Эпизоды
-
Kva er bakgrunnen til faget utdanningsval? Kvifor er fagdidaktikk ein så sentral kompetanse for utdanningsvalslæraren? Og kva for elevar møter ein i utdanningsvalstimane?
Faget utdanningsval er aktualisert gjennom stortingsmeldinga En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn, som kom i september i år, men òg gjennom arbeidet med kompetansestandarden for utdanningsvalslæraren, som kom i år.
I denne episoden av Veilederforum-podden snakkar vi med førsteamanuensis Petra Røise ved Universitetet i Søraust-Noreg, som er ho som har forska mest på utdanningsval i Noreg. Røise har skrive avhandlinga Faget utdanningsvalg – intensjoner og operasjonalisering: En empirisk studie av dimensjoner av læreplanen i faget utdanningsvalg i ungdomsskole, der ho undersøker læreplanen i faget utdanningsval frå ulike perspektiv som politikkutforming, forsking og praksis. I tillegg til å ha skrive doktorgrad om utdanningsval har Røise lang erfaring med rettleiing av unge.
-
I denne episoden får du høre om handlingsrommet kommunene har for organiseringen av FOV, og du får noen nyttige råd og tips til hvordan organiseringen kan gjøres. I studio sammen med programleder Helene Uri, sitter Catharina Azarian som er avdelingsleder ved Nordre Follo kvalifiseringssenter, og med digitalt fra Bergen, Malin Dahle fra ideas2evidence, som har stått for følgeforskningen av forsøket.
Les mer om modulstrukturert opplæring
Skriftlig oppsummering
-
Пропущенные эпизоды?
-
I denne episoden får du høre om hva realkompetansevurdering er, hvorfor dette er så viktig for voksne som ønsker opplæring og kvalifisering, særlig nå også knyttet til innføring av modulstrukturert opplæring. I studio sitter programleder Helene Uri, Julie Løvseth fra HK-dir, som gir oss det nasjonale perspektivet og Signe-Kristine Kolsvik fra Moss voksenopplæring, som forteller om hvordan det kan gjennomføres i praksis.
Les skriftlig oppsummering av denne episodenLes mer om kartlegging og realkompetansevurdering. -
I denne episoden møter du Lene Vårum og Ingvild Røed Sletten fra HK-dir. De forteller om status på arbeid med læreplanene for FOV og om faglig utviklingsarbeid fremover. Du får også høre om støtteressurser og hvordan HK-dir ser for seg innføringen fremover.
Les skriftlig oppsummering av denne episoden.Finn støtteressursene her. -
Har omgrepet «kall» noko med karriererettleiing å gjere? Kva er det som bidreg til å skape eit kall i eit individ? Kva tyding har eit opplevt kall for kjensla av meining i karriereval?
I denne episoden av Veilederforum-podden snakkar vi med doktor Gill Frigerio, som har forska på kall i karriererettleiingssamanheng. I artikkelen Arbeid, kall og karriereveiledning frå 2018 stilte professor Roger Kjærgård dette spørsmålet: «Hvilken sammenheng kan det […] være mellom det moderne arbeidslivet, en moderne kallsforståelse og karriereveiledning som fokuserer på mening, hensikt og identitet?» Meining er eit sentralt omgrep i karriererettleiing, og Kjærgård med fleire argumenterer for at ei moderne forståing av kall kan vere relevant i samband med karriererettleiing. Dette utforskar vi nærmare i samtale med Frigerio.
Frigerio leier studiet innan karrierecoaching ved University of Warwick, og er styreleiar for NICEC, National institute for Career Education and Counselling. Ho har ein omfattande bakgrunn innan karriererettleiing. Ho underviser og forskar på karrierecoaching, og er spesielt interessert i kall, teori og praksis innan karrierecoaching, karriereutviklinga til kvinner, arbeid med marginaliserte miljø og å støtte karriererettleiarar med forskingsinteressa deira.
Lytt til Veilederforum-podden der du lyttar til podkastar!
-
Målet med karriererettleiing blir definert i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriererettleiing som at menneske blir betre i stand til å handtere overgangar, og til å ta meiningsfulle val knytt til utdanning, læring og arbeid gjennom livet. Men korleis veit vi at noko gjev meining?
I denne podkast-episoden snakkar vi med førsteamanuensis i karriererådgjeving og rådgjevingsvitskap ved Institutt for pedagogikk og livslang læring på NTNU, Hannah O. Svennungsen.
Svennungsen var den første som tok doktorgrad innan karriererettleiing, med doktorgraden «Making Meaningful Career Choices. A Theoretical and Q-methodological Inquiry» i 2011. Ho forskar primært på karriererettleiing for vaksne, og er spesielt oppteken av meining og kva det er som er meiningsfylt i karrierane til menneske, og korleis karriereval, karriereutvikling og karrierelæring kan forståast og får innverknader på menneska sine liv. Svennungsen er også oppteken av korleis ein kan jobbe for at utsette grupper kan bli inkluderte i arbeidslivet og utdanning for å få meiningsfylte karrierar og liv, og har mellom anna vore involvert i eit prosjekt med bruk av VR-briller i Nav.
Å snakke om meining er helt i kjernen av kva karriererettleiing handlar om, og er sentralt for alle karriererettleiarar – men å snakke om kva mening er, er kanskje ikkje noko karriererettleiarar alltid har tid til. Eit av Svennungsen sine mål er å bidra til at rettleiarar får innblikk i korleis vegsøkarar tenkjer om meining og erfarer meining og karriereval, noko som igjen kan bidra til at rettleiarar kan snakke om dette, og gjere vegsøkjarar medvitne.
-
Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapet
Hvor viktig er mot for utøvelse av tillitsbasert ledelse, selvledelse og medarbeiderskap? Hva skal til for å endre eksisterende organisasjonskultur, eller egen adferd for å få en bedre arbeidshverdag, og har vi mot til å gjøre det? Brave Leadership er begeistret for Søren Kierkegaards sitat “Å våge er miste fotfestet for en stund. Å ikke våge er å miste seg selv”. Er det lettere eller vanskeligere å være modig i det hybride kontorlandskapet, og må en være modig for lykkes? Vi utfordret Brave Leadership til å diskutere dette i vår fjerde og oppsummerende podkastepisode.
Anna Svanberg og Jannecke Bugge har opprettet og utviklet konsulentfirmaet Brave Leadership. De har begge jobbet mange år i ulike selskaper, blant andre AS3. De har mange års arbeidserfaring med leder- og medarbeiderutvikling og mennesker som ønsker å utvikle seg i organisasjoner. Mot er i denne sammenhengen et viktig tema. Katrine Utgård jobber som seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og har tidligere flere års erfaring som hovedverneombud i endringstider.
Tekstlig alternativHer finner du tekstalternativ til denne podkast-episoden
Om Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapetDirektoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble opprettet i 2021, etter en større fusjonsprosess. Direktoratet er nå fordelt med kontor på 4 ulike lokasjoner. Medarbeidere og ledere er mer eller mindre delvis spredt på flere av disse lokasjonene. Noen har også hjemmekontor en eller flere dager i uka.
Vi er altså et relativt nytt direktorat med en ny hybrid kontorhverdag. Det var behov for en felles forståelse av hvordan vi best kan jobbe sammen. HR og SU (Samarbeidsutvalget) tok dermed initiativet til å lage et opplegg for opplæring, med økonomisk støtte i form av kompetansemidler fra DFØ. Forutsetningen for å få midler fra DFØ var at det ble opprettet en partssammensatt gruppe som jobbet med prosjektet, og at innholdet ble delt med andre statlig virksomheter.
Den partssammensatte gruppen i HK-dir har derfor produsert en podkast med totalt 4 episoder som du nå kan lytte til. I de to første episodene har vi intervjuet konsulentselskapene Agenda Kaupang om tillitsbasert ledelse og selvledelse, og i de to siste episodene har vi intervjuet Brave Leadership om medarbeiderskap og mot. Alle temaene knyttes opp mot en hybrid arbeidshverdag.
-
Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapet
Hva er egentlig medarbeiderskap, og hvordan påvirkes det av den hybride kontorhverdagen? Kan kultur for og praktisering av medarbeiderskap være av betydning for samhandling i virksomheten, og påvirkes omfanget av medarbeiderskap med graden av tilstedeværelse? Vi ba Brave Leadership bistå oss i vurderingen, og i denne episoden får du høre hva vi kom fram til.
Anna Svanberg og Jannecke Bugge har opprettet og utviklet konsulentfirmaet Brave Leadership. De har mange års arbeidserfaring med leder- og medarbeiderutvikling i ulike virksomheter. Medarbeiderskap er et sentralt tema for egenutvikling, og hvordan påvirkes graden av medarbeiderskap i en hybrid arbeidshverdag? Katrine Utgård jobber som seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og har tidligere flere års erfaring som hovedverneombud i endringstider.
Tekstlig alternativHer finner du tekstalternativ til denne podkast-episoden.
Om Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapetDirektoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble opprettet i 2021, etter en større fusjonsprosess. Direktoratet er nå fordelt med kontor på 4 ulike lokasjoner. Medarbeidere og ledere er mer eller mindre delvis spredt på flere av disse lokasjonene. Noen har også hjemmekontor en eller flere dager i uka.
Vi er altså et relativt nytt direktorat med en ny hybrid kontorhverdag. Det var behov for en felles forståelse av hvordan vi best kan jobbe sammen. HR og SU (Samarbeidsutvalget) tok dermed initiativet til å lage et opplegg for opplæring, med økonomisk støtte i form av kompetansemidler fra DFØ. Forutsetningen for å få midler fra DFØ var at det ble opprettet en partssammensatt gruppe som jobbet med prosjektet, og at innholdet ble delt med andre statlig virksomheter.
Den partssammensatte gruppen i HK-dir har derfor produsert en podkast med totalt 4 episoder som du nå kan lytte til. I de to første episodene har vi intervjuet konsulentselskapene Agenda Kaupang om tillitsbasert ledelse og selvledelse, og i de to siste episodene har vi intervjuet Brave Leadership om medarbeiderskap og mot. Alle temaene knyttes opp mot en hybrid arbeidshverdag.
-
Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapet
I forrige episode snakket vi om tillit og i hvilken grad det kunne være av betydning i en hybrid arbeidshverdag. Det viser seg at selvledelse og tillitsbasert ledelse henger tett sammen. Vi ba også Agenda Kaupang dele sin kunnskap om selvledelse med oss.
Kjersti Hatlevoll og Johan Lindgård arbeider som konsulenter i Agenda Kaupang. De har mange års arbeidserfaring med leder- og medarbeiderutvikling, og mennesker som ønsker å utvikle seg i organisasjoner. Selvledelse er i denne sammenhengen et viktig tema. Katrine Utgård jobber som seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og har tidligere flere års erfaring som hovedverneombud i endringstider.
RefleksjonsoppgaverAgenda Kaupang har lagt til rette for at du kan reflektere videre over selvledelse, enten alene eller sammen med kollegaer. Her finner du refleksjonsoppgavene.
Tekstlig alternativTekstlig alternativ til denne episoden
Om Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapetDirektoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble opprettet i 2021, etter en større fusjonsprosess. Direktoratet er nå fordelt med kontor på 4 ulike lokasjoner. Medarbeidere og ledere er mer eller mindre delvis spredt på flere av disse lokasjonene. Noen har også hjemmekontor en eller flere dager i uka.
Vi er altså et relativt nytt direktorat med en ny hybrid kontorhverdag. Det var behov for en felles forståelse av hvordan vi best kan jobbe sammen. HR og SU (Samarbeidsutvalget) tok dermed initiativet til å lage et opplegg for opplæring, med økonomisk støtte i form av kompetansemidler fra DFØ. Forutsetningen for å få midler fra DFØ var at det ble opprettet en partssammensatt gruppe som jobbet med prosjektet, og at innholdet ble delt med andre statlig virksomheter.
Den partssammensatte gruppen i HK-dir har derfor produsert en podkast med totalt 4 episoder som du nå kan lytte til. I de to første episodene har vi intervjuet konsulentselskapene Agenda Kaupang om tillitsbasert ledelse og selvledelse, og i de to siste episodene har vi intervjuet Brave Leadership om medarbeiderskap og mot. Alle temaene knyttes opp mot en hybrid arbeidshverdag.
-
Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapet
Tillitsbasert ledelse ble nevnt som en kritisk suksessfaktor for fusjonering av flere direktorat i etableringen av HK-dir. Er det faktisk slik at graden av tillit mellom ledere og medarbeidere er et kritisk suksesskriterie både ved etablering av en ny virksomhet, men også i den videre utviklingen? Vi ba Agenda Kaupang bistå oss i vurderingen, og i første episode av vår podkast får du høre mer om tillitsbasert ledelse.
Kjersti Hatlevoll og Johan Lindgård arbeider som konsulenter i Agenda Kaupang. De har mange års arbeidserfaring med leder- og medarbeiderutvikling, og mennesker som ønsker å utvikle seg i organisasjoner. Tillitsbasert ledelse er i denne sammenhengen et viktig tema. Katrine Utgård jobber som seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og har tidligere flere års erfaring som hovedverneombud i endringstider.
RefleksjonsoppgaverAgenda Kaupang har lagt til rette for at du kan reflektere videre over tillitsbasert ledelse, enten alene eller sammen med kollegaer. Her finner du refleksjonsoppgavene.
Tekstlig alternativTekstlig alternativ til denne podkast-episoden
Om Samhandling fjernt og nært, medarbeiderskap og ledelse i det hybride kontorlandskapetDirektoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble opprettet i 2021, etter en større fusjonsprosess. Direktoratet er nå fordelt med kontor på 4 ulike lokasjoner. Medarbeidere og ledere er mer eller mindre delvis spredt på flere av disse lokasjonene. Noen har også hjemmekontor en eller flere dager i uka.
Vi er altså et relativt nytt direktorat med en ny hybrid kontorhverdag. Det var behov for en felles forståelse av hvordan vi best kan jobbe sammen. HR og SU (Samarbeidsutvalget) tok dermed initiativet til å lage et opplegg for opplæring, med økonomisk støtte i form av kompetansemidler fra DFØ. Forutsetningen for å få midler fra DFØ var at det ble opprettet en partssammensatt gruppe som jobbet med prosjektet, og at innholdet ble delt med andre statlig virksomheter.
Den partssammensatte gruppen i HK-dir har derfor produsert en podkast med totalt 4 episoder som du nå kan lytte til. I de to første episodene har vi intervjuet konsulentselskapene Agenda Kaupang om tillitsbasert ledelse og selvledelse, og i de to siste episodene har vi intervjuet Brave Leadership om medarbeiderskap og mot. Alle temaene knyttes opp mot en hybrid arbeidshverdag.
-
Kva har karriererettleiing med livskvalitet å gjere? Kva samanhengar er det mellom karriererettleiing og psykisk helse? Og kva betyding har det å vere i arbeid for psykisk helse og livskvalitet?
I denne episoden av Veilederforum-podden snakkar vi om samanhengen mellom psykisk helse, livskvalitet og karriererettleiing med Professor Pete Robertson ved School of Applied Sciences ved Edinburgh Napier University.
Robertson har blant anna skrive artikkelen The impact of career guidance on the mental well-being of young people, der han blant anna framhevar at karriererettleiing har ei rekke element som kan bidra til auka livskvalitet: Ein kan bli kjend med sine eigne styrker, ha fokus på framtida og sette seg oppnåelege mål, og ein kan òg bygge ein sosial identitet gjennom arbeid. Vidare støtter karriererettleiing menneske sånn at dei får tilgang til anstendig arbeid og utdannings- og opplæringsmoglegheiter som kan føre til inntekt, sosial kontakt, meiningsfull aktivitet og sunne utfordringar.
Pete peiker i artikkelen på at myndigheiter ser på karriererettleiing som ei teneste som kan bidra til å nå tre politiske mål:
Økonomiske mål, som kan bidra til å forbetre arbeidsmarknadenUtdanningsmål, som fremmar livslang læring og bidrar til informerte valSosiale likestillingsmål, som fremmar likestilling og sosial mobilitetDette beskriv godt korleis det ein vanlegvis ser på karriererettleiing når det gjeld måloppnåing, men Robertson meiner at karriererettleiing også kan spele ei rolle når det gjeld å bidra til psykisk helse og trivsel.
-
I denne episoden av Veilederforum-podden så er det rådgiving i skulen som er tema. Det er Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) som har det faglege ansvaret for karriererettleiinga i skulen, mens Utdanningsdirektoratet har ansvaret for lov og forskrift og den sosialpedagogiske rådgjevinga. Dei faglege omgrepa karriererettleiing og karriererettleier nyttast innan fagfeltet på tvers av sektor, og refererer til same teneste som i Opplæringslova kor omgrepa utdannings- og yrkesrådgjeving og rådgjevar brukast. Vi brukar begge disse omgrepa i denne episoden.
I denne episoden pratar vi med førsteamanuensis Ida Holth Mathiesen, ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og åtferdsforsking ved Universitetet i Stavanger. Ho er opptatt av at alle elevar får ein likeverdig karriererettleiing, og har i ein årrekke forska på rådgjeving og karriererettleiing i skulen. Holth Mathiesen har skrevet doktorgradsavhandlinga Balansekunst: Skolens rådgivning i møter mellom kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventninger om rådgjeverrolla i skulen og korleis skolens rådgjeving formast i møte med samansette forventningar. Og ho er spesielt opptatt av det spennet som rådgjevaren står i, mellom forventningar og ressursar.
-
I denne episoden får du møte Trude Thuv-Slettli og Seline Eskedal Amundsen som har erfaring med opplæring i kombinasjonsforsøket. Her får deltakerne opplæring på nivået under videregående og på videregående nivå samtidig. I tillegg lærer deltakerne norsk og får opplæring ute i bedrift.
Skriftlig oppsummering av episode 12.RefleksjonsoppgaverI podkasten skisseres elementene som utgjør «laget rundt deltakeren» (opplæringskontor, karrieresenter, arbeidslivet, skolen, FK, kommunen).
Hvilke av disse elementene kjenner du igjen i din kontekst og som er tilgjengelig, og hvilke ville det være nødvendig å etablere kontakt med?Slik det er beskrevet av lærerne som har jobbet med kombinasjonsløpet, er det nødvendig at opplæringsplanen er «levende».
Hva ville det kreve av deg som lærer å forholde deg til en slik plan?Etter å ha hørt om erfaringen fra Hadsel med kombinasjonsløpet, hvordan høres det ut å jobbe på den måten? Kunne du tenkt deg det, hva ville det kreve av deg og organisasjonen din?
Høres det spennende å jobbe på denne måten?
-
I denne episoden møter du Signe Wiger og Tove Dina Røynestad fra HK-dir som begge kjenner norskopplæringen og norskprøvene godt. De snakker om hvordan språknivåene i norskopplæringen er integrert i FOV-opplæringen, og hvordan deltakerne også blir forberedt til norskprøven ved å følge FOV-opplæringen.
Skriftlig oppsummering av episode 11.
-
I FOV er det jo sju læreplaner – norsk, norsk for språklige minoriteter, engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag. I tillegg er det en grunnmodul. I denne episoden snakker Helene Uri med leder for læreplangruppa i engelsk, Ingrid Rodrick Beiler og leder for læreplangruppa for grunnmodulen, Sigridur Vilhjalmsdottir om arbeidet med læreplanene og hvordan de er tenkt tatt i bruk.
Skriftlig oppsummering av episode 10.
-
Kva for berekraftsmål er dei viktigaste for karriererettleiarar å kjenne til i arbeidet sitt? Og korleis kan karriererettleiarar rettleie vegsøkarar til berekraftige val? I del to av poddkast-episoden Berekraft og karriererettleiing møter vi professor Tristram Hooley.
Berekraft er eit tema som i aukande grad vert diskutert i karriererettleiingsfeltet. Det er tema både på Nasjonal karriererettleiingskonferanse 6.–7. november, i ein artikkelserie på Veilederforum.no og på ei rekke andre fagdagar, webinar og arrangement som arrangerast rundt om. Det er ofte miljøperspektivet og grøn rettleiing som vert løfta fram, men FN sine berekraftsmål består av til saman 17 mål, som utgjer verdas felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, nedkjempe ulikskap og stoppe klimaendringane innan 2030.
Mange offentlege karrieretenester er allereie forplikta til å oppfylle berekraftsmåla gjennom ulike styringssignal, men korleis kan dei ulike karrieretenesta eller den einskilde karriererettleiaren bidra til arbeidet med å nå berekraftsmåla?
Denne episoden i Veilederforum-podden er todelt. I den første delen møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet, medan vi i del to møter professor Tristram Hooley fra Høgskolen i Innlandet og University of Derby.
Del 2: Berekraft og karriererettleiing
I andre delen av denne episoden møter vi professor Tristram Hooley fra Høgskolen i Innlandet og University of Derby. Hooley er godt kjend i både Noreg, Storbritannia og internasjonalt gjennom ei rekke roller, både som førelesar, forskar, rettleiar og policyrådgjevar. I tillegg publiserer han akademiske artiklar og driv nettstaden Career guidance for social justice og bloggen Adventures in Career Development. I episoden snakkar vi om både berekraftsomgrepet, korleis berekraftsmåla kan påverke karriererettleiingsarbeidet og grøn rettleiing.
-
Kva ligg bak berekraftsomgrepet? Er berekraftsmåla verdas største sjølvforbetringsprogram? I del ein av podkast-episoden Berekraft og karriererettleiing møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet.
Berekraft er eit tema som i aukande grad vert diskutert i karriererettleiingsfeltet. Det er tema både på Nasjonal karriererettleiingskonferanse 6.-7. november, i ein artikkelserie på Veilederforum.no og på ei rekke andre fagdagar, webinar og arrangement som arrangerast rundt om. Det er ofte miljøperspektivet og grøn rettleiing som vert løfta fram, men FN sine berekraftsmål består av til saman 17 mål, som utgjer verdas felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, nedkjempe ulikskap og stoppe klimaendringane innan 2030.
Mange offentlege karrieretenester er allereie forplikta til å oppfylle berekraftsmåla gjennom ulike styringssignal, men korleis kan dei ulike karrieretenesta eller den einskilde karriererettleiaren bidra til arbeidet med å nå berekraftsmåla?
Denne episoden i Veilederforum-podden er todelt. I den første delen møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet, medan vi i del to møter professor Tristram Hooley fra Høgskolen i Innlandet og University of Derby.
Del 1: FN sine berekraftsmål
I del ein av denne episoden møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet. Tema for samtalen er kva berekraftsmåla er, korleis ulike offentlege organisasjonar kan jobbe med berekraftsmåla, og korleis ein kan konkretisere og ta grep om dei til dels overordna måla i ein travel arbeidskvardag.
Del to med professor Tristram Hooley vert publisert i veke 43.
-
Har professor Roger Kjærgård tabba seg ut nokon gong? Kva for gylne augeblikk er det som har festa seg? Og kva refleksjonar har ein som har jobba så lenge med karriererettleiing, gjort seg om overgangen til pensjonistfasen i eigen karriere?
I denne episoden av Veilederforum-podden møter vi professor Roger Kjærgård ved Universitetet i Søraust-Noreg. Rogers faglege interesser dreier seg hovudsakeleg om tre område:
Utvikling av karriererettleiing som ei velferdstenesteTverrsektorielt samarbeid om karriererettleiing i eit livslangt perspektivKarriererettleiing for utsette og marginaliserte grupperRoger har mellom anna vore rådgjevar ved Holtet vidaregåande skule i Oslo, fylkesrådgjevar i Oslo og nestleiar i Rådgiverforum Noreg. Han hadde ei viktig rolle i prosessen med å opprette master i karriererettleiing, og har sidan vore forelesar der. Roger leidde Karriererettleiingsutvalet, som la fram NOU-en Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn, og han var den første i Noreg som tok doktorgrad innafor karriererettleiing, med avhandlinga Karriereveiledningens genealogi. Den suverene stats regulering av det frie utdannings – og yrkesvalg. Han blei nyleg utnemnd til professor, og om kort tid går han av med pensjon. Bli betre kjent med Roger og karrieren og forskinga hans i dagens episode av Veilederforum-podden.
-
I møte med veisøkere vil karriereveiledere kunne kjenne på ulike erfaringer og opplevelser fra eget liv, men har karriereveileders følelser en plass i veiledningssamtalen? Kan du være en profesjonell karriereveileder som både ivaretar veisøker og deg selv uten god emosjonell kompetanse?
I denne episoden av Veilederforum-podden møter vi førsteamanuensis og programansvarlig for master i karriereveiledning ved Universitetet i Sørøst-Norge, Kirsten Marie Dalene. Kirsten Marie har skrevet doktorgraden «Meningsskapende karriereveiledning. Karriereveilederes forståelser og erfaringer med Life-design veiledning i norsk kontekst», men nå jobber hun med emosjonell kompetanse. Emosjonell kompetanse har i liten grad vært et tema i norsk karriereveiledningskontekst, men det vil Kirsten Marie gjøre noe med.
Emosjonell kompetanse kan forstås både som kompetanse alle mennesker har, den typen ferdigheter som påvirker personene selv og deres selvfølelse, utholdenhet, motstandsdyktighet og samvittighetsfullhet. Men vi kan også forstå den som sentral kompetanse hos fagpersoner, og da snakker vi om evnen til å gjenkjenne, forstå og håndtere både egne og andres følelser. Og det er den forståelsen vi skal undersøke nærmere i dag.
Les mer på Veilederforum.no.
Lyd og klipp: Mari Thorbjørnsrud
-
I denne episoden hører du fra Janne Hafslund, lærer ved Rosenhoff voksenopplæring i Osloog Ragnhild Olstad Wiklund fra Østre Toten læringssenter. De gir deg et innblikk i hvordanman som lærer organiserer opplæringen når deltakerne skal lære språk og fag parallelt.
Les mer om modulstrukturert opplæring for voksneLes skriftlig oppsummering av episodenRefleksjonsspørsmålEt av målene med FOV er at deltakere med behov for både norskopplæring og grunnskoleopplæring skal få opplæring i norsk språk og fag parallelt. Når norskopplæringen integreres i andre fag betyr det egentlig at dersom du er en samfunnsfagslærer er du også en språklærer. Siden språket ikke skal stå alene for seg selv, trenger du språkopplæringen inn i fagopplæringen også. Det betyr at du som faglærer får et større ansvar for å bidra til at deltakerne får utviklet det språket de trenger for å klare seg i skole og arbeid videre, forteller Janne Hafslund.
Hva vil det si i praksis at alle lærere i Forberedende opplæring for voksne er språklærere?Videre forteller Ragnhild Olstad Wiklund at det er utrolig viktig at deltakerne opplever at det de lærer er meningsfylt, og da står språket helt i sentrum. Det er det muntlige språket de trenger først. Hun forteller at det de ser, er at de må bruke mye tid på å gi deltakerne en muntlig basis, fordi det muntlige kommer før det skriftlige. Vi må gi det muntlige mye større plass enn det vi har gjort før.
Hvordan vil det sterke muntlige fokuset i begynnelsen endre din måte å planlegge og gjennomføre undervisninga på?Det jeg ser som alfa og omega for suksess hos oss, er at det prioriteres samarbeid mellom lærerne. Vi har timeplanfestet samarbeidstid, hvor alle lærerne i et fag eller en modul, treffes for å samarbeide, forteller Janne Hafslund. De har delt hele skoleåret inn i periodeplaner og temaplaner. Da har alle klassene, alle modulene, akkurat de samme temaene, de samme ukene gjennom hele året. For et gitt tema plukkes ord og uttrykk som er aktuelle, så bruker lærerne disse i alle fag, både i muntlig arbeid og skriftlig arbeid. Den nye måten å jobbe på gir mulighet til å se helheter i større grad, at fagene ikke står alene.
Har dere gode eksempler på temaplaner og tverrfaglig samarbeid som har fungert? Hva var suksessfaktorene for at det fungerte?Hvordan kan vi organisere FOV på små opplæringssentre i vårt distrikt med kanskje bare noen få deltakere på hver modul?Hvilke forventninger har du til denne måten å arbeide på? Hva trenger du av påfyll eller kursing? - Показать больше
