som om mange valg ikke gir oss mer frihet og velstand, men at det snarere overbelaster hjernen, pÄ samme mÄte som en datamaskin gÄr tom for minne nÄr vi kjÞrer for mange parallelle oppgaver.
NĂ„r vi skal ta beslutninger, prĂžver de fleste av oss Ă„ resonnere oss frem til en fornuftig lĂžsning. Men den delen av hjernen hvor dette foregĂ„r â prefrontal cortex â er en sĂ„rbar konstruksjon. Den er ikke laget for Ă„ hĂ„ndtere store mengder data pĂ„ en gang. NĂ„r prefrontal cortex overbelastes, klumper den sammen innkommende informasjon for Ă„ gjĂžre datastrĂžmmen mer hĂ„ndterbar, noe som Ăžker muligheten for feil.
Da sliter de fleste av oss med Ä ta beslutninger. NÄr vi strever med Ä gjÞre valg, konkurrerer ulike deler av hjernen med hverandre fordi de har mottatt forskjellige signaler. Noen ganger er denne «debatten» dominert av sterke fÞlelser, andre ganger er den rasjonell. Det foregÄr en konkurranse. Nevroforskere sammenligner denne konkurransen med naturlig utvalg og seleksjon: De sterkere fÞlelsene eller tankene fortrenger de svakere og er de som i stÞrst grad pÄvirker vÄre handlinger. Evnen til Ä pÄvirke denne konkurransen og ta beslutninger og regulere atferd er derfor noe av det sentrale hva angÄr bruken av viljestyrke.
Vi kan sette oss mÄl og ha store ambisjoner, men veien til mÄlet er som regel ful av valgmuligheter, distraksjoner, fristelser og smarttelefoner, og derfor er det veldig lett Ä komme ut av kurs. Mange kommer aldri frem, men gÄr seg vill underveis. Det krever i alle fall veldig mye selvdisiplin Ä navigere stÞtt forbi alle mulighetene underveis, og hele tiden ha Þye for det langsiktige mÄlet. Kanskje det krever sÄ mye selvdisiplin at de fleste av oss vil komme til kort?
Det spÞrsmÄlet skal vi utforske videre i dagens episode av SinnSyn.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Enten vi kjÞper et par jeans, velger strÞmleverandÞr, velger en fastlege eller pusser opp kjÞkkenet, mÄ vi gjÞre enormt mange valg. Et vanlig hverdagsliv er fullt av beslutninger, og det blir stadig flere av dem. Et liv er fullt av valg. Noen er trivielle, mens andre handler om stÞrre utfordringer med Ä balansere karriere, familie og individuelle behov. Verden har blitt stadig mer kompleks pÄ grunn av den overveldende overfloden av valgmuligheter vi blir presentert for. Vi antar at flere valg betyr bedre alternativer, mer frihet og stÞrre tilfredshet. Men det viser seg at for mange valg kan ha den motsatte effekten. mange valgmuligheter kan fÄ oss til Ä stille spÞrsmÄl ved beslutningene vÄre fÞr vi i det hele tatt tar et valg. Mange valg kan ogsÄ gi oss urealistisk hÞye forventninger, noe som gjÞr at vi ofte ender opp med skuffelse. NÄr valgene ikke blir sÄ tilfredstillende som vi hadde forestilt oss, er det lett Ä klandre seg selv: Hvordan kunne jeg velge noe sÄ dumt nÄr jeg hadde sÄ mange muligheter?
I The Paradox of Choice forklarer Barry Schwartz hvorfor overflod av valg ikke alltid er et gode, men snarere noe som har vist seg Ä vÊre til dels skadelig for vÄrt psykologiske og fÞlelsesmessige velvÊre. Schwartz baserer seg pÄ egne erfaringer og egen forskning, og han foreslÄr, kanskje litt kontra-intuitivt, at vi kan bli lykkeligere dersom vi tilstreber Ä redusere antall valgmuligheter. Vi kan fÄ det bedre med flere begrensninger, altsÄ ikke gjennom flere muligheter og mer frihet. Han argumenterer for at fÊrre valg kan redusere stress, angst og tempo i livene vÄre. Det er en interessant hypotese, og det er noe vi skal utforske videre i dagens episode! Velkommen skal du vÊre!
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det sies at kun 1 av 5 tanker vi har om oss selv er positive. Dette er selvfÞlgelig individuelt, og kanskje helt umulig Ä mÄle, men de fleste vil kjenne seg igjen i en «indre kritisk rÞst». I lÞpet av en dag lÞper det mange tusen tanker gjennom hodet vÄrt. Mange av dem fÄr vi ikke med oss, men de kan likevel vÊre med pÄ Ä styre humÞret, fÞlelsene, handlingene og motivasjonen vÄr gjennom en dag. Mye av den psykoterapeutiske litteraturen anbefaler oss Ä legge litt mer merke til disse tankene. Utviklingspsykologiske teorier viser oss hvordan mÄten vi tenker, fÞler og handler pÄ er et resultat av erfaringer med andre mennesker gjennom oppveksten. Det vi til enhver tid tenker om oss selv, er som regel aldri en sannhet, men snarere et ekko fra fortiden. Likevel er det mange som lar negative tanker fÄ lov til Ä definere oss som mennesker, og dette er mye av kjernen i lav selvfÞlelse, dÄrlig selvtillit og i verste fall forstyrrelser i personligheten.
Jeg er tilbake pÄ filsofifestivalen i KragerÞ. Tidligere pÄ dagen har jeg snakket om hvordan mange av oss fÞrer en krig med oss selv. Det foredraget kan du hÞre i episode 463 her pÄ podcasten. NÄ er det kveld. Klokken er 21.00 og det er fullt hus pÄ utestedet som heter Haven pÄ brygga i KragerÞ. Denne gangen skal jeg snakke om Ä vÊre selvkritisk og i krig med seg selv, men det skal gjÞres pÄ en lettbeint og sÄ morsom mÄte som mulig. Med andre ord er det duket for min Ärlige opptreden hvor jeg prÞver Ä vÊre morsom. Det er kanskje det mest angstprovoserende jeg vet om, men jeg sier likevel «ja» til oppdraget hvert Är fordi jeg trives sÄ godt i KragerÞ, og jeg gjÞr nesten hva som helst for Ä bli invitert til denne fantastiske festivalen som gÄr av stabelen i slutten av mai.
NÄ skal du fÄ vÊre med inn i Haven under hotell Victoria i KragerÞ, og jeg skal snakke om mine komplekser og hvordan jeg har en tendens til Ä mobbe meg selv for ganske ubetydelige skavanker.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I den kognitive tradisjonen handler terapi om Ä oppdage «logiske brist» eller selvdevaluerende tanker pÄ repeat. Man antar at tankene vÄre genererer fÞlelser, og dersom vi stadig fÞler frykt, sjalusi, uro, hÄplÞshet eller andre destruktive fÞlelser, handler det om at setningene vi sier til oss selv er influert av negativitet, feiltolkninger, overforenklinger, grove generaliseringer, unyanserte metaforer eller lignende - AltsÄ en form for psykisk dramatikk som ikke tjener oss vel.
Sjalusi kan for eksempel komme av indre stemmer som forteller oss at vi ikke er verdifulle nok, og dermed gÄr vi rundt med en frykt for Ä bli forlatt. Alle mennesker er i utgangspunktet like mye verdt, det lÊrer vi fra alle de store visdomstradisjonene, men mange gÄr rundt med gjentagende tanker som overbeviser dem om at de ikke er like verdifulle som andre. Det er pÄ sett og vis en logisk brist, eller i alle fall en unyansert beskrivelse, som frarÞver oss livskvalitet og genererer et spekter av negative fÞlelser.
Den kognitive tradisjonen anbefaler oss Ä utfordre vÄre indre dialoger med en type sokratiske spÞrsmÄl. Istedenfor Ä leve i pakt med den indre skravlingen, skal vi stille noen kritiske spÞrsmÄl som krever at vi revurderer noen av vÄre grunnantakelser. Denne typen «spÞrsmÄl til seg selv» kan virke naivt, men dersom man gir det en sjanse over litt tid, blir det tydelig hvordan setningene, eller merkelappene, vi administrerer i kjernen av vÄrt psykiske liv, virkelig former alle vÄre opplevelser.
Vi kan lande pÄ mÄnen, men ikke regulere vÄrt eget humÞr(!)
Ellis og Harper lurer pÄ hvordan det kan ha seg at mennesket har landet pÄ mÄnen og oppdaget atomer, men ikke klarer Ä hjelpe seg selv ut av dÄrlig humÞr. I forlengelsen av dette pÄpeker de at en depresjon alltid er en sinnstilstand. En sinnstilstand trenger ikke Ä vÊre noe fastlÄst, men snarere noe vi kan pÄvirke avhengig av hvordan vi bruker hodet. NÄr vi er nedstemt etter samlivsbrudd, eller etter Ä ha mistet jobben, er det forstÄelig at vi fÞler det slik. Men dersom vi lar denne fÞlelsen fÄ lov til Ä utfolde seg fritt, kommer den til Ä vokse og bli stadig sterkere.
Her pĂ„peker Ellis og Harper den sĂ„kalte âsnĂžballeffektenâ hvor vi etter hvert blir ânedstemte pĂ„ grunn av vĂ„r egen nedstemthetâ. Istedenfor Ă„ la en situasjon affektere hele livet, forslĂ„r Ellis og Harper at vi bĂžr innta et mer rasjonelt perspektiv. I boken âa guide to rational livingâ poengterer de at det er omtrent umulig Ă„ bli vĂŠrende i dystre fĂžlelser dersom vi ikke aktivt opprettholder dem ved hjelp av repeterende tanker. Det vil si at repeterende negative tanker stadig gir ny nĂŠring til de destruktive fĂžlelsene. Negative tanker kan vi holde «varme» i sinnet sĂ„ lenge vi gjentar dem for oss selv. Dersom vi bestemmer oss for Ă„ slutte Ă„ repetere de negative tankene, vil vi heller ikke beholde de negative fĂžlelsene.
Advarsel mot medisinerEllis advarte oss mot psykofarmaka allerede pÄ 1960-tallet. Han forklarte at medisiner kunne ha en effekt, men at det var stor sjanse for at man ble deprimert pÄ nytt nÄr man sluttet Ä ta medisiner. En varig tilfriskning krevde at man faktisk gjorde endringer i sine «mentale vaner». Det vil si at man lÊrte seg Ä identifisere mentale dialoger som fÞrte til depresjon, og dernest at man aktivt endret de indre samtalene pÄ en mÄte som dementerte det negative tankegodset. MÄlet var Ä ta kontroll pÄ de indre dialogene slik at negativt mentale snÞballer aldri fikk et tilstrekkelig momentum.
Dagens episode skal nok en gang inn i «psyken operativsystem» og se litt pÄ spissfindigheter i programmeringssprÄket som utgjÞr vÄr forstÄelse av oss selv og verden.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Albert Camus (1913-1960) var forfatter og filosof med hovedinteresse for menneskets eksistensielle vilkĂ„r under âtotal frihetâ. I Sisyfos-myten (denne utg.1992) tegner Camus sitt bilde av vĂ„r eksistens og den absurde opplevelsen nĂ„r livets store fortellinger frarĂžves sin gyldighet. Myten omhandler Sisyfos som dytter en stein opp pĂ„ toppen av et fjell hvorpĂ„ den alltid ruller ned igjen. Camus forklarer at myten er tragisk fordi Sisyfos er skremmende klar over sitt forehavendes totale meningslĂžshet. Tidligere hvilte mennesket i troen pĂ„ ideologier som rotfestet deres aktiviteter i en meningsfull kontekst. I fĂžlge Camus kan vi kanskje si at livslede er mangel pĂ„ mytologi. Moderne tid har belyst, avklart, avslĂžrt, demystifisert, desillusjonert, konstatert og demytologisert den menneskelige situasjon. I vitenskapens navn er mennesket og verden plukket fra hverandre. Psykoanalyse og sosiologi har lagt frem dystre rapporter som lodder den uutgrunnelige, ubevisste dybde i vĂ„r mangel pĂ„ kontroll over egen situasjon.
Pessoa er en portugisisk forfatter i samme Ă„nd. Han er smertelig klar over konsekvensene for mennesket som tar kalkulasjon og kvantifisering som konstituenter for rasjonalitet og realitet. âDekadence er det totale afkald pĂ„ ubevidsthed; for ubevidsthed er selve livsgrundlaget. Hvis hjertet begyndte at tĂŠnke, ville det holde op med at slĂ„â (1997a, pp. 17). Pessoa poengterer at vi ikke kan tro med vĂ„r fornuft. Det moderne menneskets ridderferd mot sannhet med fornuften som hĂŠrfĂžrer, vil mĂžte en verden som slĂ„r tilbake med paradokser av umenneskelig stĂžrrelsesorden. Her oppstĂ„r visse psykiske klimaendringer, og Freuds hysteriske pasienter avlĂžses av pasienter som lider av apati, relasjonsfattigdom, depersonalisering, ensomhet, demoralisering, tomhet og eksistensiell angst (Kirsner 2003, pp. 12-13). Individualisme og frihet er satt i hĂžysetet, men for mange betyr det at selve fundamentet for en trygg eksistens vakler. De kollektive fortellingene om livets strabaser, som man tidligere brukte som âdannelseshistorierâ og âlivsveilederâ, har mistet sin betydningsfulle posisjon, og dermed stĂ„r individet i stĂžrre grad alene med friheten til Ă„ velge selv (!)
Problemet mitt rent personlig er at jeg er redd for Ä dÞ, og derfor skulle jeg Þnske at jeg klarte Ä tro pÄ et liv etter dÞden, en hÞyere mening og en gudommelig plan bak livets tjas og mas. Hvis jeg virkelig trodde at det fantes et liv etter dÞden, sÄ hadde det dempet min dÞdsangst ganske mye. SÄ lenge jeg ikke tror pÄ det, mÄ jeg hÄndtere mine tanker om dÞden pÄ en annen mÄte. Fra psykologien harjeg lÊrt at vanskelige tanker og fÞlelser er noe vi bÞr tÄle og forstÄ, istedenfor Ä unngÄ dem. Min fÞrste innskytelse i forhold til dÞden, er Ä tenke pÄ noe annet, men jeg tror ikke det lÞser problemet, snarere tvert imot. Jeg tror vi mÄ konfrontere vÄre eksistensielle grunnvikÄr, memento mori, selv om det kan vÊre en smertefull og vanskelig prosess. Derfor vil SinnSyn av og til bevege seg ut pÄ dypt eksistensielt vann for Ä lodde dybden, og du er herved invitert til et dypdykk i dÞden, friheten og det meningslÞse.
Vi fÞdes, strever en stund og sÄ dÞr vi pÄ lik linje med alt annet som er levende. Det er det. Her dukker det opp en ny eksistensiell «trussel», nemlig den gnagende fÞlelsen av meningslÞshet. For Camus var den materielle verden i utgangspunktet blottet for mening, og den erkjennelsen kan altsÄ vÊre tung Ä bÊre, men hvis vi klarer Ä bÊre den, kan den faktisk fungere som en paradoksal form for livskraft. Det skal vi se pÄ litt senere i dagens episode.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hver dag i livet vÄrt bruker og hÞrer vi metaforer: enten vi beskriver dagens hÞydepunkt eller en vag fÞlelse , hjelper metaforer oss Ä dele levende beskrivelser av hva vi gÄr gjennom med andre.
Men metafor er langt mer enn bare et sprĂ„klig virkemiddel og litterĂŠrt verktĂžy. Det hjelper oss Ă„ kommunisere komplekse ideer og beskrive nye fenomener. Metaforer brukes av politikere, Ăžkonomer, forskere og annonsĂžrer â noen ganger for tvilsomme formĂ„l.
«Livet er en berg-og-dal-bane», «Amerika er en smeltedigel» og som Shakespeares kjÊrlighetssyke Romeo uttalte, «Juliet er solen».
Alle disse setningene er metaforer : de beskriver Ă©n ting ved Ă„ hevde at det er det samme som noe annet .
Selv om metaforen ofte brukes av poeter som Shakespeare, er rekkevidden langt stÞrre enn bare litteraturens verden. Metafor er en av de viktigste mÄtene vi har for Ä forstÄ verden rundt oss. Det forekommer i vÄr skrift og tale omtrent hvert 10. til 25. ord, eller i gjennomsnitt seks ganger per minutt.
Aristoteles definerte en gang metafor som "Ă„ gi tingen et navn som tilhĂžrer noe annet." Det handler om Ă„ belyse en sak fra en annen vinkel ved Ă„ sammenligne den met noe som ligner, men ikke er det samme.
Metaforer kan brukes pÄ mange mÄter, og innenfor markedsfÞring tjener de ofte som verktÞy for manipulasjon, men de kan ogsÄ tjene oss som verktÞy for Ä beskrive et fenomen mer treffende og presist. I terapeutisk sammenheng er metaforer veldig viktig og det brukes i hver eneste sesjon. Noen ganger kaster mennesker metaforer rundt seg for Ä unngÄ Ä kjenne pÄ vanskeligheter eller smertefulle fÞlelser, og da er metaforene brukt i et slags psykologisk fluktforsÞk. Andre ganger er metaforene noe vi bruker for Ä nÊrme oss et fenomen som er vanskelig, men lar seg behandle ved hjelp av metaforer. Og i noen sammenhenger er det en god metafor som kaster helt nytt lys over en tilstand eller et symptom. I et slikt tilfelle fungerer metaforen som et verbalt verktÞy som virkelig gir oss stÞrre innsikt.
I dagens episode skal jeg snakke en del om metaforenes psykologi, men ogsÄ en del om hvor og nÄr de brukes. Metaforene brukes bÄde kroppslig, verbalt, skriftlig, visuelt og stort sett pÄ alle omrÄder hvor mennesket uttrykker seg. NÄr vi skal forstÄ oss selv, bruker vi introspeksjon og kan kanskje belyse egne mÞnstre ved hjelp av treffende metaforer, men jeg skal ogsÄ foreslÄ at man kanskje bÞr bruke penn og papir nÄr man skal forstÄ seg selv.
Mye forskning viser nemlig at det Ä skrive dagbok har en rekke oppsiktsvekkende positive helseeffekter. Jeg avslutter dagens episode med «dagbokens psykologi» og ser pÄ hvordan vi kan bruke sprÄket og metaforene som en «psykologisk lommelykt» i oss selv for Ä oppdage elementer som ligger i skyggen av vÄr oppmerksomhet. Og ikke minst hvordan denne prosessen kanskje blir mer tydelig og nyansert hvis vi noterer ned det vi oppdager pÄ vÄr ferd «innover». Velkommen til en ny episode av SinnSyn.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
à lyve er en av de tingene som alle gjÞr, selv om de fleste ikke vil innrÞmme det uten videre. LÞgn er ekstremt nyttig, enten du skylder pÄ hunden som spiste opp leksene dine, prÞver Ä unngÄ en parkeringsbot eller bare prÞver Ä vÊre hyggelig nÄr noen gir deg en gave du ikke liker. à lyve er ikke bare beleilig; det er en del av det Ä vÊre menneske.
SĂ„ hva er problemet?
Selv den minste lĂžgn legger aksjer i normaliseringen av et usannhetssystem, noe som igjen kan fĂžre til mye stĂžrre lĂžgner â lĂžgner som har potensial til Ă„ starte kriger eller fĂ„ folk til Ă„ miste troen pĂ„ vitenskap og forskning. I dag er kanskje en eskalerende tendens til lĂžgn et stort problem for menneskeheten. Jeg tror det er viktig at vi sammen gjĂžr alt i vĂ„r makt for Ă„ vĂŠre sĂ„ sannferdige som mulig, selv om det betyr Ă„ sĂ„re bestemors fĂžlelser nĂ„r hun strikker en genser som er tre ganger for stor til deg.
Hypotesen er at tilbÞyeligheten til Ä lyve er noe som akkumuleres i takt med selv smÄ lÞgner. SÄ lenge man anser det som uskyldig Ä fortelle en hvit lÞgn, er man likevel med pÄ Ä understÞtte en mer omseggripende aksept for lÞgn, og det er denne aksepten som kan vokse seg ut over sine grenser og bli en trussel for oss rent personlig, men ogsÄ pÄ en samfunnsnivÄ.
Har du noen gang vÊrt sÄ innsauset i en lÞgn at du vet at du kommer til Ä bli avslÞrt? Denne fÞlelsen av uro som oppstÄr nÄr sannheten er undergravd gÄr hÄnd i hÄnd med mye stress og angst, og den eneste mÄten Ä unngÄ det pÄ er Ä alltid opptre sÄ sannferdig som mulig.
Det krever en betydelig innsats Ä lyve, siden du mÄ holde styr pÄ alt du har sagt. Sannheten krever derimot ingen overvÄking overhodet.
Uansett arten av lÞgnen du forteller, vil du ha en tendens til Ä videresende forskjellig informasjon til forskjellige mennesker avhengig av hvordan du tror de vil reagere. Det er her forvirringen oppstÄr: du er skjebnebestemt til Ä glemme hva du har sagt og til hvem.
Og situasjonen kan bli enda mer komplisert. Du vil begynne Ä bekymre deg for om personene du har fortalt motstridende historier til vil begynne Ä snakke seg imellom og legge merke til inkonsekvensene. Du kan ha lÞyet i et forsÞk pÄ Ä beskytte dem mot ubehagelig informasjon, men Ä bli avslÞrt som en lÞgner vil som regel gjÞre mer skade enn det gode lÞgnen din kan ha generert. Derfor er det bedre Ä vÊre Êrlig mot alle sÄ du slipper Ä bekymre deg for Ä bli avslÞrt.
à opprettholde en fasade er hardt arbeid. NÄr du lyver, selv for Ä skÄne andres fÞlelser, hindrer du person fra Ä fÄ tilgang til virkeligheten. Det er betenkelig Ä hevde at en person har rett til Ä forby noen andre fra Ä vite sannheten, eller bestemme hvilken informasjon de skal ha tilgang til.
Like viktig som det er Ă„ avstĂ„ fra Ă„ lyve for andre, er det ogsĂ„ nĂždvendig Ă„ ikke lyve for deg selv. NĂ„r du er uoppriktig om hvem du egentlig er, blir du tvunget til Ă„ kontinuerlig presentere et falskt bilde av deg selv for omverdenen. Dette kan ha en Ăždeleggende effekt pĂ„ selvtilliten din â du vil bli stadig mer avhengig av vedlikeholdet av ditt «ansikt utad» og mindre knyttet til hvem du virkelig er. I verste fall mister du deg selv pĂ„ en sosial scene.
I dagens episode skal jeg snakke om lÞgn, bullshit og hvordan vi eventuelt lyver for oss selv. Noen ganger er vi sÄ vant til Ä presentere oss pÄ en bestemt mÄte, at vi nesten har mistet kontakten til den vi egentlig er bak fasaden. Jeg skal ogsÄ snakke litt om hvordan vi kan komme til bunns i oss selv, eller se oss selv i et klarere lys. Blant annet er det mulig Ä rydde litt opp pÄ innsiden ved Ä skrive dagbok, noe som viser seg Ä ha ganske store psykiske helsefordeler.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Chatter (2021) heter en bok av Ethan Kross som kom ut i 2021. Boken henvender seg direkte til vÄre indre stemmer og mentale dialoger. Mennesker utviklet en indre stemme slik at vi kunne evaluere fortiden vÄr og forberede oss pÄ fremtiden. Men fra tid til annen blir disse stemmene sÄpass hÞylytte at de forstyrrer all annen aktivitet. Ofte blir vÄre indre stemmer til en indre kritiker, og alt for ofte skravler hjernen med en bekymret undertone som aktiverer sterke fÞlelser, Þker nivÄet av stresshormoner og gir oss en anspent og slitsom livsfÞrsel. Vi har indre stemmer som skravler til oss fordi det muliggjÞr introspeksjon, ettertanke og selvbevissthet, men nÄr de indre stemmene lÞper lÞpsk med panikk i et litt usammenhengende budskap, kaller vi det ofte for tankekjÞr, og det er noe vi trenger Ä dempe og fÄ litt mer kontroll over. Boken «Chatter», som jeg har oversatt til «Mentalt pissprat» inneholder et vell av strategier for Ä hjelpe oss ut av negative tankespiraler nÄr de blir overdrevent dominerende i livet vÄrt. Det er altsÄ tematikken i dagnes episode av SinnSyn: Hvordan dempe skravle-hjernen nÄr den overdriver og aldri holder kjeft?
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Erfaringene vÄre lagres i psyken. Noen kaller det for skjemaer. NÄr vi opplever en ny situasjon, noe vi gjÞr hele tiden, fortolkes den nye situasjonen ved hjelp av skjemaer. Vi kan ikke unngÄ Ä se nÄtiden i lyset av tidligere erfaringer, og derfor sier man at fortiden lever i nÄtiden. I tillegg styrer fortiden vÄre forventninger om fremtiden. Med mange vonde erfaringer er det lett Ä bruke mye av nÄtiden pÄ forskutterte kriser som kan eller ikke kan oppstÄ i en tenkt fremtid.
De fleste av oss hÄndterer faktiske kriser ganske godt. De faktiske krisene krever at vi forholder oss til virkelighetens nÞkterne spilleregler, mens de innbilte krisene er vanskeligere Ä hÄndtere fordi de ikke begrenses av annet enn fantasien. Mange lever i en nÄtida hvor man uroer seg mye for fremtiden fordi man har opplevd kriser i fortiden. Dynamikken mellom fortid, nÄtid og fremtid er sentral for oss mennesker, og ganske ofte oppstÄr det en litt anspent livsfÞrsel nÄr fortidens erfaringer griper inn i nÄtiden med bekymring for fremtiden.
Nok en gang skal vi tilbake til fortiden for Ä forstÄ nÄtiden og kanskje avslÞre energi som kastes bort pÄ forskutterte kriser. Mye av det vi bekymrer oss for vil aldri skje, og mange av erfaringene vi gjÞr oss i nÄtiden er farget av en fortid vi ikke engang husker. Her er det viktig Ä sortere litt i kronologien slik at opplevelser vi allerede har hatt ikke forstyrrer alle nye opplevelser.
Velkommen til en ny episode av SinnSyn.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
«I'm Ok, You're Ok» er en bok skrevet av psykiateren Thomas A. Harris i 1969. Den er en interessant veileder for Ä lodde dybden i vÄre emosjonelle reaksjoner. FÞrst og fremst viser den oss hvordan vÄre tidligste erfaringer og minner pÄvirker livet vÄrt i nÄtiden. Selv erfaringer fra vÄre tidligste barndomsÄr kan hindre oss i Ä leve det livet vi Þnsker. Erfaringer vi ikke husker kan pÄvirke vÄr livsfÞrsel uten at vi vet det. En sentral idé fra psykologifaget dreier seg om at fortiden alltid lever i nÄtiden. Hvis vi tillater dette, betyr det at alt vi tenker, fÞler og foretar oss er infisert av fortidens erfaringer. Vi er altsÄ pÄvirket av erfaringer og vurderinger vi gjorde pÄ et veldig tidlig tidspunkt i livet, og det er langt i fra sikkert at oss selv i barndommen var den beste kilden til fornuftige og bÊrekraftige avgjÞrelser eller reaksjoner, snarere tvert imot. I dagens episode vil jeg basere meg pÄ boka til Harris for Ä konseptualisere hvordan fortiden griper inn i nÄtiden, og episoden handler om hvordan du kan bruke disse konseptene for Ä bryte ut av fortidens mÞnstre og etablere deg i nÄtiden uten Ä vÊre lenket til barndomserfaringer du ikke engang husker. Velkommen skal du vÊre!
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
2. juni har blitt til det man kaller «emotional awareness day», altsÄ en dag man oppfordres til Ä vÊre oppmerksom pÄ sine fÞlelser. Som psykolog vil man nok innvende at oppmerksomhet pÄ egne fÞlelser er noe man bÞr tilstrebe resten av Äret ogsÄ, men det er fint med en dag som setter fÞlelsene i fokus. PÄ SinnSyn har jeg nÊrmere 30 episoder om fÞlelser, og det er et tema som vil dukke opp her pÄ det mentale helsestudioet i all overskuelig fremtid. I dagens episode skal jeg fokusere pÄ det jeg mener er det viktigste ved oppmerksomhet pÄ fÞlelser.
Jeg vil pÄstÄ at mange fÞlelser forsÞker vi Ä unngÄ da de av ulike Ärsaker kan forekomme oss litt ubeleilige eller ubehagelige. Hvis vi undertrykker dem over lengre tid, ignorerer dem og later som om de ikke er der, mister vi etterhvert kontakten til vÄrt «fÞlelsesmessige kompass», og da blir det uhyre vanskelig Ä orientere seg rent psykologisk og mellommenneskelig. Undertrykte fÞlelser er kanskje ute av syne, men som regel er de ikke ute av sinn. FÞlelser som undergraves kan komme til Ä opponere mot behandlingen vi gir dem, og da kan de skape revolusjon og opprÞr, altsÄ en slags borgerkrig i vÄrt indre liv, noe vi ofte merker som stress eller panikkangst. FÞlelser vi vi ikke tar ansvar for eller gir noen oppmerksomhet, kan ogsÄ skyves helt ut av vÄr egen bevissthet og projiseres over pÄ andre. Da havner i vi krig med omverden, kolleger, ektefelle og sÄ videre, og vi sier setninger som «Det er ikke jeg som er sint, det er du».
Hvis ikke vi har en viss orden og kontroll pÄ vÄrt fÞlelsesliv, vil vi pÄ sikt oppleve en form for symptomer og ubehag. Vi risikerer Ä ryke uklar med vÄre omgivelser, bli unÞdvendig skeptiske og samarbeid kan bli vanskelig. Derfor er oppmerksomhet pÄ fÞlelser ikke noe som er forbeholdt privaten, men ogsÄ helt avgjÞrende pÄ jobb.
Det er mange studier som viser at mennesker som lykkes godt i arbeidslivet er de med hÞy emosjonell intelligens. Noen steder er det viktig med spisskompetanse, lang erfaring og mye kunnskap, men de fÊrreste jobber helt alene og uten behov for samarbeid og kontakt med kollegaer, og det er nettopp den biten hvor fÞlelsene vÄre spiller en viktig rolle.
Idealet om Ä skru av fÞlelser for Ä fungere rasjonelt og effektivt er ikke veldig godt begrunnet. Men evnen til Ä sette ord pÄ sine fÞlelser, tÄle dem, forstÄ dem, ta anafor for dem og bruke dem aktiv i eget liv er kjennetegnet pÄ en en emosjonelt intelligent person. Det er ogsÄ forbudet med gode relasjoner og god psykisk helse.
I dag skal jeg nemlig markere 2. juni og «Emotional awerness day» med et foredrag jeg holdt 27. mai 2023 pÄ Filosofifestivalen i KragerÞ. ArrangÞrene ville at jeg skulle snakke om det jeg selv ansÄ som viktigst hva angÄr menneskets fÞlelsesliv. FÞlelseslivet er et stort tema, og jeg endte med overskriften: «I krig med seg selv». Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller fÞlelsene vÄre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte fÞlelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste fÞlelser blir til krig med omverdenen.
Dette er noe som er like viktig pÄ arbeidsplassen som pÄ hjemmebane, og du er herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste krokene i mennesket Ändsliv for Ä konfrontere en del av de fÞlelsene vi kanskje helst vil unngÄ. Klokken er 16.00 og det er sommer i KragerÞ. Jeg stÄr pÄ scenen, litt nervÞs, men klar for Ä oppsummere hva jeg anser som det viktigste ved menneskers fÞlelser.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Noen spiser chili av den typen som nesten brenner opp munnhulen og svelget. Noen kaster seg ut i iskaldt vann om vinteren og noen lĂžper maraton med blodsmak i munn.
HÞres ut som straff, men det er alltid en gevinst. Det er alltid tilfredsstillelse pÄ slutten av disse prÞvelsene.
SĂ„ hva er det med den fĂžlelsen â den blandingen av glede og smerte? Hvorfor mikrodoserer sĂ„ mange av oss ubehagelige opplevelser av denne typen? Er dette vĂ„r mĂ„te Ă„ flĂžrte med vĂ„r dĂždelighet pĂ„? Vi vet alle at pĂ„ et tidspunkt vil vi mĂžte dĂžden, og sĂ„ kanskje dette er en mĂ„te Ă„ tvinge oss selv til Ă„ huske at livet er ment Ă„ fĂžles?
I dagens episode skal jeg snakke om smerte og ubehag. Jeg baserer meg en del pÄ boka til Paul Bloom som heter «The Sweet Spot». Det handler om Ä finne en passe mengde av smerte og motgang i livet. Smerten setter velbehag i kontrast, og smerte kan ta oss ut av hodet og inn i nuet. Kanskje er det flere fordeler med smerte, og dersom man forsÞker Ä arrangere livet sitt ved Ä unngÄ sÄ mye smerte som mulig, kan det hende at man er pÄ et svÊrt uheldig spor. Det er ikke nÞdvendigvis umiddelbart intuitivt at det Ä utsette seg for smerte og prÞvelser kan tilfÞre livet noe viktig og godt, men Paul Bloom argumenterer for at en viss porsjon smerte er viktig for Ä ikke havne i en monoton tilvÊrelse med depressive symptomer. Velkommen til en smertefull episode av SinnSyn.
FÞr vi gÄr til episoden om dosering av smerte, skal jeg si noe kort om en trend som er i vinden, nemlig isbading.
Det stemmer at kroppen inntar overlevelsesmodus under isbading. I likhet med dem som driver med ekstremsport, opplever isbadere et kick som gir Ăžkt tilstedevĂŠrelse. Det skyldes hormonene adrenalin og noradrenalin, som hjernen utskiller for Ă„ takle kuldesjokket.
Isbading er altsÄ et eksempel pÄ en svÊrt smertefull aktivitet som stadig flere har utbytte av. Hva er det egentlig med forholdet mellom smerte og livskvalitet? Det blir det sentrale spÞrsmÄlet i dagens episode. Velkommen skal du vÊre.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
NÄr vi ikke bruker hodet, men lar hjernen gÄ pÄ tomgang, vil den ofte havne i et rastlÞst spor hvor den slurer rundt pÄ tilfeldige bekymringer.
Etter Ä ha meditert i tusenvis av timer, blir du mindre reaktiv pÄ stressutlÞsere, hjernens evne til Ä regulere fÞlelser forbedres og kroppen frigjÞr mindre av stresshormonet kortisol. Meditasjon pÄ medfÞlelse resulterer i hÞyere nivÄer av empati, noe som gjÞr det mulig Ä bedre forstÄ andres lidelser. I tillegg Þker det sjansene for at du vil iverksette tiltak for Ä hjelpe mennesker i nÞd.
Etter hvert som konsentrasjonsnivÄet Þker, avtar tankevandringen. Dette er spesielt gunstig for mennesker som har en tendens til Ä bli fanget opp i sine egne liv. NÄr vi fanges av tanker, fÞlelser og bekymringer, blir vi ogsÄ i langt stÞrre grad selvsentrerte, noe som igjen gir oss mindre overskudd til andre.
Fordelene med meditasjon er betydelige, og i dagens episode skal vi se at det er vitenskapelig belegg for slike pÄstander om mental disiplinerende teknikker.
Det viser seg at hvilelÞs tankevandring, altsÄ det hjernen gjÞr av seg selv nÄr vi ikke bruker den til noe annet, er spesielt skadelig for vÄrt mentale liv. NÄr hjernen slurer pÄ tomgang, gÄr den gjerne til bekymringer og assosierer fritt rundt potensielle farer og vonde minner, noe som gjÞr at det Ä ikke tenke pÄ noe, ofte blir til en rastlÞs bevegelse i destruktiv mental aktivitet som igjen Þker stressnivÄet vÄrt. Man sier til barn at det er viktig Ä kjede seg, men kanskje man skal legge til at nÄr man kjeder seg, bÞr man samtidig ta litt kontroll pÄ egen oppmerksomhet, slik at den ikke blir til en rastlÞs dagdriver hvor to timer pÄ sofaen gjÞr at vi skader selvfÞlelsen vÄr samtidig som vi kjenner pÄ hÞy grad av stress.
Hva skjer i hjernen nÄr vi mediterer? Hva er fordelene ved Ä gjenvinne kontroll pÄ eget indre liv, og hva vil det si Ä gÄ rundt med et rastlÞst mentalt maskineri, eller en «monkey mind»? Det blir sentrale spÞrsmÄl i dagens episode av SinnSyn.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Jeg har snakket med journalist i FÊdrelandsvennen Babak Siami om bruken av Sosiale medier. Hva gjÞr det med vÄr mentale helse? Hva gjÞr det rent fysisk med hjernen? PÄvirker det vÄr fysiske helse pÄ noen mÄter? Generelt sett kan man si at svaret er et entydig «JA» pÄ disse spÞrsmÄlene, og i dagens episode skal vi se pÄ hvordan disse sosiale appene innvirker pÄ livet vÄrt.
Mye av den "krisemaksimeringen" jeg selv har bedrevet i denne sammenheng, er ofte understÞttet av boken til Jaron Lanier som gir deg ti gode grunner for Ä slette dine kontoer pÄ sosiale medier. Mye av bekymringen min er ogsÄ knyttet til klinisk praksis hvor jeg mener Ä se en tendens til at mennesker sliter i stadig stÞrre grad med konsentrasjon og dyp tenkning. Det er ikke sikkert det er direkte knyttet til sosiale medier, men jeg har en magefÞlelse pÄ at det foreligger en link her som er viktig Ä ta pÄ alvor.
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Mostrar mais
