Bölümler
-
Bak dagens data- og kommunikasjonssamfunn ligger milliarder av databrikker laget av silisium.
De mest avanserte databrikkene har milliarder av transistorer som bare er noen nanometer store. Disse lages i dag i hovedsak på Taiwan med bruk av maskiner som kun et enkelt firma i Nederland greier å lage.
Dagens gjest, SINTEF-forsker Ralph Bernstein, er fysiker og har jobbet med halvledere og databrikker hele sin karriere. Vi snakker både om historien til, fysikken bak og storpolitikken tilknyttet databrikkene.
-
Hvordan kan kunstig intelligens gi oss bedre helsehjelp og redde liv? Dagens gjest er lege med doktorgrad på tematikken, og i fjor gav hun ut boken «Kunstig intelligens redder liv – AI er legenes nye superkrefter».
Vi snakker om hvordan AI kan løse komplekse oppgaver, som å diagnostisere kreft, sammenfatte legejournaler, foreslå medisinske behandlinger, oppdage nye legemidler eller forutse pandemier.
Kan kunstig intelligens utkonkurrere leger? Og hvem skal bestemme over teknologien og hvordan den skal brukes?
-
Eksik bölüm mü var?
-
99% av all maten vi mennesker spiser stammer fra jorda. Likevel er jorda, eller jordsmonnet som det heter på fint, ikke noe folk flest tenker så mye på. Men det burde vi.
Jordsmonnet er en ikke-fornybar ressurs som gir oss mat, bryter ned døde dyr og planter, regulerer klima, renser vann og inneholder masse mikrorganismer som er viktige for oss.
Og som livet oppå jorda og i havet er jordsmonnet truet av oss mennesker.
Dagens gjest forsker på jord på NIBIO på Ås og skrev nettopp boka «Finger’n i jorda» på tematikken.
-
En av de største oppdagelsene i det 20. århundret var at universet ekspanderer slik at alle fjerntliggende galakser beveger seg bort fra oss. Og jo lenger borte de er, jo større fart har de.
Proporsjonalitetskonstanten mellom fart og avstand kalles Hubble-konstanten. Når man måler den får man forskjellig verdi avhengig av hvilken metode som brukes, så her er det noe som ikke stemmer.
Er det feil i målingene eller er vi på sporet av nye spennende fysikk?
Vår kosmologiske ekspert professor Øyvind Grøn forklarer og spekulerer.
-
Media rapporterer ikke sjelden om at «løsningen på kreftgåten» er i sikte og at all kreft vil kunne kureres om ikke altfor lenge. Men er dette realistisk?
Jarle Breivik, professor i medisin ved Universitetet i Oslo, er skeptisk og skrev i 2022 en bok på tematikken.
Der argumenterer han for at kreft er en integrert del av livet og at kreft forstås best i et evolusjonsperspektiv hvor ulike celler konkurrerer om hegemoni i kroppen. Siden kreftceller er så gode til å dele seg, vil alle derfor få kreft bare vi blir gamle nok.
-
Hvilke økonomiske verktøy kan vi bruke for å stoppe de menneskeskapte klimaendringene, dvs. få til netto null utslipp av klimagasser innen 2050? Reguleringer? Avgifter? Subsidiering av utvikling og bruk av ny klimavennlig teknologi?
Dagens gjest er utdannet samfunnsøkonom og har tenkt mye på problematikken, blant annet som første leder av oljefondet og styreleder i CICERO. I dag er han professor på NMBU hvor han underviser i og forsker på finansiell klimarisiko.
-
Jeg har jobbet med vitenskap hele mitt voksne liv og er blant dem som i stort stoler på det vitenskapen kommer fram til. Hvorfor?
Forskere er vanlige mennesker med alle vanlige menneskelige lyter, så hva er det med hvordan forskersamfunnet opererer som gjør at vi kan stole på det de finner ut?
Jeg er også blant dem som mener vi lever i en tid hvor det er spesielt viktig at Norge og verden forsker mye. Hvorfor? Og hvordan kan vi få økt interessen for forskning i samfunnet vårt?
-
Fotosyntese er blitt kalt verdens viktigste oppfinnelse. Her blir energien i sollys sammen med karbondioksid, CO2, fra lufta omgjort til sukker og oksygen, som vi dyr og mennesker lever av. Og når trær vokser, så kommer den nye biomassen fra kondensert luft.
Grønt er livets farge fordi klorofyllet hvor fotosyntesen foregår i planter er grønt.
Dagens gjest er professor i botanikk ved Naturhistorisk museum i Oslo, og vi snakker blant annet om plantenes historie, struktur, variasjon, organisering og intelligens.
-
De fleste (også jeg) er bekymret for dagens pågående menneskeskapte klimaendringer, men noen er lite bekymret. Klimaet har variert til alle tider, og det har vært både varmere og kaldere før, sier de.
Det stemmer, uten at det er relevant for spørsmålet om dagens klimaendringer. For 20.000 år siden var det 6 grader kaldere, og for 55 millioner år siden var det 14 grader varmere. Hva driver klimaet på jorden?
Dagens gjest er geolog og har skrevet boka «Ild og is» på tematikken.
-
Mens priser på mat, klær og elektronikk typisk varierer på månedsbasis, kan strømprisen variere fra time til time.
Grunnen er at strømmen er en ekstrem ferskvare. Når du setter på varmeovnen på 1000 watt, må i prinsipp et kraftverk et eller annet sted umiddelbart øke produksjonen med nøyaktig 1000 watt. Et strømmarked må derfor organiseres annerledes enn andre markeder.
Gjesten i podcasten forsker på strøm og strømmarkedet og forklarer hvordan det gjøres i Norge.
-
I 1998 viste nye nøyaktige målinger av eksploderende stjerner veldig langt unna at kun 5% av all masse i universet utgjøres av den vanlige materien som er beskrevet av vår standardmodell for partikkelfysikk.
25% av massen rundt oss er såkalt mørk materie og består av noe helt ukjent. Ikke bare det, de gjenstående 70% av massen består av såkalt mørk energi som vi vet enda mindre om.
Dagens gjest er astrofysiker og har skrevet boken «Det usynlige univers - verdensrommets mørke hemmeligheter» på tematikken.
-
Den russiske invasjonen av Ukraina har vekket forsvarsinteressen hos mange.
Dagens gjest er general, tidligere forsvarsjef og for tiden forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.
I fjor gav han ut boken «Krig, konflikt og militærmakt – norsk forsvar i en endret verden» hvor han argumenterer for en kraftig omlegging av det norske forsvaret for å få mest mulig sikkerhet ut fra hver krone i forsvarsbudsjettet.
-
Til alle tider har mennesker grublet over meningen med livet.
Dagens gjest er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og gav i fjor ut boken «Syv meninger med livet». Den var basert både på hans fagkunnskap og personlige erfaringer.
I podcasten snakker vi om viktigheten av relasjoner, knapphet, drømmer, langsom tid, øyeblikket, balansekunst, og til slutt å kunne gi slipp.
-
Med introduksjonen av tekstgenereringsprogrammet chatGPT i vår har vi alle fått øynene opp for hvilken samfunnsendrende kraft som kan ligge i kunstig intelligens.
Som for all ny teknologi byr bruken både på farer og muligheter, og dette var tema for denne panelsamtalen tatt opp på Litteraturhuset i Fredrikstad i oktober.
Hvordan skal vi ordne oss slik at kunstig intelligens blir til glede for menneskene?
-
Dagens gjest er Norges eneste Donald-tegner.
Midthun er også svært bekymret over den pågående klimakrisen og er en aktiv miljøverner. Han har blant annet samarbeidet med Bjørn Samset på den populærvitenskapelige boka «2070» og tegneserieboka «Embla – kampen for fremtiden», som begge omhandler klimakrisen.
Hvordan ble han tegneserietegner? Hvordan arbeider han fram og tegner ut sine historier i hjemmestudioet i Son?
-
I disse dager diskuteres det om vi bør bygge atomkraftverk i Norge for å produsere klimagass-fri strøm. Her er det snakk om fisjonskraftverk hvor energi frigjøres når store atomer som uran splittes.
Kan vi i stedet få til å herme etter sola og produsere energi ved å fusjonere små atomer til større atomer? Dette ville dekke menneskenes energibehov i uoverskuelig fremtid.
Dagens gjest er plasmafysiker ved Universitetet i Tromsø og jobber med å realisere dette i smultringformede reaktorer med skreddersydde magnetfelt.
-
Neuro-AI denotes the field at the interface between artificial intelligence (AI) and neuroscience.
At a conference hosted by the Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA), in Tromsø in June 2023 I hosted a panel debate on the topic, that is, on how neuroscience can inspire AI and the other way around.
The panel consisted of two computational neuroscientists (KP, AD), an experimental neuroscientist (HS) and a statistician (SS).
-
Miljøendringer i havet er mindre synlige enn miljøendringer på landjorda. Men også her lager menneskene trøbbel.
Havvannet varmes opp og forsures ved at CO2 innholdet øker i takt med den økende CO2 konsentrasjonen i lufta. Sammen med andre problemer som plastforurensing, fosforavrenning fra landbruket og overfiske, truer dette livet og de komplekse økosystemene under vann.
Dagens gjest er marinbiolog og leder av forskningsskipet REV Ocean og forteller om utfordringene, men også om hvordan vi kan bedre situasjonen.
-
Kinofilmen «Oppenheimer», som hadde premiere i juli, forteller den dramatiske historien om hvordan den første atombomben ble laget under krigen i Los Alamos i New Mexico under ledelse av fysikeren J. Robert Oppenheimer.
I podcasten forteller jeg historien om den moderne atomfysikken fra oppdagelsen av at atomet ikke var udelelig i 1897 til oppdagelsen i 1939 av muligheten for å lage en bombe med enorm sprengkraft ved å dele atomkjerner av grunnstoffet uran.
-
Hvor kom covid-19 viruset fra?
Var det såkalt naturlig smitte hvor den første pasienten i Wuhan i 2019 var i nærkontakt med en smittet flaggermus? Eller skyldtes det kanskje en lablekkasje fra det store forskningssenteret i Wuhan som nettopp forsker på slike flaggermusvirus?
Nå i etterkant er det viktig å finne ut av dette for å unngå, eller være best mulig forberedt på, nye pandemier.
Spørsmålet diskuteres med vår kjente vaksine- og virusforsker.
- Daha fazla göster
