Episódios
-
â Kutt de fĂžkkingskablene, fĂždselsraten mĂ„ opp, Norge skal aldri bli noe Libanon, utenlandskablene skulle aldri vĂŠrt bygd, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum og slipper seg helt lĂžs i podkasten Ness.Det hagler med kontroversielle meldinger fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Vedum lover blant at Norge aldri skal fĂžre en slapp innvandringspolitikk slik at Norge begynner Ă„ minne om Libanon, og han skryter av at SP er mye strengere enn Frp mot kvoteflyktninger, og hva gjelder strĂžmprissjokket sier han at hvis han fortsatt hadde vĂŠrt i opposisjon sĂ„ ville Vedum ha sagt akkurat det samme som Ăystein Stray Spetalen: Kutt de fĂžkkings kablene.â Frp er veldig flink til Ă„ prate om streng innvandringspolitikk, men justisminister Mehl har strammet inn mye mer enn justisminister Sylvi Listhaug gjorde, understreker han.Men problemet var en arv fra Erna Solberg og Fremskrittspoartiet, og Senterpartiet har gjort sĂ„ godt de kan sammen med Arbeiderpartiet understreker han.I podkasten er Vedum veldig tydelig pĂ„ de store utfordringene fremover: Norge mĂ„ ha kontroll pĂ„ nasjonale ressurser, men han mener at Senterpartiet fĂ„tt til sĂ„ godt de kunne med Arbeiderpartiet.â Husk at med HĂžyre ville det vĂŠrt enda flere utenlandskabler.Han er enig at de norske fĂždselstallene mĂ„ lĂžftes, og vil ha en streng innvandringspolitikk.Er han med pĂ„ et innvandringsforlig og et forlik om olje- og gasspolitikken mellom regjeringen og HĂžyre? Svaret pĂ„ det fĂ„r du hvis du hĂžrer hele den spennende podkasten som sprenger rammene for enhver Dax18 eller Debatten sending.
-
SjefĂžkonom i Sparbank 1 Gruppen, Elisabeth Holvik, avlyser rentekutt fra Norges Bank torsdag. â Norsk Ăžkonomi har store underliggende problemer.I den ferske utgaven av podkasten Ness tar hun et knallhardt oppgjĂžr med den Ăžkonomiske politikken som fĂžres i Norge.â Politikerne ser kun pĂ„ det kortsiktige bildet og lager budsjetter fra Ă„r til Ă„r. USA raser fra Europa og Norge, men i Norge trĂžster vi oss med at vi tross alt har et digert oljefond.Sant nok tror hun at det kanskje blir en marginal reallĂžnnsĂžkning til neste Ă„r, men det mĂ„ ikke skygge for det store bildet, og det er at Norge har enormt med problemer: â En gang var Norge et mini-Sveits. Et trygt og stabilt land, hvor man gjerne flyttet pengene sine. NĂ„ er Norge blitt et land hvor pengene rĂžmmer fra.Ă rsakene til at det skjer er mange: â Vi har hĂžye skatter og stor offentlig sektor, men fĂ„ tror at vĂ„r offentlige sektor er mye bedre. Vi har ikke brukt oljepengene til det vi sa vi skulle gjĂžre, lavere skatter og produktive investeringer, istedenfor blĂ„ser vi opp offentlig sekor, og hver gang en offentlig ansatt fĂ„r hĂžyere lĂžnn for Ă„ gjĂžre samme jobb, sĂ„ fremstĂ„r det i statstikken som Ăžkt produktivitet.To felter hun spesielt trekker frem er eierbeskatning og utdanningssystemet: â Vi bygger ikke eiermiljĂžer som kan utvikle de nye selskapene, og vi har et skolesystem som er veldig dyrt, men som gir oss veldig dĂ„rlige resultater.HĂžr hele den knusende analysen i podkasten Ness.
-
Estão a faltar episódios?
-
De to eks-statsrÄdene Ingvild Kjerkol (Ap) og Ola Borten Moe (Sp) drÞmmer om gasskraftverk, strengere innvandringspolitikk, og mener at Tysklands energipolitik er klinkokos.
I kveldens nye episode av podcasten 'Ness' lĂŠrer de tre at de er enige om mye, og leker med tanken om Ă„ etablere et parti sammen.
â "Realitetspartiet" skal meisle ut reelle lĂžsninger pĂ„ reelle problemer! sier Kjerkol.
Borten Moe tilfÞyer at det mÄtte blitt et viktig fokus for partiet Ä forenkle offentlig sektor og byrÄkratiet. NÄr systemet bir for stort, tregt og uforstÄelig, sÄ mister folk tillit.
-
MDG-politiker Eivind TrĂŠdal tar et voldsomt oppgjĂžr med iNyheters feature redaktĂžr, Ole AsbjĂžrn Ness' og hans bĂžllete tone pĂ„ X, Trump-stĂžtte og bagatellisering av klimatrusselen.â Jeg har blitt mildere og mer saklig, mens pĂ„ sosiale medier blir du verre og verre, Ness, hevder Eivind TrĂŠdal som reagerer pĂ„ Ă„ ha blitt kalt soyboy som griner over valget.Han tar et oppgjĂžr med det han kaller det reaksjonĂŠre instinktet, hvor man polariserer, og mener at din fiendes fiende er din venn.Eivind TrĂŠdal er 4. kandidat til stortinget for MiljĂžpartiet De GrĂžnn, og gruppeleder for MDG i Oslo bystyre. Det er isĂŠr to standpunkter hos Ness som fĂ„r blodet til Ă„ koke hos TrĂŠdal.Det fĂžrste er at Ness stĂžttet Trump ved presidentvalget.â Trump er farlig for Norge, farlig for Europa, og en mulig trussel mot demokratiet i USA, hevder TrĂŠdal.Dessuten mener han at Ness bagatelliserer og nekter Ă„ ta innover seg hvor alvorlige klimatrusselen er.â Mennesker som Ness kaller seg for realister, men med en gang det kommer til klimatrusselen sĂ„ nekter dere plutselig Ă„ ta realitetene og vitenskapen innover dere.Han mener det er pĂ„ overtid Ă„ vĂ„kne opp.KlimaĂžkningene er her allerede, konsekvensene vil bli svĂŠrt alvorlige, og alt du gjĂžr er Ă„ bagatellisere det hele, hevder TrĂŠdal.
-
Ap-veteranen Trond Giske gjorde nylig comeback i politikken da han ble valgt som fÞrstekandidat pÄ Stortingslista for flykeslaget i SÞr-TrÞndelag.
Mandag var han pÄ besÞk hos iNyheters studio og gjestet podcasten til Ole AsbjÞrn Ness, hvor de to snakket om velgerflukten fra Arbeiderpartiet, den norske skolen, energipolitikk og fremtiden til partileder Jonas Gahr StÞre.
-
NTNUs superforsker Jonas Kristiansen NĂžland og den eneste energipolitikeren i Norge som kan regne, Kjell Erik Eilertsen, endevender DNVs ferske rapport om energiomstillingen i Norge i rykende fersk episode av podkasten Ness.Det finnes knapt en merkevaret som har stĂžrre tyng og mer soliditet enn Det Norske Veritas. Men da iNyheteres featureredaktĂžr Ole AsbjĂžrn Ness leste rapporten hvor de beskriver Norges mest sannsynlige energifremtid frem mot 2050â, konkluderte han med at den var batshit crazy.â Jeg inviterte DNV til podkast, men de hadde dessverre ikke anledning, men jeg ble sittende med en underlig fĂžlelse etter Ă„ ha lest rapporten deres: Enten sĂ„ er DNV helsprĂž, klinkokos gale som leverer en prognose om fremtiden som de vet mĂ„ vĂŠre feil, eller sĂ„ er det jeg som er helsprĂž.Noe av det som provoserer Ness finner man i grafen fremover. Der spĂ„r f.eks. DNV at Norge "mest sannsynlig" i lĂžpet av 26 Ă„r skal bygge opp hydrogenproduksjon som vil kreve 49 med TWh i Ă„ret, eller omlag 1/3 av dagens kraftproduksjon.Ness ler seg fillete av den spĂ„dommen.For Ă„ vurdere om det er Ness som er sprĂž eller DNVs Energy Transition Outlook Norway 2024 som var sprĂž, eller begge, hentet Ness inn fĂžrsteamanuensis Jonas Kristiansen NĂžland og MBA og sivilingeniĂžr, Kjell Erik Eilertsen, energipolitisk talsperson for INP, til en samtale om rapporten.Da gikk det en kule varmt.SĂ„ varmt gikk det for Ness at han etterpĂ„ kom pĂ„ et nytt ord for Ă„ stemple den virksomheten som gale «rapportskrivere» som DNV bedriver:â De holder pĂ„ med samfunnsĂžkonomisk kriminalitet. De skal bygge ut masse ulĂžnnsom kraft produksjon som skal brukes av ulĂžnnsomme «grĂžnne» fjaseprosjekter, og sĂ„ skal Norge i tillegg eksportere enorme mengder strĂžm. Det er helsprĂžtt, sier Ness.Om Kristiansen og Eilertsen gĂ„r like langt som Ness, det fĂ„r dere vite ved Ă„ lytte til podkasten.DNV fikk lytte til podkasten fĂžr publisering, de har dessuten stĂ„ende tilbud om Ă„ stille til podkast selv. De sendte fĂžlgende tilsvar:«Vi er glade for at vĂ„re analyser av den norske energiomstillingen engasjerer. Rapporten dere viser til beskriver DNVs syn pĂ„ den mest sannsynlige utviklingen av Norges energifremtid. Funnene i rapporten er basert pĂ„ vĂ„r globale fremskrivningsmodell for verdens energisystem, og dette er funn vi er glade for at fĂ„r oppmerksomhet. At noen ikke er enige i og debatterer vĂ„re analyser synes vi er helt fint. Vi Ăžnsker Ă„ understreke at rapporten er utarbeidet av vĂ„rt forskningsteam med innspill fra en ekstern ekspertgruppe fra energisektoren, og at DNV er en formĂ„lsdrevet stiftelse uten eiere eller aksjonĂŠrer. DNV bruker 5 prosent av Ă„rlig omsetning til forskning og utvikling, som inkluderer vĂ„re Energy Transition Outlook rapporter. Med vennlig hilsen, Per Busk Christiansen, Kommunikasjonssjef i DNV.»Ikke glem Ă„ lik og fĂžlg iNyheter pĂ„ YouTube. Podcasten er ogsĂ„ tilgjengelig pĂ„ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
I en rykende fersk utgave av podkasten Ness gir historiker Hans Olav Lahlum, og JĂžrgen Gilbrant og Steinar Suvatne, forfatterrne av suksessboken Partiet, deg alt om den pĂ„gĂ„ende maktkampen i Arbeiderpartiet.â Jonas Gahr StĂžre tror han har mye stĂžrre stĂžtte enn det han har, sier JĂžrgen Gilbrant.Historiker Hans Olav Lahlum trekker frem at hele fire ganger tidligere har en sittende statsminister fra Arbeiderpartiet blitt utfordret, men han tror at hele prosessen kan trekke ut i tid frem mot landsmĂžtet i april.IfĂžlge Suvatne og Gilbrant er det en stor krets av ledende tillitsvalgte som lenge har arbeidet for Ă„ fĂ„ byttet ut Jonas Gahr StĂžre med Tonje Brenna. Planen var Ă„ fĂ„ StĂžre til Ă„ trekke seg, men sĂ„ ble alt lekket for tidlig.â Men hvis de mener at det er smart Ă„ bytte ut Jonas Gahr StĂžre med unge og relativt uerfarne Tonje Brenna, da mĂ„ vel mange i Arbeiderpartiet vĂŠre drittlei StĂžre pĂ„ veldig mange omrĂ„der samtidig, spĂžr Ness.Svarene fĂ„r du i podkasten.Uansett: NĂ„ ruller maktkampen.HĂžr hva Hans Olav Lahlum, historiker som har skrevet biografier om bl.a. Haakon Lie og Reiulf Steen, og Partiet forfatterne JĂžrgen Gilbrant og Steinar Suvatne kommer frem til.â Siste setning i boka vĂ„r viser seg Ă„ vĂŠre riktig: Arbeiderpartiet er maktkamp, sier JĂžrgen Gilbrant.Ikke glem Ă„ lik og fĂžlg iNyheter pĂ„ YouTube. Podcasten er ogsĂ„ tilgjengelig pĂ„ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Sunniva Rose er en norsk fysiker ansatt som kommunikasjonsdirektÞr i Norsk Kjernekraft. Hun har PhD i kjerne- og energifysikk ved Universitetet i Oslo hvor hun har forsket pÄ bruk av thorium i kjernekraftverk. Men det er skilsmissen hennes som er tema i denne podcasten.
Samme dag som Russland lanserte sin fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, ble Sunniva singel. Eks-mannen ville skille seg fordi han ikke "fĂžlte noe lenger".
Fysikeren som hovedsaklig har markert seg i den norske samfunnsdebatten som forkjemper for kjernekraft, forteller i denne podcasten om hvordan hun reagerte og hÄndterte skilsmissen.
Samtalen med Ole AsbjÞrn Ness sporer sÄ over til de psykologiske og naturlige mekanismene i parforholdet.
â Ikke bli en rotte i parforholdet, skrev Sunniva i et innlegg pĂ„ Facebook etter hun ble skilt. Derfor har vi tatt en lang prat om kjĂŠrlighet, parforhold og Vestens fremtid. Jaggu hadde kjernefysikeren mye si om dĂ©t og, skriver Ness om den nye podcasten.
Sunniva Rose er ogsÄ kjent for sin rosablogg, hvor hun skriver om kjernefysikk, forskingsformidling, klÊr, mote, interiÞr og datterens oppvekst. Rose er ogsÄ jevnlig deltaker i forskerpanelet i programposten «Abels tÄrn» i radioprogrammet Ekko pÄ NRK P2. I 2020 ga hun ut boka Vi er stjernestÞv - kjernefysikk for folk flest.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Etter en dramatisk nominasjonskamp, fikk Trond Giske fÞrsteplassen pÄ lista til TrÞndelag Ap lÞrdag, og har med det sikret seg plass pÄ Stortinget.
I 2018 valgte han Ä trekke seg fra flere posisjoner i partiet etter anklager om seksuell trakassering som kom i forbindelse med «Me Too-debatten». Giske benektet anklagene, men tok likevel selvkritikk for at han hadde oppfÞrt seg upassende overfor enkelte unge kvinner i partiet. I 2020 trakk han seg fra politikken og stilte ikke til gjenvalg til Stortinget i 2021.
Journalist JĂžrgen Gilbrandt og forfatter Elin ĂrjasĂŠter setter seg ned for en prat med Ole AsbjĂžrn Ness for Ă„ diskutere Giskes comeback til politikken.
Har Ap-profilen fÄtt sin straff?
Hvordan var nominasjonsprosessen som ledet til at Giske fikk fÞrsteplass pÄ stortingslista?
Og hvor alvorlige var anklagene mot Giske?
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Ingrid Liland (34) er nestleder i MiljĂžpartiet de GrĂžnne (MDG). Hun har besĂžkt "lĂžvens hule" for Ă„ snakke med Ole AsbjĂžrn Ness om et lite utvalg av de mange sakene de er uenig om.
Hva er egentlig kjÞnn? For Ness er det enkelt. Det er definert utelukkende av biologien. Liland mener derimot at biologi er lite interessant. For henne er kjÞnnsidentitet tungtveiende, og hun vil gjerne se et Norge med en lav terskel for at alle skal fÄ vÊre seg selv, uten at vi deler mennesker inn i trange kjÞnnsroller.
Skal Ness fÄ lov Ä fortsette Ä spise kjÞtt? Eller vil MDG tvinge ham til Ä spise vegetarburger om de fÄr makt? Liland kan betrygge alle kjÞttspisere om at partiet hennes ikke vil forby kjÞtt, men at det er naturlig for politikere Ä blande seg inn i matvaner og Ä forsÞke Ä pÄvirke hva folk spiser.
MDG er ett av de fÄ stortingspartiene som vil legalisere hasj. I andre vestlige land eksperimenteres det nÄ med bÄde avkriminalisering og hasj. For Liland er det viktig Ä gÄ i en mer liberal retning fordi hun opplever at dagens ruspolitikk ikke fungerer.
â I dag kan en 14-Ă„ring fĂ„ tak i cannabis eller kokain uten at noen sjekker legitimasjon, eller at noen regulerer innholdet i stoffet, sier MDG-nestlederen.
â Du tror det illegale markedet forsvinner om vi fĂ„r disse stoffene inn pĂ„ polet? spĂžr Ness.
â Ja. PĂ„ samme mĂ„te som at vinmonopolet tidligere har tatt knekken pĂ„ ulovlig alkoholsalg i Norge, betrygger Ingrid Liland.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Forfatter Elin ĂrjasĂŠter er krystallklar pĂ„ at kong Harald bĂžr bli Norges siste konge. Men hun blir rasende pĂ„ Ole AsbjĂžrn Ness da han synes synd pĂ„ Marius Borg HĂžiby og Ari Behn.
-
Senterparti-politiker Ola Borten Moe har svippet innom studioet til Ole AsbjĂžrn Ness, hvor de snakket om oljenĂŠringen, Europas forsvarsevne i fremtiden, offentlig slĂžsing og Borten Moes regjerings-exit.
Han gikk av som forsknings- og hÞyere utdanningsminister i StÞre-regjeringen i 2023. Etter det har Sp-politikeren profilert seg som en kritiker av subsidier og stort offentlig forbruk. Kritikk fra bekjente som frykter han brenner broer ved Ä gÄ imot regjeringen han tidligere satt i selv, blir avvist. I februar kritiserte han sine tidligere regjeringskollegaer for Ä "kaste penger ut av vinduet".
Kritikken var rettet mot regjeringens klimamÄl om Ä redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990. Det skal skje innen 2030. AltsÄ om seks Är.
â Staten er dĂ„rlig pĂ„ Ă„ plukke vinnere, men taperne er veldig flinke til Ă„ finne staten, sier han i denne podcasten med Ness.
Venstresidens lunkne holdning til olje- og gassnÊringen er han ogsÄ skeptisk til. Borten Moe mener Norge mÄ fortsette med olje og gass sÄ lenge det er lÞnnsomt.
â Vi er en grunnrentenasjon, og sikker verdens dyreste samfunn i drift. Uten olje og gass blir det trist her.
Sp-profilen mener Norge fÞrst mÄ over pÄ en eller flere nye energiformer fÞr vi kan slutte med olje.
â Da vi gikk fra hest til bil var det jo ikke slik at vi skjĂžt hestene fĂžrst fĂžr vi fant opp personbilen.
Offentlig slÞsing engasjerer ogsÄ Borten Moe. Han mener det er oppsiktsvekkende at regjeringskvartalet kan koste oss svimlende 60 milliarder kroner. Men de enorme kostnadene i offentlig sektor, som ved bygging av det nye regjeringskvartalet, tror han ikke vil kunne senkes fÞr folket kjenner at byrden blir for tung til Ä bÊre. FÞrst nÄr det skjer vil vi finne oss i at feil skjer av og til, og at ingen systemer er perfekt.
Ola Borten Moe sier og i podcasten at han ikke tror Europa vil klare Ă„ bli en like stor garantist for trygghet med et sterkt forsvar som USA. Denne rollen vil Amerikanerne fortsatt ha, all den tid vi ser at det er over atlanteren det finnes innovasjon og vekst.
â Jeg sĂ„ en meme pĂ„ nettet som forklarer dagens situasjon veldig godt. Der stod det: "Amerika innvorer, Europa regulerer, Kina replikerer".
PÄ spÞrsmÄl fra Ness om demografiske endringer, med tanke pÄ rekordlave fÞdselstall og hÞy fremmedkulturell innvandring, svarer Sp-profilen at statistikkene nÄ viser at vi gÄr et "veldig annerledes" samfunn i mÞte. Dette er bekymringsfullt, mener han.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Geir HÄgen Karlsen (57) har mange Är som offiser i Forsvaret og som hovedlÊrer pÄ Forsvarets hÞyskole. Siden 2024 har han hatt stilling som kommunikasjonsrÄdgiver i Geelmuyden Kiese.
Karlsen mener krigen i Ukraina har vÊrt mer eller mindre frosset fast siden hÞsten 2022. Det er mindre enn 1 prosent av territoriet som har skiftet t il russiske hender de siste mÄnedene. Og det til en kostnad av 1500 russiske soldater som blir drept eller hardt skadd hver dag.
Kombinasjonen av skyttergraver, minefelt og barriere samt masse droner i luften gjÞr fremrykninger enormt vanskelig og kostbare. PÄ tross av at det skjer rask utvikling nÄr det gjelder autonome dronesystemer med bruk av AI ser ikke Karlsen noen utsikt gjennombrudd for noen parter.
Krig avgjĂžres i siste instans av politisk vilje, sier Karlsen. Og til tross for at Vesten besitter mange ganger den industrielle og Ăžkonomiske kapasiteten til Russland, mangler vi vilje til Ă„ mobilisere.
Men den viljen har de i Russland.
Karlsen mener Vesten kan opprettholde dagens nivÄ pÄ stÞtten til Ukraina i lang tid, og at det er verdt investeringen og vil vÊre nok til at Russland ikke vinner totalt.
Gitt stillstanden tror Karlsen at en vÄpenhvile er mulig Ä forestille seg som noe Donald Trump kan gi sporen til. Trumps uforutsigbarhet kan gi mulighet til Ä kaste brikken om pÄ nytt fra den fastlÄste situasjonen som har oppstÄtt.
Karlsen advarer imidlertid om at det kan ta en god stund Ä fÄ pÄ plass.
Det man i sÄ fall kan se for seg er at man blir enig om Ä trekke tunge vÄpensystemer vekk fra frontlinjen og kanskje fÄr en demilitarisert sone.
Formelt vil man ikke bli enige om stort mer enn militĂŠre avtaler. Det vil ikke vĂŠre snakk om noen anerkjennelse av at territoriene avgis fra Ukraina.
Karlsen nevner Ăst-Tyskland og Korea som eksempler pĂ„ praktiske lĂžsninger som ikke fant noen de jure lĂžsning, og der man simpelthen lar tiden gĂ„ og se om nye muligheter for lĂžsninger oppstĂ„r.
Israel-Iran
Karlsen mener Israel har vist seg teknologisk overlegne og allerede har slÄtt ut Irans luftforsvar. Netanyahu er fristet til Ä forsÞke Ä slÄ ut de sentrale elementene av Irans atomvÄpenprogram.
Men disse ligger dypt i bakken og under tykke lag av betong. Karlsen tror det vil kreve amerikansk hjelp, i form av avanserte missiler som kan trenge ned for Ă„ ta det ut.
Karlsen mener det er uklart hvor langt Trump er villig til Ä gÄ for Ä involvere USA. Igjen er det snakk om uforutsigbarhet.
Trump er ikke glad i krig, mener Karlsen, men samtidig har han uttalt seg i klare ordelag om at Irans atomvÄpenprogram er uakseptabelt.
Kina
Karlsen mener Kina og USA har tatt grep det siste Äret for Ä etablere kanaler for Ä avverge misforstÄelser rundt Taiwan eller SÞr-Kina-havet. Men situasjonen er spent.
Likevel mener Karlsen at ingen av partene Ăžnsker militĂŠr konflikt. Kina er en aktĂžr som Ăžnsker stabilitet mener han. BĂ„de internasjonal og internt. De sliter Ăžkonomisk og Ăžnsker ikke hendelser internasjonalt som setter handel og forsyninger i fare.
Han mener videre at en invasjon av Taiwan er ekstremt vanskelig for Kina og uten garanti for Ă„ lykkes.
Det fremkommer en rekke andre interessante betraktninger i denne samtalen.
Geir HÄgen Karlsen avslutter med Ä si at han er relativt optimistisk pÄ fremtiden. Det er ingen overdreven alarmisme i hans budskap og den geopolitiske utviklingen.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Ness med Hadle Rasmus Bjuland: â De unge nĂ„ fĂžler at fremtiden er usikker og utrygg. Derfor sĂžker vi rammer.
Rogalendingen Hadle Rasmus Bjuland (24) har ledet KrFU siden 2021. Tidligere i november tapte han nominasjonen om fÞrsteplassen pÄ KrFs ganske sikre Rogalands-mandat til Jonas Andersen Syed. Men Bjuland har store ambisjoner i politikken.
Han mener det er HÞyre og FrP som er KrFs naturlige politiske fÞlgesvenner. NÄr det gjelder Venstre mener han de stÄr svÊrt langt unna hverandre pÄ en rekke sentrale omrÄder, inkludert verdispÞrsmÄl.
â Venstre har "singelpolitikk" og Ăžnsker Ă„ legge til rette for at man skal bo alene. Vi vil gjĂžre det mer attraktivt for familier og de som Ăžnsker barn, er Bjulands budskap.
OgsÄ nÄr det gjelder ruspolitikken er det vesentlige forskjeller, sier han.
Bjuland mener videre at «liberalismen har lagt til rette for woke» fordi alle finner sine egen svar og alt dermed blir lov og mulig.
KrFU-lederen mener de har medvind for tiden.
â Sakene vĂ„re, verdiene vĂ„re har med appell nĂ„ enn fĂžr, sier han og mener anti-woke bevegelsen er noe de «kan spille pĂ„ lag med fordi det harmonerer veldig med det KrF har stĂ„tt for».
Han mener de unge nÄ «reagerer pÄ det politisk korrekte» og at mens KrF fÞr fikk kritikk for Ä vÊre «for konservative» sÄ er det nÄ «blitt et alternativ».
Som et eksempel trekker han frem kjÞnnsdebatten, som det for fem Är siden var «veldig vanskelig Ä snakke om» bÄde nÄr det gjaldt behandling for transpersoner og at det «bare finnes to kjÞnn».
â I dag opplever jeg at det er mye lettere for Ă„ KrF Ă„ vĂŠre tydelig pĂ„ disse spĂžrsmĂ„lene, for eksempel Ă„ si at det bare finnes to kjĂžnn, sier Bjuland.
Han viser til debatten i Stortinget nÄ om Ä innfÞre et tredje juridisk kjÞnn og sier det er biologien som mÄ bestemme ogsÄ det juridiske.
â Det er bare to kjĂžnn, slĂ„r KrFU-lederen fast.
Han omtaler videre de kristne verdien som Norge er bygget pÄ som et «stÞdig fundament i en urolig tid med krig i Europa».
Og nettopp sÞken etter trygghet, mener Bjuland er en tendens blant de unge nÄ og noe som forklarer hÞyredreiningen. Dagens unge generasjoner er bekymret for fremtiden, ogsÄ for krig, og for fÞrste gang pÄ lenge er de ikke trygge pÄ at de fÄr det Þkonomisk bedre enn foreldregenerasjonen.
I en slik situasjon, men han, er det naturlig at man sĂžker til rĂžttene, det som har virket fĂžr.
Familien
Bjuland hevder at en vesentlig forskjell mellom KrF og den tradisjonelle sosialdemokratiske modellen i Norge, er vektleggingen av familien som en bĂŠrebjelke. Det er familien som skal gi den primĂŠre stĂžtte og trygghet.
â Familien er den viktigste byggesteinen i samfunnet. Du stĂ„r ikke alene i verden, slik kanskje en liberaler vil mene, sier Bjuland, og fortsetter:
â Men du har en familie rundt deg der flest mulig lĂžsninger skal finnes.
Han er ogsÄ bekymret for at fÞdselstallene stuper og mener KrFs politikk er et svar pÄ dette.
â VĂ„r jobb som politikere skal jo ikke vĂŠre Ă„ gjĂžre det lettere Ă„ vĂŠre single, men Ă„ gjĂžre det mer attraktivt Ă„ fĂ„ bo sammen, stifte familie og fĂ„ barn, sier Bjuland med henvisning til Venstres utspill om bedre «singelpolitikk».
NÄr det gjelder unge norske menns relative store stÞtte til Trump pÄ 47 prosent pÄ en mÄling, tror Bjuland det mye handler om en motreaksjon til politisk korrekthet og den svartmalingen som har vÊrt av Trump som de unge rett og slett finner for unyansert.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Lederen for Fremskrittspartiets Ungdom, Simen Velle (23), er gjest pÄ episode 20 av podcasten Ness.
De siste mÄnedene har Fremskrittspartiet gjort flere knallgode mÄlinger. Hos bÄde VG, TV 2 og Nettavisen er de blitt mÄlt til Norges stÞrste parti. Spesielt unge menn driver veksten i oppslutningen, noe som kan sees i sammenheng med et godt skolevalg i 2023 hvor FpU ble nest stÞrst med 19,5 prosent, like bak Unge HÞyre som fikk 21,9 prosent.
Blant unge velgere mellom 18 og 29 Är har FpU nÄ 37 prosent oppslutning, pÄpeker Velle, med henvisning til en mÄling som nylig ble lagt frem pÄ NRK. PÄ spÞrsmÄl om hvorfor ungdommen er blitt sÄ hÞyreorientert, svarer Velle at ungdommen alltid har vÊrt opposisjonell og at venstresiden nÄ fÄr kjenne sin besÞkstid.
â Samtidig sĂ„ er nok mange unge veldig lei av en klimabevegelse som har gĂ„tt litt for langt, og en kjĂžnnsdebatt som har blitt kapret av radikale stemmer, sier ungdomspartilederen.
For mindre enn to uker siden, var det presidentvalg i USA. Simen Velle har tidligere kommet ut og sagt at han foretrekker Kamala Harris over Donald Trump, til tross for at hun befinner seg pÄ den amerikanske venstresiden.
â Hvorfor det? Synes du ikke Trump er litt kul? spĂžr Ness.
â Jeg vil si det slik: Jeg synes det ville vĂŠrt vanskelig Ă„ stemme demokratene i USA, og det handler om politikk. Men jeg ville ogsĂ„ hatt det vanskelig med Ă„ stemme pĂ„ Trump, og det handler om person, forklarer Velle.
Han understreker at Trump ikke er Hitler slik man kan fÄ inntrykk av i mediene, men at der likevel er mange problemer med retorikken hans og tidligere atferd.
â En annen ting som bekymrer meg, er det som skjer pĂ„ abortpolitikken i USA. Jeg er liberal og stĂžtter kvinners rett til Ă„ ta abort, og jeg mener det er best om dette blir avgjort nasjonalt, sier Velle.
I likhet med Trump, stÞtter FpU-lederen en strengere innvandringspolitikk. Han pÄpeker at vi tidligere har importert vitenskapsfolk og forskere, mens innvandring i dag handler om Ä importere fattigdom.
â Jeg har ingen problem med Ă„ forstĂ„ at individer sĂžker seg til et bedre liv i et bedre land. Men det er 100 millioner flyktninger i verden i dag. Da kan vi ikke hjelpe de ved Ă„ hente de inn til Norge. Det er ikke bĂŠrekraftig.
Velle mener samtidig at innvandring frem til i dag har hatt en netto positiv innflytelse pÄ Norge. Dette er imidlertid en trend som ser ut til Ä snu, erfarer han.
â Det er bra med kulturell utveksling. Men nĂ„ har vi omrĂ„der i Norge hvor innvandrere ikke lenger er minoriteter. Vi har skoler hvor de nesten kunne undervist pĂ„ arabisk. Det kan by pĂ„ utfordringer med integrering, sier Velle.
Han forteller videre at til og med noen innvandrerungdom opplever innvandring som en utfordring. Det er tross alt innvandrere som lever tettest pÄ utfordringene som fÞlger med innvandring, pÄpeker FpU-lederen.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
TorbjĂžrn Kjus er sjefsĂžkonom i Aker BP og tidligere oljeanalytiker i DNB.
«Drill baby, drill» er et slagord i valgkampen til Donald Trump, men Kjus tror det blir vanskelig Ä Þke produksjonen i USA vesentlig selv om Trump bedrer rammebetingelsen. Det er utsiktene til oljeprisen som ogsÄ mÄ vÊre pÄ plass selv om reguleringene slippe opp.
Kjus venter er at Trump tar USA ut av Parisavtalen om reduksjon av CO2-utslipp for Ä nÄ 1,5 graders mÄlet. De siste 15 mÄnedene har temperaturen allerede ligget over mÄlet som skulle gjelde for 2100, mener Kjus.
Han ser videre for seg at subsidiene pÄ elbiler i USA pÄ 7500 USD blir fjerne og det samme blir de Biden-innfÞrte utslippskravene for fossildrevne biler.
Han tror Elon Musk lever godt med dette, i troen pÄ at Tesla er den beste produsenten og den som klarer seg best uten subsidier.
Kjus peker pÄ at elbilsalget synker globalt med unntak av Kina som holder det oppe. Han tror ogsÄ scenarioene som Det internasjonale energibyrÄet (IEA) har kommet med er politisk styrt.
â De er ikke prognoser, sier Kjus, men «Þnsker» for hvordan nullutslipp kan oppnĂ„s innen 2050.
Han viser til at IEA i 2021 «spÄdde» at oljeforbruket skulle synke til 87 millioner fat per dag i 2024. Men faktum er at det havner rundt 102 millioner fat.
Siden lobbyistene i Norge for Ä avslutte leting og produksjon gjerne begrunner det med at verden ikke trenger olje, er det basert pÄ feil slutning, sier Kjus. IEA kommer bare med modeller for hvordan konsumet mÄ synke for Ä oppnÄ nullutslipp, ikke hva som faktisk skjer.
Han viser til at Kina fortsatt bygger mer oljeraffinerikapasitet.
IEA er avhengig av finansiering fra USA og Kjus venter derfor nye politiske signaler etter Trump og dermed andre typer scenarioer.
Energiwende
I podkasten diskuteres ogsÄ situasjonen i Europa spesielt. Kjus forklarer at norsk olje og gass eksportert til Europa tilsvarer 3x sÄ mye TWH som all installert sol- og vind i Europa til sammen.
Vi har ogsÄ den paradoksale situasjon at Tyskland siden 2006 har doblet den teoretiske produksjonskapasiteten (hvis alt produserer maks 24/7) i kraftproduksjonen pÄ grunn av installert sol- og vind, men at den totale produksjonen av kraft likevel er ned om lag 20 prosent.
à rsaken er at det ikke blÄser eller er sol hele tiden. Effekten fra sol er nede pÄ 15 prosent og pÄ vind 30 prosent av kapasitet. Mens det for atomkraft ligger pÄ ca. 81 prosent.
NĂ„r det gjelder batterikapasitet for Ă„ ta unna for nedetid fra sol- og vind er dette ikke mer enn til Ă„ klare Europas behov i mer enn et drĂžyt minutt, sier Kjus.
Norge
Hvis det ikke letes og produseres fra nye felt vil norsk produksjon synke fra dagens om lag 4 millioner fat oljeekvivalenter (olje og gass) til om lag 400.000 fat i 2040. Vi kan Ăžke dette med om lag 1 million fat hvis det letes der det allerede er infrastruktur til Ă„ bygge ut.
Men hvis det virkelig skal monne, mÄ det letes i nye omrÄder. Men fra man finner til man kan bygge ut i nye omrÄder kan det gÄ 8-10 Är. Det er lite som tyder pÄ at det vil skje.
Kjus er ikke uenig i Ole AsbjÞrn Ness sin spÄdom om at Europa vil fortsett Ä ha verdens dyreste energi. Kjus peker pÄ at det er de samme politikerne som fortsatt har makt i Europa som har stÄtt bak dagens energi- og klimapolitikk. Han tror en eventuell endring i dette fra at velgerne har fÄtt nok, til nye politikere kommer til, vil ta mange Är.
I mellomtiden kjÞrer Europa videre pÄ dagens kurs.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
DavÊrende Finansavisen-journalist Ole AsbjÞrn Ness slaktet Muhammed Usman Ranas bok «Norsk islam: hvordan elske Norge og Koranen samtidig» da den kom ut pÄ Aschehoug i 2016.
Siden har de sparret mye pÄ X, ikke minst over krigen i Gaza. Der Ness er selverklÊrt Israel-venn er Rana (39) av den oppfatning at det foregÄr et folkemord fra Israel mot palestinerne i Gaza. Tross alt takket Rana ja til invitasjonen om Ä komme pÄ podkast hos Ness pÄ iNyheter. Rana mener konservativ islam er noe annet enn bokstavtro islam.
Koranen er Allahs ord, det kommer man ikke bort fra, men ordene mÄ og skal fortolkes inn i den tid de erfares i, mener han og viser til etablert islamsk praksis. Rana mener muslimer i Norge gradvis blir mer tolerante overfor vestlige verdier. Han kjenner seg ikke igjen i de beskrivelsene Abid Raja kommer med i sin siste bok. Rana mener det ikke er store forskjeller pÄ det Raja nÄ skriver og det Hege Storhaug skrevi boken «Islam, den 11. landeplage» i 2015.
Usman Rana ser paralleller og felles verdier blant kristne og andre «hvite» konservative og deler av den muslimske befolkningen i Vesten. Han indikerer ogsÄ at islam, slik han mener har skjedd tidligere, kan vÊre med Ä revitalisere et dekadent, hedonistisk Vesten som ikke fÄr barn nok. Han viser til utviklingen i Italia under Meloni og til Polen og Ungarn som eksempler der tradisjonelle verdier vinner frem.
Den siste halvdelen av samtalen mellom Ness og Rana dreier seg om situasjonen i MidtÞsten. Rana mener jÞdene i sin tid, selv om han anerkjenner at mindre bosettinger av jÞder alltid hadde eksistert der, stjal landet fra de arabiske innbyggerne. Han peker pÄ ekstreme krefter i den israelske regjeringen som han mener Þnsker Ä utfÞre et folkemord i Gaza for Ä skape et Stor-Israel.
Ness pÄ sin side kritiserer den politiske kulturen blant palestinerne og deres sympatisÞrer og roser Israels demokrati og ytringsfrihet. Han er ikke enig at i Israels krigfÞring i Gaza kan kalles folkemord. For Ness er antisemittisme dypt forankret og preger ogsÄ synet pÄ Israel.
Rana mener pÄ sin side at anti-sionisme ikke skal forveksles med antisemittisme, og at hÞyresiden med dette prÞver seg pÄ en form for kanselleringskultur som minner om det som skjer fra woke-aktivister. Rana og Ness er dypt uenige om sÄ vel historiske fakta som situasjonen per i dag. Men diskusjonen er rasjonell og fÞres sivilisert.
Det er Nessâ lengste podkast sĂ„ langt. Og de to kunne holdt pĂ„ mye lenger.
Ikke glem Ä lik og fÞlg iNyheter pÄ YouTube. Podcasten er ogsÄ tilgjengelig pÄ Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Trump vant over Kamala Harris. I Europa er elitene redde. Men hvorfor? Hva har vi Ă„ frykte?
I denne episoden har Ole AsbjÞrn Ness invitert inn iNyheters redaktÞr Helge LurÄs for Ä diskutere de sikkerhetspolitiske implikasjonene av at Trump vant. LurÄs ser i hovedsak fordeler med det. Selv forkonflikten i Ukraina.
Trump er pragmatisk, han er ikkebundet opp i sosialiserte fiendebilder. Og han forstÄr at et land trenger grensersamt en Þkonomi som ikke baserer seg pÄ grÞnne luftslott. Og hva med pÄstandene om at Trump er fascist?
â Elitenes frustrasjoner er at Trump snakker direkte til vanlige folk, og har fĂ„tt deres stĂžtte, sier LurĂ„s, og legger til:
â At Trump vant er en seier for demokratiet, repliserer Ness. Her vil du fĂ„ hĂžre analyser du normalt sett ikke «utsettes for» i norske medier.
- Mostrar mais
