Bölümler
-
RiFF!!! tar endelig steget ut blant folk, med sin aller første live-innspilling på Rock In og både scene og sal oppfører seg akkurat så lite dannet som man kan håpe når det handler om rock og metall. Panelet har naturligvis med seg plateposer fulle av skiver som må luftes, vurderes og krangles om, og snart er vi dypt inne i den evige nøtten: Hvilke band har faktisk levert fire rene mesterverk på rappen, og hvem juger vi for oss selv om her? Når blodtrykket først er oppe, er det bare å gyve løs på neste hellige ku: Hvilket tiår var egentlig det beste for rock og metall, og er det lov å ta feil så det ljomer i Rock In-veggene?
Ble vi enige til slutt? Nja. Men publikum fikk i hvert fall både plateprat, påståtte hårreisende påstander og et panel som nekter å dempe seg bare fordi noen har satt opp mikrofoner i lokalet.
-
Sommeren er her, men i Riff!!! ser vi allerede mot en høst fylt av svette klubbscener og høye forventninger. Hvor linken til mannlige rockere som tok konseptet «image» og «for lite klær» litt vel bokstavelig egentlig er, kan vi ikke svare på. Samtidig spør vi: Norske festivaler som sliter – er «metal på bluesfestival» smart overlevelsesstrategi eller ren konseptkrise? Hvor viktig er det egentlig at en festival holder seg til sitt eget konsept? Det har kommet mange fristende teasere før nye skiver, der panelet både jubler og river seg i håret. Og ja: selvbiografier og kreft får også plass i ukas Riff!!!
-
Eksik bölüm mü var?
-
Denne uka durer vi videre i kjent stil: småsvette konsertopplevelser både foran scenen og med én fot på monitorene – og ja, det lukter fortsatt øl og kabler. Vinylkjøret? Helt ute av kontroll. Nye skiver flytter inn i hyllene, mens gamle platesjapper gjenoppdages som om vi aldri har vært der før. Som ekte, lett gretne entusiaster tar vi også et oppgjør med bruktvinyl-selgere som tydeligvis hater å tjene penger – vi serverer fasiten gratis. Og så må vi snakke om fenomenet band som hyller seg selv: er det selvtillit, selvironi eller bare… litt pinlig? Vi dømmer, selvsagt!
-
Innholdsrik uke for Riff!!!-gjengen oppsummeres: Nils har vært på Last Train, fikk trippel gig og gjest på fanget som bonus – og tankene rundt begge deler holdes absolutt ikke tilbake. Chris havnet plutselig på Raga Rockers sin første konsert med ny vokalist og gliser fremdeles. Stig Gøran har utforsket både nye vinylsjapper og ølbuler, og liker aller best når de finnes i kombo. Masse ny musikk må som vanlig vurderes, og ytringene rundt produksjonen av Operation: Mindcrime var visst ikke over. Konsensus? Aldri!
-
Chris kommer rett fra Europaturné og ramler inn i Riff!!! like blek som hotellputa på et tysk veikro-motell – og langt fra fattet. Her blir det selvsagt «This Is Spinal Tap»-nivå på historiene. Nils og Stig Gøran har endelig sett «Burning Ambition» om Iron Maiden, og dommen faller.
Hva er egentlig greia med bandnavn og tödler? Og når vi først er i gang: Hvor mange norske band med norske navn, men engelske tekster, tåler verden før noen trykker på reset-knappen? Det har kommet bøttevis med ny musikk som må under lupen, og vi graver oss gjennom slippene som om det lå en førstetrykk-vinyl i bunnen av hver eneste bunke. Selvfølgelig hadde vi en utskremt medarbeider på slippefesten til Backstreet Girls.
Platekompaniet åpner ny butikk! Riff!!! sitter naturligvis på den ubedte fasiten for hvordan platebutikker kunne overlevd hele 2000-tallet – hvis de bare hadde hørt mer på folk som lever og ånder for Hard Rock og Metal.
-
Riff!!! inviterer til fest i selveste mancave’n til Nils – her snakker vi lav takhøyde, høy nerdfaktor og kald pils i glasset. Før festen rekker å spore helt av, tar vi turen innom Jorwed Hifi og Vinyl for å grave i hyllene, etterfulgt av en nådeløs gjennomgang av hva som faktisk ble med hjem. Vi markerer også at det er 40 år siden Hear’n Aid slapp “Stars” – men holder låta egentlig mål, og hva med resten av skiva? Så kaster vi oss ut i den evige oppfølger-debatten: Operation: Mindcrime III er ute – men hvem følger opp med stil, og hvem melker kua tørr? Underveis dukker det opp hårreisende frisør-facts om Carlos Cavazo og Robin Crosby. Hvem av oss? Du må nesten bli med på festen!
-
Breaking News: Riff!!! tar steget ut av studio og inn i den virkelige verden, med potensielt ufiltrert prat foran ekte mennesker. Chris er klar for å spre glam, glitter og mild hørselsskade i Europa med Suicide Bombers. Vi rapporterer fra både Turboneger- og Roy Khan-konsertene, og som seg hør og bør sklir det elegant (eller mindre elegant) over i en «Came-a-lot» etterpå. Europe har meldt seg på igjen med ny låt som stort sett får tommel opp rundt bordet, mens fersk ammunisjon fra Backstreet Girls selvfølgelig må under Riff!!!-mikroskopet. Og når «Den Du Veit» plutselig er 45 år gammel, blir det både Marius Müller-prat, mimring og en aldri så liten knekk i rockeryggen – på den gode måten.
-
Nytt rocka smörgasbord i Riff!!! Hvem fortjener tittelen vokalhorer, og hvilke band kan bare ikke covres? Sebastian Bach har vært på cruise, og historiene derfra er akkurat så saftige som man kan håpe på. Artistene rammes nettroll, men ber noen av de om det selv? Det hele konkluderes med det store paradigmeskiftet. og ja, det har kommet mye ny spennende musikk som er nevneverdig!
-
Gamle posters, merch og mags går nå for sinnssyke summer, og panelet angrer bittert på alle konsertplakatene som aldri ble røsket ned på 80-tallet. Vi får fersk feltrapport fra Zeromancer-konsert, før vi dypdykker i fenomenet Record Store Day som gjør lommeboka slankere – i hvert fall for dem som faktisk kom seg ut av senga. Alle har sett den nye Red Hot Chili Peppers-dokumentaren, men er langt fra enige om hvor mye bandet egentlig har bidratt musikalsk. Samtidig rister vi allerede på hodet av den kommende Scorpions-filmen «Wind of Change», mens entusiasmen er desto større for filmen om Vagabond. Til tross for at skivene aldri fenget helt.
-
Panelet har surret seg inn i rettighetsjungelen: Hva har du egentlig lov til når du spiller inn coverlåter, og når blir det bråk i postkassa fra forlag og organisasjoner? Chris går full-on unplugged, mens resten av gjengen truer med både munnharpe og panfløyte. Samtidig prøver vi å finne ut hvordan Nils sin OCD faktisk påvirker platekjøp, og hvorfor tyskere åpenbart ikke lærer seg engelsk. Vi må selvsagt legge den ferske Backstreet Girls-singelen “Children” på dissekeringsbenken – riff, refreng og alt imellom. Skal man høre eller lese rockebiografier, og hvorfor bør du egentlig aldri stå ved siden av Chris på konsert? Er du forresten klar for live podcast med Riff!!!?
-
Fra Nils sitt hekseskudd til uleselige kvisthaug-logoer – og Inferno-festivalen, som får sitt med både turister i skinnjakke og lokalpatriotisk knyttneve i været. Vi blar i et av de tidligste norske metall-magasinene, Metal Express, og hever glasset for Donn Landee, studioguruen bak Van Halen og en hel haug klassikere, som nylig gikk bort. Er håndverket bak de virkelig store skivene i ferd med å forsvinne med ham – og trenger vi egentlig ny musikk fra gamle helter? Panelet stemmer i Judas Priest-eposet Loch Ness mens vi tenker.
-
Advarsel: Ekstremt godt humør og ukontrollert nerdeglede i ukens Riff!!! Mens rockehelter forlater oss én etter én, har Ross the Boss tatt kvelden – og det betyr selvfølgelig en ny runde med Manowar-prat, til Chris’ store fortvilelse. Rush har testet ny trommis med et høyst spesielt låtvalg, og på dokumentarfronten undres det: Blir Maiden-dokuen endelig litt småsnuskete? Har Chuck D egentlig et Maiden-gutterom? Vi ser mer frem til The Ballad of Priest! Trenger verden rockebiografier av rockere med stor pikk og olympisk medalje i selvmedlidenhet? Heldigvis er det jubileum for både Sad Wings of Destiny og 5150 – og dét må feires med smell!
-
Riff!!! er tilbake på skinnblank hardrock‑form, og vi konkluderer høyt og tydelig med at vi ikke spleiser på Vinnie Vincents nyeste gitar‑apokalypse. Nils har vært på FM på Herr Nilsen og kan rapportere at AOR fortsatt lever i beste velgående, bare med litt mer vondt i knærne enn før. Rock In er på vei tilbake, og vi jubler som om det fortsatt er 1999.
Backstreet Girls stiller med ny vokalist på det kommende albumet “Full Tilt Boogie”, og vi har naturligvis uslåelige – og helt uoppfordrede – forslag til hva turneen deres bør hete. Ginger fra The Wildhearts er sjuk og får velfortjent oppmerksomhet, mens Riff!!! muligens har gravd frem tidenes teiteste bandnavn. Alt i alt: like deler kjærlighet, kåseri og mild mobbing – akkurat som det skal være.
-
Denne uka er det full buffet i Riff!!!-universet. Hvilke skiver er faktisk vinylverdige, og hvilke kan trygt forvises til strømmetjenestene? Bør uerstattelig vokalister erstattes, og hvor mange band er det egentlig plass til på en TOP 10-liste? Det blir ferske albumtips, konsertprat og småtraumer fra billettkjøp i en verden der Live Nation anklages for å oppføre seg som en billettmessig endeboss.
-
Her vokser platehyllene fortsatt, men er kassettene i ferd med å snike seg inn bakveien mellom firstpress og farget vinyl? Vi slår fast at selv de “nye” banda nå begynner å bli dinosaurer, mens rock fortsatt selger saftige mengder billetter – uten å få all den æren den fortjener på listene og i mediene. Ozzfest er annonsert tilbake med mer sjangerblanding enn noensinne – til panelets milde skepsis. Midt oppi dette lurer vi på om Sebastian Bach som frontmann i Twisted Sister blir ren jackpot eller full krasjlanding på festivalplakatene. Vil verden stå til påske når Chris har snublet ned i US power metal-kaninhullet – og vil han finne veien opp igjen når riffnivået blir så høyt?
-
Ukas episode byr på et viktig spørsmål: Er uføretrygd på grunn av metalavhengighet den nye trenden? Chris står for sikkerhetsskyld allerede i køen. Gjengen har hatt en så travel uke med konserter, film, platelytt og platemesse at det nesten kvalifiserer til diagnose, og du får selvsagt full rapport fra alle frontene. Twisted Sister har som kjent måttet avlyse Tons of Rock 2026, men nå er erstatteren på plass, og panelet puster lettet ut med tommel opp. Vi klarer heller ikke å holde oss unna Brit Awards og Rock & Roll Hall of Fame, selv om vi insisterer på at vi egentlig ikke bryr oss. Mens Alex Van Halen leter etter ny vokalist til et album med uferdige Van Halen-låter, hagler forslagene fra panelet i alle tenkelige – og utenkelige – kvalitetsnivåer. Ble det en tonn med avsporinger? Selvsagt.
-
Nils er villig til å gnage gjennom både bein og bankkonto for en Rush-billett, Chris har vært på dobbelkonsert, og Stig Gøran har fanget interesse for nye skiver i ymse sjangre. Redaksjonen er lett oppgitt over hvordan MAGA klarer å forgifte selv metal-idyllen, men gleder seg over en høyst fortjent hyllest til avdøde Bjørn Müller. Dessuten: Bør et band med gjennomsnittsalder godt over 70 egentlig erstatte et medlem med noen på samme alder, eller er det på tide med ungt blod? Svaret får du selvfølgelig neppe i Riff!!!
-
Vi tar på oss den naglebefengte smokingjakka og spør: Grammys, Spellemann og Rock & Roll Hall of Fame – bryr vi oss egentlig, eller er det bare glorifisert klapp på skulderen for folk som ikke alltid fortjener det mest? Kamelots «One Cold Winter’s Night» ble spilt inn i Oslo i 2006, så selvfølgelig blir det mimring i anledning jubileumskonserten Roy Khan har satt opp. Hva med den følelsen av utsolgt klubbkonsert der svetten drypper fra taket og du selv står uten billett? Og hvem kan egentlig erstatte Twisted Sister på TONs nå som Dee Snider plutselig følte seg gammel? Svaret får du neppe i ukens Riff!!
-
Favorittskiver fyller 40, og Riff!!! kjenner det i rygg og nakkeknokler – men heldigvis også i gåsehuden. Black Sabbaths “Seventh Star” får fortjent jubileumsbehandling som Iommis egentlig-soloprosjekt. Det blir naturlig å ta hele post-Ozzy-æraen på strak arm: Dio-toppene, Gillan-kaoset, Hughes-avstikkeren og resten av berg-og-dalbanen.
Iron Maidens “Somewhere in Time” er også 40, og Chris har vært ute og snakket høyt om sitt forhold til bandet. Opphavsrett er derimot mindre nostalgisk: Riff!!!-gjengen blir truet med søksmål i hytt og gevær. Dokumentaren “Di’Anno: Iron Maiden’s Lost Singer” kommer snart, og vi lurer på hvor mye smerte, stahet og råpunk vi egentlig tåler på skjermen.
-
Denne uka tar vi på oss de slitte lærvestene og spør det eneste riktige: Når alle originalmedlemmene er borte – er bandet egentlig bare et glorifisert coverband, selv om vokalisten har holdt ut i 40 år? Noen blir opplyst om at Ken Hensley faktisk ikke spiller i Uriah Heep lenger, og vi snakker om band som febrilsk klamrer seg til rockestjernestatus lenge etter «best før»-datoen gikk ut. Det blir høy temperatur om ståplikt på konsert selv når du faktisk har betalt for sitteplass, og vi fascineres over band som har holdt samme besetning i 52 år – samtidig som vi lurer på hva i all verden «Satans skorpe» egentlig handler om. Konspirasjonen om en mulig «fake» Nikki Sixx i Mötley Crüe får selvsagt plass, og midt i det hele lærer du faktisk hvordan du spiller shuffle på trommer, men vi innser at vi falt hodestups ned i Mötley-gryta – på godt og vondt.
- Daha fazla göster
