Episodi
-
FÄ vet mer om skriftsprÄkenes opprinnelse enn professor Jens Braarvig. Som religionshistoriker og sprÄkforsker har han fordypet seg i alt fra buddhistisk historie, litteratur og sprÄk til kileskrift i oldtidens Mesopotamia. Med sitt perspektiv pÄ historien ble ikke Braarvig sÄ overrasket av president Trumps trussel mot Iran: «En hel sivilisasjon vil dÞ i natt og vil aldri kunne gjenopprettes.»
â Dette er overdrivelsenes retorikk som vi kjenner igjen fra historien. Det har vĂŠrt mange trumper gjennom historien, sier Braarvig i denne samtalen med Agnes Moxnes. â Makthavere bruker historiske bilder for Ă„ fremme sin makt, og de er veldig effektive. Mange bruker historien til Ă„ forherlige seg selv slik at den passer egne maktstrategier. Derfor er det viktig at vi kjenner de historiske fakta, mener professoren.
Iran er del av et historisk omrĂ„de som Braarvig har dyp kunnskap om. Et av verdens eldste skriftsystemer â kileskriften â oppsto for cirka 3000 Ă„r siden i Mesopotamia. I denne episoden av Rikspodden forteller han bl.a. om skriftsprĂ„kenes fascinerende utvikling fra piktogrammer â f.eks. bilde av en sau â til alfabetisk skrift som gjorde at kileskriften dĂžde ut. FĂžrst pĂ„ 1800-tallet ble tegnenes betydning dechiffrert, noe som ga viktig ny kunnskap om de tidlige sivilisasjonenes historie. Men oldtidsforskeren er ogsĂ„ levende opptatt av vĂ„rt eget sprĂ„k i dag og skrifttradisjonens betydning. Som han sier: â RiksmĂ„lsforbundet er en flott organisasjon. Det Ă„ diskutere prinsippene for hvordan man skal beskytte sprĂ„k, ligger midt i mitt arbeidsfelt.
-
I denne samtalen med Stig Fossum forteller Espen Aas om den lange veien fra Ă„ vĂŠre ung nĂŠrradio-entusiast i Horten til Ă„ bli London-korrespondent, debattleder og rikskjent NRK-profil â samt vinner av RiksmĂ„lsforbundets TV-pris 2026.
â Espen Aas har markert seg som en journalist og programleder med et usedvanlig presist, stilsikkert og tidvis lekent sprĂ„k, mener prisjuryen. Lytterprisvinneren selv forteller at han arbeider mye med sprĂ„ket og rĂžper dessuten en metode han bruker: â Jeg samler pĂ„ formuleringer jeg liker, og som jeg tenker jeg kan bruke i en annen kontekst og sammenheng enn der jeg fĂžrst fant dem, forteller Aas.
Han medgir at det kan vĂŠre stormfullt Ă„ vĂŠre debattleder. Man fĂ„r kritikk bĂ„de for Ă„ avbryte for mye og for Ă„ vĂŠre for lite pĂ„gĂ„ende. â Jeg er mest glad i de debattdeltagerne som er flinke til Ă„ lytte til motstandernes argumenter og sĂ„ svare pĂ„ dem. Det blir det gode debatter av. Dessverre er flertallet av norske politikere mest opptatt av Ă„ vente utĂ„lmodig pĂ„ den andre, for sĂ„ i si det man hadde planlagt Ă„ si. Hvis vi ikke avbryter for Ă„ holde fokus, blir det helt grusomt Ă„ hĂžre pĂ„, mener Aas.
I studiosamtalen forteller han ogsĂ„ om to av sine store lidenskaper â Bob Dylan og London. Til hĂžsten kommer han med bok om Dylans tekster. Londons mange kroker og kriker har han allerede skrevet bok om etter bĂ„de studietid og korrespondent-opphold i metropolen.
-
Episodi mancanti?
-
â Det er utrolig hva folk kan fĂ„ seg til Ă„ si for Ă„ fĂžle seg viktig og virke stilige. Den nye boken min er det nĂŠrmeste jeg kommer en sprĂ„klig pekefinger. Jeg er ingen stor sprĂ„kmoralist, men mitt verktĂžy er humor og det Ă„ fĂ„ folk til Ă„ le, sier en munter Petter Schjerven i samtale med Annette Groth i Rikspodden. I sin siste bok «Typisk norsk tomprat» harselerer han friskt med «svada, klisjeer, sprĂ„klig jĂ„leri, pjatt, pisspreik og bullshit».
Ved hjelp av gamle bilder forsynt med intetsigende moderne klisjeer fremstÄr den sprÄklige tomheten desto mer grell. Verst er kanskje alle moteordene i organisasjonssprÄket, slik som fremoverlent, transparent, proaktiv prosess og agil struktur. I 20 Är har han vÊrt foredragsholder og konferansier i nÊringsliv og offentlig forvaltning. Underveis har han som en sprÄkspion notert seg alle slags floskler fra pompÞse innledere. NÄ slÄr han tilbake med treffende satire mot den sprÄklige galskapen. Med tÄkeprat-sitater som f.eks. «Hvordan personalisere og optimalisere kundeopplevelsen med omnikanal-tilnÊrming».
Forfatteren er ogsÄ innom «reality-norsk» med eksempler fra Paradise Hotel, en rik kilde til komiske sitater: «Jeg tror de har skjÞnt at det er noe fisk i mosen her.» Og «Min drÞm er Ä finne en kvinne jeg kan avslutte livet mitt med.»
-
â Jeg var god pĂ„ skolen, men dĂ„rlig i friminuttene, sier Harald Eia om oppveksten frem til han oppdaget sin sprĂ„klige styrke, den som ga ham RiksmĂ„lsforbundets lytterpris i fjor. â Jeg var god til Ă„ snakke og fikk andre til Ă„ le. Etter hvert forsto jeg at dette er jeg god til, her mĂ„ jeg bli enda bedre, forteller Eia i denne samtalen med Agnes Moxnes. Men han hadde ikke ventet at sprĂ„kbruken hans sto til en riksmĂ„lspris og ble bĂ„de glad og overrasket. â Jeg har aldri tenkt pĂ„ meg selv som en del av dette selskapet av veltalende prisvinnere. Jeg bĂ„de slurver og avbryter setninger, iblant snakker jeg utydelig med vilje.
Ikke desto mindre beskrev juryen prisvinneren som en «verbal linedanser som med sin sprĂ„klige trygghet aldri faller ned». Eia selv erindrer en aha-opplevelse tidlig pĂ„ ungdomsskolen da han oppdaget ironiens kraft for fĂžrste gang ved Ă„ gjenta nesten ordrett noe lĂŠreren hadde sagt med en selvhĂžytidelig mine, men i en litt annen tone. â Da lo folk veldig, og jeg tenkte at dette er jo fantastisk. For meg er sprĂ„k mer enn ordklasser og verbbĂžyning, men ogsĂ„ det Ă„ kile folk ved Ă„ vri og vende pĂ„ ting. Etter hvert ble det nesten et fengsel for meg, for folk sa at de ikke visste om jeg tullet eller mente det jeg sa. Hvis jeg for eksempel sa til en jente at «jeg liker deg veldig, veldig godt», sĂ„ bare lo hun siden jeg alltid var ironisk. Overgangen fra Ă„ fĂ„ jenter til Ă„ le ved hjelp av masse ironi, til Ă„ lene seg frem for Ă„ kysse, det er en klĂžft som er mye bredere enn det folk er klar over, ler Eia. I denne episoden er han og Moxnes ogsĂ„ innom temaer som harselas med dialekter, anglisismer og den gangen han lurte Dagbladet med et KI-stunt.
-
Det spĂžrsmĂ„let stiller programvert Magnus Hegdal i denne episoden, og hĂžr hva Erlend MĂžrch selv mener om egen suksess. Han har gjort kometkarriere i eteren med alt fra dype, seriĂžse samtaler med kjente personligheter til ellevill humor pĂ„ â eller kanskje over â grensen for det akseptable. Han er bare 31 Ă„r og allerede innehaver av RiksmĂ„lsforbundets lytterpris for sin gode sprĂ„kbruk. â Jeg er veldig glad for prisen. Den gir meg tyngde og legitimitet i mange situasjoner. Jeg er opptatt av sprĂ„k og har vokst opp i et hjem hvor sprĂ„k har stĂ„tt i fokus, forteller MĂžrch og erklĂŠrer at han ikke er noen fan av «pĂ„tatt radikalt bokmĂ„l». Begge foreldrene hans er filologer, men han mener at bakgrunnen ikke har gjort ham sprĂ„klig pretensiĂžs. Gjennombruddet pĂ„ Twitter med grensen pĂ„ 140 tegn var god trening for ham i oppveksten. â Her er budskapet mitt, men det er 60 tegn for mye. Hvordan kan jeg vri og vende pĂ„ dette og likevel fĂ„ med alt meningsinnholdet? Komprimeringen er en kjempegod sprĂ„kĂžvelse.
-
â Helt overveldende, sier Hilde Hagerup om mottagelsen av sin bok «Du eneste», som i tillegg til kritikerros fikk RiksmĂ„lsforbundets barne- og ungdomsbokpris og deretter Brageprisen. Romanen er kategorisert som ungdomslitteratur, men mange mener at den er vel sĂ„ relevant for voksne. «Du eneste» er en fiksjonalisering basert pĂ„ en sann historie. Gunvor Hofmo var 19 Ă„r og en kommende forfatter da hun i 1940 mĂžtte Ruth Maier, en jĂždisk flyktning fra Wien og en tvillingsjel. Det forelskede paret ble brĂ„tt adskilt to Ă„r senere da Ruth ble arrestert, deportert til Auschwitz og gasset i hjel. For Gunvor ble livet snudd opp ned av tragedien. Hun slet psykisk Ă„r etter Ă„r, men ble like fullt en av vĂ„re fremste lyrikere med en rekke utmerkelser, deriblant RiksmĂ„lsprisen.
I denne samtalen med Taran BjĂžrnstad (t.v.) forteller Hagerup om hvordan boken ble til og gleden over all den uventede oppmerksomheten den har fĂ„tt. â Fortellingen er hjerteskjĂŠrende og brutal, men det er ogsĂ„ en rĂžrende historie om ung, skeiv kjĂŠrlighet, sier Hagerup. (Foto: Stig Michaelsen; innfelt bilde: Arkivverket)
-
Kjell Terje Ringdal er en av landets fremste eksperter pĂ„ kommunikasjon og spesielt retorikk. I denne episoden analyserer han ikke bare politisk kommunikasjon, med alt fra Jens Stoltenbergs tilbakekomst som en slags «frelser» til Donald Trumps populisme. Ringdal gir ogsĂ„ tips for hvordan folk flest kan holde taler som fenger. â Skal vi snakke til venner som fyller Ă„r, eller holde tale i en begravelse, sĂ„ mĂ„ vi lete frem noe som pĂ„kaller hjertebank. Hvilke minner har du om din beste venn, hva fĂžlte dere da det var sammen pĂ„ den fisketuren, hvilken musikk hĂžrte dere pĂ„, hva var refrenget pĂ„ den lĂ„ten som gjorde at jeg falt for den jeg fridde til? En retorisk struktur som alltid fungerer i en tale, er bygget rundt fĂžr, nĂ„ og fremtid, forklarer Ringdal i denne samtalen med Stig Fossum.
-
â Siden jeg allerede har skrevet om overgrep, heroin og selvmord, tenkte jeg at jeg kunne hĂžyne det med et drap i neste bok, sier Maria Kjos Fonn i samtale med Rikspoddens programleder Ann-Rita Baade. Mer vil hun ikke rĂžpe om neste bok ennĂ„. Desto mer Ă„pen er hun om sitt kritikerroste forfatterskap til nĂ„, om de mĂžrke oppvekstromanene «Kinderwhore» og «Heroin chic» med sine slĂ„ende formuleringer og gripende skildringer, samt fjorĂ„rets riksmĂ„lsprisvinner «Margaret er du i sorg». Selv mener Kjos Fonn at det prisbelĂžnnede sprĂ„ket i bĂžkene hennes er en blanding av bevisst og ubevisst ordvalg. â Mye kommer pĂ„ intuisjon og faller naturlig, pĂ„ samme mĂ„te som Ă„ danse eller noe slikt. Det har noe med sprĂ„klig musikalitet Ă„ gjĂžre, tror Kjos Fonn og forteller at hun arbeidet mye med formuleringene i siste bok. â Det kler karakteren Ă„ vĂŠre kontrollert og presis i sprĂ„ket. I «Kinderwhore», som handler om en jente som er helt ute Ă„ kjĂžre, var sprĂ„ket derimot mye mer en rant. Der fĂžlte jeg at ordet «knulle» mĂ„tte med mange ganger, men slik er det ikke i «Margaret er du i sorg». Der er det mer eufemismer.
-
Ikke bare forklarer Sidsel Wold i et nĂžtteskall de tragiske MidtĂžsten-konfliktene i denne samtalen med studiovert Annette Groth. Hun forteller ogsĂ„ om veien frem til Ă„ bli NRKs kunnskapsrike og innsiktsfulle stemme fra denne kruttĂžnnen av en region. Og den veien begynte med hennes interesse for historie og dernest oppdagelsen av sprĂ„k som dĂžrĂ„pner. â Ă lĂŠre et nytt sprĂ„k er som en nĂžkkel til et skattkammer, forteller Wold, som lĂŠrte seg hebraisk som ung, dernest arabisk og etter hvert tyrkisk. For tiden har korrespondenten permisjon for Ă„ skrive bok, men mye tid gĂ„r med til Ă„ chatte med gamle venner og kontakter bĂ„de i Israel, Gaza og Iran. â «Fikseren» min i Gaza har jeg kjent i 20 Ă„r, og nĂ„ sulter familien hans. Ă se Gaza ligge i grus nĂ„, er fortvilende. Det eneste jeg kan gjenkjenne der, er solnedgangen, sier Wold. Hver morgen tenker hun pĂ„ vennene der nede nĂ„r hun selv her hjemme kan ta seg en dusj og Ă„pne et velfylt kjĂžleskap. â Hvordan hĂ„ndterer man det? Jeg vender alltid tilbake til det samme; at verden er urettferdig, og at vi har trukket vinnerloddet, sier Wold.
Konfliktene i MidtĂžsten er kompliserte, og Sidsel Wold har alltid anstrengt seg for Ă„ forklare dem med en sprĂ„kbruk som folk flest forstĂ„r. Formidlingsevnen hennes ble hedret med RiksmĂ„lsforbundets TV-pris i fjor. â Mitt sprĂ„k er jo muntlig, og lytterne og seerne kan ikke hĂžre setningen om igjen, sĂ„ jeg har bare Ă©n sjanse til Ă„ komme frem med budskapet. Da mĂ„ formuleringene vĂŠre enkle og gode, sier riksmĂ„lsprisvinneren. Hun styrer derfor unna bĂ„de fremmedord og moteord, som for eksempel «paradigmeskifte», «mulighetsrom» og «lĂŠringspunkter» â snublesteiner som hun kaller dem.
-
Juryen for RiksmĂ„lsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var sĂ„ gripende og godt skrevet at han ble kĂ„ret til vinner i fjor. â Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spĂžrsmĂ„l som jeg finner utrolig interessant, sier Alexander Kielland Krag. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i RiksmĂ„lsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og mĂ„ten han bruker sprĂ„ket pĂ„ for Ă„ nĂ„ frem til unge lesere. I "Aldri bedre" stĂ„r et selvmord sentralt i fortellingen.
â Jeg er svĂŠrt bevisst at de unge mĂ„ oppleve sprĂ„ket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i fĂžrsteperson, og sprĂ„ket mĂ„ vĂŠre muntlig og ikke for pedagogisk. Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 Ă„r og prĂžver Ă„ skrive som en 17-Ă„ring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med Ă„ skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er nĂ„r jeg leser tre Ă„r gammel slang i en bok for ungdommer nĂ„.
-
I 16 Ă„r har Thea Selliaas Thorsen arbeidet med Ă„ oversette «Metamorfoser» av den romerske dikteren Ovid. Hennes oversettelse fra latin av mesterverket â for fĂžrste gang pĂ„ norsk â har hĂžstet ovasjoner og nylig ogsĂ„ Kritikerprisen. Ingenting tilsa at hun som ung skulle falle sĂ„ pladask for Ovid, et av litteraturhistoriens stĂžrste navn, forteller hun i denne samtalen med Agnes Moxnes.
â Jeg er fra Tomter i Indre Ăstfold og hadde ikke engang latin pĂ„ videregĂ„ende, sier hun og ler. â EnnĂ„ husker jeg den dagen da jeg oppdaget Heroides â Heltinnebrev. Jeg kunne ikke tro at det hadde vĂŠrt en poet i antikken som gjenfortalte hele litteraturhistorien fra Homer til Vergil pĂ„ en helt ny mĂ„te â gjennom kvinneperspektivet, forteller Thea Selliaas Thorsen entusiastisk. «Metamorfoser» er et epos i versemĂ„let heksameter, og hun valgte riksmĂ„l til oversettelsen.
â Dialekten min er fra Indre Ăstfold, men jeg har lagt meg til et riksmĂ„lsaktig sprĂ„k nĂ„r jeg skriver, forklarer hun. Eposet er en opphĂžyd og hĂžytidelig sjanger hvor riksmĂ„let passer veldig godt.
-
â PĂ„ det verste kunne jeg bruke en hel dag pĂ„ kun tre verselinjer, sier Erik Ringen om sin oversettelse av Dantes «Den guddommelige komedie». Oversettelses-maratonen av det berĂžmte italienske verket ble i hĂžst hedret med Thorleif Dahls pris og omtalt som en dikterisk oversetterbragd. Som juryen skrev: «Mang en gjendikter fĂžr Erik Ringen har forsĂžkt, men ingen har gjort «Den guddommelige komedie» fra 1300-tallet om til mer lettleste norske verk.» I denne samtalen med Agnes Moxnes forteller prisvinneren om de mange sprĂ„klige utfordringene ved Ă„ gi noen av verdenslitteraturens ypperste tekster norsk sprĂ„kdrakt.
-
Den drevne debattlederen i Dagsnytt 18 vil at flere skal ta ordet og gir tips i den nye selvhjelpsboken «Vinn diskusjonen» â enten det dreier seg om hverdagslig smĂ„prat i lunsjen eller argumentasjon i politiske mĂžter. Men det handler ikke om «Ä gruse» motstanderen.
â Ă vinne en diskusjon kommer an pĂ„ hva man vil oppnĂ„ med den. Ă vinne en diskusjon kan ogsĂ„ vĂŠre Ă„ lĂŠre noe nytt, Ă„ kunne se en sak fra flere sider, sier Sollund, som ogsĂ„ viser hvordan man kan vinne over egen sjenanse og usikkerhet i samtaler.
-
Meningers mot, eller oppkjeftige unge menn? DĂžm selv! SjefredaktĂžr Danby Choi i subjekt.no og Simen Velle, leder av Fremskrittspartiets Ungdom, er blant de klareste â og for noen de mest kontroversielle â stemmene i samfunnsdebatten. Hva mener de om norsk sprĂ„k, synkende lesing, litteratur og kultur generelt? Hvilke tre ting er det fĂžrste de ville gjĂžre hvis de ble kulturminister? MĂžt Danby Choi og Simen Velle i samtale med RiksmĂ„lsforbundets leder Trond Vernegg.
-
Han har en sĂ„ karakteristisk skrivestil, at redaksjonen i Aftenposten har et eget verb for det: «à sturle». Selv vil han ikke gjĂžre for stort nummer av dette og legger til, kledelig beskjeden: â En av redaktĂžrene sa at det er fint Ă„ ha en Sturle i redaksjonen â men bare Ă©n! forteller Scholz NĂŠrĂž i denne samtalen med Annette Groth.
I 2021 ble hans virtuose penn hedret med RiksmĂ„lsforbundets gullpenn. ForstĂ„elig nok er en av hans forbilder som skribent nettopp den fĂžrste vinneren av Gullpennen â Dagbladets Arne Hestenes, som fikk prisen i 1985. Avispaltene har ikke lenger sĂ„ mange slike skriveglade fargeklatter, men Scholz NĂŠrĂž er tradisjonen tro og liker Ă„ leke med sprĂ„ket â og fĂ„r frihet til Ă„ gjĂžre det.
Mest kjent er han for den mangeĂ„rige Aftenpost-spalten «Mitt Oslo», hvor alle slags osloborgere forteller om favorittsteder og det de liker best ved byen. â Noen har jo litt moro av at en bergenser har ansvaret for spalten «Mitt Oslo», men jeg tror det kan vĂŠre en fordel Ă„ ha et utenfra-blikk pĂ„ byen.
-
I denne episoden gÄr statssekretÊr Wegard Harsvik (t.v.) ved statsministerens kontor til rette med dem som kaller Jonas Gahr StÞre for en tÄkefyrste. I episoden hvor temaet er retorikk, hevder han at statsministeren tvert imot er Nordens mest veltalende mann. Podkasten ble tatt opp bare noen timer fÞr boken Partiet ble lansert. I intervjuet gjÞr Harsvik et unntak fra regjeringens prinsipp om ikke Ä gjenta negative merkelapper som "tÄkefyrste". Grunnen til prinsippet er at merkelappene forsterkes hver gang de brukes, ogsÄ nÄr de benektes, sier han.
I samtalen med podkastvert Knut Lindh sier retorikk-ekspert Harsvik at det er veldig effektivt Ă„ sette negative merkelapper pĂ„ politiske motstandere. â Hvis de gjentas, er det en fare for at de glir inn som en slags nĂžytral beskrivelse, pĂ„peker han og viser til den amerikanske valgkampen. â Dette er med pĂ„ Ă„ forrĂ„e klimaet i det politiske ordskiftet, sier Harsvik og understreker samtidig at man ikke nĂ„r frem med et politisk budskap uten samtidig Ă„ appellere til folks fĂžlelser.
-
Lege og professor Erlend Hem (t.v.) representerer helsesektoren og RiksmĂ„lsforbundets leder Trond Vernegg representerer sprĂ„ksektoren i denne samtalen med Ann-Rita Baade som programleder. De to studiogjestene har gjort felles sak: Ă gjĂžre sprĂ„ket i helsevesenet lettere Ă„ forstĂ„ for pasienter og pĂ„rĂžrende. En ny undersĂžkelse om helsekompetanse viser at en tredjedel av befolkningen ikke klarer Ă„ finne, forstĂ„ og anvende helseinformasjon. â Da har vi et kjempeproblem, sier Erlend Hem.
-
Simon Stranger er den eneste i verden som er blitt hedret med riksmĂ„lspris to ganger. I 2006 fikk han RiksmĂ„lsforbundets barne- og ungdomsbokpris, i 2018 litteraturprisen. Siden debuten som 24-Ă„ring har han skrevet et tosifret antall bĂžker for barn, ungdom og voksne. Men lidenskapen for skriving begynte allerede i barndommen. â Jeg hadde en norsklĂŠrer pĂ„ barneskolen som oppmuntret meg til Ă„ skrive. Det ble en viktig inngang til litteraturen, sier Stranger i denne samtalen med Annette Groth. Flere av den kritikerroste 48-Ă„ringens bĂžker tar opp urettferdighet og undertrykkelse, og hans to siste bĂžker er rystende dokumentarromaner om forbrytelser og grusomheter i Norge under okkupasjonsĂ„rene. â For Ă„ kunne skrive sĂ„ presist som mulig, er sprĂ„ket superviktig for meg. Det er ogsĂ„ viktig for meg Ă„ skrive ganske konservativt, forklarer Stranger.
-
â Det vi kan sette ord pĂ„, har mindre sjanse til Ă„ overvelde oss enn det man opplever som uforklarlig, grĂ„tt og formlĂžst. Derfor er sprĂ„k og lesning sĂ„ viktig, sier Erik Varden, katolsk biskop av Trondheim, i denne samtalen med Stig Fossum om blant annet psykisk helse. Varden mener at det er bekymringsfullt at sprĂ„kbruken blir stadig mer ordfattig, at den offentlige samtalen blir begrenset og henfaller til floskler. â Vi mister evnen til Ă„ nyansere. Det jeg tror pĂ„, er Ă„ forklare og oppklare, ikke forenkle.
-
Hva kan et 700 Ă„r gammelt diktverk fra Italia lĂŠre oss mennesker i dag? Kristin Flood har gjenfortalt pĂ„ norsk Inferno av Dante, en del av eposet Den guddommelige komedie som fikk stor betydning for utviklingen av det italienske skriftsprĂ„ket. â Det er et fascinerende verk, ikke bare som en spennende fortelling, men som en symbolhistorie. For meg har det viktige vĂŠrt Ă„ gjenfinne den visdommen som handler om det tidlĂžse menneske, om vekst, bevisstgjĂžring og innsikt, sier journalist, forfatter og kurs- og reiseleder Kristin Flood i samtalen med Stig Fossum. Gjennom bĂžker og kurs har hun formidlet kunnskap om selvutvikling, og hun er levende opptatt av klassisk kunst og kultur. â Hva annet kan man vĂŠre etter Ă„ ha bodd 30 Ă„r i Venezia?
- Mostra di più
