Bölümler

  • Tankesmien Manifest-leder Magnus Marsdal er ute med sin andre bok om Frp - denne gang om Sylvi Listhaug. Marsdal mener han har avslørt Listhaug sin metode for å få oppmerksomhet om sine politiske saker, men er det noe å avsløre?
    Hvordan kan venstresida forholde seg til vanskelige spørsmål om innvandring, velferdsstat og nasjonalisme. Ligger svaret i Danmark, eller et helt annet sted?
    Marsdal møter Linn Herning fra For Velferdsstaten og Amal Abinur til bokbad og samtale. Samtalen ledes av Kari Kristensen.
    Sted: Sellanraa

    Foto: John Trygve Tollefsen

  • Det å spise laks er del av norsk matkultur. Samtidig har kanskje oppdrettslaks blitt kroneksemplet på industrialisert mat og dens mange kontroverser. På 1980-tallet så professor ved daværende professor ved Landbrukshøyskolen i Ås, Harald Skjervold, for seg at bioteknologi kunne skape en raskt voksende, sykdomsresistent laks strømlinjeformet for lønnsom produksjon. Imidlertid møtte disse tidlige forsøkene på genetisk modifisering av laks uventet offentlig motstand. Det konkrete forskningsprosjektet om (menneskelig) genoverføring til laks ble en kjærkommen anledning til å stimulere til en bredere debatt om bioteknologi og samfunn i Norge; en debatt som fram til da hadde uteblitt. For den forestilte hurtigvoksende, genetisk modifiserte laksen ble kontroversen imidlertid dødelig i den forstand at skapningen i denne formen aldri ble til. I dag jobber forskerne med en ny form for genetisk redigering av oppdrettslaks med såkalt CRISPR- teknologi for å gjøre den steril. Denne nye genteknologien kan bidra til å løse problemet med at villaks og oppdrettslaks blander seg. Den uttalte motstanden mot CRISPR er til nå mindre enn den har vært mot tradisjonell genmodifisering. Er vi nå klare for en bioteknologisk laks?
    I panelet sitter:
    Tommy Reinås MDG
    Terje Finstad, førsteamanuensis Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU
    Tone-Kari K. Østbye forsker fra NOFIMA
    Olga Mikhailova NMBU
    Bjørn K. Myskja Professor i etikk og politisk filosofi
    Samtalen ledes av Jan Markus Johannessen
    Sted: Sellanraa
    Tid: 15. september 19:30

  • Eksik bölüm mü var?

    Akışı yenilemek için buraya tıklayın.

  • Kvinnene i Bibelen har stått i skyggen av menn. Like fullt spiller de hovedrollene i noen av verdenslitteraturens sterkeste fortellinger, og flere av dem har gått i bresjen for vår tids kvinnekamp.
    Visste du at Judit måtte slå to ganger med sverdet for å kappe hodet av hærføreren Holofernes? At Rebekka førte mannen sin bak lyset av ren morskjærlighet? Eller at den prostituerte Rahab berget livet ved å fire spioner ut av vinduet? Bibelen er full av modige, smarte og kreative kvinner. Jael tar livet av en stolt kriger ved å kjøre en teltplugg gjennom tinningen hans. Ester redder folket sitt ved å invitere kongen på fest. Sara ler av Gud før hun blir mor som nittiåring.

    Forfatter Alf Kjetil Walgermo har skrevet boken Bibelens kvinner. Historiene som forma verda. På Litteraturhuset i Trondheim viser han oss hvordan de ulike kvinnene trer fram i bibelteksten, bildekunsten og i litteratur, musikk og film – og hvordan flere av kvinnene er blitt forsøkt holdt nede av teologiske og populærkulturelle tolkninger.
    Alf Kjetil Walgermo (f. 1977) kommer fra Sunnmøre og er bosatt i Oslo. Han har skrevet flere kritikerroste bøker for barn, ungdom og voksne og er oversatt til en rekke språk. I 2017 gav han ut Røff guide til Bibelen.

  • Kan gammel familiesorg bli til litterær kunst? Hvis vi skal tro kritikerne er det akkurat det Tove Nilsen har klart med sin nye roman Den eneste broren.
    Som barn fant Tove Nilsen bilder av en ung mann i konvolutter, gjemt under papirer, duker eller undertøy i skuffer. På baksiden av bildene var det rester av albumpapir. Hun lurte på hvorfor bildene først hadde blitt limt inn, for så å bli fjernet igjen. Navnet på den unge mannen var skrevet med penn bakpå hvert av bildene. Leif Jakobssønn. Hun skjønte at det måtte være broren til mora, den eneste broren. Han som Nilsen knapt hadde hørt om, men som skulle ha blitt onkelen hennes.

    Handlinga i Den eneste broren er lagt til 1940-tallets Trondheim. Det er historien om Leif Jakobssønn, en av mange unge menn som ble frarøvet livet under 2. verdenskrig. Under krigens frammarsj bor Leif sammen med mor, bestemor og tre søstre i et trangt arbeiderklassehjem i Damegården i Trondheim. I boka skildres hverdagslivet, byen og den unge mannens liv, samtidig som krigen rykker stadig nærmere.
    Så skjer det fatale: I 1942 flykter Leif fra Trondheim etter å ha deltatt i en sabotasjeaksjon. Målet er å ta seg over fjellet til Sverige, men i stedet fryser unggutten ihjel under fluktforsøket. Han blir bare 19 år gammel.

    Vi møter Tove Nilsen og Siri Aurland Bredesen til samtale om boka.
    Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek

  • Sykepleiere har sluttet å bruke sandaler på jobb. I sykehuset trenger du joggesko, for det er nemlig det eneste som duger når vi må løpe gjennom korridorer fra pasient til pasient, skriver Liv Bjørnhaug Johansen i boka "Den lange vakta. En historie fra et helsevesen på bristepunktet". Boka handler om hvordan det er å være sykepleier under koronapandemien, og gir et tydelig varsko om et helsevesen på bristepunktet.
    Da koronapandemien rammet, sto sykepleierne i frontlinjen. På sykehus, sykehjem og i hjemme­tjenesten jobbet de intenst for å redde liv.

    I "Den lange vakta" blir vi med sykepleier Liv Bjørnhaug Johansen på jobb, i en hverdag som er snudd på hodet. Alvorlig syke får ikke treffe fortvilte pårørende. Ansatte må trylle fram isolater og ikle seg knitrende smitteverndrakter. Samtidig blir de selv utsatt for stor risiko. For sykepleierne øker arbeidspresset. Hvor lenge kan de stå i en så intens jobbhverdag?
    Helsevesenet som rekordraskt omstilte seg til å håndtere en pandemi, var allerede underbemannet og på bristepunktet. Hvilke konsekvenser har det for oss og for samfunnet? Hvordan kan vi styrke helsetjenestene våre så vi står bedre rustet ved neste krise?
    Vi møter Liv Bjørnhaug Johansen i samtale med Gro Lillebø, spesialsykepleier og hovedtillitsvalgt ved St. Olavs Hospital.
    Liv Bjørnhaug Johansen (f. 1979) er sykepleier og temaredaktør i Sykepleien.
    Sted: Sellanraa

  • Demokratiet trues fra stadig flere kanter. Informasjonskriger, ekstremistisk terror, illiberale statsledere og polariserende populisme – for bare å nevne noe - gjør at mange spør seg om demokratiene vil være i stand til å håndtere framtidas utfordringer. Hvordan kan demokratiet stå støtt i ei tid hvor truslene både kommer fra indre og ytre fiender?
    Stockmanndagene har invitert Rune Lykkeberg, sjefredaktør i danske Dagbladet Information, og idéhistorikeren Eirik Høyer Leivestad til samtale om dette temaet. Lykkeberg har skrevet flere bøker om demokratiet, blant annet «Vesten mot Vesten» (norsk utgave 2020), mens Leivestad er forfatter av boka «Frykt og avsky i demokratiet» (Vagant, 2020). Samtalen ledes av Trond Åm, daglig leder ved Litteraturhuset i Trondheim.
    Stockmanndagene har navn etter Ibsens Dr. Stockmann, som oppdaget at vannet i byens populære bad var forurenset. Men da han ville få badet stengt, gjorde han seg upopulær både blant byens ledende menn og folket. «Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene», sier Dr. Stockmann. Men selv om han hadde rett, er Dr. Stockmanns sta og hovmodige personlighet også sterkt bidragende til at han får alle i mot seg. Denne ambivalensen gjør ham like aktuell i dag som for 140 år siden. I det moderne og globale samfunnet er ikke tillit til forskning og kunnskap noe som kan tas for gitt. Samtidig er den frie og uavhengige forskningen under stadig press. Fins det blindsoner vi ikke ser, og kan det tenkes at dagens Dr. Stockmann’er er noen helt andre enn vi tror?
    Sted: DIGS

    Festivalen er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Eventselskapet, og arrangeres i samarbeid med NTNU.

  • En folkefiende av Henrik Ibsen er et drama om økologi og økonomi. Dr. Stockmann avslørte en forurensningskilde i kystbyen der han bodde. Til tross for sin idealisme og prinsippfasthet klarte han imidlertid ikke å rydde opp. Hvorfor ble det ingen resultater av innsatsen?
    Magne Nylenna er lege, fagdirektør i Folkehelseinstituttet og professor II i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Han har lenge hatt en fascinasjon og interesse for Dr. Stockmann, og har skrevet om Dr. Stockmann og Dr. Snow, den britiske legen som også ble motarbeidet av myndighetene da han oppdaget at smittekilden for kolerautbruddet i London i 1854 var en offentlig vannpumpe.
    Stockmanndagene har navn etter Ibsens Dr. Stockmann, som oppdaget at vannet i byens populære bad var forurenset. Men da han ville få badet stengt, gjorde han seg upopulær både blant byens ledende menn og folket. «Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene», sier Dr. Stockmann. Men selv om han hadde rett, er Dr. Stockmanns sta og hovmodige personlighet også sterkt bidragende til at han får alle i mot seg. Denne ambivalensen gjør ham like aktuell i dag som for 140 år siden. I det moderne og globale samfunnet er ikke tillit til forskning og kunnskap noe som kan tas for gitt. Samtidig er den frie og uavhengige forskningen under stadig press. Fins det blindsoner vi ikke ser, og kan det tenkes at dagens Dr. Stockmann’er er noen helt andre enn vi tror?

    Festivalen er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Eventselskapet, og arrangeres i samarbeid med NTNU.

  • Sær individualisme eller søvndyssende og konserverende kommunitarisme? Det motsetningsfylte ved Dr. Stockmanns rolle er fortsatt aktuelle problemstillinger i norsk forskningsliv. Men hvordan står det egentlig til, og hva er vilkårene for å gå på tvers i samfunnsforskning og offentlig debatt?
    Vi har invitert Grete Brochmann til å innlede til samtale. Brochmann er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og er blant annet kjent for å ha ledet de to Brochmann-utvalgene om de langsiktige konsekvensene av norsk innvandring. Med seg i samtalen har hun Magne Nylenna, samfunnsmedisiner og fagdirektør i Folkehelseinstituttet, og statviteren Kjersti Thorbjørnsrud, som for øyeblikket leder et større forskningsprosjekt om ytringsfrihetens kår i Norge.
    Samtalen ledes av Jo Skårderud.
    Stockmanndagene har navn etter Ibsens Dr. Stockmann, som oppdaget at vannet i byens populære bad var forurenset. Men da han ville få badet stengt, gjorde han seg upopulær både blant byens ledende menn og folket. «Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene», sier Dr. Stockmann. Men selv om han hadde rett, er Dr. Stockmanns sta og hovmodige personlighet også sterkt bidragende til at han får alle i mot seg. Denne ambivalensen gjør ham like aktuell i dag som for 140 år siden. I det moderne og globale samfunnet er ikke tillit til forskning og kunnskap noe som kan tas for gitt. Samtidig er den frie og uavhengige forskningen under stadig press. Fins det blindsoner vi ikke ser, og kan det tenkes at dagens Dr. Stockmann’er er noen helt andre enn vi tror?


    Festivalen er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Eventselskapet, og arrangeres i samarbeid med NTNU.

  • Litteraturhuset har invitert forsker og forfatter Cecilie Hellestveit for å snakke om krigen i Jemen. Krigen i Jemen har pågått siden 2015, men det er få håp om fred. Hvorfor er det så vanskelig å skape fred i Jemen? Det er mange land som spiller en rolle i konflikten, også Norge bidrar med sitt gjennom eksport av våpen til De forente arabiske emirater til tross for at det forelå rapporter som konkluderte med at Emiratene deltok i en intervensjon i Jemen som begikk klare brudd på folkeretten.
    Hellestveit har skrevet kritikerroste boken «Ulykkelige Arabia, verden etter Jemen». Hellestveit skal snakke med forfatter og filmskaper Dag Hoel.
    Cecilie Hellestveit statsviter og jurist med doktorgrad om borgerkrig og folkerett.Hellestveit arbeider som konflikt- og folkerettsforsker ved Folkerettsinstituttet, og er spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter. Hellestveit har arbeidet for FN i New York, Forsvaret, Norsk senter for menneskerettighetet, Norsk utenrikspolitisk institutt, Institutt for fredsforskning og International Law and Policy Institute. Hun arbeidet som observatør i Hebron i forbindelse med Oslo-avtalen.

  • Hvorfor blir folk så krigerske i sosiale medier? Hvorfor ser rosabloggerne ut som kloninger av hverandre? Hvorfor har konspirasjonsteorier så stor appell? Hvorfor har Silicon Valleys selskaper blitt verdens rikeste på ett tiår, når så mye på nettet er «gratis»?
    I 2019 dro Lena Lindgren til Silicon Valley for å intervjue Facebooks Mark Zuckerberg om hans planer for telepati. Det skulle bli begynnelsen på et undersøkende essay om hvordan medieteknologien har invadert oss, samfunnsmessig, psykologisk og eksistensielt. I boka «Ekko. Et essay om algoritmer og begjær» ser hun vår samtid gjennom myten om den greske nymfen Ekko, hun som snakket så mye at hun til slutt bare kunne gjenta andre. Ekkos store kjærlighet ble Narcissus, han som forelsket seg i seg selv og døde av det. Boka «Ekko» trekker opp grensene for oppmerksomhetsøkonomien: På 2000-tallet må vi hevde retten til vårt eget sanseapparat.
    Vi møter Lena Lindgren i samtale med Per Bjørn Foros, tidligere førsteamanuensis i pedagogikk og miljøfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og initiativtaker til serien «Grenser».
    Lena Lindgren (f. 1969) er forfatter. Til daglig er hun journalist og kommentator i Morgenbladets avdeling «Idéer».

    Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/

  • NRK-serien om frontkjemperne har aktualisert debatten om hvorfor nordmenn støttet Tyskland under siste verdenskrig, men også hvorfor noen vervet seg frivillig til en krig de ikke er forpliktet til å delta i. Dette er temaer på møtet på Litteraturhuset 10. september.
    Deltakere er:
    Nina Drolsum Kroglund er lektor og dr. Philos i historie. Hun er forfatter av bøkene: «Hitlers norske hjelpere» (2010) og «Albert Viljam Hagelin. Quislings høyre hånd» (2016). I «Hitlers norske hjelpere» var hun særlig opptatt av hvorfor så mange som 55 000 nordmenn meldte seg inn i Nasjonal Samling og rundt 3 500 reiste til fronten i tyske uniformer i løpet av den tyske okkupasjonen, og dermed valgte feil side. Boken om Hagelin er datamaterialet i hennes doktorgrad, som hun forsvarte tidligere i år.
    Tore Greiner Eggan, er siviløkonom og ble en nær venn av Rolf Collin Nielsen som deltok i Den norske legion på Østfronten. Eggan hadde en bestefar som kjempet mot tyskerne i 1940, noe som vekket hans interesse for den andre verdenskrig. Han møtte Rolf Collin Nielsen i 2002, og utviklet et nært vennskap til ham. Rolf Collin Nielsen etterlot et manuskript over livet sitt til Eggan, som har blitt til boka «Ordonnans på Leningradfronten». I årene etter krigen hadde de ukentlige samtaler, hvor de bl.a. diskuterte Nasjonal Samling og Collin Nielsens tid i Legionen, samt relasjonen til Germanske SS-Norge.
    Trond Haug, spesialist i klinisk psykologi og dr. Philos fra NTNU, arbeidet som militærpsykolog i Luftforsvaret i perioden 1987-2011, med stressmestring som spiss-kompetanse. Hovedfokus har vært på veteraner i og etter utenlandstjeneste, med løpende monitorering av soldater i utenlandstjeneste og behandling av mennesker som har mistet sin helse i tjeneste for Norge. Han har også egen operativ erfaring med flere tjenesteopphold i Afghanistan. Han har også hatt utrednings- og behandlingsansvar for veteraner fra 2. verdenskrig, Tysklandsbrigaden, Midt-Østen, Gaza, Libanon, Irak I og II, Balkan I og II og Afghanistan (10 ulike utenlandsoperasjoner). Fokus har vært på å møte, forstå og yte bidrag til mennesker som hengir seg (og sitt liv) til maktbruk, krig, fredsopprettelse og til å hjelpe andre i marginale situasjoner som inviterer til krevende psykologiske oppgaver og fagetiske dilemmaer. Sammen med Per Jevne er han forfatter av boken «Såret Soldat» (2010), som handler om mennesker som har vært soldater i krig og deres problemer, utfordringer og kamp for hjelp og erstatning i ettertid. Her forteller veteraner med psykiske belastninger sin historie og snakker ut om sitt nye liv.

    Harry Arne Solberg, professor ved NTNU Handelshøyskolen, vil lede samtalen mellom de tre.

  • Aldri har akademiske institusjoner hatt en så sterk plass som i dag – de har en tusenårig historie, de finnes på alle kontinenter og i alle land, de får stadig flere studenter og stadig flere forskere. Til tross for denne styrke: Aldri har de vært så truet – og truslene kommer både innenfra og utenfra. Paradoksalt nok kan universitetenes og høyskolenes styrke slå tilbake på dem selv. Kan de bevares – og hva må til? Er det noen grunner til optimisme?

    Gudmund Hernes gjester Stockmanndagene med et prologforedrag noen dager før festivalen. Hernes regnes blant etterkrigstidas sentrale "professorpolitikere", som sosiolog, professor, forsker ved Fafo og tidligere statsråd for Arbeiderpartiet. Som kirke-, utdannings- og forskningsminister gjennomførte han en flere store reformer i utdanningssektoren.

    Stockmanndagene arrangeres i perioden 29. september til 1. oktober 2021. Programmet for festivalen publiseres fortløpende. Se oppdatert program for festivalen her: https://www.facebook.com/Stockmanndagene.

  • Det er steile fronter mellom miljøbevegelsen og bøndene. Der miljøbevegelsen ber om mindre kjøtt og meieriprodukter, heier bonden på det norske landbruket.
    Hvorfor kan de ikke bare snakke sammen?
    Hva kan bøndene og miljøaktivistene samarbeide om? Hvordan finner man gode løsninger sammen? Og må landbruk og miljøvern være motstridene?

    Med: Tommy Reinås fra Miljøpartiet de grønne og Petter Harald Kimo fra Bondelaget. Samtalen ledes av Jenny Westrum-Rein - journalist Trønder-Avisa.

    Sted: Sellanraa

  • Kveldens foredrag retter et kritisk blikk mot bruken av digitale hjelpemidler i skolen, og refererer til aktuell forskning og erfaring som gir grunn til reservasjoner. Tittelen referer til Brochmanns siste bok, som har fått mye oppmerksomhet. Provosert av at hans datter på ti år fikk egen iPad i starten av 4. klasse 2019, reflekterer han over argumentene han møter og ansvaret for digitaliseringen av skolen.
    Gaute Brochmann er utdannet arkitekt ved AHO, har arbeidet for Mad arkitekter i Oslo, vært redaktør for flere tidsskrifter, skrevet en rekke artikler og bidratt i ulike fagbøker. Han arbeider i dag som redaktør i ArkitekturN og er fast arkitekturskribent i Morgenbladet.
    Dette er et innslag i serien «Grenser».

    Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/

  • Hvorfor er markedsverdien på kvinnelige idrettsprestasjoner mye lavere enn for menn – og er forskjellene hugget i stein?
    Tallene viser at markedet verdsetter de mannlige idrettsprestasjonene mye høyere enn de kvinnelige – både internasjonalt og nasjonalt.

    *På Forbes sin liste over de 100 best betalte idrettsutøvere finner vi to kvinner, på hhv 29. og 31. plass.
    *Den totale premiepotten for de to siste VM i fotball var på 3,5 milliarder kroner for menn, og 260 millioner for kvinner.
    *Verdens best betalte mannlige fotballspiller, Cristiano Ronaldo, har en årslønn på 420 millioner kroner, mens den beste betalte kvinnelige spilleren, Ada Hegerberg, tjener 4 millioner.
    *En mann på det norske fotballandslaget tjener i snitt 6,4 millioner mer i året enn en kvinne på fotballandslaget
    *77% av spillerne i Toppserien (fotball) tjener mindre enn 100.000 kroner
    *En mann på håndballandslaget tjener i snitt 500.000 mer i året enn en kvinne på håndballandslaget
    *En mann på langrennslandslaget tjener i snitt 400.000 mer i året enn en kvinne på langrennslandslaget
    Hva er årsakene til disse forskjellene? Er de hugget i stein – eller er de mulig å endre? Hvilke virkemidler kan i så fall brukes?
    Dette er temaene som vil bli behandlet på møtet på Litteraturhuset.
    Deltakere er Jorid Hovden, professor ved NTNU. Hun har drevet forskning om kjønn, ulikhet og makt i idrettsorganisasjoner i over 30 år. Noen av prosjektene har handlet om fotball og da særlig kvinnefotballens status. Hun har studert kjønnspolitiske strategier både i fotball og i andre idretter og vist hvordan verdien av kjønn på eksplisitte og implisitte måter forhandles og begrunnes i ulike idrettskontekster
    Bjørn Taalesen, sportssjef i TV 2 fra 1995 til 2015, og seinere rettighetssjef fram til han gikk av som førtidspensjonist i 2018. Han er nå ansvarlig redaktør for den nye nettavisen Mitt Kongsvinger fra oktober 2020. Også medeier i selskapet BMN Sports som selger TV-rettigheter og utvikler sportseventer.
    Cornel Nesseler, post-doc ved NTNU Handelshøyskolen. Han har forsket på diskriminering innen idrettssektoren. I analysene har han brukt eksperimentelle metoder, bl.a. til å forstå hvorfor folk foretrekker mannlige fotballkamper.

    Harry Arne Solberg, professor i sportsøkonomi ved NTNU Handelshøyskolen, vil lede samtalen mellom de tre.

    Sted: Sellanraa

  • Trondheimsforfattar Kari Anne Bye brakdebuterte i fjor med diktsamlinga "Eg et før eg kjem", og vi er meir enn klare for oppfølgaren "Eg bur her no" som blir lansert i august.

    I "Eg bur her no" treffer ei kvinne i trettiåra ein mann på Tinder og tar steget inn i eit forhold. Mannen er bra på så mange vis, men korleis kan ho vite at ho har funne den rette? Ho har sett kjærleiken døy før, og blir redd. Skal det vere dei to resten av livet? Heldigvis treng dei ikkje flytte saman med ein gong, eller, det vil seie, ikkje før leilegheita hennar flaumar over av vatn, og det gjer ho naturlegvis.
    "Eg bur her no" er ei bok om kjærleik og tvil, om kor vanskeleg det kan vere å ta imot det gode, enda kor mykje ein har ønska seg det.
    Vi feirer utgivinga med opplesning og samtale med Siri Aurland Bredesen.

  • Det blir bokbad av Peder Martin Lysestøls nye bok Arbeiderklassen – visjoner om en annen verden, på Litteraturhuset 24. august kl. 19.
    Lenge var visjonen om sosialismen det som ga arbeiderklassen håp om et bedre liv. Med dagens nyliberalisme har visjonene bleknet. Siden arbeiderklassen tallmessig var på topp på 70-tallet har den gjennomgått store forandringer. Finnes det lenger drømmer om noe annet enn en snillere kapitalismen hos vestens arbeiderklasse eller må vi til de store massene av undertrykte fabrikkarbeiderne i Asia for å finne igjen visjoner om sosialismen?
    Vi møter forfatteren i samtale med Jon Peder Denstad, leder av Trondheim LO.
    Peder Martin Lysestøl (f. 1942) er utdannet sosialøkonom, og har undervist i helse- og sosialfag og internasjonal økonomi. Han var med å stifte Palestinakomiteen i Norge i 1970, og var selv leder i perioden 1971-73.

    Sted: Rådhussalen, Trondheim folkebibliotek

  • På slutten av 1970-tallet aksjonerte mange kvinneorganisasjoner og kvinner i flere politiske parti, da fagfolk og politikere foreslo at EC Dahls stiftelse, som for øvrig var den mest moderne nye fødeinstitusjonen i Europa, skulle legges ned i Trondheim.
    På den tida var gjennomsnittlig liggetid 7-10 dager på barselavdelinga.
    Det var derfor ganske sjokkerende å lese i en rapport som Jordmorforbundet publiserte i januar 2017, at i snitt ligger kvinner på barsel/barselhotell 24 timer før de reiser hjem med barnet sitt.
    Samme år kom også diskusjonen om organisering av en framtidig kvinneklinikk på Haukeland sykehus opp. Her foreslo fagfolk og helsebyråkrater at ca. 40% av kvinnene kan reise hjem etter seks timer, hvis fødselen er normal.
    Denne boka prøver å si noe om hva som har skjedd fra 1970-80-tallet til i dag. Hva må til for å få akseptable forhold for mor og barn før, under og etter en fødsel?
    «Respekter kvinner-styrk fødsels- og barselomsorgen», målbærer mange viktige kvinnestemmer som har mye erfaring og faglig tyngde på feltet som bl.a:. Gro Nylander, tidligere fødselslege og ammeguru, Hanne Charlotte Schjelderup, leder av Jordmorforbundet i NSF, Anja Solvik, leder for Bunadsgeriljaen i Norge, Ingvild Kjerkol som er helsetalsperson for Arbeidepartiet på Stortinget, og Kjersti Toppe som er det samme for Senterpartiet.
    Vi går inn i en valgkamp, og temaet som boka representerer har vært mye diskutert i offentligheten de siste årene. Håpet er at «Respekter kvinner- styrk fødsels-og barselomsorgen» vil bidra til økt debatt og føre til forandring etter valget!
    Arrangementet er et samarbeid mellom Snøfugl forlag og forfatteren.
    Astri Holm og Halldis Nergård, tidligere journalist i Adresseavisen, samtaler om boka.

    Astri Holm er pensjonert høgskolelektor, medlem av Kvinnefronten og leder for Feministhuset i Trondheim. Hun har bl.a. skrevet boka "Kreativitet og kvinneaktivisme i Trondheim på 80-tallet", sammen med Berit Rusten.

  • Sosiale medier er utmerket til å holde kontakt med venner og kjente, sniktitte på kjendisene, holde seg oppdatert på hva som skjer, og si du er interessert i å komme å arrangementer du ikke har noen planer om å dukke opp på. Sosiale medier har blitt uunnværlig for mange av oss, men hva er slagsiden? Det er rimelig nytt historisk.
    Har det noen konsekvenser for vår psykiske helse. Dette har Hans Andreas Knutsen og Svein Øverland noen meninger om og tar det opp som tema på Litteraturhuset i Trondheim i en samtale.

  • Vi opplever forskjellig grad av trygghet og utrygghet i ulike deler av livet. Psykologspesialistene Hans Andreas Knutsen og Svein Øverland tar en prat om hva trygghet er, hvordan bli trygg, og hvilke muligheter vi har når vi kjenner på denne tryggheten.