Oynatıldı
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Jeg tenkte å begynne med noen fakta om Trondheim. Trondheim ligger midt i Norge, altså der Norge begynner å bli smalere hvis dere ser for dere et kart av Norge. Det ligger i fylket Trøndelag. Byen er den tredje største byen i Norge med 200 000 innbyggere. Bare Bergen og Oslo er større. Trondheim ligger ved en fjord, Trondheimsfjorden. Det er den tredje lengste fjorden i Norge. Som dere kan se liker Trondheim nummer 3. Elva Nidelven renner gjennom byen.
Trondheim ligger 63,4° nord. Det er nesten like langt nord som hovedstaden på Island, Reykjavik, eller hovedstaden på Grønland, Nuuk. Dette er lenger nord enn Anchorage i Alaska. Trondheim ligger altså langt nord. Likevel er det ikke så kaldt i byen. Somrene er midle med gjennomsnittstemperaturer på ca. 12-14 grader. På vinteren pleier det å være gjennomsnittstemperaturer på 0 til -3 grader. Snøen pleier ofte å ligge fra ca. november til mars. Det er derimot kaldere oppe ved sidene av Trondheim enn nede ved sentrum.
Trondheim ligger nemlig nedi et dalføre. Dette vil si at bysenteret ligger mellom to daler. På den ene sida har man bymarka, et skogs- og naturområde med veldig fine muligheter til å gå på ski på vinteren. Noen av de beste skiløperne i Norge og i verden har vært med i Byåsen skiklubb. Det er altså mange fra Trondheim som er gode på ski. På den andre sida av byen, Estendstadmarka, er det også mye natur og skog. Her er det også mulighet til å gå på ski. I Trondheim er det altså veldig fine muligheter til å gå i naturen. Naturen i Trondheim er ikke like spektakulær som i Bergen. Likevel er det veldig fint. Det er ikke alle byer som har så mye natur så nærme bysentrum.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/30-nynorsk/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
I Noreg har me to skriftstandardarar: Nynorsk og bokmål. For mange som byrjar å læra norsk kan nok dette vera litt forvirrande; er det to forskjellige språk? Er det to ulike dialekter? Kva er det folk i Noreg eigentleg snakkar? Kva for ein bør eg læra meg? De hugsar sikkert sjølv korleis det var å skulle byrja å læra norsk for så å finna ut kva nynorsk og bokmål var. Det aller vanlegaste for folk som lærar norsk er å læra seg bokmål. Derfor tenkte eg at me kunne sjå litt nærmare på skilnadane på dei to skriftspråka, spesielt med fokus på nynorsk.
La oss byrja med å svara på nokre av dei fundamentale, grunnleggjande spørsmåla om dei to skriftspråka.
Er det forskjellige språk? Nei. Nynorsk og bokmål er to ulike skriftstandardar av same språk. Dette vil seie at båe nynorsk og bokmål er like mykje norsk. Skilnaden mellom dei har meir med historia til språkutviklinga i Noreg å gjera. For å samanlikna med eit anna språk, kan ein seie at nynorsk og bokmål er som om det skulle ha vore to ulike måtar å skriva tysk på: Ein tysk som likna meir på slik dei snakkar i sør-Tyskland og ein annan som liknar meir på slik dei snakkar i nord-Tyskland.
Så dette tar meg til neste spørsmål: Er det to ulike dialekter? Nei. Nynorsk og bokmål er skriftstandardar; det er måtar å skriva norsk på. Folk har si eiga dialekt som kan likna på eit av skriftspråka, men det er ingen som seier at dei snakkar nynorsk eller bokmål. Me snakkar dialekt. Så sjølv om mange på austlandet, særleg rundt Oslo, snakkar ganske likt bokmål, er det nokre skilnadar.
Og dette svarer også på det neste spørsmålet: Kva er det folk i Noreg snakkar? Me snakkar ikkje eit av skriftspråka; me snakkar dialekt.
Men kva for eit av skriftspråka blir mest brukt i Noreg? Bokmål er mykje vanlegare og større enn nynorsk. Ca. 85-90% av norske skuleelevar har bokmål som sitt hovudskriftmål. Dette vil seie at berre 10-15% av nordmenn har nynorsk som hovudmål. Altså er det 500 000 til 750 000 i Noreg som har nynorsk som sitt hovudmål, medan dei andre har bokmål. Dette er også grunnen til at dei aller fleste som lærar norsk lærar seg bokmål. Likevel er det ikkje slik at nynorsk ikkje blir brukt. NRK, den norske statsavisa og TV-kanalen, bruker båe nynorsk og bokmål. I tillegg finnes det fleire forfattarar i Noreg som skriv på nynorsk. Sjølv om nynorsk er mindre enn bokmål, er det mange som brukar det og er glad i nynorsk.
-
Epost: [email protected]
Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/29-globalisering/
YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
Støtt podkasten:
Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa
Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)
Jeg kan kjøpe en Apple smarttelefon, designet i California og satt sammen i Kina, i mitt eget hjem. I løpet av noen få dager blir telefonen sendt direkte til postkassen min. I butikken kan jeg kjøpe epler fra Spania og appelsiner fra Israel. På internett kan jeg snakke med folk som bor mange tusen kilometer borte. Hver dag er jeg på en eller annen måte knytta til den større verden. Jeg kjøper ting fra andre steder, jeg leser nyheter om verden, jeg ser filmer fra USA, Spania, Sør-Korea, jeg hører på musikk fra Tyskland. Alt dette er knyttet til det vi kaller globalisering. Men hva er egentlig globalisering? En definisjon av globalisering er at det er alle måtene vi er nærere knyttet sammen i et slags globalt nettverk. Hele verden er nærere knyttet sammen.
Jeg er født på 1990-tallet. Det betyr at jeg bare kjenner til denne globaliserte verden vi lever i nå i dag. Jeg kan ikke huske en verden uten internett eller datamaskiner. Jeg gikk på barneskolen da den første Iphonen kom i 2007. Hele livet mitt har jeg vært ganske nært knytet til en større verden. Allerede som 10åring spilte jeg et online spill som heter Runescape som knyttet meg til brukere fra hele verden. Slik kunne jeg snakke med folk fra USA, Canada, Tyskland og Storbritannia. Hvordan kunne jeg snakke med dem? Jo, ved å skrive til dem på engelsk. Vi hadde alle et felles språk til og med som vi kunne kommunisere på. Engelsk har blitt et slags verdensspråk. Dette gjør det derfor vanskelig for meg å sette meg inn i hvordan det var før man hadde tilgang til hele verden bare ved å trykke på noen knapper. Tenk det! Det eneste du trenger er en datamaskin eller en mobil, og du har tilgang til informasjon, underholdning og folk fra hele verden.
For min del, tar jeg derfor ofte denne globaliserte verden for gitt. At jeg tar det for gitt betyr at jeg anser noe som så selvsagt at jeg knapt tenker over det. Jeg har hele livet mitt levd i globaliseringen, og en verden der alle er knyttet sammen er det eneste jeg selv har opplevd. Likevel har det ikke alltid vært slik, og det kan være viktig å reflektere litt over. Verden har ikke alltid vært slik vi kjenner den som i dag. Faktisk er denne verden ganske unik i en historisk sammenheng. Mennesker, land, regioner og kulturer har aldri vært så nært knyttet sammen som de er i dag. Vi lever i en helt unik verden.
Til og med ordet «globalisering» er faktisk ganske nytt. Før blei det bare brukt av enkelte få økonomer i veldig spesifikke, spesialiserte emner. Folk flest hadde ikke hørt om begrepet «globalisering» før på 1990-tallet. Det var først på 1990-tallet, da jeg blei født, at ordet virkelig begynte å bli brukt. Faktisk eksploderte bruken av ordet globalisering. I dag kan du knapt lese en artikkel om verdensøkonomi uten å komme borti ordet globalisering. Ordet er overalt, ikke bare i økonomi. Det har blitt en del av vårt moderne ordforråd, vokabular. Og det er lett å se hvorfor globalisering tok av. At noe «tar av» betyr at det plutselig blir veldig stort og populært eller kjent. Ordet «globalisering» ga oss et ord som kan beskrive vår egen periode. På 1500-tallet kalte de sin egen periode for renessanse, gjenfødelse. 1800-tallet er kjent som begynnelsen av industrialiseringen. Men hva skal vi kalle vår egen tidsalder?
-
Saira Khursheed talks about what you need to think about when it comes to applying for a job in Norway. Saira has extensive experience guiding foreigners through the process of finding work in Norway, and this episode takes you through all the steps, from looking for work, writing an application and resume, and the interview.
Study materials and a transcript of this episode are available at:
https://lingu.no/admin/posts/hvordan-soke-jobb-i-norge
