Episodes

  • Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: ⁠https://laernorsknaa.com/113-kvener-en-nasjonal-minoritet/

    ⁠⁠⁠⁠Episode på YouTube: https://youtu.be/WSdtR8zzjz4

    Støtt podkasten:

    Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠

    Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

    I denne episoden skalvi snakke om kvener. Jeg har allerede laget flere episoder om samene som derevet er ei urfolksgruppe i Norge. Men i Norge har vi også noe som vi kaller fornasjonale minoriteter. Dette er innvandringsgrupper som har vært så lenge iNorge og hatt en så langvarig tilknytning til Norge at de har fått en spesiellstatus. Mens urfolk gjerne var de første som bosatte et land eller bodd der itusenvis av år, så har nasjonale minoriteter kanskje bodd noentre-fire-eller-femhundre år i Norge. Dette gjør at får en litt spesiell statussiden de har bodd her mye lenger enn andre innvandringsgrupper i Norge. I Norgehar vi fem nasjonale minoriteter: kvener, jøder, skogfinner, romer og romanifolk.I denne episoden skal vi snakke om kvener.

    Først og fremst, hvemer kvenene? Kvenene er ei gruppe finner, altså folk fra Finland, som kom tilNorge for lenge siden. Disse personene fra Finland som vi kaller for kvener komsærlig til Nord-Norge fra nordlige deler av Finland. Det vil si at mange kvenerhar røttene sine i Nord-Finland. De første kildene på finner i Nord-Norgefinner vi fra 1500-tallet. På 1500-tallet har vi skattelister som snakker om«kvener». Dette er altså grunnen til at vi snakker om kvener som ei nasjonalgruppe i Norge. Det har eksistert kvener i Norge i hvert fall i 500 år,sannsynligvis lenger.

    Kvener, ellerpersoner fra Nord-Finland, reiste til Norge i ulike perioder. Særlig på1700-tallet var det mange kvener som reiste til Norge fra de nordlige delene aven region i Finland som heter Bottenviken. Men hvorfor kom de til Norge akkuratpå denne tida? Historikere tror at det er særlig to grunner til dette og dehenger sammen med hverandre. De to grunnene påvirker hverandre. Den førstegrunnen er Den store nordiske krigen fra 1700 til 1721 som var en stor krig derSverige og Finland, som var en del av Sverige, kjempet mot Russland, Polen,Preussen, Hannover og Danmark-Norge. Det er den lengste og dødeligste krigen iNorden og gjorde at mange i Finland flykta til Norge.

    Den andre grunnen ersultkatastrofer i Finland. Slutten av 1600-tallet og første halvdel av1700-tallet var svært vanskelig for Finland. Denne perioden har ofte blitt kaltfor Den lille istida. Hvorfor? Jo, fordi det var veldig kaldt i store deler avEuropa og verden i denne perioden. Kaldere klima er spesielt vanskelig i enregion som Norden der temperaturene allerede er lave. I Norge var vi heldigesiden man kunne kjøpe korn fra Europa og man kunne spise og selge fisk på grunnav den lange kysten. I Finland var det derimot mye verre. Kaldere temperatureri Finland gjorde at avlingene, altså det du dyrker, ble mindre. Folk fikkmindre mat. Det ble også mer sannsynlig at hele avlinger døde på grunn avfrost, altså at det plutselig ble veldig kaldt som gjorde at plantene døde, ogat folk dermed ikke hadde mat

  • Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: 112 - Den første innvandring utenfor Europa: Pakistanerne på 1960- og 70-tallet – Lær norsk nå (laernorsknaa.com)

    ⁠⁠Episode på YouTube: https://youtu.be/oMYAGoB8KDE

    Støtt podkasten:

    Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠

    Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

    Hei alle sammen. Før vi starter vil jeg bare takke alle som har støttetog støtter podkasten på Patreon eller med en donasjon på Paypal. Det tar sværtmye tid for meg å produsere en episode, så jeg setter veldig pris på et liteøkonomisk bidrag.

    Eller vil jeg bare si at dere også har mulighet til å se denne episodenpå YouTube. Der kan dere se litt aktuelle bilder og videoklipp franorsk-pakistanere som kom på 1960- og 1970-tallet.

    Til slutt vil jeg nevne at jeg legger ut en ekstraepisode om de førstetyrkerne som kom til Norge på 1970-tallet på Patreon. Den er eksklusiv for desom støtter meg på Patreon som en takk for støtten.

    I denne episoden skal vi snakke om noen av de første innvandrerne somkom til Norge utenfor Europa. Fram til 1960-tallet var nemlig Norge et homogentsamfunn. Stort sett alle snakket norsk, var etnisk norske og innvandrerne sombodde i Norge var stort sett hvite og kom fra andre steder i Europa. På1960-tallet og utover 1970-tallet skulle dette endre seg. På 1970-tallet fikkvi den største betydelige innvandringen fra utenfor Europa. Disse innvandrernekom særlig fra Pakistan. I denne episoden skal vi snakke litt mer om disse pakistanernesom kom til Norge på 1960- og 1970-tallet.

    Innvandrerne fra Pakistan på 1960- og 1970-tallet var selvfølgelig ikkede første som innvandret til Norge. For eksempel har det i flere hundre årkommet innvandrere fra land som Nederland, Tyskland og de nordiske landene somSverige, Danmark og Finland. Likevel var det som oftest ikke snakk om storeinnvandrergrupper til Norge, og så godt som ingen kom fra land utenfor Europa.Faktisk var nesten alle fra Nord-Europa. Dette vil si at Norge i 1960 var etsamfunn som nesten bare bestod av hvite personer med lignende skikker ogtradisjoner. Protestantisk luthersk kristendom var den klart størstereligionen.

    Historisk var det faktisk flere nordmenn som utvandret fra Norge, ennfolk som kom som innvandrere til Norge. For eksempel var det veldig mangenordmenn som reiste til USA på andre halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av1900-tallet. I tillegg reiste nordmenn til Danmark og Sverige. Mange reisteogså til andre steder i Norge som for eksempel Nord-Norge.

  • Missing episodes?

    Click here to refresh the feed.

  • Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/111-moderne-datingkultur-et-kritisk-blikk/⁠⁠⁠YouTube: Learn Norwegian Now! - YouTube

    Støtt podkasten:

    Patreon: ⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠

    Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

  • Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/eventyr-pa-vestlandsk-dialekt-1-askeladden-som-kappat-med-trollet⁠⁠⁠YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=BmDcFiP15Rs&ab_channel=LearnNorwegianNow%21

    Støtt podkasten:

    Patreon: ⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠

    Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

    Musikk: Bukkene Bruse - Stev

  • Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/110-russenorsk/⁠YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=72N2bltzqdQ&ab_channel=LearnNorwegianNow%21

    Støtt podkasten:

    Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

    Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

    Russenorsk var et pidginspråk, eller hjelpespråk, som ble brukt mellom norske og russiske kjøpmenn på grensa mellom Nord-Norge og Russland. Russenorsk var altså en slags blanding mellom norsk og russisk. Det ble brukt fra ca. 1740 til 1917.

  • Norwegian with Tor nettside: https://www.norwegianwithtor.com/

    Norwegian with Tor Instagram: https://www.instagram.com/norwegian.with.tor/

    Norwegian with Tor YouTube: https://www.youtube.com/channel/UC3-oAgD_Tl_t8cNpv6r2E8w

    Norwegian with Tor Facebook: https://www.facebook.com/norwegian.with.tor/

    Norwegian with Tor TikTok: https://www.tiktok.com/@norwegian.with.tor

    Episode på nettsida: https://laernorsknaa.com/intervju-med-norwegian-with-tor-tromso-nord-norge-bergen-og-vestlandet/

    Kontakt meg: [email protected]

  • Epost: [email protected]

    Se Youtube-videoen om hendelsen: https://www.youtube.com/watch?v=NNSr5o5XZXA&ab_channel=LearnNorwegianNow%21

    Episoden på nettstedet: laernorsknaa.com/109-den-gangen-norge-nesten-starta-tredje-verdenskrig

    Støtt podkasten:

    Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

    Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

  • Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: ⁠ https://laernorsknaa.com/108-forholdet-mellom-norge-og-tyskland/YouTube: ⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠

    Støtt podkasten:

    Patreon: ⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠

    Donasjon (Paypal): ⁠Doner (paypal.com)⁠

  • Norskappen App Store: Norskappen on the App Store (apple.com)Norskappen Google Play (Android): Norskappen - Apps on Google Play

    Nettsida til Martin: A collection of all Norwegian Learning Resources

  • Epost: [email protected]

    For videre lesning: https://laernorsknaa.com/nyheter-norges-sikkerhetssituasjon

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

  • Nettside for å lære samisk: https://mariussstangeland.wixsite.com/samiske-ressursarhttps://mariussstangeland.wixsite.com/samiske-ressursar

    Introsang: Dárbbašan du, Manne https://open.spotify.com/track/55fw3Lyx3KUP5imdXywBkLhttps://open.spotify.com/track/55fw3Lyx3KUP5imdXywBkL

    Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/107-hvordan-laere-samisk/

    Epost: [email protected]

  • Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet:

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Fosen-aksjonistene lenker seg fast utenfor Olje- og energidepartementet – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio

  • Sang: Gaivuotna av Manne --> https://open.spotify.com/track/43kHRj6X4EpO50Z4MyCKoK

    Riddu Riđđu: https://riddu.no/nb/program?fbclid=IwAR20Oy3ox3czDyqEmNA7PCAnVUMr1OiavRIw1s8MTI4hicc4tyH-hupiucA

    Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/106-sjosamer/

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Sjøsamene er en gruppe samer som har sitt tradisjonelle leveområde langs kysten. De har historisk sett levd av fiske, fangst og jordbruk. For sjøsamer er altså sjøen veldig viktig. Den sjøsamiske bosetningen strekker seg langs kysten og fjordene fra Finnmark i nord til Trøndelag i sør. Før var den sjøsamiske kulturen og det samiske språket sterkt i denne delen av Norge. Men på grunn av en streng fornorskningspolitikk og konsekvensene av andre verdenskrig, forsvant nesten alle spor etter den sjøsamiske kulturen. Nå har derimot sjøsamisk kultur sakte begynt å komme tilbake. Politisk mobilisering og opprettelse av nye festivaler og institusjoner har vært viktig for å ta tilbake kulturen og identiteten. La oss snakke litt om hvem sjøsamene var.

  • Samiske ressursar:

    SNL samisk: https://snl.no/samisk

    Samiske veivisere: https://samiskeveivisere.no/innforing-i-de-samiske-sprakene/

    Språkrådet samisk: https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Spraka-i-Norden/Samisk/

    Sametinget: https://sametinget.no/sprak/fakta-om-samiske-sprak/

    Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/

    NDLA: https://ndla.no/subject:1:51a7271b-a9d5-4205-bade-1c125a8650b5/topic:2:fa404de7-b027-4a38-8d23-33493a3a9a69/topic:2:3dd5fe5b-6c59-4245-81ec-340e70059fea/resource:26501c1b-b001-4d54-9f76-ba1f406bd6f5

    SNL nordsamisk: https://snl.no/nordsamis

    Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: laernorsknaa.com/105-samiske-sprak/

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    De samiske språkene er en gruppe språk som tilhører den finsk-ugriske språkfamilien. Det er altså ikke et indo-europeisk språk slik som norsk, spansk, russisk og engelsk. Norsk og samisk er altså mer ulike enn norsk og russisk. Andre språk i den finsk-ugriske språkfamilien er finsk og ungarsk. Finsk er nærmere samisk enn ungarsk, men selv finsk er ganske annerledes enn de samiske språkene. En person som kan finsk vil derfor ikke forstå samisk, akkurat som en person som kan norsk ikke vil forstå russisk.

    De samiske språkene blir snakka i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er ca. ti ulike samiske språk. De blir tradisjonelt delt inn i to hovedgrupper: vestsamisk og østsamisk. Disse hovedgruppene deles videre inn i fem undergrupper:

    De vestsamiske språkene: sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk

    Og de østsamisk språkene: enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk.

  • Søknad arbeidstillatelse: https://www.udi.no/skal-soke/arbeidsinnvandring/

    Søknad familieinnvandring: https://www.udi.no/skal-soke/familieinnvandring/

    Work permit: https://www.udi.no/en/want-to-apply/work-immigration/

    Family reunion: https://www.udi.no/en/want-to-apply/family-immigration/

    Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/104-hvordan-flytte-til-norge-og-fa-oppholdstillatelse-2023/(åpnes i en ny fane)

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    I denne episoden skal vi snakke om hvordan man kan søke om oppholdstillatelse i Norge. Man må ha oppholdstillatelse for å kunne bo og jobbe i Norge. Informasjonen er generell og oppdatert til mai 2023. Du bør derfor sjekke all informasjon som jeg skriver om her på UDI sine nettsider og om det stemmer med din nasjonalitet og med de norske lovene som gjelder når du skal søke. UDI står for Utlendingsdirektoratet, og de er ansvarlige for å behandle og godkjenne søknader om oppholdstillatelse i Norge. Jeg legger ved ei lenke til UDI sine nettsider der du kan sjekke om du oppfyller kravene til å flytte og bo i Norge.

  • Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/103-podkast-og-dets-historie/

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Podkaster har virkelig endret hvordan vi hører på lydinnhold fra radioen. Det er en unik måte å fortelle en historie, til underholdning og til å lære. For eksempel har podkaster vært veldig nyttige for språklæring ettersom det er mye mer materiale tilgjengelig for nybegynnere og viderekommende helt gratis, som for eksempel denne podkasten her.

    Podkast er et veldig nytt medium, kanskje det nyeste vi har. Det begynte tidlig på 2000-tallet da distribusjon av lydinnhold på internett var mulig. Altså, å produsere podkaster var avhengig av utviklingen av internett ettersom det er slik podkaster blir lasta ned og spres. Podkaster begynte med at journalisten Christopher Lydon og programutvikleren Dave Winer spilte inn og publiserte lydintervjuer på nettet i 2000. Dette formatet førte etter hvert til opprettelsen av det som nå er kjent som den første podkasten, "Radio Open Source". Dave Winer utvikla RSS eller «Really Simple Syndication», en teknologi som blir brukt til å publisere podkastepisoder.

    Men uttrykket "podkast" oppsto først i 2004 da journalisten Ben Hammersley kombinerte ordene "iPod" fra Apple og "broadcast" (sending). Navnet ble populært og blei brukt av flere og flere. Navnet podkast gjorde også at vi begynte å tenke på podkast og bærbare enheter sammen. Dette skulle bli viktig da de første smarttelefonene ble tilgjengelige. Da var det mulig å ta med seg podkastene sine overalt man gikk.

  • Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/102-historien-bak-kvinners-stemmerett-i-norge/

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Norge blei et demokratisk land i 1814 da vi blei selvstendige fra Danmark og fikk vår egen grunnlov. Likevel var det ikke alle som fikk stemmerett ved den nye grunnloven. Ingen kvinner og bare ca. halvparten av menn hadde ikke stemmerett i 1814. Det blei først innført allmenn stemmerett for menn i 1898, nesten hundre år senere. Allmenn stemmerett betyr noe som er åpent for alle. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett. Kvinner måtte vente helt til 1913 før de fikk stemmerett. Men med dette var faktisk Norge et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner. Vi skal se litt på historien bak dette.

    Stemmerettkampen for kvinner begynte skikkelig i 1884. Da blei den første kvinneorganisasjonen Norsk kvinnesaksforening (NKF) stifta. Gina Krog og Hagbard Bergen var de som stifta organisasjonen. Gina Krog er spesielt kjent. Hun blir av mange regna som stammoren for kvinnekampen i Norge. Gina Krog var for eksempel veldig tidlig ute med å si at kvinner burde ha like rettigheter som menn til å stemme ved lokale og nasjonale valg. Dette var veldig radikalt i 1884. I 1884 hadde ikke engang alle menn stemmerett, og allmenn stemmerett for menn blei ikke innført før i 1898, 15 år senere. Gina var derfor radikal i sin samtid og faktisk for radikal for sin egen organisasjon, Norsk kvinnesaksforening. Hun stifta derfor året etterpå, i 1885, Kvinnestemmerettsforeningen.

  • Norwegian courses Skapago: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu

    Textbook "Mysteriet om Nils": https://www.adlibris.com/no/bok/mysteriet-om-nils-lar-norsk-med-en-spennende-historie-norskkurs-for-deg-som-kan-noe-norsk-fra-for-niva-b1-b2-9783945174425

    Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/intervju-med-werner-ii-mysteriet-om-nils-og-norskkurs/

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

  • Norwegian courses Skapago: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu

    Textbook "Mysteriet om Nils": https://www.adlibris.com/no/bok/mysteriet-om-nils-lar-norsk-med-en-spennende-historie-norskkurs-for-deg-som-kan-noe-norsk-fra-for-niva-b1-b2-9783945174425

    Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/intervju-med-werner-hvordan-laerte-jeg-norsk-og-livet-i-tromso

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

  • Norwegian Community: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com

    Norwegian Community B2 kurs: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db2-del-1

    Norwegian courses: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu

    Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/101-klimaendringer/

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

    Klimaendringer er et svært stort tema. Dette kommer derfor til å være en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til å fokusere på de menneskeskapte klimaendringene vi ser nå. Først skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det nå blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt på konsekvensene av klimaendringer og muligheter til å stoppe dem. Først, hva er klima?

    Klima er kort fortalt gjennomsnittet av været over en lang periode. Det vil si at vi snakker om gjennomsnitt av temperatur, nedbør (altså regn) og vind, i tillegg til endringer i hvor ofte ekstremvær skjer. Ekstremvær kan være sterke stormer, store flommer og ekstreme temperaturer og tørke. For eksempel skogbrannene i California i 2020. Klimaet på jorda er avhengig av flere faktorer, for eksempel jordas avstand til sola. Dersom jorda er lengre borte fra sola, blir det kaldere på jorda. Jordas bane rundt sola kan endre seg. Mange forskere tror dette er en viktig årsak til at vi fikk istider. Nemlig at jorda var litt lenger borte fra sola, det vi kaller for Milankovic-sykluser.

    Solas styrke vil også påvirke klimaet på jorda. Dersom sola sin styrke minker, blir det også kaldere på jorda. Dette kan ha vært en av grunnene til den Lille Istida fra ca. 1300-1850. Da var det litt kaldere på jorda, spesielt på den nordlige halvkule.

    Hvor mye av sollyset som blir absorbert av bakken er også viktig for klimaet. Partikler, støv og skyer reflekterer for eksempel litt av sollyset. Dette gjør at det blir litt kaldere. I tillegg absorberer mørke overflater mer av solenergien enn lyse overflater. Snø og is reflekterer for eksempel veldig mye sollys siden de er helt hvite. Dette kaldes for albedoeffekt. Mer snø- og issmelting vil føre til et varmere klima på grunn av mindre albedoeffekt.