Эпизоды
-
Hva gjør en dommer – og hva gjør en rettsmekler? Nylig var det åpent hus i Høyesterett, lagmannsretten og tingretten på «Rettens dag». Foran et nysgjerrig rettssalspublikum i Borgarting spurte Anine lagdommerne Ingvild Mestad og Frode Elgesem om hva som preger dommerrollen og hvem som egentlig får dommerhverdagen til å gå rundt. Ingvild forklarer også hva rettsmekling er, og hvorfor det ofte er et ganske smart alternativ til en ankeforhandling. Visste du at nesten 80% av sakene som mekles i Borgarting blir forlikt?
Rettens dag | Norges domstoler
European Day of Justice - European Commission for the Efficiency of Justice (CEPEJ)
Borgarting arsmelding-2023.pdf
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Du har kanskje hørt om at det finnes utredere i Høyesterett – men visste du at også Borgarting lagmannsrett har en egen utredningsenhet? Hvem jobber der, og hvor mange er de? Hvorfor trenger en domstol utredere, egentlig? Hvilke sakstyper og spørsmål utredes, og hvordan samarbeider utredere og dommere? Hva skal til for å være en god utreder – og er det kanskje noe for deg? Anine har mange spørsmål, men leder for utredningsenheten Kjetil Jahre Daae har heldigvis stålkontroll og langt flere svar. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Пропущенные эпизоды?
-
Over halvparten av sakene i lagmannsretten er straffesaker. I mange av dem er det så mange som syv dommere. Men det er også mange aktører. Hvordan ser domstolen ut fra deres side av dommerbordet? To faste aktører i straffesakene er aktor, som fører saken for påtalemyndigheten, også kjent som staten, og forsvareren, som skal forsvare tiltalte mot anklagene om å ha gjort noe straffbart. Hvordan jobber de? Hva er deres oppgaver? Hva liker de best og dårligst? Er det noen forskjell på å jobbe med straffesaker i tingretten og lagmannsretten? Anine spør, Aud Kinsarvik Gravås og John Christian Elden svarer - og Forsvarets russiskkurs og forsvarets jussiskkurs går opp i en høyere enhet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Velkommen til tiende sesong av Takk&lov! Anine har vært konstituert dommer i Borgarting i ni måneder, og nedkommer denne høsten med en nyhet: En egen temasesong om domstolene. I denne episoden deler hun noen tanker om første- og andreinntrykket av lagmannsretten, og om særtrekk ved dommertilværelsen som ikke foregår i lånte fjær, men tidvis i lånte klær. Vi får høre om noen av de dyktige gjestene som kommer for å besvare Anines mange spørsmål i høstens episoder. Blant dem: En liveepisode! Hvis du vil være publikum, og i tillegg se Borgarting lagmannsrett fra innsiden, kom gjerne på besøk på Rettens dag, lørdag 26. oktober.
Rettens dag
Dommerkappereform 1
Dommerkappereform 2
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hvor går grensen mellom demokratiforvitrende kneblingsforsøk og demokratifundamental meningsmotbør? Hva er forskjellen på en Viktig Kontrær Stemme™ og en edgelord? Bør vi skrote begrepet "woke"? Det som for Nietzsche er Hinsides godt og ondt, er for Danby Choi Grunnloven § 100. Anine fikk med seg den lille prinsen som ingen kunne kansellere til sesongavslutning om ytringsfrihet og ytringskultur, og sikret seg slik en real cut av lytternes sommerbonus. Takk&lov - og på gjenhør til høsten!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Du har kanskje ikke tenkt på Grunnloven som en samfunnskontrakt før - men det er jo det den er: Det er der det står hvem som skal lage lover og vedta skatter, og hvordan? Hvem som bestemmer om vi skal gå til krig? Hvordan makten skal være fordelt, og hvem som skal vokte, tja, politikerne - og, ikke minst - hvilke rettigheter vi borgere skal ha igjen. Nylig diskuterte kontroll- og konstitusjonskomitéen hvordan vi skal skrive om Grunnloven, hvis det trengs. Anine tenker høyt om opp- og nedsider med dagens grunnlovsendringsprosedyre - og de forslagene som nå ligger på bordet. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det siste tiåret har hets, hat, polarisering og hardere debattklima fått mye oppmerksomhet. Deltagelse i det Jürgen Habermas kaller «den ville offentlighet» kan være så krevende at det sammenlignes med krig: folk «skyter med skarpt», man «går i skyttergravene», det er «bakholdsangrep» og vi kan få «helt granatsjokk». Bør vi, i tillegg til å prøve å stanse de som hetser, også gruble på hvordan vi andre skal håndtere den ville offentligheten? Hvis vi ikke gjør det, blir det jo ikke noe demokrati. Noen er i krig på ordentlig. Hvordan trener de på å tåle den? Anine får kloke og morsomme forsvarshemmeligheter fra selveste nestoren på militær (og menneskelig) tåletrening, psykiater og tidligere sjef for Forsvarets sanitet, Jon Reichelt. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Når Dagbladets bokspalte ringer, kan man la ChatGPT svare. Også i domstolene kan det være fristende å la KI ta over krevende oppgaver. Ikke å utøve godt judisium, kanskje - i alle fall ikke på en stund ennå, men andre ting. Som å lage en god oversikt over alle relevante rettskilder, for eksempel. Og fremstille sakens faktum. Og foreslå erstatnings- og straffutmåling. Og overbooke rettssaler. Skremmende fremtidsrettet? Definitivt. Anine har derfor fått med seg en representant for fremtiden, UiB-student Petter Hermansen, som skriver oppgave om bruk av KI til bevissortering. Takk&lov!
NOU 2020: 11 - fire år gammel rettshistorie om KI i domstolene.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Skottland vedtok en ny hatytringslov 1. april. Hatytringer er ingen spøk. Det er ikke loven heller, men J.K. Rowling har twitret frem at loven definitivt kan - og bør - spøkes med likevel. I Danmark ble en dansk-iraker nylig dømt etter den danske hatytringsloven - for rasistiske vitser. Bør man dømmes for humor som åpenbart er ment å være humor? Anine tenker høyt om opp- og nedsider ved hatytringsparagrafer - og hvor lite egnet de er til å håndtere den formen for kunst som humor er - om den nå er god eller dårlig. Takk&lov!
Den skotske loven: https://www.legislation.gov.uk/asp/2021/14/contents
Den danske dommen: https://domsdatabasen.dk/#sag/4941/5957
Dansk historietime: Kriminelle vitser: https://www.weekendavisen.dk/samfund/kriminelle-vitser
Rasmus Paludans teatergruppe: https://www.dr.dk/nyheder/politik/paludan-stifter-teatertrup-komme-uden-om-koranlov
Alex Iversen om J.K. Rowlings "trolling": https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/y6ekRr/den-skotske-hatloven-og-jk-rowlings-mesterklasse-i-trolling
Om klagestormen mot den skotske loven: https://www.theguardian.com/uk-news/2024/apr/10/complaints-police-scotland-hate-crime-law
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Endelig russetid! Om du er russ selv, engstelig forelder eller bare en ordinær, ergerlig borger: Vårens vakreste eventyr byr fort på en og annen utfordring. For denne bekymrings- og grenseløse tilværelsen man som russ befinner seg i, en stakket stund i livet, den er kanskje ikke helt det likevel? Kan det tenkes at også russen må forholde seg til noen regler? Hvilke er i så fall det? Anine har fått med seg Nils Kristian Lie til å tegne og forklare noen av de viktigste knutene russetiden kan gi på tråden, evt. på rullebladet. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Striden mellom vindkraftutbyggerne på Fosen og reindriftssamene fant på lang overtid sitt forlik - men saken er stadig aktuell. Denne uken kommer dommen mot demonstrantene som gjorde at staten gikk fra å mene at saken ikke innebar noe menneskerettsbrudd, til at den (kanskje?) gjorde det likevel. Anine har fått med seg Gro Nystuen til å tegne og forklare hva som nå skjer på Fosen og hvilke ringvirkninger saken har hatt - og kan få. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Til et rungende gjesp fra breddemediene holdt Kontroll- og konstitusjonskomiteen nylig høring om grunnlovsforslag til et helhetlig vern for domstolene. Hva går forslagene ut på, hvorfor trenger vi dem og hvordan ble de mottatt av komiteen? Visste du at du hvert fjerde år kan være med på å bestemme hva som skal stå i Grunnloven? Selvsagt gjorde du ikke det, da måtte du enten lest Grunnloven veldig nøye - eller fulgt mine skriblerier i Dagens Næringsliv. Hva er det som gjør at fundamentale forslag om maktutøvelse er så uinteressante for vår maktkritiske fjerde statsmakt? Anine spørger kun, hennes kall er ei at svare, dette er tross alt en aleneepisode.
Domstolskommisjonens utredning: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-11/id2766587/?ch=1
Rapporten om endringer av grunnlovsendringsprosedyren https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2023-2024/dok18-202324.pdf
Fra Rett24s utmerkede dekning:
- mange samstemte jurister med råd til politikerne: https://rett24.no/articles/domstolenes-uavhengighet-ma-sikres-i-grunnloven
- politikere med skepsis til samstemte jurister: https://rett24.no/articles/-blir-nesten-litt-skeptisk-nar-det-er-sa-samstemt-fra-sa-mye-jurister-pa-en-gang
- Ragna Aarlis hjertesukk over den fjerde statsmakts domstolsinsomia (med videre lenker til den lille debatten som har vært) https://rett24.no/articles/det-er-ikke-ideelt-at-grunnlovsforslag-kan-komme-seilende-inn-siste-dag-for-fristutlopet
Anines tidligere tanker om
- Partienes bidrag til medienes rungende gjesp: https://www.nhri.no/2021/hemmelig-grunnlovsvalg/
- Farene ved "court packing" - eller "rettsstapping", som heldigvis ikke er et norsk ord: https://www.dn.no/med-egne-ord/fordomte-polser/2-1-378485
- Domstoler, mergenerelt: https://www.cambridge.org/core/books/judicial-review-in-norway/388502989701AEF9C7360A028F3C78CE
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Høyesterettsdommer Kristin Normann går av denne våren, og reflekterer over hva som har opptatt henne i tiden der. Ut over På enkelte felter, særlig seksuallovbruddene, er den brede skjønnsmessige tilnærmingen til straffutmåling som har preget norsk strafferett siden straffeloven av 1902, blitt erstattet av normalstraffer og minstestraffer. Hva gjør dette med domstolenes rolle, og med samspillet mellom den lovgivende og den dømmende makt? Hvordan bør man egentlig tenke om straffenivået for de såkalte «sovevoldtekter» - nylig karakterisert av advokat Mette Yvonne Larsen som «vår tids justismord», som for tiden er diskutert også i Morgenbladet av våre venner ikke-juristene? Hvilke dommer husker dommer Normann særlig godt, og hvorfor? Kristin tegner og forteller om Krigsforbrytersaken fra 2010 og Ambulansesjåførsaken fra 2014 – og Lillian, som klarte seg godt etter den en uventet betinget dom.
Krigsforbrytersaken: https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2010-2057-p?q=krigsforbryter
Ambulansesjåførsaken: https://lovdata.no/artikkel/hoyesterett__aerekrenkelse_oppreisning/1404
Se også: Wilhelm Matheson, «Lar Høyesterett muligheten gå fra seg?» i Juss og mangfold, festskrift til Geir Woxholth, Gyldendal 2023
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Krimbokens slutt: En dreven lege stikker hull på den gedigne bekreftelsesfellen politi, påtale og nesten dommerne befinner seg i, ved å påvise at det som stakk hull på avdøde i Vinterhaven ikke kunne ha vært tiltaltes jaktkniv, fordi begge ender av stikkskaden er like smale: Det måtte ha vært en dolk! (Antagelig Oberst Mustards).Den legen er nok temmelig spesialisert, tenker du – men neida: I motsetning til i våre naboland, er rettsmedisin i Norge helt marginalisert. Det er ikke noen spesialisering. Det er faktisk ingen som vet hva "rettsmedisinere" i Norge kan, det er uklart hvor de befinner seg (om de finnes), og vi har ingen nasjonale beredskapsordninger som gjør at tidskritiske saker håndteres likt – eller håndteres i det hele tatt. Hvor er den medisinske sikkerheten i dette – og hvor er rettssikkerheten? Anine ramlet tilfeldigvis over en ekte rettsmedisiner, som er både dreven og kritisk - nemlig Ida Gravensteen. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
ICJ har åpnet sak mot Israel, for å vurdere Sør-Afrikas anklager om folkemord på palestinerne på Gaza. Den skal også behandle Ukrainas folkemordanklage mot Russland. Hva innebærer det at ICJ gjør dette? Hva skal til for at noe regnes som folkemord, og ikke «bare» forbrytelser mot menneskeheten? Mennesker kan ha hensikt – men kan stater det? Hvordan beviser man i tilfelle en stats motiver? Rahman Akhtar Chaudhry er nettopp uteksaminert fra UiB, der han skrev stor master om Folkemordkommisjonen. Anine har lest Philippe Sands «Tilbake til Lemberg». Akhtar rydder kunnskapsrikt og vennlig i hennes litt vage erindringer om hva «krigsforbrytelser», «forbrytelser mot menneskeheten» og «folkemord» egentlig betyr. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det var en gang, for over hundre år siden, en desemberdag i Kristiania, at en særlig embetsmannsaktig juleinnspurt fant sted. Johan Castberg og Francis Hagerup diskuterte voldsforherligelse så heftig at odelsthingspresidenten hadde bemerkninger, men også så presist at argumentene deres kunne fortelles og forherliges den dag i dag.
Av alle ugreie ytringer, er de som forherliger, hyller eller «billiger» vold som allerede er utført blant de mest kronglete å regulere rettslig. Det syntes i alle fall Castberg i 1901. Og våre lovgivere i stigende takt ut over 2000-tallet. Vårt forbud ble derfor opphevet. I Danmark er billigelse av terror stadig. Etter høstens propalestinske demonstrasjoner er flere nå anmeldt og tiltalt for dette. Hvilke oppsider og nedsider er det ved slike forbud – historisk og i dag?
Anine grubler takk&lov alene om dette grimme temaet. Og har hun ikke sluttet, ja så grubler hun vel ennå.
Lenker:
Odelstingsforhandlingene [1], 11. desember 1901, om § 140
Ot. prp. nr. 8 (2007-2008), [2] om at forherligelsesalternativet ikke videreføres.
Dansk straffelov § 136 [3]
Spørsmål [4] til Danmarks utenriksminister om straffeforfølgning av bl.a. terrorbilligelse.
To lenker for Lovdata Pro-abonnenter:
Kjell V. Andorsen, «Om straffbar oppvigling [5]», TfR 1990 s- 485-549
LB-2014-49903 (Islamistleder [6])
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hva klinger vel mer av jul enn grublinger på om godartet sparkesykkelkidnapping, NRK-besittelse, annammet hjemmekontor på IKEA og privat reklamasjonsovervåkning egentlig står seg rettslig? Norges største podkast lånte ut Erlend Mørch, så Anine kunne få øye på noen av de spørsmålene jurister burde stilt, men som selv de mest kreative av dem ikke har kommet på. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Bilder kan si mer enn tusen ord – også om ditt privatliv. Tanken om at vi må kunne bestemme over egne bilder har vært helt sentral for utviklingen av retten til privatliv. Den er ikke mindre aktuell nå, når bilder og videoer fyller stadig mer av hverdagene våre gjennom sosiale medier. Hva når det er barn i bildet? Hvordan skal foreldrene best forvalte privatlivet deres? Og hva hvis foreldrenes behov for å ytre seg med bilder krasjer med barnas behov for privatliv? Hvordan forvalte barnas rettigheter til barnas beste? Anine får heldigvis svar på alt av sin strålende, veldig folkelige dobbeltkollega Kirsten, som for tiden skriver doktorgrad om barns rett til privatliv i en digital hverdag.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I denne episoden får vi ringrevtips og -triks om kontraktsrett av Anines flunkende nye kollega Sverre. Ikke om hvordan man kan skrive kontrakter, men om hvordan man kan skrive OM kontrakter. På eksamen! I tillegg til jurister og ikke-jurister er det nemlig noen flere som lytter til Takk og lov, takk og lov: Fremtiden. Denne episoden er tilegnet dem - aka den delen av fremtiden som skal ha kontraktsrett til eksamen. Og alle andre som lurer på hvordan det er, eller mimrer tilbake til hvordan det var, å streve med slikt.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Anine tenker høyt om et argument som dukker opp fra tid til annen: at ord er vold. Er de det? Siden Takk&lov er en jusspodd, er svaret selvsagt «det kommer an på». Forholdet mellom harde ord og harde handlinger er sentralt i ytringsfrihetens historie. «The pen is mightier than the sword», heter det – det kan jo tyde på at ord kan være ganske kraftige saker. Men «sticks and stones may break my bones, but words will never hurt me» - så kraften deres er i alle fall…annerledes? Rettslig kan faktisk ord være vold, men de er det som oftest ikke. Det betyr imidlertid ikke at man ikke bør bruke dem med omhu. Slik de fleste av oss heldigvis gjør, det meste av tiden. Takk&lov.
Gro Nystuens kronikk: Gro Nystuen: Religionsfriheten er ikke overflødig – Vårt Land (vl.no)
Vær Varsomplakaten: Vær Varsom-plakaten - Presse.no
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Показать больше
