Episodit

  • I siste episode av Ness fĂ„r professor Jonas Kristiansen NĂžland fra NTNU fritt spillerom til Ă„ rive i filler havvind-hĂ„pet til naive drĂžmmere som Fornybar Norge og energiminister Terje Aasland. Med sylskarp logikk og en god dose realisme erklĂŠrer NĂžland at havvind aldri vil bli lĂžnnsomt – og han har tallene til Ă„ bevise det.

    NÞland trekker frem Wrights lov, som de fleste i Fornybar Norge sikkert mÄ google etter Ä ha hÞrt episoden. Teorien sier at kostnader faller nÄr produksjonen Þker, men professoren fnyser av tanken pÄ at dette skal redde havvind, og mener svÊre stÄlmonstre i stormfullt hav fÞlger ikke solcelle-reglene.

    Flytende havvind blir aldri lĂžnnsomt, hevder professor NĂžland.

    Kostnadene faller litt i starten, sÄ smeller de rett i en betongvegg av logistikk og vedlikehold. Virkeligheten gir rett og slett blaffen i Aaslands grÞnne visjoner.

    Og til energiministeren og hans subsidieglade gjeng er budskapet: Dere kan pÞse pÄ med milliarder, men fysikk lar seg ikke bestikke. Dette er et direkte spark til energiminister Terje Aasland, som fortsatt surrer rundt med planer om Ä gjÞre Norge til en havvind-stormakt, og til Fornybar Norge, som later som om alt blir gull hvis vi bare tror hardt nok.

    Reaksjonene lar ikke vente pĂ„ seg – industrien klynker allerede om «manglende tro pĂ„ innovasjon». Men NĂžland stĂ„r fjellstĂžtt og har satt fyr pĂ„ debatten. HĂžr selv i Ness, hvis du tĂ„ler at noen sier det som det er i stedet for Ă„ selge deg grĂžnnvasket tull.

  • Puuttuva jakso?

    Paina tästä ja päivitä feedi.

  • Christian Anton Smedshaug gjester podkasten Ness og forteller om Kinas makt og Vestens utfordringer.

    Smedshaug er kjent som forfatter og daglig leder i Agri Analyse, er gjest i den nyeste episoden av podkasten Ness, der han analyserer geopolitikk og konkurransen med Kina.

    Han argumenterer for at verden opplever en ny merkantilisme – en politikk der stater prioriterer nasjonal Ăžkonomisk makt gjennom handel og ressurskontroll. Dette stiller USA, Europa og Vesten overfor et kritisk valg: Å mĂžte Kinas strategi eller risikere Ă„ miste innflytelse i globale maktforhold.

    Et land uten stÄlproduksjon, kan glemme Ä styre verden eller seg selv.

    I samtalen trekker Smedshaug paralleller til historisk merkantilisme, men understreker hvordan Kina har modernisert konseptet med statlig dirigert Þkonomi og globale ambisjoner. «Kina sikrer seg rÄvarer og teknologi mens Vesten har sovet i timen,» sier han. Eksempler som Bidens «Inflation Reduction Act» og EUs grÞnne industriplan viser at Vesten nÄ kanskje vÄkner, men Smedshaug mener responsen mÄ bli mer koordinert for Ä matche Kinas fremmarsj, og at det hele virker mer som notater enn som en strategi.

    Maktforholdene i verden stÄr pÄ spill, ifÞlge Smedshaug.

    Kinas Þkende dominans i verdikjeder og teknologi kan tippe balansen Þstover hvis Vesten ikke handler resolutt. «Dette er en kamp om hvem som setter premissene for fremtiden. Økonomisk selvstendighet er blitt et geopolitisk vÄpen,» pÄpeker han.

    Smedshaugs opptreden i Ness formulerer utfordringen: Vil USA og Europa finne en felles front for Ă„ bevare sin posisjon i en verden der Ăžkonomisk politikk igjen er maktpolitikk.?

    For lyttere er episoden en pĂ„minnelse om at dagens geopolitiske spenninger har dype rĂžtter – og store konsekvenser for fremtiden.

  • I dagens rykende ferske episode av podkasten Ness gjester sjefĂžkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen, hvor han kommenterte det markante bĂžrsfallet som har rystet verdensĂžkonomien den siste tiden.

    Årsaken? Donald Trumps nye, omfattende tariffer, som har sendt sjokkbþlger gjennom globale markeder. Men ifþlge Andreassen handler dette om langt mer enn bare þkonomi – vi lever i en tid der geopolitikk har tatt over styringen.

    Andreassen pekte pÄ den eskalerende rivaliseringen mellom USA og Kina som den underliggende driveren for uroen.

    – Verden er fanget i et spill der geopolitiske interesser veier tyngre enn þkonomiske hensyn, sa han i podkasten.

    Spesielt trakk han frem konflikten rundt Taiwan som et brennpunkt. – Dette er ikke bare en handelskrig. Det er en maktkamp som kan bli varm hvis ikke en av partene gir etter – og Taiwan er kjernen i det hele, advarte han.

    SjefÞkonomen understreket at en lÞsning virker fjern sÄ lenge begge stormaktene stÄr steilt pÄ sitt, og at konsekvensene kan bli dramatiske dersom situasjonen eskalerer til militÊr konflikt.

    BĂžrsfallet, som i dag har rammet Oslo BĂžrs etter et dramatisk stup i Asia, er ifĂžlge Andreassen et direkte resultat av denne usikkerheten. – Investorene ser at geopolitikken nĂ„ dikterer markedene. Trumps tollsatser er ikke bare Ăžkonomisk politikk, de er et vĂ„pen i en stĂžrre strategisk kamp, sa han.

    Trumps innenrikspolitiske begrunnelser

    Donald Trump har selv fremhevet flere innenrikspolitiske Ă„rsaker til de nye tollene, som ble offentliggjort 2. april. IfĂžlge den amerikanske presidenten er tollsatsene – inkludert 15 prosent mot Norge og 20 prosent mot EU – nĂždvendige for Ă„ beskytte amerikanske arbeidsplasser og styrke nasjonal industri. Han hevder at USA har blitt «utnyttet» av andre lands handelspraksis i Ă„revis, og peker spesielt pĂ„ Kina og Europa som skyldige i Ă„ dumpe billige varer i det amerikanske markedet. Trump argumenterer videre for at tollene vil redusere handelsunderskuddet og gi amerikanske produsenter en sjanse til Ă„ konkurrere pĂ„ rettferdige vilkĂ„r. «Dette er en frigjĂžringsdag for amerikansk Ăžkonomi,» erklĂŠrte han, og framstilte tollpolitikken som et ledd i hans «America First»-agenda.

    Andreassen, pĂ„ sin side, stiller seg tvilende til hvorvidt disse innenrikspolitiske mĂ„lene vil oppnĂ„s, og advarer om at tollene likevel kan fĂ„ vidtrekkende globale konsekvenser – bĂ„de Ăžkonomisk og geopolitisk. – Vi stĂ„r ved et veiskille,» konkluderte han i podkasten, – og det er ikke sikkert Ăžkonomien vinner denne runden.»

  • Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit gjester podkasten Ness, og gir et nĂžkternt og usminket innblikk i folkerettens natur og kompleksitet.

    I samtalen avviser hun forestillingen om at folkeretten er en slags internasjonal kardemommelov, slik mange nordmenn ser ut til Ă„ tro.

    – Folkeretten er en rett av, med og for stater, og den gjenspeiler maktforholdene i verden,»forklarte Hellestveit. – Den er langt fra perfekt, men det er det vi har Ă„ jobbe med.

    Hellestveit, som er jurist og samfunnsviter med doktorgrad i krigens folkerett, understreket at folkeretten ikke er et idealistisk rammeverk for rettferdighet, men et pragmatisk verktĂžy formet av staters interesser og maktbalanse.

    Hun pekte pÄ hvordan dette ofte misforstÄs i offentlig debatt, hvor mange forventer at folkeretten skal fungere som en universell moralsk rettesnor.

    Folkemord i Gaza?

    Et av temaene som blir tatt opp i podkasten, er hvorfor Hellestveit konsekvent unngÄr Ä konkludere om hvorvidt krigen i Gaza kan klassifiseres som folkemord.

    – Som fagperson mĂ„ jeg forholde meg til det juridiske grunnlaget, og folkemord er et begrep med en svĂŠrt spesifikk definisjon i folkeretten, sa hun.

    – Det krever bevis for intensjon, og uten tilgang til all relevant informasjon – som ofte mangler i en pĂ„gĂ„ende konflikt – er det ikke faglig forsvarlig Ă„ trekke en slik konklusjon.

    Kanselleringsforsþk: – En frisk bris, ikke en storm

    Hellestveit har de siste Ă„rene mĂžtt kritikk og anklager om Ă„ bagatellisere Israels handlinger i Gaza, og noen har til og med stemplet henne som folkemordfornekter. I podkasten tok hun dette med ro.

    – KanselleringsforsĂžkene mot meg? Det er en frisk bris, overhodet ikke en storm,» sa hun med et smil. «Jeg lar meg ikke skremme av det. Som forsker og jurist mĂ„ jeg tĂ„le at folk er uenige, og jeg mĂ„ stĂ„ i mine faglige vurderinger uansett hvor mye det blĂ„ser.

    Hun pekte pÄ at debatten ofte blir emosjonell og polarisert, sÊrlig nÄr det gjelder MidtÞsten-konflikten, men insisterte pÄ at hennes rolle er Ä analysere, ikke Ä dÞmme ut fra fÞlelser.

    – Jeg er ikke her for Ă„ ta side eller trĂžste noen. Jeg er her for Ă„ forklare hva folkeretten sier – og ikke sier.

    Et realistisk blikk pÄ verden

    Gjennom samtalen i Ness-podkasten fremsto Hellestveit som en tydelig stemme i en tid preget av sterke meninger og hÞyt konfliktnivÄ. Hennes budskap var klart: Folkeretten er et ufullkomment system, men det er det beste verktÞyet vi har for Ä regulere forholdet mellom stater. Og selv om hun ikke lar seg rive med av kanselleringsbÞlger eller press om Ä ta stilling, er hun fortsatt opptatt av Ä bidra til en mer opplyst debatt.

    Episoden med Cecilie Hellestveit er tilgjengelig nĂ„ pĂ„ podkastens plattform, og anbefales for alle som Ăžnsker et dypere dykk i folkerettens realiteter – uten filter.

  • SjefĂžkonom Harald Magnus Andreassen hĂ„per at verden ikke svarer pĂ„ Trumps tollĂžkninger, og sier de blir fĂžrst farlige for Norge hvis verdenshandelen svekkes.

    I dagens episode av podkasten Ness tar sjefĂžkonom Harald Magnus Andreassen fra SpareBank 1 Markets, som tar for seg de Ăžkonomiske konsekvensene av Donald Trumps varslede tollĂžkninger.

    – Det store spĂžrsmĂ„let er om at vi nĂ„ har fĂ„tt en ny verdensorden, eller ikke. Er dette slutten pĂ„ globaliseringen, og starten pĂ„ en oppsplitting i flere globale handelsblokker?

    Trumps tollplaner: En Ăžkende trussel

    – Jeg hĂ„per andre land ikke svarer pĂ„ Trumps tollĂžkninger, sier Andreassen. – Hvis de gjĂžr det, risikerer vi en spiral av mottiltak som vil skade alle parter. Han peker pĂ„ at en global handelskrig kan redusere verdenshandelen betydelig, noe som vil ramme smĂ„, Ă„pne Ăžkonomier som Norge hardest.

    Norge: Skjermet, men sÄrbart

    For Norge er den direkte effekten av Trumps toll forelĂžpig begrenset. – Umiddelbart er dette ikke veldig farlig for oss,» forklarer Andreassen. – Vi handler relativt lite med USA – kun om lag 6–7 % av eksporten vĂ„r gĂ„r dit. Hvis hele verdenshandelen bremses ned, blir det alvorlig for en Ăžkonomi som vĂ„r, som er avhengig av eksport av rĂ„varer som olje, gass og fisk.

    Kina-USA: En relasjon under press

    Trumps tollpolitikk setter ogsÄ forholdet mellom USA og Kina under ytterligere press. HÞr hele Andreassens analyse i dagens podkast.

  • Det er verken idioti eller galskap som ligger bak Trumps Ăžkonomiske politikk. Det er et dypt geopolitisk skift, strategiske nĂždvendigheter og statsfinanser ute av kontroll som er forklaringen.

    I dagens episode fÄr Ness besÞk av Elisabeth Holvik, sjefÞkonom i SpareBank 1, som gir en innsiktsfull og nyansert analyse av Donald Trumps politikk og dens dypere Ärsaker. Dette er ikke bare enda en podkast om Þkonomi eller politikk; det er en mulighet til Ä forstÄ de strategiske og globale utfordringene som pÄvirker oss alle.

    Trumps politikk: Mer enn bare slagord

    Holvik, som ogsĂ„ har skrevet en tankevekkende kronikk i Aftenposten, tar oss med bak fasaden pĂ„ Trumps agenda. Hun forklarer hvordan politikken hans ikke bare er et svar pĂ„ innenlandske utfordringer i USA, men ogsĂ„ en strategisk respons pĂ„ en verden i endring. Sentralt i analysen hennes er rivaliseringen med Kina – en Ăžkonomisk og geopolitisk stormakt som, ifĂžlge Holvik, ikke spiller etter reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dette skaper en skjevhet i den globale Ăžkonomien som vestlige land, inkludert Europa, mĂ„ forholde seg til.

    USA statsfinanser er dessuten ute av kontroll. Man mÄ ta kraftige grep, eller gÄ konkurs.

    I podkasten understreker hun hvorfor Trump-administrasjonen har prioritert Ä styrke amerikansk industri og redusere avhengigheten av utenlandsk produksjon. Men dette handler ikke bare om USA. Holvik peker pÄ et presserende behov for at ogsÄ Europa beholder og utvikler sin egen industri for Ä stÄ sterkere i denne globale maktkampen. Det er en wake-up call til oss alle om hvor sÄrbare vi kan vÊre hvis vi ikke tar grep.

    Smarte hoder bak kulissene

    En av de mest overraskende og forfriskende perspektivene Holvik bringer til Ness, er hennes observasjon om at det faktisk finnes svĂŠrt kompetente og smarte mennesker i Trump-administrasjonen. Dette gĂ„r pĂ„ tvers av mange forutinntatte holdninger og gir en dypere forstĂ„else av hvorfor politikken har fĂ„tt gjennomslag. Hun maler et bilde av en administrasjon som, til tross for kontroverser, har en klar strategisk visjon – spesielt nĂ„r det gjelder Ă„ mĂžte Kinas Ăžkende dominans.

    Denne episoden er et perfekt eksempel pÄ hvorfor Ness skiller seg ut i podkastlandskapet.

    Her fÄr du ikke bare overfladiske meninger, men en grundig og faglig fundert diskusjon som knytter sammen Þkonomi, politikk og geopolitikk pÄ en mÄte som er bÄde tilgjengelig og engasjerende. Holviks bidrag gir lytterne et unikt innblikk i hvordan beslutninger i Washington og Beijing pÄvirker alt fra jobber i Europa til prisen pÄ varene vi kjÞper.

  • Arbeiderpartiets landsmĂžte begynner 3. april, og som en oppvarming serverer podkasten Ness en gavepakke til alle politisk interessert. En podkast med AUF-leder Gaute SkjervĂž hvor han forteller hva Ap vil satse pĂ„, i forkant av det som blir vĂ„rens viktigste politiske mĂžte.

    – AUF gĂ„r for opprustning, klima og Palestina, sier SkjervĂž.

    SkjervÞ beskriver hvordan AUF nÄ gÄr inn for en historisk opprustning, noe ungdomspartiet mener er den viktigste saken akkurat nÄ.

    – Det er opprustning som haster mest, og de mĂ„ vi prioritere det hĂžyest.

  • En utmattelseskrig uten utsikt til noen endelig seier. – Vi mĂ„ vurdere situasjonen realistisk ikke basert pĂ„ naivitet, sier militĂŠrekspert Geir HĂ„gen Karlsen.

    I dag er det tidligere oberstlÞytnant Geir HÄgen Karlsen, nÄ assosiert partner i pr-byrÄet Geelmuyden Kiese, og tidligere justisminister JÞran Kallmyr, nÄ advokat og partner hos RÊder, som gjester podkasten Ness.

    De er ikke minst opptatt av hvordan vi tidligere tenkte sÞr-nord i forsvaret av Norge, sÄ mÄ vi nÄ tenke vest-Þst. I en krigssituasjon hvor ØstersjÞen blir sperret, kan Norge nord for Trondheim bli veien inn i Nord-Sverige og Finland.

    – Vi kan mĂ„tte forsyne hele Finland.

    Det er blant annet noe av Ärsaken til at disse nÄ er igang med Ä fronte prosjektet Evenes Industrial Seaport. En plan for Ä gjÞre denne havnen strategisk plassert mellom Narvik og Hammerfest til et strategisk knutepunkt.

    Geir HÄgen Karlsen har ingen tro pÄ at Ukraina vil kunne vinne krigen.

    – Det er helt, helt urealistisk at Ukraina vil kunne slĂ„ Russland tilbake.

    HĂžr hele analysen om Norge, Russland og Ukraina her.

  • – Begrens innvandringen, avkriminaliser narkotika og ta av de politisk korrekte brillene i mĂžte med klanskriminaliteten, krever bysheriff Steinar Vadla Risa i podkasten Ness.

    I Ă„r er det 35 Ă„r siden Steinar Vadla Risa begynte Ă„ arbeide som vekter i Oslo, og etterhvert startet han opp sitt eget sikkerhetsselskap. PĂ„ nĂŠrt hold har han sett hvordan voldskriminaliteten vokser og at den antar helt andre former og blir klansbasert.

    – De siste Ă„rene har justisministre og byrĂ„dsledere nĂŠrmest gĂ„tt i kĂž i utsatte omrĂ„der i Oslo, mens de lover at "nĂ„ skal de stoppe gjengene." De har ikke fĂ„tt til noe som helst.

    Skal vi tro Steinar Vadla Risa sÄ er Norge pÄ vei dit Sverige allerede har kommet: Dype klansbaserte kriminelle organisasjoner tar over, og i mÞte med en naiv og tillitsbasert velferdsstat sÄ fÄr de lett spill.

    – Dessuten er dagens narkotikapolitikk en gavepakke til gjengene. En seddelpresse de fĂ„r av oss.HĂžr hele den rysten episoden i dagens utgave av podkasten Ness.

  • StatssekretĂŠr Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) tar selvkritikk i podkasten Ness, men mener at Norges utenrikspolitikk gir Norge enormt med kapital.

    Med uvanlig Ă„penhet innrĂžmmer han at det var en "kjempetabbe" Ă„ bruke flere dager pĂ„ Ă„ stemle Hamas som terrorister etter det brutale angrepet 7. oktober 2023. Samtidig fyrer han lĂžs mot Israels handlemĂ„te – ikke som en fiende, men som en som vil landet vel.

    Dette er en samtale som spraker av motsetninger, prinsipper og uventede innrĂžmmelser. Og som gir et sjeldent dyot innblikk i norsk utenrikspolitikk i mĂžte med en uttalt kritiker.

    Kravik understreker at "Norge mÄ fortsette Ä prioritere et konsekvent forsvar av folkeretten, internasjonal konfliktlÞsning og globalt samarbeid."

    I podkasten utdyper han: "Russland truer Europa, og Israels brutale krigfĂžring har skapt en historisk mistillit mot Vesten. Hvis vi ikke holder fast ved prinsippene vĂ„re, undergraver vi vĂ„r egen sikkerhet – og Israels." Han peker pĂ„ at en verden uten regler er en verden der smĂ„ stater som Norge, og ja, ogsĂ„ Israel, taper mest.

    Han forsvarer dessuten at regjeringen allerede har etablert en dialog med de nye makthaverne i Syria og forteller i detalt om mĂžte sine med makthaverne der.

    Han avviser at det er naivt Ă„ snakke med tidligere Al Quida medlemmer.

    – Trump snakker ogsĂ„ med alle, sier han.

  • En redaktĂžr som lider av Trump Derangement Syndrom, The Atlantics Jeffrey Goldberg, ble lagt til i en chattgruppe av den nasjonale sikkerhetsrĂ„dgiveren Mike Waltz. I den ble operasjonen mot houthiene i Jemens diskutert.

    – Klart gradert informasjon, sier Helge LurĂ„s om det som kommer frem. Han mener «dette var ikke en god uke fro Trumps sikkerhetsteam».

    LurÄs mener Trump bak lukkede dÞrer nok er mer misfornÞyd med de ansvarlige for Signal-fadesen enn han gir uttrykk for offentlig.

    Ness peker pÄ fallende bÞrser og bekymring blant ledende investorer uttrykt i Wall Street Journal over konsekvensene av tollmurer og «handelskrig». Mener Trump alvor eller vil han trekke seg hvis markedene fortsetter Ä falle?

    ForelÞpig holder Trump og hans folk fast pÄ at det vil vÊre smertefullt pÄ kort sikt Ä nasjonalisere verdikjedene og trekke produksjon hjem. Men Trump vektlegger at pÄ litt sikt vil investeringene gi industriarbeidsplasser og Þkonomisk vekst i USA.

    – Det har vĂŠrt en erkjennelse av at dette er nĂždvendig helt siden koronapandemien. Man er for sĂ„rbar i en «gobalisert» verden, sier LurĂ„s.

    Forhandlingene om fred i Ukraina gÄr saktere enn Trump nok kunne Þnske. Men verken Putin eller Zelenskyj ser ut til Ä ha hastverk med Ä bli enige. Og russerne «selger seg dyrt» og krevet opphevelse av sanksjoner selv for Ä gÄ med pÄ en vÄpenhvile isolert til Svartehavet.

    Israels Ăžnske om Ă„ fortsette den militĂŠre kampen mot Hamas er synlig.

  • I en fersk og eksplosiv episode av podkasten Ness entrer tidligere stjernejournalist i Dagens NĂŠringsliv og nĂ„vĂŠrende PR-rĂ„dgiver Jarl AabĂž scenen med skarpe analyser og saftige avslĂžringer. Episoden, som ble sluppet i dag, 26. mars 2025, tar for seg et bredt spekter av temaer som garantert vil sette fyr pĂ„ mediedebatten.

    Hvem er den nye Metoo-varsleren i Arbeiderpartiet? Hvorfor gĂ„r det sĂ„ dĂ„rlig med Dagbladet? Kan avisens tidligere sjefredaktĂžr Alexandra Beverfjord bĂŠre skylden? Og ikke minst – hva mener egentlig Marie Simonsen om den sĂ„kalte "dildo-journalistikken" som har blitt Dagbladets varemerke?

    Jarl AabĂž, en gang hyllet som "en journalist av Guds nĂ„de" av DN-redaktĂžr KĂ„re Valebrokk, har tidligere sjokkert lytterne i Ness med historier fra sin tid i felten – som da han fulgte en statsrĂ„d til USA og statsrĂ„den skrev "fuck the rest, we are the best" pĂ„ et notat, eller da han avslĂžrte mĂžrke hemmeligheter i nĂŠringslivet. Denne gangen sparer han ikke pĂ„ kruttet nĂ„r han retter sĂžkelyset mot dagens medielandskap. "Journalister har makt til Ă„ vinkle historier. Misbruker de den makta, blir de maktas tjenere," sa AabĂž i en tidligere episode, og i dagens sending bygger han videre pĂ„ denne kritikken med nĂ„delĂžs presisjon.

    Metoo-mysteriet i Arbeiderpartiet

    Episoden starter med et brennhett spÞrsmÄl: Hvem er den nye varsleren i Arbeiderpartiets Metoo-sak? Er det forsvarsminister Tore O. Sandvik som har urent mel i posen, eller er det varsleren? AabÞ og Ness spekulerer hÞylytt om mulige navn og motiver, og trekker paralleller til tidligere skandaler som felte Trond Giske, og hinter til at maktkampen i partiet fortsatt ulmer under overflaten.

    Dagbladets nedtur: Beverfjord i skuddlinjen?

    Diskusjonen tar en skarp sving mot Dagbladet, som Ness beskriver som "en avis i fritt fall." Han peker pÄ synkende lesertall og manglende troverdighet som Ärsaker, og spÞr rett ut: "Er det Alexandra Beverfjords feil?" Beverfjord, som forlot stillingen som sjefredaktÞr i 2023 for Ä gÄ til Amedia, fÄr gjennomgÄ for det Ness kaller "en strategi som satset pÄ klikk fremfor kvalitet." AabÞ sier: "Ledelsen setter tonen. NÄr du pusher dildo-journalistikk, kan du ikke klage nÄr folk slutter Ä ta deg seriÞst."

    Dildo-journalistikk og Marie Simonsen

    Og nettopp "dildo-journalistikken" – et begrep som har festet seg ved Dildoavisen Dagbladets sensasjonspregede dekning – blir et hett tema. Aabþ og Ness dykker ned i Marie Simonsens rolle som tidligere kommentator i avisen. "Er hun for eller imot?" spþr Ness, og Aabþ svarer med et lurt smil: "Marie ville nok sagt hun var imot"

    Medienes tillit i spill

    Gjennom hele episoden lurer et stÞrre spÞrsmÄl i bakgrunnen: Kan vi stole pÄ mediene lenger? AabÞ er nÄdelÞs i sin dom over det han kaller "vinkelmakt" og mangelen pÄ dybde i dagens journalistikk.

    En podkast som setter dagsorden

    Med sin blanding av avslĂžringer, personlige anekdoter og nĂ„delĂžs mediekritikk, leverer denne episoden av Ness akkurat det fansen elsker: en ufiltrert samtale som bĂ„de underholder og provoserer. AabĂžs comeback i rampelyset, kombinert med Ness’ evne til Ă„ styre debatten, gjĂžr podkasten til et must for alle som lurer pĂ„ hvor norsk journalistikk er pĂ„ vei.

    Men spĂžrsmĂ„let henger igjen: Hvis de gamle mediene svikter, er det nye som Ness som skal redde tilliten – eller bare gi oss mer stĂžy? Svaret fĂ„r du kanskje i neste episode.

  • Feil mann, lite testosteron, og null sexlyst. P-pillene kan ha skylden.

    Psykologspesialist og podkast-dronning Silje Schevig tok turen til podkasten Ness denne uken, og for et fyrverkeri av en episode det ble! Med sin skarpe psykologiske innsikt og humoristiske vri dykket Schevig rett inn i et tema som garantert fĂ„r deg til Ă„ spisse Ăžrene: Hvordan p-piller tukler med hormonene vĂ„re – og kanskje til og med hvem vi sikler etter!

    Schevig forklarte at p-piller ikke bare er en liten uskyldig tablett, men en hormonell berg-og-dalbane som kan endre alt fra humĂžr til hvem vi finner sexy.

    – Tenner du plutselig pĂ„ han med skjegg og flanellskjorte i stedet for den glattbarberte dresskaren? Skyld pĂ„ hormonen, lo hun, mens vert Ole AsbjĂžrn Ness nikket ivrig med.

    IfÞlge Schevig kan p-pillebruk pÄvirke hva kvinner tenner pÄ, hva som fÄr dem til Ä rynke pÄ nesa, og til og med hvilken type partner de drÞmmer om.

    – Det er som om pillen gir deg en ny personlighet – og en ny Tinder-profil, spþkte hun.

    Hun mener at p-pillene er et kjempeeksperiment som kan ha enorme konsekvenser for partnervalg, fruktbarhet og fallende testosteron nivÄ hos menn, men at vi vet alt for lite om dette.

    Med sin karakteristiske blanding av faglig tyngde og sjarm avslÞrte Schevig hvordan hormonendringer kan sende partnerpreferansene vÄre pÄ ville veier.

    Lytterne loves bĂ„de latter og aha-Ăžyeblikk – og hvem vil vel gĂ„ glipp av det? SĂ„, lĂžp til podkast-appen din og sjekk ut episoden 106 nĂ„. Kanskje finner du svaret pĂ„ hvorfor du plutselig digger fyrer med dĂ„rlig skjegg og rare sokker.

  • Norge styrer rett mot isfjellet, men politikerne bare smiler og ler. Det er inntrykket til stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde. Den partilĂžse politikeren med bakgrunn fra FrP snakker i dagens podkast om de enorme utfordringene Norge stĂ„r ovenfor, men som ikke politikerne tĂžr gjĂžre noe med.

    Tybring-Gjedde tror at europeisk og norsk kultur er iferd med Ä tape i mÞte med sterkere og mer aggressive kulturer. Han mener at vi gir etter for islam, og at nÄr du fÞrst har gitt en slik kultur lillefingeren, sÄ vil de ende med Ä miste minst hele hÄnden.

    At Venstre og Abid Raja har fÄtt noe tanker vil ikke endre pÄ det.

    – Abid Raja. NĂ„ blir han hyllet. Men alt Abid Raja sa og har tjent millioner av kroner pĂ„, det sa jeg for over ti Ă„r siden, men da mente han at det var rasisme. NĂ„ blir han plutselig hyllet av alle. Det er bra at innsiktene endelig kommer, men jeg frykter at det er for sent.

    – Hvorfor?

    – Innvandrerandelen er over 20 prosent. Da nĂŠrmer vi oss en granse hvor det blir vanskelig Ă„ vinne valg pĂ„ Ă„ redusere innvandringen. Motkreftene er sĂ„ sterke. Jeg tror ikke at en blĂ„blĂ„-regjering vil klare Ă„ gjĂžre noe. De tiltakene man mĂ„ gjennomfĂžre, det er ingen norske politikere som er tĂžffe nok til noe sĂ„nt.

    Til hĂžsten er det 20 Ă„r siden Christian Tybring-Gjedde ble innvalgt pĂ„ Stortinget for fĂžrste gang. I podkasten snakker han ut om alt han har lĂŠrt og de utviklingstrekkene han har sett gjĂžre seg gjeldende i det norske samfunnet. Én ting har han ihvertfall lĂŠrt.

    – Det er ikke politikerne som sitter med makten. Politikerne kan bevilge, de kan bruke mer. Men toppbyrĂ„kratene, mediene og interesseorganisasjonene, de har mye mer makt enn politikerne.

    Han snakker ogsÄ om Ukraina, hvorfor han mener Trump gjÞr mye bra, hvem som har takket ham for at han har gÄtt foran i innvandringsdebatten, og om alt brÄket i Fremskrittspartiet.

  • Denne sĂžndagen er det katolikken og teologen Kim Larsen som gjester podkasten Ness for en samtale om de store spĂžrsmĂ„lene i livet.

    Ness sliter som mange med de store spÞrsmÄlene. Han liker kristendommen, men klarer ikke alltid Ä tro, og andre dager liker han den ikke i det hele tatt. Det siste skjer isÊr nÄr han har tatt en tur innom en gudstjeneste i Den norske kirke, hvor han igjen og igjen fÞler seg pÄtvunget en ulekker blanding ta marxisme og teologi.

    Kim Larsen har pÄ side vÊrt pÄ en reise fra den lutherske protestantismen, og tilbake til den katolske «moderkirken».

    I dagens podkast snakker de om Danta, dÞdssyndene og de store spÞrsmÄlene, og det viser seg at det kan vÊre en god samtale uansett om man kaller seg for troende, ateist eller agnostiker, spÞrsmÄlene slipper ingen av oss unna uansett.

  • I dagens utgave av podkasten Ness analyserer Tobias Stokkeland, leder for GrĂžnn Ungdom, og et stort politisk talent, HĂžyre i anledning av at landsmĂžtet deres Ă„pner.

    Samtalen dreier seg fĂžrst og fremst om Tobias Stokkelands sin analyse av det politiske landskapet og de politiske utsiktene.

    Valgkampen er igang, og dermed tror Ness det blir mindre interessant Ä snakke om konkrete politiske saker med politikerne, da kommer bare de alt for velkjente talepunktene. I samtalen forsÞker han heller Ä fÄ Stokkelands politiske hjerne til Ä fortelle om hvordan det politiske spillet foregÄr fra innsiden.

    Han feller en knallhard dom over HĂžyre.

    – De har ikke hatt noen politikk. I snart fire Ă„r, sĂ„ har det eneste kortet deres vĂŠrt at Erna er bedre enn Jonas, men nĂ„ oppdager de plutselig at Erna absolutt ikke er bedre enn Jonas pluss Jens, og da taper de fullstendig.

    Han mener at HĂžyre kun har seg selv Ă„ takke.

    – SĂ„nn gĂ„r det nĂ„r et parti velger Ă„ prioritere personer fremfor politikk.