Episodi
-
Da britisk-ugandiske Jennifer Nansubuga Makumbi ville forsĂžke Ă„ fĂ„ debutboka si Kintu (til norsk ved Johanne Fronth-Nygren) utgitt i Europa, fikk hun nei fra forlag etter forlag â romanen var «for afrikansk»: Den handlet ikke om kolonitiden, eller om Idi Amin, de to tingene ved Uganda vestlige lesere har kjennskap til. Dessuten hadde karakterene sĂ„ vanskelige navn. For det er vel ingen europeiske lesere som har lyst til Ă„ lĂŠre noe de ikke vet fra fĂžr om ugandisk historie?
Makumbi har skrevet en episk familiesaga som tar oss med gjennom Ugandas historie â fra kongeriket Buganda fĂžr europeerne kom, og til dagens samfunn, der hun kombinerer myter og bibelsk historie med muntlig fortellertradisjon og eventyr. I et lyrisk og fortettet sprĂ„k mĂžter vi stamfar Kintu pĂ„ 1700-tallet, som utsettes for en mĂžrk forbannelse, og fĂžlger vi hans mange etterkommerne inn vĂ„r tid, der de alle pĂ„ ulike vis strever med sine egne forbannelser. Ikke minst ser vi hvordan slektens menn strever med trange kjĂžnnsroller og hvordan de skal leve opp til samfunnets mannsideal. Kanskje er dette den virkelige forbannelsen, som rammer livene deres en etter en og forgifter hele samfunnet?
Jennifer Nansubuga Makumbi debuterte med romanen Kintu i 2014, etter Ă„ ha vunnet en manuskonkurranse hos kenyanske Kwani Trust. Hun har siden gitt ut novellesamlingen Manchester Happened og romanen The First Woman, og vunnet en rekke priser for sine bĂžker.
PĂ„ Litteraturhuset mĂžter hun forfatter og kunstnerisk leder for organisasjonen Radical Books Collective, Bhakti Shringarpure, til samtale om en familie og en nasjon, om forbannelser og forsoning.
Samtalen er pÄ engelsk.
Arrangementet er stĂžttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Sonia Nasir er en middels vellykket skuespiller i London. Etter et opprivende brudd reiser hun for Ä besÞke sÞsteren i Haifa i Israel, der farens familie kom fra, og der hun knapt har vÊrt siden hun var tenÄring. Snart blir hun dratt med i et lokalt teaterprosjekt, der en trupp skal sette opp Shakespeares Hamlet pÄ Vestbredden. Det dukker opp gjenferd ogsÄ utenfor teaterscenen, etter hvert som fortiden innhenter Sonia.
Gjenferdet inn (til norsk ved BjĂžrn Alex Herrman) er en kompleks og velkomponert fortelling, en utforskning av identitet og tilhĂžrighet, av kunstens rolle, av samhold og av den smertefulle historien til en familie og et folk.
Isabella Hammad er en britisk-palestinsk forfatter. Debutromanen Pariseren vant en rekke priser, deriblant Betty Trask Award og Palestine Book Award, og i 2023 ble hun innlemmet pÄ den prestisjetunge Granta-lista Best Young British Novelists. Gjenferdet inn er hennes andre roman.
Priya Bains er poet, aktivist og redaktĂžr for tidsskriftet Vinduet. NĂ„ mĂžter hun Hammad til samtale om gjenferd og sĂžstre, Hamlet og okkupasjon.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Episodi mancanti?
-
Da Margaret Atwood begynte pĂ„ mesterverket The Handmaidâs Tale (Tjenerinnens beretning) i 1984, var hun pĂ„ et skriveopphold i Vest-Tyskland, bare et steinkast fra muren mot Ăst-Berlin, med sitt allestedsnĂŠrvĂŠrende hemmelige politi. Verdenen pĂ„ den andre siden av jernteppet var en klar inspirasjon for den verdenskjente framtidsdystopien hennes, der hun lagde seg en regel om Ă„ ikke legge til noe i Gileads univers som ikke allerede har skjedd pĂ„ et tidspunkt i vĂ„r historie.
PÄ den andre siden av muren, i DDR, vokste Jenny Erpenbeck opp, og var vitne til bÄde republikkens storhetstid og dens fall og det kapitalistiske Vestens seier bare fÄ Är senere. I sitt prisvinnende forfatterskap har Erpenbeck utforsket Tysklands og det Þvrige Europas komplekse historie, der vanlige mennesker blir fanget av sin tids grandiose ideer og omveltninger.
BÄde Atwood og Erpenbeck har befattet seg litterÊrt med totalitarisme, med historien og hvordan den former nÄtiden og framtiden, med den skjÞre virkeligheten vi lever i, og hvor lett den kan vippe over i brutalitet. De skriver begge lyrisk og nyskapende skjÞnnlitteratur, og tar i bruk mytologi, annen litteratur og filosofi, men forbindelsene til verden rundt oss - enten det er fortiden, nÄtiden eller mulige framtider vi er pÄ vei mot - er aldri langt unna.
Margaret Atwood stĂ„r bak mer enn 70 utgivelser av romaner, poesi, noveller, barnebĂžker og essaysamlinger. Fortellinger som The Handmaidâs Tale og MaddAddam-trilogien har gjort henne kjent verden over, og en rekke av bĂžkene hennes har blitt adaptert til film, TV, opera og ballett. I likhet med Erpenbeck trekkes hun ofte fram som en av de store favorittene til Ă„ vinne Nobelprisen i litteratur.
Jenny Erpenbeck er forfatter av en lang rekke kritikerroste og prisbelĂžnte romaner, novellesamlinger, skuespill og essays. Hennes seneste roman, Kairos, vant tidligere i Ă„r den gjeve internasjonale Booker-prisen.
Denne podkasten er fra da disse to fabelaktige forfatterne mÞttes pÄ en scene for fÞrste gang, til en samtale om historie og samfunn, erindring og framtidshÄp. Samtalen ble ledet av Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.
Arrangementet foregikk i Universitetets Aula 2. November 2024.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Kanadiske Margaret Atwood er en levende legende. Siden debuten i 1961 med diktsamlingen Double Persephone, har hun over 70 utgivelser bak seg, av poesi, novellesamlinger, romaner, barnebÞker, essaysamlinger og opera-librettoer, inkludert verdenskjente titler som Tjenerinnens beretning og MaddAddam-trilogien. Atwoods har sÊrlig markert seg med sine utforskninger av totalitarisme, patriarkalske strukturer og miljÞÞdeleggelse, og er kjent for sin nÊrmest profetiske spekulative fiksjon, der hun har skildret temaer som innsnevring av kvinners rettigheter, en verdensomspennende pandemi og klimakollaps.
LitterĂŠrt er Atwood fabulerende, uredd og original, med tydelige referanser til litteraturhistorien, enten det er klassiske tekster, eventyr, eller forfattere som William Shakespeare og George Orwell. Litteraturen hennes inneholder ofte elementer fra historiske hendelser, og peker samtidig framover mot nye verdener og nye muligheter.
Atwood mĂžtte journalist og forfatter Karin Haugen til samtale om sitt omfangsrike forfatterskap, om historie, samtid, og profetiske fortellinger.
Denne samtalen ble arrangert av Litteraturhuset, og foregikk 31. oktober 2024 pÄ hovedscenen til Den Norske Opera og Ballett.
Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av utvalgte samtaler og foredrag fra Litteraturhusets program. Musikk av Apothek.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Carl Frode Tiller er kjend for dei djuptplĂžyande karakterportretta sine og sitt skarpe blikk for klasseskilje, ofte skildra med svart humor, Ăžmheit og eksistensiell smerte. I sin nyaste roman Arbeidarhjerte tar han oss inn i eit velkjent Tiller-landskap.
Trond har mista grepet. Han har mista jobben, skilt seg frÄ kona og glir meir og meir frÄ dei to dÞtrene sine. Han, som veks opp i eit typisk arbeidarklassemiljÞ, og jobba hardt for Ä sikre seg alle moglegheiter, kjenner ikkje att det Noreg han ser rundt seg. Korleis vart det slik? Korleis kan han finne att sin plass i verda og kjempe for ein stad der han ikkje lenger kjenner seg velkomen?
Arbeidarhjerte er ei skildring av ei familiekrise og ei eksistensiell krise, om ein familiefar som vil godt, men som balar med ein krypande desperasjon og destruktive mÞnster av forakt og skam. Det er ogsÄ ei forteljing om Noreg i dag, om arbeid og klasse.
Carl Frode Tiller har etablert seg som ei markant stemme i skandinavisk samtidslitteratur. Sidan debuten SkrÄninga i 2001 har han skrive djupe psykologiske portrett og velkomponerte, rike tverrsnitt av tida vi lev i, mellom anna i trilogien Innsirkling. Arbeidarhjerte er ogsÄ venta Ä fÄ eit band to, og saman vil romanane danne eit stÞrre verk om eit Noreg i endring og eit sosialdemokrati i forfall, der Tiller ogsÄ nytta delar av si eiga familiehistorie.
Ein annan portrettĂžr av det sĂŠrnorske er forfattarkollega Eivind Hofstad Evjemo, som i sine siste utgivingar Den nye Ă„rstida og Ingens herre tematiserer omveltingane i det industrielle landbruket. No mĂžtast dei til ein samtale om viljen til Ă„ bore i det ubehagelege, om sosial arv, utanforskap og eit Noreg i endring.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hvordan skal Afrika nÄ sitt fulle potensiale nÄr Europa fortsatt er malen man styrer etter? Ikke bare har Ärhundrer med kolonisering og utbytting ribbet kontinentet for muligheter, men begrepet «utvikling» har blitt nÊrmest synonymt med Ä gÄ i Europas fotspor.
Det hevder den senegalesiske akademikeren Felwine Sarr i sin bok Afrotopia, som har hatt stor innflytelse globalt, bÄde i akademiske kretser og i offentlig debatt. Her utforsker han muligheten for et nytt Afrika, med utgangspunkt i afrikanske tenkere, kunstnere og filosofisk tradisjon. Afrika trenger et utopia, et mÄl Ä strekke seg mot, uten Ä mÄle seg opp mot andre, mener Sarr. Hvordan kan et slikt afrotopia se ut?
Felwine Sarr er en toneangivende akademiker og aktiv samfunnsdebattant. Han er professor i Þkonomi ved universitetet Gaston-Berger i Senegal, og professor i fransk og frankofone studier ved Duke University, sÄ vel som musiker og forfatter av flere romaner. Sammen med filosofen Achille Mbembe stÄr han bak Les Ateliers De La Pensée, som samler akademikere og forfattere fra Afrika og diaspora. I 2018 utarbeidet Sarr og den franske kunsthistorikeren Bénédicte Savoy pÄ oppdrag fra president Emmanuel Macron en rapport om repatriering av afrikanske kulturgjenstander i franske museer.
Andreas Liebe Delsett er forfatter og tidligere kunstnerisk ansvarlig ved Litteraturhuset. Han skriver for tiden pÄ en bok om SÞr-Afrikas nyere historie.
NĂ„ mĂžtes de to til samtale om avkolonisering, eurosentrisme, kunstens rolle og Afrikas framtid.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I 2021 slo tidsskriftet The Economist fast at Taiwan var «verdens farligste sted». Den lille Þya utenfor kysten av Kina er blitt en brikke i det geopolitiske spillet mellom Kina og USA. Etter Russlands invasjon av Ukraina har flere ogsÄ pekt pÄ faren for at Kina kan la seg inspirere og gÄ fram pÄ samme mÄte i Taiwan.
I mai fikk Þya en ny president. William Lai Þnsker Ä holde Kina pÄ avstand og mener at Taiwan allerede er et selvstendig og uavhengig land. De siste 30 Ärene har Taiwan utviklet et av verdens mest avanserte og Äpne demokratier. Kun 2,5 prosent av Taiwans innbyggere anser seg i dag som kinesere.
Kina mener at Taiwan er en del av Kina, til tross for at Þya aldri har vÊrt innlemmet i Folkerepublikken Kina. Men Kinas leder Xi Jinping har som mÄl Ä "gjenforene" de to landene. De siste Ärene har det kinesiske forsvaret gjennomfÞrt flere militÊrÞvelser rundt Taiwan. USA har lovet Ä forsvare Taiwan dersom Kina skulle gÄ til angrep.
Hva betyr denne trusselen for Taiwans befolkning â og for demokratiet i Asia? Kan konflikten ende opp i en storkrig mellom Kina og USA?
Utenriksjournalist Kristoffer RĂžnneberg er tidligere USA- og Kina-korrespondent i Aftenposten, og har tidligere skrevet boka Veien til Mandalay. I hĂžst er han aktuell med boka Stormens Ăžy, som handler om taiwanernes kamp for en egen identitet. NĂ„ gir RĂžnneberg en innfĂžring i Taiwans posisjon i regionen, og hvordan Kina Ăžker presset mot Taiwans selvstyre og frihet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Belarus kalles gjerne «Europas siste diktatur». Siden 1994, kort etter Sovjets fall og landets selvstendighet, har Belarus blitt styrt av president Aleksandr Lukasjenko, som har tatt bort innbyggernes rett til Ä ytre og organisere seg og knyttet landet tett opp mot Putin og Russland.
Masseprotestene mot regimet i 2020-2021 ble slÄtt hardt ned pÄ. Over 35 000 mennesker ble arrestert i etterkant av demonstrasjonene. Fortsatt sitter rundt 1400 mennesker fengslet. Mens regimet hardner ytterligere til i skyggen av Russlands krig mot Ukraina, er det mange belarusere som frykter at deres skjebne er knyttet til utfallet av krigen. Hvordan er det mulig Ä kjempe for demokrati i en autoritÊr politistat?
Ane Tusvik Bonde er statsviter, og har jobbet med Belarus og menneskerettigheter i Ăst-Europa i en Ă„rrekke, blant annet i Human Rights House Foundation og Amnesty. NĂ„ gir hun en tilstandsrapport fra Belarus og en region preget av krig og uro, med opptil flere stormannsgale presidenter.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
De siste 25 Ă„rene har Venezuela beveget seg i stadig mer autoritĂŠr retning. Det som under president Chavez begynte med sosiale reformer og Ăžkt lokaldemokrati, bleknet raskt mot undertrykkelse av uavhengige medier, arrestasjoner av politiske motstandere og manipulasjon av valg. I dag er landet et autokrati.
Hvordan har Venezuela beveget seg fra demokrati til autokrati? Hvilke mekanismer har sĂžrget for Ă„ vanne ut folkestyret, og kan vi trekke lĂŠrdom av prosessen i Venezuela for andre land?
Benedicte Bull er professor i statsvitenskap ved Senter for utvikling og miljĂž, Universitetet i Oslo, og jobber sĂŠrlig med forholdet mellom politikk, Ăžkonomi og utvikling i Latin-Amerika. I dette foredraget gir hun oss en innfĂžring i Venezuelas vei vekk fra demokrati og mot et stadig mer autoritĂŠrt styresett.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I 1994 forlot SĂžr-Afrika nesten et halvt Ă„rhundre med apartheidstyre, og med det historiske valget av Nelson Mandela tok de steget inn blant verdens demokratier. 30 Ă„r senere vokser ulikheten og korrupsjonen i landet. I 2017 eide de Ă„tte rikeste sĂžr-afrikanerne mer enn den fattigste halvdelen av befolkningen, ifĂžlge organisasjonen Oxfam.
Skal man forstÄ den systematiske korrupsjonen i landet og hvordan den pÄvirker demokratiet, er man nÞdt til Ä gÄ lenger tilbake i historien enn 1994. Det mener Hennie van Vuuren, grunnlegger av den sÞr-afrikanske organisasjonen Open Secrets, som etterforsker Þkonomisk kriminalitet og menneskerettsbrudd. I boka Apartheid, Guns & Money avdekker han hvordan det aldri ble tatt noe oppgjÞr med apartheids korrupte nettverk, men at de tvert imot har fÄtt leve videre.
I dette foredraget gir van Vuuren en oversikt over bÄde gamle og nye trusler mot demokratiet i SÞr-Afrika.
Foredraget er pÄ engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Demokrati som styreform oppsto i antikken i det gamle Hellas, lÊrte vi pÄ skolen. Men sÄ enkelt er det ikke. Folkestyre har oppstÄtt i mange ulike deler av verden til ulike tider, blant annet i republikker pÄ det indiske subkontinentet, blant urfolk i Amerika og pÄ det afrikanske kontinentet.
VÄr forstÄelse av styreformen er rett og slett «eurosentrisk», ifÞlge Tore Wig, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Sammen med Andreas ForÞ Tollfesen har han skrevet boka The Deep Roots of Modern Democracy. NÄ vil Wig ta oss med gjennom demokratiets globale historie, og vise hvordan geografien har betydning for styreformen i et omrÄde, og hvordan «representativt demokrati» (med valgte representanter) har blitt dominerende i verden.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Rachel Cusk er en av vÄr tids fremste nÄlevende forfatterstemmer, og stÄr bak 12 romaner, sÄ vel som en rekke sakprosautgivelser og teaterstykker. Hennes modige, sylskarpe og originale litterÊre stemme har gjort henne til en favoritt blant lesere sÄ vel som kritikere. Cusk er en nyskapende forfatter i ordets rette forstand, i den grad at hver nye utgivelse fra hennes hÄnd er noe helt nytt.
Hun var milevis foran den offentlige, feministiske debatten da hun ga ut den ĂŠrlige morskaps-skildringen A Lifeâs Work. Omriss-trilogien ble av mange kritikere ansett som revolusjonerende innenfor romanformen, og den nye utgivelsen Parade (til norsk ved Agnete Ăye) stĂ„r heller ikke tilbake for den karakteristikken. Her fortsetter Cusk sin utforskning av ukonvensjonelle fortellingsstrukturer, og dykker ned i livene til flere kunstnere, alle referert til med initialen G, fortalt gjennom en navnlĂžs forteller som beveger seg sĂžmlĂžst ut og inn av de ulike historiene.
Resultatet er en dristig komponert utforskning av kunstnerrollen, av hva som driver noen til Ä skape kunst, og om hvordan bÄde kunst og kunstner ogsÄ formes av samfunnets blikk. Samtidig er ikke skildringene og spÞrsmÄlene hun utforsker begrenset til kunstnere; mellommenneskelige relasjoner og eksistensielle spÞrsmÄl dissekeres presist og nÄdelÞst.
I Universitetets aula mĂžter Cusk journalist og forlegger Jessika Gedin til samtale om forbindelsene mellom kunsten og livet, om kunstnerroller, kjĂžnnsroller og hvordan vi mennesker lever sammen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
FÄ evner Ä ta sÄ store sveip i tid, historie og samtid, som forfatter Johan Harstad. I over 20 Är har han vÊrt en av vÄre mest nyskapende litterÊre stemmer, og produsert bÞker som kombinerer stor idérikdom og presis, generasjonsbeskrivende prosa, med psykologisk dybde og varme.
Den nÊrmere tusen siders romanen Under brosteinen, stranden! inneholder mye. Den strekker seg over et halvt Ärhundre, med flere geografiske avstikkere. Den handler om kjernekraft og radioaktivt sÞppel, containershipping, amatÞrradio, Þya Tristan da Cunha, mystiske etterretningstjenester og kald-krig-spioner. Den handler om tid og det Ä vente, om kjÊrlighet og vennskap. I sentrum for alt dette stÄr ungdomsgjengen Ingemar, Peter, Jonathan og Ebba, som vokser opp i en forstad utenfor Stavanger pÄ slutten av nittitallet, og oppdagelsen av en underlig, brosteinformet stein som lar deg erfare et helt mangfoldig liv pÄ bare syv minutter.
Johan Harstad gjorde braksuksess med sin fĂžrste roman Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?, og for Max, Mischa & Tetoffensiven har han mottatt flere priser og strĂ„lende kritikker bĂ„de i Norge og internasjonalt. NĂ„ er Harstad ute med Under brosteinen, stranden!, romanen han har brukt Ă„tte Ă„r pĂ„ Ă„ skrive â en varm og stor roman, i tankegods og i emosjonell tyngde.
En som har fulgt Harstads forfatterskap med entusiasme, er forfatterkollega Erlend Loe. De mÞttes til en samtale om skaperkraft og kjernekraft, et underlig artefakt og tiden som kanskje aldri var pÄ vÄr side.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Odd Lyng av Alf Martin JĂŠger kan regnes som Norges fĂžrste homoroman. Da den ble utgitt i 1924 var den det fĂžrste norske skjĂžnnlitterĂŠre verket til Ă„ bruke ordet âhomoseksuellâ, og Odd Lyng er trolig den fĂžrste tydelige homofile hovedpersonen i norsk litteratur. I romanen beskriver JĂŠger stigmatiseringen homofile menn opplevde pĂ„ starten av 1900-tallet, og frykten for avslĂžring, ydmykelse og straff.
Alf Martin JĂŠger (1895â1967) var en norsk-kvensk lĂŠrer, forfatter og journalist fra Alta. JĂŠger var tidlig ute til Ă„ argumentere for, bĂ„de i skjĂžnnlitteraturen og i det offentlige ordskiftet, at homofile fĂžlelser var noe iboende, og ikke en sykdom. I tillegg til Odd Lyng ga han ut kortromanen Strengen brast, og ungdomsromanen Ser du en stjerne. Alle tre bĂžkene tematiserer kjĂŠrlighet mellom menn og tilhĂžrighet for homofile i Nord-Norge.
M. Seppola Simonsen debuterte i 2022 med diktsamlingen Hjerteskog / SyÄĂ€nmettĂ€, som ble tildelt Tarjei Vesaasâ Debutantpris og Havmannprisen. Diktene utforsker den kvenske sprĂ„klĂžsheten og sorgen over Ă„ ha mistet kontakt med slektens kultur. Simonsens andre diktsamling, Den tredje, viderefĂžrer utforskningen av identitet, tilhĂžrighet og sprĂ„klĂžshet, denne gangen spesielt knyttet til kjĂžnn og seksualitet.
I dette personlige foredraget forteller Simonsen om JĂŠgers roman, og om krysningspunktet mellom det kvenske og det skeive.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I det siste har politiske angrep pÄ hÞytstÄende forfattere blitt gitt mye oppmerksomhet. MordforsÞket pÄ Salman Rushdie og bokmessen i Frankfurts kansellering av palestinske Adania Shibli vekket store reaksjoner verden over og startet debatter om ytringsfrihetens kÄr og den frie litteraturen.
Det snakkes mindre om at flere land bruker fengselsstraff som vÄpen mot forfattere og skribenter som tar til motmÊle mot undertrykkende regimer. Tyrkia har lenge ligget i verdenstoppen for sitt antall fengslede forfattere og journalister, og trenden vokser hvor enn krig og konflikt danner et gunstig bakteppe.
Hvordan pÄvirkes individuelle forfattere av politisk forfÞlgelse? Hvilken effekt har den pÄ de «frie» forfatterne, som ikke er direkte berÞrt?
I flere tiĂ„r har Yasemin Ăongar vĂŠrt en av Tyrkias mest markante journalister og motstemmer til det tyrkiske regimet. Siden 2016 har hun selv vĂŠrt siktet for sitt journalistiske virke, og har mĂ„ttet forsvare seg i retten for Ă„ unngĂ„ fengselsstraff.
I 2018 grunnla Ăongar ogsĂ„ Litteraturhuset Kıraathane i Istanbul, hvor hun var daglig leder frem til mars 2023. PĂ„ Kıraathane, i tillegg til i sitt virke som oversetter og skribent, har Ăongar synliggjort og lĂžftet utfordringene som forfattere mĂžter i dag.
NĂ„ gjester Ăongar Litteraturhuset med et filosofisk og personlig foredrag om frihet, kreativitet og litteraturens transenderende kraft.
Foredraget er pÄ engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Igoni Barrett er en nigeriansk forfatter, kjent for sine noveller og den prisbelÞnnede romanen Blackass fra 2015. I 2014 ble han inkludert pÄ Hay-festivalens Africa39, en liste over 39 lovende afrikanske forfattere under 40. Barrett sitter ogsÄ i Litteraturhusets kunstneriske rÄd for vÄrt prosjekt som lÞfter afrikansk litteratur.
Dette er Igoni Barretts leseliste:
Abdulrazak Gurnah, Afterlives (Etterliv)Zoe Wicomb, You Canât Get Lost in Cape Town (Ingen gĂ„r seg vill i Cape Town)Toni Morrison, The Bluest Eye (De blĂ„este Ăžyne)Jazz
Alex Haley, Roots (RÞtter)Ralph Ellison, Invisible Man (Usynlig mann)Yambo Ouloguem, Le devoir de violence (Bound To Violence)Mohamed Mbougar Sarr, La plus secrÚte mémoire des hommes (Menneskenes mest fordekte minne)Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hva har Ming, Ramses, Romanov, Assad og Clinton til felles? De er alle familiedynastier som, pÄ godt og vondt, har satt sitt preg pÄ verdenshistorien.
Historiker og forfatter Simon Sebag Montefiore er en formidabel formidler, og har skapt seg en leserskare verden over med sine detaljerte og engasjerende storverk om historiske personer som Katarina den store, Stalin og Romanov-dynastiet. I sin nyeste utgivelse, Verden â en familiehistorie, har han tatt for seg intet mindre enn hele verdens historie, fortalt gjennom noen av de mest sentrale familiedynastiene. Den storslĂ„tte historien har pĂ„ norsk fĂ„tt plass i to bind, oversatt av Eivind LilleskjĂŠret, Gunnar Nyquist.
I tillegg til Ä vÊre et ambisiÞst og storslagent prosjekt, er Montefiores nye murstein ogsÄ en utforskning og nytenkning av hvordan vi forteller historie. «Verdenshistorien har ofte temaer, ikke mennesker, og biografier har mennesker, ikke temaer,» skriver han i bokas introduksjon.
Ved Ă„ legge vekt pĂ„ familien kan han kombinere de to â store verdensbegivenheter med historiene til de menneskene som befant seg i sentrum. Han vier ogsĂ„ stĂžrre plass til kvinners rolle, og gir oss deler av historien som kanskje er mindre kjent for norske og europeiske lesere, deriblant Sundjata Keitas kongedĂžmme i Mali, Itzcoatl og grunnleggelsen av Aztekerriket, og Ashoka og mauryadynastiet i oldtidens India.
Til Ă„ dykke ned i Montefiores storverk med ham pĂ„ scenen, kommer Shazia Majid, prisbelĂžnnet journalist og kommentator i VG og forfatter av boka Ut av skyggene â den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner.
Samtalen er pÄ engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Foredrag ved Denise DeCaires Narain
Jean Rhys og Jamaica Kincaid er to av de fremste navnene i karibisk litteratur. Begge har trukket fram betydningen av Charlotte Brontës Jane Eyre for egen skriving. Dette foredraget vil se nÊrmere pÄ hvordan denne inspirasjonen kommer til uttrykk i bÞkene deres, med et sÊrlig blikk pÄ hvordan de skriver om sinne og galskap.
For mange feministiske kritikere er Bertha Mason, «den gale kvinnen pĂ„ loftet» i Jane Eyre, selve personifiseringen av kvinner som ekskluderes av patriarkalske strukturer. I dette foredraget viser Denise DeCaires Narain hvordan Rhysâ og Kincaids litteratur gir dette raseriet form pĂ„ mĂ„ter som bĂ„de er produktive og stilistisk interessante.
Denise DeCaires Narain har mange Är bak seg som underviser og forsker ved University of Sussex, der hun sÊrlig har fokusert pÄ kvinnelige karibiske forfattere og postkolonial litteratur. NÄ gir hun en innfÞring til to av de fremste engelsksprÄklige forfatterne fra Karibia: Jamaica Kincaid og Jean Rhys.
Foredraget er pÄ engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Leila Aboulela er en sudansk forfatter som bor i Skottland. Hun er forfatter av seks kritikerroste og prisvinnende romaner, blant annet The Translator (1999), Bird Summons (2019) og River Spirit (2023), samt en rekke skuespill og flere novellesamlinger. Abouela var den aller fĂžrste vinneren av Caine Prize for Fiction, og hun er valgt inn i The Royal Society of Literature.
Dette er Leila Aboulelas leseliste:
Maaza Mengiste, The Shadow King (Skyggekongen)Tayeb Salih, Season of Migration to the North (Trekket mot nord)The Wedding of Zein
Naguib Mahfouz, The Cairo Trilogy (Palace Walk, Palace of Desire, Sugar Street) - Kairo-trilogien (Mellom to slott, BegjĂŠrets palass, Sukkerhuset)The Thief and the dogs
Ahdaf Soueif, In the Eye of the SunFatin Abbas, Ghost Season Isabella Hammad, The Parisian (Pariseren)Enter Ghost (Gjenferdet inn)
I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til Ă„ snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.
Intervjuer i denne episoden er à shild LappegÄrd Lahn
Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset.
Musikk av Ibou Cissokho
Litteraturhusets satsning pÄ afrikansk litteratur er stÞttet av NORAD.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Elizabeth Strout har etablert seg som en av den amerikanske samtidslitteraturens mest egenartede stemmer, elsket av lesere og kritikere. Det internasjonale gjennombruddet kom med romanen Olive Kitteridge, som Strout vant Pulitzerprisen for i 2009, og som ogsÄ ble adaptert til en prisbelÞnt miniserie. Siden har hun skrevet fire bÞker i Lucy Barton-serien, Jeg heter Lucy Barton, Hva som helst er mulig, à h, William! og Lucy ved havet, alle oversatt av Hilde RÞd-Larsen.
Romanene om Lucy forteller om utsatthet, fattigdom, sorg og barndomstraumer â men ogsĂ„ om verdien av hĂ„p, kunst og kjĂŠrlighet. Lucy vokser opp i en fattig og dysfunksjonell familie pĂ„ landsbygda i Illinois, men klarer Ă„ bli forfatter mot alle odds. Romanene sirkler inn smĂ„bylivet og ulike epoker i Lucys liv, fra den langsomme oppvĂ„kningen mot Ă„ bli forfatter, en som forteller, en som gir mening til verden med ord.
Det er i det stillferdige, hverdagslige livet at de store dramaene utspiller seg i Strout sine romaner og noveller, med dybde, varme og kompleksitet skildres vanlige folks fÞlelsesliv, samtidig som hun har et skarpt blikk for stÞrre samfunnsstrukturer og systemer som mennesket bevisst og ubevisst inngÄr i.
Strout mĂžter forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold til samtale om felleskap, familie og forandring.
Samtalen foregÄr pÄ engelsk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Mostra di più
