norsk

  • 27.10.2013 Fra dansk til norsk

    · NRK – Språkteigen

    Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål. På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og muntlig. Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund, språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk. Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål, på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et felles samnorsk. Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri.Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk. Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200 år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim.Programleder er Ann Jones.

    starstarstarstarstar
  • 30.03.2014 Hurra for dansketiden!

    · NRK – Språkteigen

    Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, menerPer Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For detførste mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et danskskriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikkehatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål.På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sierspråkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverigeog Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville detsett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikkevært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig ogmuntlig.Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norskspråk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund,språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles erdet mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk.Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikkeså rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sierHelge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesiellelå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniskegrupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen haddestriden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål,på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den besteløsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kallernynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mangerettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mestkontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmålog nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i etfelles samnorsk.Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri.Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter HeleneUri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, medblant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk.Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt sålyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim.Rubrikk: Hurra for dansketiden! sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr. Hadde detikke vært for hundreårene som dansk lydrike, ville vi ikke hatt nynorsk ogbokmål. Vi ville heller ikke hatt den språklige friheten vi har i Norge i dag.

    starstarstarstarstar
  • Norsk roklubb i Berlin

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Norsk roklubb i Berlin ble dannet av norske studenter rundt forrige århundreskifte. Norge var blitt selvstendig og klubben ble til som følge av den nasjonalromatiske bølgen på den tiden. På trosss av to verdenskriger og en lang kald krig, lever klubben fortsatt.«Etter krigen ble klubbhuset liggende i DDR. Eiendommen ble inndratt, men ivrige klubbmedlemmer gav aldri opp. De var stadig i kontakt med myndighetene og standhaftigheten ble belønnet etter krigen. Klubben og huset ble gitt tilbake, forteller leder i Stiftelsen Norsk roklubb i Berlin – Gry Dahl.Dahl studerte miljøteknologi og var og er ivrig medlem i klubben og er rosjef etter å ha blitt kurset av Norges roforbund. Dessuten leder hun Stiftelsen norsk roklubb som eier eiendommen og bygningen som huser klubben i Köpenick øst i Berlin.Hver 1. mai ror medemmene fra klubblokalene i Køpenick til vennskapsklubben i Spandau helt i det nordvestre hjørnet av Berlin. Det er ca 50 kilometer. Litt senere i mai roes båten tilbake til klubben.Klubben har flest tyske medlemmer og det kreves egentlig at de snakker norsk eller skandinavisk. Men fortsatt kommer det norske medlemmer til. «For å ivareta arven må vi sørge for å ha norske medlemmer med, sier Rita Hjortland. Hun er leder i Norsk roklubb i Berlin. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 30.april 2015

    starstarstarstarstar
  • 05.06.2016 Hjertespråket

    · NRK – Språkteigen

    - Da jeg ble mor oppstod en voldsom trang til å gi barna mine språket jeg selv aldri fikk, sier Susanne Amalie Langstrand-Andersen. Susanne Amalie er vokst opp i Skånland kommune i Sør-Troms. Hun er av samisk slekt og har hatt samisk i barnehage, skole og på universitetet. Men hjemme ble det snakket norsk, de eneste som snakket samisk sammen var besteforeldrene. Susanne Amalie forteller at hun forstod samisk, men turte aldri snakke det selv. Hun var redd for å snakke feil. Da hun ble mor for første gang, tok hun en avgjørelse. Hun bestemte seg for å snakke samisk med barna sine. - Jeg har også et ansvar for å gi samisk videre, så det ikke dør ut som språk, sier Susanne Amalie. Siden hun ikke behersker samisk fullt ut, er hun bekymret for om det hun gjør er riktig. Vil det svekke barnas tilknytning til henne, at hun ikke alltid kan uttrykke akkurat det hun vil på samisk, at grammatikken av og til er feil? Hun viser til at forskere anbefaler innvandrerforeldre å snakke morsmålet sitt til barna.Hanne Gram Simonsen ved Universitetet i Oslo mener Susanne Amalies situasjon ikke kan sammenlignes med innvandrerforeldrenes situasjon. Hanne Amalies morsmål er norsk, og mannen hennes er norsk. Barna vil lære norsk uansett, dessuten går det an å ty til norske ord der de samiske ordene mangler. - Det går fint an å bruke to språk, sier Gram Simonsen.Språkforsker Pia Lane kjenner seg igjen i Susanne Amalies situasjon. Hjemme hos henne ble det snakket kvensk, norsk og samisk. Hun forstod kvensk, men syntes ikke hun var flink nok til å snakke språket. Så da hun fikk det første barnet sitt, turte hun ikke snakke kvensk til datteren. Men for henne vil kvensk alltid være hjertespråket, det språket hun føler seg knyttet til og som vekker sterke følelser.Over hele verden finnes det nå eksempler på at unge foreldre tar tilbake det minoritetsspråket som generasjonene før dem ikke fikk snakke, forteller Lane. Hva betyr "ad undas"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

    starstarstarstarstar
  • 16.11.2014: Norsk språkstrid

    · NRK – Språkteigen

    - Hadde Kielfreden kommet i 1714 i steder for 1814, ville vi ikke hatt noen språkstrid i Norge, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. 1800-tallet var nasjonalromantikkens tid, og ifølge nasjonalromantikken var det avgjørende for en nasjon å ha et eget språk. Derfor var det viktig for den nye nasjonen Norge å finne fram til et norsk språk. Men hva var norsk? Var overklassens talte riksmålet norsk, eller skulle man se til dialektene? Slik begynner historien om norsk språkstrid. I dette programmet tar Ernst Håkon Jahr oss med gjennom stridens tre epoker. Vi ender opp i vår tid, med spørsmålet "har vi fremdeles språkstrid i Norge?" Programleder er Ann Jones.

    starstarstarstarstar
  • Steinalderens hellekister

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Langt inne i Østfold dype skoger ligger noen av norsk arkeologis best bevarte hemmeligheter. Hellekistene er vakre gravmonumenter av stein, reist i de siste hundreårene av steinalderen, for fire tusen år siden. I MUSEUM forteller professor Einar Østmo om hvordan de ble både oppdaget og gjenoppdaget.En sommerdag i 1909 kom den berømte professor Gabriel Gustafson med dampbåt til Tolsby ved Stora Le i Østfold. Han hadde nettopp gravd ut Osebergskipet, og nå ville han lete etter en ny sensasjon i norsk arkeologi, - steinalderens hellekister. Denne typen gravmonumenter fra de siste hundreårene av steinalderen, for omtrent fire tusen år siden, finnes i overflod både i Sverige og Danmark. Men ikke en eneste en var kjent i Norge da Gustafson gikk i land i Aremark. Det tok bare noen få år, så hadde både Gustafson og andre berømte norske arkeologer fra pionertiden, A.W. Brøgger og Helge Gjessing, påvist opptil fire hellekister i Aremarks skoger. – Det er de store sjøene, som strekker seg langt inn i Sverige og fortsetter på norsk side av grensen, som er forklaringen, sier professor Einar Østmo. – Sjøene var steinalderens ”motorvei”, ferdsel med båt gjorde det lett å holde kontakten over store avstander, og det er helt tydelig at folkene som bodde her i yngre steinalder var en del av den svenske og danske kulturutbredelsen på denne tiden, sier Østmo. Etter en stund gikk hellekistene i Aremark i glemmeboken, helt bevisst, ifølge Østmo. – Brøgger mente at dette var en ”fremmed innflytelse”, siden kulturen så åpenbart kom fra kontinentet, og norsk arkeologi var ganske nasjonalistisk i førkrigsårene, sier Østmo. Det skulle vare helt til 2000-tallet før hellekistene i Østfold ble gjenoppdaget og gravd ut på nytt. I regi av Kulturhistorisk Museum var det arkeolog Einar Østmo som da undersøkte funn både ved Kollerød og Lund i Aremark og Volen i Marker. Fra før er funnet på Aspestrand og Fange godt kjent. – Dette er en viktig overgangsperiode i norsk kulturhistorie, sier Østmo, som i MUSEUM forteller om hvordan jordbruk og bosetting slik vi kjenner det i dag, ble etablert nettopp i denne fasen.

    starstarstarstarstar
  • Synopsis: Hva feiler norsk film?

    · LittPod

    Aksel Kielland (Morgenbladet) og Emilio Sanhueza (BT) m.fl. tar pulsen på norsk film, filmnæring og kulturpolitikk i 2017.Hva er status på norsk film i 2017? Er nordmenn flinke nok? Eller er vi så nasjonalromantiske at det blir kjedelig? Hvorfor måler vi sluttresultatet med begrepene suksess eller flopp, og aldri noe i mellom? Mye er bra, men hva skal til for å gjøre det bedre?Filmkritikerne Aksel Kielland (Morgenbladet) og Emilio Sanhueza (Bergens Tidende) tar pulsen på norsk film, filmnæring og kulturpolitikk i 2017. Med seg i panelet har de Lars Marøy fra Zefyr, et av Nordens største investeringsfond for film og TV.

    starstarstarstarstar
  • Politisk pub - EØS bestemmer over arbeidslivet - 4. mai 2017

    · Manifest podkast

    EØS-avtalens krav om fri konkurranse øker presset på å markedsrette og outsource stadig nye områder, og vanskeliggjør arbeidet mot sosial dumping. I to nye rapporter dokumenterer De Facto hvordan EØS bestemmer over norsk arbeidslivslovgivning, ILO-konvensjoner og norske tariffavtaler – stikk i strid med kravene fra forrige LO-kongress. På samferdselsområdet svekker EØS-harmoniseringen sikkerheten i luften, på jernbanen og på veiene. Makten over regelverk og kontroll flyttes ut av Norge, samtidig som lønns- og arbeidsvilkårene presses nedover. Hvilket handlingsrom har norske politikere og norsk fagbevegelse innenfor EØS-avtalen? Om EØS-avtalen undergraver standardene i norsk arbeidsliv, vil årets LO-kongress ta konsekvensene av det? Panel: • Jane B Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund. • Arne Rødby, klubbleder Akers Solutions Tranby. • Boye Ullmann organisasjonsarbeider Rørleggernes Fagforening Oslo. Ordstyrer: Roar Eilertsen fra De facto. Arrangert av LO i Oslo i samarbeid med Manifest Tankesmie, For velfersstaten og De facto.

    starstarstarstarstar
  • Episode 32 - Norsk litteraturhistorie fritt etter muntlig eksamenspensum

    · Den gang da

    Henning ville teste Jørgen og Hans i norsk litteraturhistorie ut fra sin egen erindring fra muntlig eksamen. Dette ble resultatet: Norsk litteraturhistorie med fokus på noen av de mer eller mindre vanligste temaene ved muntlig eksamen i norsk. Springende, kortfattet og svært omfattende.

    starstarstarstarstar
  • Vanskeligere å få yrkespraksis for å lære norsk

    · NRK – Ekko - et aktuelt samfunnsprogram

    Vanskeligere å få yrkespraksis for å lære norsk Tu Huu Mai lærte for 10 år siden å snakke norsk gjennom å få praksisplass på sykehjem. I dag hadde han ikke fått sjansen, fordi arbeidsplassene nå krever at du kan norsk før du får praksisplass. Regjeringen varsler ny tiltakspakke - vil den hjelpe?

    starstarstarstarstar
  • Live@Norsk Trikotasjemuseum - Episode 10

    · Marthe&Marthe - Marthe&Marthe

     Marthe&Marthe livepodder for første gang fra strikkekafeen på Norsk Trikotasjefabrikk. Vi snakker om restegarnsprosjekter – både gode sådanne og helt katastrofale. Dessuten diskuterer vi hvorvidt strikking er trendy eller bare innmari norsk?Lenkeliste fra episode 10Vi er live på Norsk Trikotasjefabrikk Marthe W strikker på Panelled effect lady’s jumper Marthe B strikker på Singe-linge-lang og prøvelapper til workshopen på Oslo Strikkefestival Vi snakker om restegarnsprosjekter og nevner blant annet: Rauma Puno – garnet fra Marthe Bs katastrofale pleddprosjektOldemorsruterAfrican flower – og sjekk ut disse søte kosedyrene! Marthe W har kjøpt en smart bok som heter Rett på trådenDessuten kan man la seg inspirere av kunstprosjektet The Meta Blanket! Husk å følge @marwold og @marthe_knits på Instagram Og emneknaggmerk dine høststrikkebilder med #mønsterogmørketid

    starstarstarstarstar
  • 08.01.2015 En ny norsk?

    · NRK – Språkteigen

    Tjue år gamle Maria Navarro Skaranger debuterer med boken «Alle utlendinger har lukka gardiner». Handlingen er hentet fra det flerkulturelle miljøet i drabantbyen Romsås i Oslo, der også forfatteren selv har vokst opp. Skaranger har fått mye oppmerksomhet fordi hun er den første som skriver en roman på "kebabnorsk", eller det som på fagspråket kalles norsk multietnolekt. - Språket i romanen kan peke framover mot en ny måte å snakke norsk på, sier språkforsker Olaf Husby ved NTNU. - Nei, jeg er ikke enig, svarer professor Bente Ailin Svendsen ved MultiLing, Universitetet i Oslo. Hun mener at eventuelle språkendringer blant unge ikke henger sammen med påvirkning fra flerspråklige miljøer.Nok en spesiell bokutgivelse: den første boken på norsk romani kom ut på tampen av fjoråret.- Det var rart å se sitt eget språk nedskrevet, sier Anna Gustavsen. Sammen med datteren Mariann Grønnerud har hun samlet historier fra norske tatere. De har samarbeidet med språkprofessor Rolf Theil, Universitetet i Oslo. Meningen er at boken bl.a. skal brukes i undervisning i skolen.Heter det 'tiden og veien' eller 'tiden av veien'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.Programleder er Ann Jones.

    starstarstarstarstar
  • 30.09.2014 Norsk film-stadig mer kommers?

    · NRK – Kulturhuset

    Hvordan står det til i norsk filmbransje om dagen egentlig? Den borgerlige regjeringen har uttrykt ønske om mer privat kapitalinnsprøytning i norsk film, men er det det som skal til for å sikre en mangfoldig norsk filmflora? Vil angsten for å mislykkes føre til at filmprodusenter i stadig større grad vil satse på kommersielle storfilmer, sånn som vi ser i USA? Vi skal spå litt i krystallkula!

    starstarstarstarstar
  • Erik Bye dykker på "Slesvig"

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Utdrag fra reportasjen "Ukjent vrak" i NRKs "Søndagsposten" fra 7.april 1958 hvor Erik Bye og Otto Nielsen reiser med bergingsfartøyet Achilles til Missingene I Onsøy ved Fredrikstad. Sammen med dykkere fra Falken går Erik Bye ned til 30 meters dyp for å se nærmere på vraket av orlogsskipet "Slesvig" som var blitt funnet året før. "Erik til overflaten" lyder det i radiosambandet fra dypet og vi hører hvordan Erik Bye skildrer det han ser i dypet. Ombord i "Achilles" er også direktør Sveuin Molaug ved Norsk Sjøfartsmuseum. Han kommenterer funnene og sier til slutt i programmet at den største verdien av hele operasjonen er at dette kan være starten på et helt nytt arbeidsområde i norsk arkeologi. Det var først i 1967, ved undersøkelsen av "Lossen", norsk maritim arkeologi fikk sin offisielle start, men kanskje var Erik Byes dykk på Slesvig, veiledet av Molaug, begynnelsen på starten. Dette programmet finnes kun som podkast og er laget i forbindelse med Norsk MAritimt Museums 100-års jubileum i mai 2014. Innledende kommentarer ved Øyvind Arntsen.

    starstarstarstarstar
  • 08.12.2013 Forbudte bokstaver

    · NRK – Språkteigen

    Bokstaver og skrifttyper kan brukes politisk. I Tyrkia var Q, X og W forbudt inntil nylig. Bokstavene finnes i kurdisk, men ikke i tyrkisk. Dermed signaliserte forbudet at kurdere i Tyrkia ikke skulle bruke skriftspråket sitt. I 1941 avskaffet Hitler gotisk skrift i Tyskland. Han mente det var jødebokstaver. Her hjemme sluttet vi med gotiske bokstaver på 1800-tallet. Nynorskens far, Ivar Aasen ønsket å holde på de kjente og tradisjonelle bokstavtypene. Knud Knudsen, som kjempet for bokmålet, ville gå inn i den nye tid med moderne, latinske bokstaver, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo.Når engelsk står på timeplanen i norsk skole, er det definert som andrespråk. Norsk er morsmålet eller førstespråket, engelsk er andrespråket. Men i virkeligheten er engelsk tredjespråk eller fjerdespråk for mange elever. Rundt 11 prosent av alle elever i grunnskolen og videregående har innvandrerbakgrunn. Og i noen Osloskoler har over 90% av elevene et annet morsmål enn norsk eller samisk. Å lære engelsk kan by på helt andre utfordringer for en som har urdu som morsmål enn for en som har norsk som morsmål, sier Dragana Surkalovic fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Språkforsker Olaf Husby ved NTNU kartlegger og sammenligner språklyder fra ulike språk. Hans eksempel er fra mandarin: på mandarin er det bare to konsonanter som kan stå til slutt i et ord. Det betyr at mange engelske lydkombinasjoner som er kjent for norsktalende elever, vil være helt fremmed for mandarintalende. For å bli klar over slike utfordringer, bør engelsklærere få en bredere språkkompetanse enn de har i dag, konkluderer både Surkalovic og Husby.Når sier vi utdannelse og når sier vi utdanning? Dette er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne gangen. Han kan bl.a. fortelle at ord som ender på -else er på vei ut av språket. Programleder er Ann Jones.

    starstarstarstarstar
  • Norsk jihad.

    · 00:54:38 · NRK – Verdibørsen

    NORSK JIHAD: Hva er det i islam som inspirerer norsk ungdom som drar til Syria? HISTORIE & NYHETER: Vi diskuterer aktuell historie: Polsk sinne over tysk krigs-serie. Navngiving av nordmenn i nazitjeneste. Ny bok om hvite slaver i Algerie; på tide med en unskyldning fra landene i Nord-Afrika? FRIHETSKJEMPER ELLER TERRORIST? Hvilken status skal vi gi norsk ungdom som engasjerer seg i konflikter utenlands?

    starstarstarstarstar
  • Søndagsavisa 04.11.2012

    · NRK – Søndagsavisa

    *Presidenten i Myanmar lover statsminister Jens Stoltenberg å stoppe volden mellom muslimer og buddhister. I dag åpna norsk-dansk ambassade i Yangon. *50 prosent statlig eid norsk selskap, selger våpen til Israel. Fra USA. - I strid med norsk eksportpolitikk, og Regjeringa må stoppe det, krever Fagforbundet og Norsk Folkehjelp. *Fremskrittspartiet fordekker sine motiv i hjemfalls-debatten, mener Arbeiderpartiet. Ketil Solvik Olsen svarer på tiltale. Vi minnes Odd Børretzen, sammen med Lars Martin Myhre.

    starstarstarstarstar
  • Språkteigen 25.03..2012

    · NRK – Språkteigen

    En omfattende samling av innleste norske ord og setninger må til for å lage et dataprogram som kan gjenkjenne norsk tale. Den nasjonale Språkbanken har gitt trondheimsfirmaet Lingit i oppdrag å lage en slik taledatabase. Lingit-direktør Torbjørn Nordgård forteller at databasen skal stå ferdig til neste år. Den skal brukes både til å utvikle norsk taleteknologi, og til språkforskning. Systemutvikler Dyre Meen og fonetiker Jørn Almberg lager manuskripter som siden skal leses inn i basen. Det kommer i alle fall til å være 20.000 ord i samlingen, forteller Dyre Meen. -Norsk er et lite språk, og det er ikke kommersielt interessant for Microsoft og andre store aktører som lager talegjenkjenningsprogrammer. Det sier NTNU-professor Torbjørn Svendsen, en av landets fremste forskere på talegjenkjenning. Han mener det derfor er høyst usikkert når vi får et norsk talegjenkjenningssystem som egner seg til daglig bruk for blant andre funksjonshemmede. Språkforsker Tor Erik Jenstad etterlyser dialektord knyttet til både påske og vårløsning. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones.

    starstarstarstarstar
  • Polarforskarnas eldorado

    · 00:19:41 · Vetandets värld

    Ett gammalt gruvsamhälle vid en vacker fjord är förutom att det är världens nordligaste by också en mycket eftertraktad plats bland polarforskare från hela världen. Ren luft, nästan helt bilfritt och inte heller signaler från mobiler och trådlösa nätverk som stör forskningen. I två program, måndag 22.2 och tisdag 22.2 besöker vi Ny-Ålesund (en del av materialet sändes i program i höstas). Ny-Ålesunds position är 78° 55´ N, 11° 56´ E. Längre norrut än någon annan plats med permanent befolkning. De enda mänskliga utposter som ligger längre norrut är militärbasen Alert i Kanada och Station Nord på Grönland, känd som bas för Siriuspatrullen. Ny-Ålesund ligger mycket vackert vid Kongsfjorden på Spetsbergens västra kust. Orten grundades som gruvsamhälle på 1910-talet men efter flera svåra gruvolyckor stängdes gruvorna 1962. Sakta men säkert blev Ny-Ålesund i stället ett polarforskningscentrum. Norsk Polarinstitutt etablerade en forskningsstation på platsen 1968 och nu finns 11 permanenta forskningsstationer i byn. Den senaste är den indiska stationen som öppnade 2008. Sommartid kommer så många som 150 forskare till Ny-Ålesund från en rad olika länder. Djur, växter, is, vatten, fisk, fåglar, berg och luft – allt utforskas i Ny-Ålesund, som är känt för sin rena luft och nästan helt utan störningar från t ex biltrafiik och trådlös kommunikation. Vi besöker Zeppelin-stationen som ligger på ett berg 500 meter ovanför själva byn. Zeppelin är en välbekant klimat- och miljöövervakningsstation som delvis finansieras och drivs av Sverige genom Naturvårdsverket och Stockholms universitet. I programmet medverkar bl a Kim Holmén, svensk miljöforskare som sen 2004 håller en av de högsta befattningarna i den ärevördiga norska polarforskningen. Holmén är forskningsdirektör vid Norsk Polarinstitutt i Tromsö och som sådan en tongivande person i Ny-Ålesund. Vi följer med honom i linbanan från Ny-Ålesund och upp på Zeppelinfjället där det sen 1989 finns en luftforskningsstation. I den vetenskapliga världen för sina långa mätserier av tillståndet i Arktis. Medverkande: Kim Holmén, forskningsdirektör Norsk Polarinstitutt; Jack Kohler, glaciolog Norsk Polarinstitutt Redaktör är Mats Carlsson-Lénart.

    starstarstarstarstar
  • Julebrevet fra Amerika

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    ”My dear brother, jeg bor hos en tullebarbukk og fikk vassgrøt til julaften. Jeg kjører et team på to hester på farmen her for board, kost og losji”. Slik begynner et av de brevene en norsk utvandrer skrev hjem fra North Dakota i 1873. Andre brev forteller om en ung jente som i 1886 feiret julen i Cedar Falls sammen med danske innvandrere. En annen forteller i 1916 om hvordan de sliter med å lære seg det amerikanske språket på kurs om kveldene. I MUSEUM leser direktør Knut Djupedal på Norsk Utvandrermuseum fra mange av de julebrevene fra Amerika som er tatt vare på i arkivet. Vi besøker også en liten, hvitmalt trekirke fra Oak Ridge, 1896, flyttet og gjenoppført på utvandrermuseet. Pengene til flyttingen kom fra en norsk-amerikaner fra Stange som ble milliarder i Las Vegas. Musikken i programmet er autentisk norsk folkemusikk slik den ble spilt i de skandinaviske miljøene i Minnesota i tiden rundt forrige århundre. Blant andre Leonard Finseth, født 1911 i Clearwater, Wisconsin spiller norske melodier slik hans foreldre hadde tatt dem med seg fra Trondheim. – Likheten mellom de første, norske utvandrerne til Amerika og de moderne innvandrerne til Norge er slående, sier Knut Djupedal. De sendte hjem penger, var religiøst konservative og holdt sammen i etniske, lukkede grupper. Mer enn tretti prosent vendte tilbake, sier Djupedal, som mener at tilbakevandringen fra Amerika har betydd mye for det moderne Norge.Musikken i programmet er hentet fra Utvandrermuseets arkiv . Vi hører blant andre Leroy Larson and the Minnesota Scandinavian Ensemble. Sendt første gang julen 2004

    starstarstarstarstar