Episodi
-
Velkommen til en ny episode om ensomhet. Dette er et tema som berĂžrer oss alle, enten vi vil innrĂžmme det eller ikke. Kanskje opplever du ensomhet fordi du omgĂ„s andre med en slags maske, eller fordi du sliter med angst og trekker deg unna, eller kanskje det er ytre omstendigheter som en pandemi som tvinger deg til isolasjon. Uansett Ă„rsak, sĂ„ er mangelen pĂ„ genuin kontakt med andre mennesker noe som kan vĂŠre alvorlig for vĂ„r psykiske helse â og kanskje ogsĂ„ for den fysiske. Ensomhet er ikke bare et ord, det er en erfaring, en fĂžlelse, en tilstand som kan legge seg som en mĂžrk sky over livet. I dag skal vi utforske hva ensomhet egentlig er, hvorfor den oppstĂ„r, og hvorfor sĂ„ mange kan ha et stort sosialt nettverk, men likevel fĂžle seg alene. Dette er et tema jeg stadig vender tilbake til, for det er sĂ„ grunnleggende for oss mennesker â og sĂ„ vanskelig Ă„ bli helt ferdig med. Eksistensfilosofer har lenge pekt pĂ„ at vi mennesker dypest sett er redde for tre ting: ensomhet, meningslĂžshet og dĂžd. For meg personlig er kanskje meningslĂžsheten det verste, men jeg opplever at ensomhet og meningslĂžshet er nĂŠr beslektet â som fettere og kusiner som lurer i skyggene av et ellers hyggelig familieselskap. Ensomhet kan vĂŠre eksistensiell, en slags overgripende fĂžlelse av Ă„ vĂŠre alene i universet, men den kan ogsĂ„ vĂŠre mer hverdagslig: den lille stikkende fĂžlelsen av Ă„ ikke ha noen Ă„ dele smĂ„ og store opplevelser med. Noen av oss trives med Ă„ mĂžte nye mennesker hele tiden, mens andre foretrekker noen fĂ„ nĂŠre relasjoner. For noen er bestemor viktigst, for andre pappa, eller kanskje naboen gjennom 50 Ă„r. Livet endrer seg, og med det flyttes ogsĂ„ tyngdepunktet i vĂ„re relasjoner. Det som gir oss livskvalitet og trygghet er ofte at noen viser interesse for oss, at vi har noen Ă„ dele gleder og sorger med. Sosiale bĂ„nd handler ikke bare om de private relasjonene, men ogsĂ„ om de trĂ„dene som binder oss sammen som samfunn, selv med mennesker vi ikke kjenner. Styrken i disse bĂ„ndene regulerer hvordan vi mĂžter hverandre og hvor mye tillit vi viser. De fleste har noen i livet sitt de kan regne med hvis det virkelig rĂžyner pĂ„, men samtidig kjenner mange av oss pĂ„ ensomhet. Hvis vi ber folk tenke tilbake pĂ„ de siste to ukene, svarer faktisk 16 prosent at de har vĂŠrt plaget av ensomhet. Det er ikke bare de eldste som rammes â ensomheten treffer faktisk oftere unge enn de som er midt i livet. Samtidig ser vi at de som bor alene etter fylte 45 Ă„r, oftere er mer ensomme enn yngre aleneboende. Ensomhet er ogsĂ„ vanligere blant dem med lav utdanning, lav inntekt, arbeidsledige og ufĂžre â grupper som ofte overlapper. De som lever i parforhold er i mindre grad ensomme enn de som bor alene, og enslige forsĂžrgere er sjeldnere ensomme enn andre aleneboende, men oftere enn de som bor i par. Det er altsĂ„ mange nyanser i dette bildet. I dag skal vi utforske ensomhetens psykologi. Vi skal se pĂ„ ulike former for ensomhet og pĂ„ hvordan mangler i ulike relasjonelle sfĂŠrer kan fĂžre til forskjellige varianter av ensomhet. Jeg vil ogsĂ„ trekke inn teoriene til Mihaly Csikszentmihalyi om flytopplevelser, eller flow, og hvordan slike opplevelser kan fungere som en slags medisin mot ensomhet â i hvert fall for noen. Flow, eller flytopplevelser, handler om Ă„ vĂŠre sĂ„ oppslukt i en aktivitet at tid og sted nesten forsvinner. NĂ„r vi er i flow, enten alene eller sammen med andre, skjer det noe i hjernen vĂ„r: stresshormonene avtar, og vi fĂ„r et rush av dopamin og endorfiner â hormoner som gir oss livsglede og velbehag. Dette kan vĂŠre en motvekt til den neurokemiske ubalansen som ofte fĂžlger med ensomhet. For nĂ„r vi fĂžler oss frakoblet, enten fra andre mennesker eller fra livet selv, setter kroppen i gang en slags alarmberedskap. Stresshormonene kortisol og adrenalin ligger og ulmer i bakgrunnen, og over tid kan dette fĂžre til bĂ„de psykiske og fysiske helseplager. Vi er rett og slett skrudd sammen for Ă„ vĂŠre sosiale, og nĂ„r vi mangler kontakt, reagerer hele systemet vĂ„rt. Ensomhet er altsĂ„ ikke bare en fĂžlelse, men ogsĂ„ en fysiologisk tilstand. Over tid kan denne tilstanden vĂŠre alvorlig skadelig. Julianne Holt-Lunstad, en kjent psykolog, har pĂ„pekt at det Ă„ vĂŠre ensom kan vĂŠre like helseskadelig som Ă„ rĂžyke 15 sigaretter om dagen. Ensomme mennesker har 32 prosent stĂžrre risiko for slag, 29 prosent hĂžyere risiko for hjerteinfarkt, og 64 prosent stĂžrre risiko for Ă„ utvikle demens. Det er ganske dramatisk. Utestengelse fra fellesskapet har alltid vĂŠrt en av de strengeste straffene i menneskets historie â eksil var nĂŠrmest en dĂždsdom. EvolusjonĂŠrt sett har vi noen algoritmer i oss som koder for tilhĂžrighet, fordi det var avgjĂžrende for overlevelse. NĂ„r vi ikke fĂžler oss som en del av flokken, reagerer kroppen vĂ„r med stress â ikke nĂždvendigvis som panikk, men som en stille, gnagende uro som kan gi seg utslag i alt fra mageproblemer til depresjon. Men hva er egentlig ensomhet? Vivek Murthy, tidligere helsedirektĂžr i USA, har skrevet mye om dette. Han deler ensomhet inn i tre kategorier: intim ensomhet, sosial ensomhet og kollektiv ensomhet. Intim ensomhet handler om Ă„ mangle en fortrolig i den innerste sirkelen â en person du virkelig kan dele alt med. Sosial ensomhet handler om mangel pĂ„ vennskap, mens kollektiv ensomhet handler om Ă„ ikke fĂžle seg som en del av en stĂžrre gruppe, som nabolaget, byen eller kulturen. Det er fullt mulig Ă„ ha en nĂŠr familie, men likevel fĂžle seg utenfor i samfunnet for Ăžvrig â eller omvendt. Kollektiv ensomhet er kanskje den enkleste Ă„ gjĂžre noe med. Det handler ofte om smĂ„ mikrogester i hverdagen â Ă„ si hei til dama pĂ„ butikken, slĂ„ av en prat i kĂžen, eller bare smile til noen du mĂžter. Disse smĂ„ handlingene kan faktisk gi et rush av endorfiner og styrke fĂžlelsen av tilhĂžrighet. Jeg har selv opplevd hvor mye det kan bety Ă„ be noen passe pĂ„ sakene mine pĂ„ stranda, eller Ă„ slippe noen ut i trafikken og fĂ„ et takknemlig vink tilbake. Det er smĂ„ ting, men de bygger bĂ„nd mellom oss, og aktiverer tilknytningssystemet vĂ„rt. Samfunnet vĂ„rt legger dessverre ofte opp til at vi skal ha minst mulig kontakt â vi bestiller mat pĂ„ nett, skanner varene selv, og i noen butikker mĂžter vi ikke et eneste menneske. Dette fratar oss de smĂ„, men viktige, sosiale mĂžtene som kan motvirke kollektiv ensomhet. Sosial ensomhet, altsĂ„ mangel pĂ„ vennskap, er kanskje vanskeligere Ă„ gjĂžre noe med. Vennskap krever kontinuitet, positivitet og ikke minst sĂ„rbarhet. Mange har sosiale relasjoner, men de er kanskje ikke strukturerte nok til at man faktisk mĂžtes jevnlig. Eller sĂ„ er man sĂ„pass utrygg pĂ„ seg selv at man prĂžver Ă„ vĂŠre noe annet enn det man er, i hĂ„p om Ă„ bli likt. Da blir relasjonen mer et spill om Ă„ bli akseptert, enn en ekte forbindelse. NĂ„r vi bruker andre som brikker i vĂ„rt eget selvfĂžlelsesspill, eller blir brukt som brikker av andre, forsvinner den helsefremmende effekten av relasjonen. Det kan faktisk forsterke ensomheten â for det er kanskje enda verre Ă„ fĂžle seg alene sammen med andre, enn Ă„ vĂŠre alene for seg selv. For mange er det Ă„ fĂ„ venner en utfordring, sĂŠrlig i voksen alder. Hvor finner man egentlig venner? Skolen er kanskje den viktigste arenaen for Ă„ knytte nye bĂ„nd, fordi alle er i samme situasjon â nye, alene, og pĂ„ jakt etter tilhĂžrighet. Det samme gjelder militĂŠret eller andre settinger hvor man kastes sammen med folk man ellers aldri ville mĂžtt. Felles for slike situasjoner er at de skaper en slags krisesituasjon hvor vi suger oss sammen med andre, og bygger sterke bĂ„nd. Dette er ogsĂ„ grunnen til at totalitĂŠre grupper og sekter kan vĂŠre sĂ„ attraktive for ensomme mennesker â de tilbyr tilhĂžrighet, mening og en plass i flokken. Studier viser at tilhĂžrighet i slike grupper kan ha en enorm helseeffekt, selv om verdiene i gruppen kanskje ikke er de beste. Et fascinerende eksempel er ultraortodokse jĂžder. Til tross for dĂ„rlig kosthold og lav sosioĂžkonomisk status, lever de lenger enn sine sekulĂŠre slektninger. Forskere mener at det sterke sosiale samholdet â at de ber sammen, hjelper ...
-
Velkommen til en ny episode om tilknytning og hvorfor relasjoner er sĂ„ avgjĂžrende for bĂ„de vĂ„r psykiske og fysiske helse. Mennesket er et sosialt vesen, og kvaliteten pĂ„ vĂ„re relasjoner pĂ„virker oss mer enn vi kanskje tror. Trygge relasjoner fungerer som en psykologisk buffer mot livets utfordringer â de hjelper oss Ă„ regulere stress, hĂ„ndtere fĂžlelser og gir oss en fĂžlelse av tilhĂžrighet og mening. Vi har utviklet et nervesystem som er ekstremt sensitivt for samspill, og forskning viser at mangel pĂ„ trygge relasjoner kan fĂžre til alvorlige psykiske og fysiske plager. Tillit og samarbeid har vĂŠrt avgjĂžrende for vĂ„r overlevelse som art, og det er nettopp dette vi skal utforske i dag: Hvordan etablerer vi trygghet i relasjoner, hva skjer nĂ„r vi mangler den, og hvordan kan vi forstĂ„ oss selv og andre gjennom tilknytningsteori? La oss starte med et evolusjonspsykologisk blikk. Menneskets nisje har aldri vĂŠrt styrke eller fart â det er evnen til Ă„ knytte sterke bĂ„nd og samarbeide i komplekse sosiale strukturer som har gjort oss til den arten vi er i dag. NĂ„r vi fĂžler oss trygge i vĂ„re relasjoner, frigjĂžres mental kapasitet til kreativitet, utforskning og lĂŠring. Uten denne tryggheten aktiveres kroppens stressresponser, og vi kan havne i en tilstand av konstant beredskap. Dette kan igjen svekke bĂ„de vĂ„r fysiske helse og kognitive funksjon. Men hvordan etablerer vi egentlig denne tryggheten, og hva skjer nĂ„r vi ikke har den? Tilknytningsteori gir oss noen av de mest gjennomgripende svarene pĂ„ dette. Det er en av de mest innflytelsesrike psykologiske teoriene etter Freud, og har en solid forskningsbase. Siden John Bowlby og Mary Ainsworth begynte Ă„ utforske tilknytning pĂ„ 60- og 70-tallet, har vi fĂ„tt et stadig klarere bilde av hvor avgjĂžrende tilknytning er for vĂ„r psykiske helse. Tilknytning handler om bĂ„ndet to mennesker deler, et bĂ„nd som varer over tid og som gir et spesielt behov for Ă„ holde kontakten. Et nĂŠrt, personlig forhold gir oss fĂžlelsesmessig trygghet, og denne tryggheten gjĂžr oss i stand til Ă„ stĂ„ i anstrengende situasjoner og regulere oss selv. Det er gjort mange studier pĂ„ hvordan mennesker hĂ„ndterer stress, avhengig av om de har trygge relasjoner eller ikke. For eksempel, hvis du setter en person i en stressende situasjon og de holder hĂ„nden til noen de har en trygg tilknytning til â en partner, sĂžsken eller god venn â dempes aktiviteten i hjernen som koder for stressreaksjoner. Mangel pĂ„ slike relasjoner gjĂžr det vanskeligere Ă„ regulere seg selv, og man blir lettere overveldet av fĂžlelser. Dette er ikke bare fĂžlelsesmessig viktig, men ogsĂ„ fysisk. Mangel pĂ„ trygg og nĂŠr relasjon kan vĂŠre like alvorlig for kroppen som mangel pĂ„ viktige nĂŠringsstoffer. Det er ogsĂ„ skadelig for helsen Ă„ vĂŠre i utrygge relasjoner. Har du en partner du er utrygg pĂ„, vil blodtrykket ditt stige i nĂŠrvĂŠr av den personen. Har du en trygg partner, reguleres blodtrykket ned. Utrygge relasjoner er faktisk en av de hĂžyeste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Derfor er det Ă„ forstĂ„ og bygge sterke relasjoner helt avgjĂžrende. Jeg tror dette er kjernen i mange menneskers grunnleggende problematikk: Hvordan har vi lĂŠrt Ă„ relatere oss til andre mennesker? Dette er noe vi lĂŠrer tidlig i livet. VĂ„re erfaringer med de viktigste omsorgspersonene blir en mal for hvordan vi forholder oss til andre senere i livet. Forfedrene vĂ„re lĂŠrte at det Ă„ stole pĂ„ hverandre var den eneste mĂ„ten Ă„ overleve pĂ„. Bare de som fant pĂ„litelige partnere, kunne fĂžre genene videre. Mangel pĂ„ tillit er ofte roten til de stĂžrste problemene vi har. NĂ„r tilliten forvitrer, fĂ„r vi en utrygg tilknytning, og da kan vi ikke ta sikkerheten i relasjonen for gitt. Vi begynner Ă„ overvĂ„ke hele tiden om relasjonen er i fare eller ikke. Dette kan sammenlignes med geopolitikk: NĂ„r en allianse som har vĂŠrt trygg i mange tiĂ„r plutselig blir usikker, bruker vi mye kapasitet pĂ„ Ă„ vurdere om vi kan stole pĂ„ den eller ikke. Det samme skjer i et ekteskap hvis tilliten brister. NĂ„r vi ikke kan ta trygghet for gitt, bruker vi enormt mye energi pĂ„ Ă„ sjekke om det er trygt nĂ„. Et samfunn mĂ„les ofte pĂ„ hvordan det tar vare pĂ„ de som sliter mest. Hvis de vet at de blir ivaretatt, trenger de ikke bruke all sin kapasitet pĂ„ frykt. I Norge har vi et velferdssystem som gir mange denne grunnleggende tryggheten, og det gjĂžr at vi kan bruke mer energi pĂ„ Ă„ utforske og utvikle oss, i stedet for Ă„ bekymre oss for Ă„ miste omsorg eller kjĂŠrlighet. Men for de som ikke har trygge relasjoner, organiseres all energi rundt Ă„ bli ivaretatt og ikke miste omsorg. Da brukes ressursene pĂ„ forsvar og sikkerhet, i stedet for utvikling. Tilknytning handler altsĂ„ om Ă„ vĂŠre komfortabel med bĂ„de nĂŠrhet og autonomi. Den trygge tilknytningen ble identifisert av Mary Ainsworth gjennom "Strange Situation"-testen, og omtrent 60 prosent av befolkningen har en trygg tilknytning. Disse menneskene kan vĂŠre selvstendige, stole pĂ„ seg selv og andre, og bekymrer seg sjelden for om de blir forlatt. Men de fleste av oss har elementer av bĂ„de trygg og utrygg tilknytning, og det er nĂ„r de utrygge elementene dominerer at det blir vanskelig. De to fĂžrste utrygge variantene er engstelig-ambivalent og unnvikende tilknytning. Ti Ă„r senere ble den desorganiserte tilknytningen identifisert, som regnes som den mest skadelige. La oss se nĂŠrmere pĂ„ disse. Den engstelige-ambivalente tilknytningen utvikles ofte nĂ„r omsorgspersoner er inkonsekvente â noen ganger tilgjengelige og stĂžttende, andre ganger fravĂŠrende eller utilgjengelige. Barnet utvikler sterke fĂžlelsesmessige uttrykk for Ă„ holde omsorgspersonens oppmerksomhet. De kan virke klamrende eller dramatiske, i et desperat forsĂžk pĂ„ Ă„ unngĂ„ brudd i tilknytningen. Dette kan fĂžlge dem inn i voksenlivet, hvor de stadig sĂžker bekreftelse og er redde for Ă„ bli forlatt. Et eksempel er en jente som mister faren sin som fireĂ„ring, og vokser opp med en mor som blir dypt deprimert. Moren er tidvis tilgjengelig, andre ganger utilgjengelig. Jenta prĂžver Ă„ vĂŠre sĂ„ snill som mulig for Ă„ ikke miste omsorgen, og denne strategien tar hun med seg inn i andre relasjoner. Hun blir lett et bytte for mobbing, og i voksen alder er hun redd for Ă„ bli forlatt av partneren sin. NĂ„r partneren gĂ„r pĂ„ jobb, trigges den samme frykten som da moren forsvant inn pĂ„ rommet og ble der i flere dager. Rasjonelt vet hun at partneren kommer tilbake, men fĂžlelsene tar overhĂ„nd. Denne engstelige tilknytningen fĂžrer til at man bruker mye energi pĂ„ Ă„ tolke og bekymre seg for relasjoner. Man har ikke tillit til at ting fungerer, og bruker mye tid pĂ„ Ă„ analysere om partneren fortsatt er interessert. Omsorgspersonenes egen engstelse kan ogsĂ„ smitte over pĂ„ barnet, slik at barnet opplever mye som farlig, selv om det ikke er det. Dette kan fĂžre til at man som voksen mangler tro pĂ„ seg selv og mestringsevne, og blir enda mer avhengig av andre. Man kan ogsĂ„ undergrave andres selvstendighet, fordi andres autonomi oppleves som en trussel. Det er mulig Ă„ endre tilknytningsstil som voksen, men det er krevende. Det handler ikke bare om Ă„ "ikke vĂŠre redd". Det krever nye relasjonelle erfaringer over tid, gjerne med stabile og trygge personer. En trygg partner kan hjelpe en utrygg partner, men det er viktig at den trygge ikke bare tilfredsstiller alle behovene til den engstelige, for det kan forsterke avhengigheten. Ofte ser vi at motsetninger tiltrekker hverandre: Den engstelige trekkes mot den unnvikende, som virker sterk og selvstendig. Men dette kan fĂžre til destruktive mĂžnstre, hvor den engstelige fĂžler seg ignorert og den unnvikende fĂžler seg kritisert. Den engstelige klarer ikke Ă„ legge fra seg en krangel fĂžr leggetid, mens den unnvikende holder fĂžlelsesmessige problemer pĂ„ avstand og sover godt. Den unnvikende tilknytningen utvikles gjerne nĂ„r omsorgspersoner er avvisende eller utilgjengelige. Barnet lĂŠrer Ă„ regulere seg selv ved Ă„ minimere behovet for nĂŠrhet. Som voksne kan disse menneskene ha vansker med intimitet og emosjonell Ă„penhet. De fremstĂ„r som svĂŠ...
-
Episodi mancanti?
-
Velkommen til en ny episode om tankefeller â de mentale snarveiene som former hvordan vi opplever oss selv, andre og verden rundt oss. I dag skal vi utforske hvordan hjernen vĂ„r, som en slags dirigent, setter sammen inntrykkene vi fĂ„r fra omgivelsene til en indre modell av virkeligheten. Vi skal se nĂŠrmere pĂ„ hvordan vĂ„re erfaringer, relasjoner og kulturelle rammer preger denne modellen, og hvordan det kan fĂžre til at vi havner i ulike tankefeller. MĂ„let er Ă„ bli mer bevisst pĂ„ hvordan vi tolker og reagerer pĂ„ det som skjer, slik at vi kan oppnĂ„ stĂžrre psykisk fleksibilitet og et mer nyansert blikk pĂ„ oss selv og livet. Kanskje vil du kjenne deg igjen i noen av de tankefellene vi gĂ„r gjennom â og kanskje fĂ„r du noen verktĂžy til Ă„ oppdage og hĂ„ndtere dem i din egen hverdag. La oss starte med selve grunnlaget: Hjernen vĂ„r lager ikke et direkte speilbilde av virkeligheten, men setter sammen en slags indre modell basert pĂ„ det vi opplever, har erfart fĂžr, og de kulturelle rammene vi lever innenfor. Vi ser verden gjennom en bestemt linse, og denne linsen er farget av alt fra barndommens relasjoner til de smĂ„ og store erfaringene vi har gjort oss. Hvis vi for eksempel har opplevd mye kritikk, mobbing eller omsorgssvikt, kan det sette seg som et slags psykisk operativsystem preget av frykt, usikkerhet og lav selvfĂžlelse. Dette operativsystemet styrer ikke bare hvordan vi tolker oss selv, men ogsĂ„ hvordan vi mĂžter andre mennesker og situasjoner. Det kan rett og slett frarĂžve oss muligheten til Ă„ vokse og utvikle oss pĂ„ en god mĂ„te. NĂ„r denne psykiske programvaren er preget av negative erfaringer eller snevre tankemĂžnstre, er det lett Ă„ tro at vĂ„re perspektiver er sannheten. Men i realiteten er de bare Ă©n mulig tolkning. Derfor er det sĂ„ viktig Ă„ begynne Ă„ analysere vĂ„r egen programvare â Ă„ bli nysgjerrig pĂ„ hvordan vi tenker, ikke bare hva vi tenker. Dette handler om Ă„ gjĂžre vĂ„re egne tankemĂžnstre, fĂžlelser og relasjonsmĂžnstre til objekt for refleksjon. PĂ„ den mĂ„ten kan vi skape litt avstand til oss selv, og kanskje innta et mer romslig og fleksibelt perspektiv. For meg som psykolog er dette selve kjernen i selvutvikling. Ă endre denne programvaren er ikke alltid lett. Det kan vĂŠre bĂ„de krevende og angstprovoserende Ă„ forlate gamle, trygge mĂžnstre. Vi blir plutselig stĂ„ende uten fotfeste, og det kan kjennes utrygt. Derfor er det ofte lettere Ă„ beskytte sin egen virkelighetsoppfatning mot utfordrende innspill. SĂžren Kierkegaard sa det sĂ„ fint: Vi mĂ„ vĂ„ge Ă„ miste fotfestet for ikke Ă„ miste oss selv. I dag skal vi se nĂŠrmere pĂ„ en teknikk fra kognitiv psykologi som kan hjelpe oss med nettopp dette â nemlig Ă„ identifisere og forstĂ„ tankefeller. Tankefeller, eller kognitive forvrengninger, er typiske mĂ„ter Ă„ tolke hendelser, oss selv og andre pĂ„, som ofte leder oss inn i uhensiktsmessige eller unyanserte konklusjoner. Hjernen vĂ„r tar mentale snarveier for Ă„ spare tid og energi, og som oftest fungerer dette helt fint. Men noen ganger havner vi i tankefeller som gjĂžr oss mer rigide, mer negative og mindre Ă„pne for nyanser. I dag skal vi gĂ„ gjennom de vanligste tankefellene, og jeg hĂ„per du vil kjenne etter hvilke som kanskje er mest aktuelle for deg. La oss starte med alt-eller-ingenting-tenkning, ogsĂ„ kjent som svart-hvitt-tenkning. Dette er nĂ„r vi vurderer oss selv, andre eller situasjoner i ekstreme kategorier: Enten er jeg flink, eller sĂ„ er jeg helt mislykket. Enten er jeg pen, eller sĂ„ er jeg stygg. Hvis en prestasjon ikke er perfekt, sĂ„ er det fiasko. Denne typen tenkning gjĂžr det vanskelig Ă„ se nyanser og graderinger, og fĂžlelsene vĂ„re kan bli veldig sterke og vanskelige Ă„ hĂ„ndtere. Mange av oss har med oss denne tendensen fra barndommen, fordi det gjĂžr verden litt mer oversiktlig. Men i voksenlivet skaper det ofte mye indre uro og konflikter med andre. Et eksempel kan vĂŠre at du har holdt en tale og snublet i noen ord. Da kan du fort tenke at hele talen var en fiasko, selv om resten gikk bra. Eller kanskje du fĂ„r en karakter pĂ„ en prĂžve som ikke er toppkarakter, og konkluderer med at du er dum. Problemet med alt-eller-ingenting-tenkning er at den overser alle de mellomliggende nyansene â alt det som faktisk gikk bra, eller alt du faktisk fikk til. Hvis du kan begynne Ă„ gradere tankene dine, for eksempel ved Ă„ spĂžrre deg selv: Hvor mye tror jeg egentlig pĂ„ denne tanken, pĂ„ en skala fra 1 til 100? â da har du allerede kommet langt. For ofte vil du oppdage at du tror litt mindre pĂ„ den etter hvert, eller at det finnes andre forklaringer som ogsĂ„ er gyldige. Denne tendensen til Ă„ kategorisere alt i enten-eller, god eller dĂ„rlig, gjĂžr det ogsĂ„ vanskelig Ă„ mĂžte andre med forstĂ„else. Det kan lett oppstĂ„ konflikter, fordi vi ikke ser at situasjoner og mennesker er sammensatte og nyanserte. Jeg merker det selv â det er mye lettere Ă„ oppdage alt-eller-ingenting-tenkning hos andre enn hos meg selv. NĂ„r noen i familien opplever noe som en stor krise, kan jeg ofte se at de vil tenke annerledes om et par dager. Men nĂ„r jeg selv stĂ„r midt i fĂžlelsene, er det vanskeligere Ă„ ta et skritt tilbake. Et annet eksempel er nĂ„r barn blir veldig skuffet fordi en gave ikke var akkurat slik de hadde sett for seg. Som voksen kan jeg bli irritert og tenke at de er utakknemlige, men hvis jeg stopper opp og prĂžver Ă„ forstĂ„ hvor stor skuffelsen faktisk er for dem, fĂ„r jeg et mer nyansert bilde. Kanskje er det bare 20 prosent sant at de er utakknemlige â resten handler om forventninger og fĂžlelser som er helt naturlige. DĂ„rlig samvittighet kan faktisk vĂŠre et signal om at jeg har vĂŠrt for rask til Ă„ dĂžmme. Karakterer pĂ„ skolen er ogsĂ„ et godt eksempel. Mange har en tendens til Ă„ sette likhetstegn mellom karakter og egenverdi. Hvis du fĂ„r en karakter under det du hadde hĂ„pet pĂ„, kan du fort tenke at du er dum eller mislykket. Men karakterer er egentlig ment Ă„ vise en gradering av prestasjon, ikke hvem du er som person. Det er mange faktorer som spiller inn â hvor mye du leste, hvordan dagsformen var, og sĂ„ videre. Hvis du har en tendens til Ă„ tolke alt under en viss karakter som et bevis pĂ„ at du er dĂ„rlig, mister du hele nyansebildet. Denne typen tenkning kan ogsĂ„ forsterkes av systemer som sammenligner oss med andre, for eksempel lister over karakterer eller prestasjoner. I noen miljĂžer, som militĂŠret, henger det kanskje lister pĂ„ veggen over hvem som gjorde det best. Da blir det lett Ă„ sammenligne seg, og hvis du tror at karakteren eller plasseringen din sier noe om din verdi som menneske, kan det bli ganske tungt. Men ofte handler det mer om innsats enn om resultat, og det er viktig Ă„ huske pĂ„. Neste tankefelle er spĂ„dommer om fremtiden â en slags overbevisning om at ting ikke vil gĂ„ bra. Dette henger ofte sammen med katastrofetenkning, hvor vi ser for oss at fremtidige hendelser kommer til Ă„ bli forferdelige og uutholdelige. Mange av oss tror vi kan forutsi fremtiden, og for noen blir dette en slags strategi for Ă„ beskytte seg mot skuffelse. Hvis jeg forventer at det gĂ„r dĂ„rlig, blir jeg ikke sĂ„ skuffet hvis det faktisk gjĂžr det. Men prisen er at jeg gĂ„r rundt og bekymrer meg unĂždvendig, og kanskje til og med former fremtiden min i negativ retning fordi jeg handler ut fra frykt. Katastrofetenkning kan ogsĂ„ vĂŠre en mĂ„te Ă„ porsjonere ut ubehaget pĂ„ â heller litt frykt over tid enn Ă„ bli slĂ„tt i bakken av en stor skuffelse. Men i praksis betyr det at vi forpester store deler av livet med bekymringer for ting som kanskje aldri skjer. Tanken om at det er lurt Ă„ bekymre seg for Ă„ vĂŠre forberedt, er en tankefelle i seg selv. For ofte takler vi vanskelige ting bedre nĂ„r de faktisk skjer, enn vi tror pĂ„ forhĂ„nd. En annen tankefelle som ofte fĂžlger med, er nedvurdering eller ugyldiggjĂžring av det positive. NĂ„r vi faktisk lykkes, har vi en tendens til Ă„ forklare det bort: Det var bare flaks, det var ikke sĂ„ vanskelig, jeg hadde en god dag. Dette ser vi ofte ved depresjon, hvor det blir vanskelig Ă„ ta eierskap til egne prestasjoner og glede seg over det som gĂ„r bra. Det kan ogsĂ„ handle ...
-
Velkommen til en ny episode om synergi â den sjette vanen i Stephen Coveys klassiske bok, Seven Habits of Highly Effective People. Tenk deg en regnskog et Ăžyeblikk. Et tilsynelatende kaotisk virvar av trĂŠr, blomster, fugler og insekter, men samtidig en perfekt balanse hvor alle elementene sammen skaper noe langt stĂžrre enn summen av delene. Dette bildet fra naturen gir oss et vakkert utgangspunkt for Ă„ forstĂ„ det potensialet som ligger i menneskelig samspill. For nĂ„r vi tĂžr Ă„ mĂžte hverandre med Ă„penhet, nysgjerrighet og respekt, kan det oppstĂ„ en kreativ energi som lĂžfter oss alle â og det er nettopp denne energien, denne synergien, vi skal utforske i dag. I denne episoden skal vi dykke ned i hva synergi egentlig er, hvorfor det er sĂ„ kraftfullt, og hvordan vi kan skape mer av det i livene vĂ„re â enten det er i familien, pĂ„ jobben, eller i andre fellesskap. Vi skal se pĂ„ psykologiske og filosofiske perspektiver som belyser hvorfor synergi oppstĂ„r, og ikke minst, hvordan vi kan implementere denne vanen i praksis. For meg personlig er jobben et tydelig eksempel pĂ„ hvor mye synergi som kan oppstĂ„ nĂ„r mennesker samhandler pĂ„ en god mĂ„te. SĂ„ bli med inn i dette landskapet, der samarbeid ikke bare er en strategi, men en livsholdning â en vei til stĂžrre dybde, mening og fellesskap. Og selv om dette kanskje kan hĂžres ut som en litt klissete amerikansk idĂ©, sĂ„ tror jeg det ligger en dyp sannhet her, som vi skal prĂžve Ă„ utforske sammen. Velkommen skal du vĂŠre. La oss begynne med et konkret eksempel: Skap synergi ved Ă„ fremme Ă„pen utveksling av ideer. Dette er noe jeg har erfart personlig, og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i hvor kraftfullt det kan vĂŠre. Tenk pĂ„ den terapeutiske effekten av Ă„ vĂŠre i en gruppe eller et fellesskap â kanskje til og med flere grupper. Det er summen av alle deltakerne som gjĂžr helheten, og ofte blir helheten faktisk stĂžrre enn summen av delene. Covey starter sitt kapittel om synergi med Ă„ spĂžrre: Hva er egentlig en regnskog? Er det trĂŠrne? Insektene? Dyrene? Nei, det er summen av alt dette â det er samspillet mellom alle elementene som gjĂžr regnskogen levende og frodig. Og slik er det ogsĂ„ i menneskelige relasjoner: Helheten er ofte stĂžrre enn summen av delene. NĂ„r vi klarer Ă„ skape kraftige synergier, nĂ„r vi fremmer Ă„pen utveksling av ideer, har det en dyp menneskelig effekt. Det handler om en Ă„pen, undersĂžkende holdning, hvor vi er nysgjerrige pĂ„ hverandre og pĂ„ det vi kan skape sammen. Synergi kan vĂŠre vanskelig Ă„ definere helt presist, men kort sagt er det den kreative kraften som oppstĂ„r nĂ„r forskjellige mennesker bringes sammen i harmoni. Hver person er forskjellig, med sine unike styrker og svakheter. NĂ„r vi jobber sammen i grupper, kan vi faktisk forsterke hverandres positive egenskaper og redusere de negative. Jeg merker det ofte selv â jeg kan tenke at jeg skulle vĂŠrt litt mer som den personen, og sĂ„ adopterer jeg kanskje litt av deres mĂ„te Ă„ vĂŠre pĂ„. Det er som Ă„ lĂŠre av andres mĂ„ter Ă„ se verden pĂ„, og det gir meg mulighet til Ă„ utvikle meg videre. Men det finnes ogsĂ„ utfordringer. Hvis vi blir pĂ„lagt sĂ„ mye dokumentasjonskrav eller systemiske begrensninger at vi ikke kan ha et Ă„pent miljĂž, hvor folk kan komme og gĂ„ i ulike grupper, delta pĂ„ trening eller andre aktiviteter, sĂ„ mister vi mye av synergieffekten. Det er alle de smĂ„ mĂžtene i lĂžpet av en dag â noen klapper deg pĂ„ skulderen, deler en tanke, eller bare er til stede â det er synergi. Og kanskje er det nettopp dette som er den viktigste terapeutiske effekten i mange sammenhenger. Ikke nĂždvendigvis at du lĂŠrer deg Ă„ trene eller gĂ„r i terapi og forstĂ„r deg selv, men at du opplever tilhĂžrighet i et stĂžrre fellesskap, med mange smĂ„ mĂžtepunkter underveis. Dette er vanskelig Ă„ mĂ„le, og kanskje derfor ikke alltid anerkjent i systemene vĂ„re, men det er likevel en reell og viktig effekt. Noen ganger kan det nesten fĂžles litt skamfullt Ă„ snakke om synergi i slike sammenhenger â som om det er litt for fĂžlsomt eller drĂžmmende. Men jeg tror det er verdt Ă„ stĂ„ opp for dette perspektivet. For det er noe verdifullt i Ă„ beskytte muligheten til Ă„ ha mange mennesker sammen pĂ„ et sted, jobbe og utvikle oss sammen, og la alle enkeltindividene bidra til at helheten blir bra. NĂ„r vi klarer Ă„ skape mening sammen i et fellesskap, kan vi forstĂ„ noe nytt eller utvikle oss pĂ„ mĂ„ter vi aldri kunne klart alene. Fellesskapet mellom mennesker som utveksler ideer har altsĂ„ en synergieffekt, spesielt hvis det skjer i trygge og harmoniske omgivelser. Jeg er kanskje ikke alltid den mest harmoniske personen selv, men jeg ser hvordan andre bidrar til Ă„ gjĂžre dette til et slikt sted. Hvis vi klarer Ă„ skape et miljĂž der alle kan delta, fĂžle seg trygge og respekterte, tror jeg vi finner en slags vinn-vinn-situasjon. Og hvis alle ogsĂ„ er med pĂ„ Ă„ lytte empatisk til hverandre, forsterkes denne effekten ytterligere. Regnskogen, med sitt mylder av liv fra trĂŠrnes lĂžvverk til myriader av insekter og dyr, illustrerer dette godt. Hver art bidrar til helheten, men ingen alene skaper Ăžkosystemet. Dette bildet kan vi bruke til Ă„ forstĂ„ synergi â kjernen i Coveys sjette vane. Synergi handler om at helheten blir stĂžrre enn summen av delene, at samspill skaper noe nytt og kraftfullt som ingen av delene kunne ha skapt alene. NĂ„r mennesker kommer sammen med et Ă„pent sinn, respekt og vilje til samarbeid, oppstĂ„r det en kreativ energi som gir rom for nye ideer og lĂžsninger. Men hva ligger egentlig bak denne ideen om synergi? Hvordan kan vi forstĂ„ den, og hvordan kan vi bruke den i praksis? Filosofisk sett finner vi paralleller til Coveys synergitankegang i holismen â fra gresk holos, altsĂ„ helhet. Holismen fremhever at systemer, enten det gjelder natur, samfunn eller psykologi, mĂ„ forstĂ„s som helheter, ikke som isolerte deler. Dette prinsippet ble videreutviklet av tenkere som Jan Smuts, og ligger til grunn for bĂ„de Ăžkologisk og systemisk tenkning. I psykologiens verden finner vi dette i feltteorien til Kurt Lewin, som ser individets atferd som et resultat av det dynamiske feltet â altsĂ„ samspillet mellom individ og omgivelser. Lewin vektla hvordan grupper ikke bare er summen av medlemmene, men har egne egenskaper som skapes av relasjonene mellom deltakerne. En annen inspirasjonskilde er Martin Bubers filosofi om dialog, som lĂžfter frem jeg-du-relasjonen, hvor ekte mĂžter mellom mennesker Ă„pner rom for kreativitet og forvandling. Synergi kan ses som den kreative energien som oppstĂ„r i slike autentiske mĂžter. Tenk pĂ„ det slik: Hvis du plukker fra hverandre en klokke, har du bare en haug med metalldeler og plastikkdeler pĂ„ et bord â men den viser ikke tid. Setter du det sammen, oppstĂ„r det et fenomen i tillegg â klokken kan vise oss tiden. Helheten er altsĂ„ stĂžrre enn summen av delene. Dette er en tanke fra holismen. Jeg kommer ogsĂ„ til Ă„ tenke pĂ„ marxistisk tenkning, eller dialektisk materialisme, hvor bevisstheten ikke nĂždvendigvis ligger i individet, men i samspillet mellom individer. NĂ„r to eller flere mennesker samarbeider om Ă„ bygge et hus, er det i samarbeidet at huset kan oppstĂ„. Vi kan ikke skape et hus alene â det er i samarbeidet at noe nytt oppstĂ„r. NĂ„r vi sammen finner et redskap, som en plog, kan vi sammen plĂžye og dyrke jorden, og vi fĂ„r helt andre livsbetingelser. Bevisstheten er altsĂ„ ikke noe som hĂžrer til i det enkelte individet, men oppstĂ„r i samspillet mellom individet, miljĂžet og andre mennesker. Det er en mer kollektiv idĂ©, og den gir oss et viktig perspektiv pĂ„ synergi. I Coveys beskrivelse handler synergi om Ă„ skape et klima der forskjeller ikke truer, men beriker. NĂ„r vi anerkjenner og verdsetter hverandres ulike perspektiver, styrker vi helheten. Dette resonerer med moderne forskning pĂ„ psykologisk trygghet, for eksempel Amy Edmondsons arbeid fra 1999. Hun viser at grupper der medlemmene tĂžr Ă„ ta risiko, dele ideer og uttrykke uenighet, skaper mer innovasjon og lĂŠring. Det er altsĂ„ i denne Ă„pne, undersĂžkende kulturen hvor mennesker samhandler at det virkelig kan oppstĂ„ noe nytt â no...
-
Velkommen til en ny episode om emosjonell intelligens â et tema som har fĂ„tt stadig stĂžrre plass i psykologi, ledelse og pedagogikk de siste tiĂ„rene. I dag skal vi utforske hvordan fĂžlelser ikke bare er tilfeldige forstyrrelser i vĂ„r rasjonelle tilvĂŠrelse, men tvert imot utgjĂžr selve drivkraften i den psykiske motoren vĂ„r. Vi skal se nĂŠrmere pĂ„ hvordan vi kan forstĂ„, regulere og bruke egne og andres fĂžlelser pĂ„ en hensiktsmessig mĂ„te, og hvorfor dette er avgjĂžrende for psykisk helse, sterke relasjoner og livskraft. Emosjonell intelligens, eller EQ, ble fĂžrst gjort populĂŠrt av Daniel Goleman pĂ„ midten av 90-tallet, men har rĂžtter som strekker seg langt tilbake i psykologisk forskning og klinisk teori. Golemans bok satte fĂžlelser pĂ„ agendaen i en tid hvor IQ ofte ble sett pĂ„ som den viktigste faktoren for menneskelig suksess. EQ ble i starten mĂžtt med skepsis og kritikk for Ă„ vĂŠre et dĂ„rlig definert begrep, men etter hvert har forskningen bare blitt tydeligere: FĂžlelser er ikke bare viktige, de er avgjĂžrende for hvordan vi lĂŠrer, forstĂ„r andre, og motiveres til Ă„ handle. NĂ„r vi snakker om emosjonell intelligens, handler det om evnen til Ă„ identifisere, forstĂ„, regulere og bruke fĂžlelser â bĂ„de egne og andres â pĂ„ en mĂ„te som gir oss et rikt og konstruktivt liv. FĂžlelser hjelper oss Ă„ lĂŠre av erfaringer, de gir oss signaler om hva som er viktig, og de presser oss til handling. For eksempel, hvis du brenner deg pĂ„ en varm ovn, er det ikke bare fakta om varme som lagres i hukommelsen din, men ogsĂ„ den sterke fĂžlelsen av smerte. Dette gjĂžr at du husker Ă„ vĂŠre forsiktig neste gang. FĂžlelser er ogsĂ„ tett knyttet til vĂ„r evne til Ă„ tolke andres fĂžlelser. Jo mer vi forstĂ„r av vĂ„rt eget fĂžlelsesliv, jo bedre kan vi forutsi og forstĂ„ andres handlinger. Dette er det som kalles fĂžlelsesmessig granularitet â evnen til Ă„ sette ord pĂ„ nyanser i fĂžlelsene vĂ„re. NĂ„r vi kan skille mellom primĂŠrfĂžlelser, som er direkte knyttet til behovene vĂ„re, og sekundĂŠrfĂžlelser, som ofte dĂžmmer eller dekker over primĂŠrfĂžlelsene, fĂ„r vi et mer presist kart over vĂ„rt indre landskap. Mange av oss har et komplisert forhold til spĂžrsmĂ„let «hvordan har du det?». Det kan virke som et enkelt spĂžrsmĂ„l, men det krever faktisk at vi ser innover og kjenner etter. Ofte svarer vi med ytre forhold â jobb, vĂŠr, eller andre overflatiske ting â fordi det er lettere enn Ă„ beskrive det som skjer pĂ„ innsiden. Mange avviser spĂžrsmĂ„let, ikke fordi de ikke vil svare, men fordi de ikke vet hvordan de skal svare. De har kanskje ikke et rikt nok sprĂ„k eller kontakt med fĂžlelsene sine til Ă„ kunne sette ord pĂ„ det. Akkurat som en bil trenger jevnlig service for Ă„ fungere, mĂ„ vi vedlikeholde vĂ„r psykiske motor. Hvis vi ikke fĂžlger med pĂ„ vĂ„rt indre liv, risikerer vi Ă„ gĂ„ pĂ„ tomgang eller stoppe helt opp. Mange bruker mye energi pĂ„ Ă„ unngĂ„ smertefulle fĂžlelser, og prĂžver Ă„ skru av fĂžlelseslivet sitt heller enn Ă„ skru det pĂ„. Men det er nettopp fĂžlelsene â ogsĂ„ de ubehagelige â som gir oss drivkraft og retning. Sorg er et godt eksempel pĂ„ en fĂžlelse mange helst vil unngĂ„. Vi tenker ofte pĂ„ sorg som en ulempe, noe som setter oss fast i livet. Men sorg er egentlig en motor som motiverer oss til Ă„ knytte oss til andre. Uten sorg ville vi ikke opplevd den dype tilknytningen til mennesker vi er glade i. Smerten ved tap er prisen vi betaler for kjĂŠrlighet. Mange kommer til terapi med et Ăžnske om Ă„ bli kvitt smerten, men i psykisk helse handler det ofte om Ă„ tĂ„le og forstĂ„ smerten â ikke nĂždvendigvis fjerne den. Ă fĂžle sterkt er ikke en svakhet, men en styrke. Det er gjennom Ă„ tĂ„le og utforske fĂžlelsene vĂ„re at vi kan bruke dem som drivkraft i livet. Det kan sammenlignes med Ă„ seile: Hvis du lĂŠrer deg Ă„ bruke vinden â fĂžlelsene â til din fordel, kan du komme deg fremover, selv nĂ„r det blĂ„ser kraftig. Men hvis du hele tiden prĂžver Ă„ skjerme deg for vinden, kommer du ingen vei. FĂžlelseslivet vĂ„rt bestĂ„r av flere nevrologiske systemer som mĂ„ fungere sammen for at vi skal ha et sunt fĂžlelsesliv. Nevropsykologen Jaak Panksepp har identifisert syv grunnleggende emosjonelle systemer i hjernen: sĂžkesystemet, fryktsystemet, lystsystemet, omsorgssystemet, sorgsystemet, lekesystemet og raserisystemet. Disse systemene utgjĂžr den biologiske motoren bak fĂžlelsene vĂ„re. SĂžkesystemet driver oss til Ă„ utforske, mestre og oppsĂžke belĂžnning. Det gir oss initiativ, nysgjerrighet og kreativitet. Men dette systemet er bare aktivt nĂ„r vi fĂžler oss trygge. Hvis fryktsystemet er overaktivt, skrus sĂžkesystemet av, og vi mister initiativ og livsglede. Dette ser vi ofte hos mennesker som har vokst opp i utrygge omgivelser â de har et underutviklet sĂžkesystem og sliter med Ă„ finne motivasjon og glede i livet. Fryktsystemet er utviklet for Ă„ forutse og hĂ„ndtere farer. Det setter oss i alarmberedskap og gjĂžr oss ekstra mottakelige for Ă„ lĂŠre av farlige situasjoner. Men hvis frykten blir overaktiv, kan det fĂžre til angst og fobier. Frykt har en tendens til Ă„ kapre tankene vĂ„re, slik at vi blir kreative pĂ„ alt som kan gĂ„ galt. Dette kan vĂŠre nyttig i farlige situasjoner, men hemmende hvis det tar overhĂ„nd i hverdagen. Lystsystemet er knyttet til seksualitet, kjĂŠrlighet og sosiale bĂ„nd. Det gir oss evnen til Ă„ knytte oss til andre og oppleve tilhĂžrighet. Oksytocin, ofte kalt kjĂŠrlighetshormonet, spiller en sentral rolle her. Lystsystemet overlapper med omsorgssystemet, som er utviklet for Ă„ ta vare pĂ„ avkom og andre vi er glade i. Disse systemene gir oss evnen til empati, tilknytning og omsorg â bĂ„de for barn og voksne. Sorgsystemet aktiveres ved tap og separasjon. Det gir oss psykologisk smerte nĂ„r vi mister kontakt med viktige personer, men ogsĂ„ velvĂŠre nĂ„r vi gjenoppretter kontakt. Sorgsystemet er tett knyttet til vĂ„r sosiale natur og tilknytningsevne. Hvis vi prĂžver Ă„ unngĂ„ sorg, risikerer vi Ă„ miste evnen til Ă„ knytte oss sterkt til andre. Sorg og kjĂŠrlighet henger ulĂžselig sammen â du kan ikke fĂ„ den ene uten den andre. Lekesystemet er avgjĂžrende for lĂŠring, kreativitet og sosial utvikling. Lek gir hĂžy nevrologisk aktivitet og gjĂžr det mulig Ă„ utforske nye sider av oss selv og verden. Men for at lekesystemet skal vĂŠre aktivt, mĂ„ grunnleggende behov som trygghet vĂŠre ivaretatt. Mennesker som sitter fast i fryktsystemet, har ofte lite rom for lek og humor, og opplever livet som alvorlig og tungt. Raserisystemet handler om selvhevdelse og beskyttelse av det som er viktig for oss. Det gir oss kraft til Ă„ sette grenser og forsvare oss mot trusler. Men mange har et anstrengt forhold til sitt eget raseri, enten fordi de har lĂŠrt at det er farlig Ă„ vise sinne, eller fordi de er redde for Ă„ miste kontrollen. Undertrykt raseri kan fĂžre til angst og indre uro, mens for mye utagering kan skade relasjoner. Alle disse systemene mĂ„ fungere sammen for at vi skal ha et balansert fĂžlelsesliv. Hvis ett system er skrudd av eller overaktivt, pĂ„virker det hele vĂ„r psykiske motor. Dette kan sammenlignes med en bil hvor Ă©n komponent svikter â da hjelper det ikke hvor godt resten fungerer. Emosjonell intelligens handler om Ă„ forstĂ„ og regulere disse systemene. Det handler om Ă„ kunne sette ord pĂ„ fĂžlelser, skille mellom primĂŠr- og sekundĂŠrfĂžlelser, og gjenkjenne instrumentelle fĂžlelser â altsĂ„ fĂžlelser vi viser for Ă„ oppnĂ„ noe, uten at vi egentlig fĂžler dem. I emosjonsfokusert terapi, utviklet av Leslie Greenberg og kollegaer, er mĂ„let Ă„ hjelpe mennesker med Ă„ kontakte, navngi, differensiere og uttrykke fĂžlelser pĂ„ en regulert mĂ„te. Mange psykiske vansker bunner i at adaptive primĂŠrfĂžlelser â som sunn sorg, beskyttende sinne eller ekte glede â blir overkjĂžrt, fortrengt eller ikke anerkjent. Terapeuten hjelper klienten med Ă„ utforske og bearbeide disse fĂžlelsene, noe som fĂžrer til indre integrasjon og selvinnsikt. FĂžlelser er ogsĂ„ kroppslige. Vi snakker om klump i magen, sommerfugler i magen, uro i brystet, eller tĂ„rer som presser seg pĂ„. Kroppen sender ni ganger mer informasjon til hjernen enn omvendt, og det Ă„ lytte til disse signalene er en viktig del av emosjone...
-
Velkommen til en ny episode om viljestyrke og mening. I dag skal vi utforske hvorfor det Ă„ gjĂžre det som er meningsfullt, ofte er sĂ„ mye vanskeligere enn Ă„ bare gi etter for det som frister her og nĂ„. Hva er egentlig viljestyrke, hvordan fungerer den, og hvorfor fĂžles det noen ganger som om vi har altfor lite av den? Dette er spĂžrsmĂ„l som angĂ„r oss alle â enten det handler om Ă„ stĂ„ imot sjokoladen, la mobilen ligge, eller faktisk gjennomfĂžre det vi vet er viktig for oss pĂ„ sikt. SĂ„ bli med pĂ„ en reise inn i viljestyrkens psykologi, og la oss sammen undersĂžke hvordan vi kan styrke denne evnen â og kanskje ogsĂ„ forstĂ„ hvorfor det noen ganger fĂžles som om hele samfunnet vĂ„rt trekker oss i feil retning. Viljestyrke er en fascinerende og kompleks egenskap. Den har blitt studert fra mange ulike vinkler â fra psykologi, filosofi og til nevrovitenskap. I bunn og grunn handler det om evnen til Ă„ gjĂžre det som er meningsfullt, selv nĂ„r det er ubehagelig eller krevende, i stedet for Ă„ velge det som er lettest eller mest tilfredsstillende i Ăžyeblikket. Dette er en utfordring alle mennesker mĂžter, og det har vi gjort til alle tider. Et klassisk eksempel pĂ„ dette er marshmallow-testen. Du har kanskje hĂžrt om den: Barn fĂ„r tilbud om Ă©n marshmallow nĂ„, eller to hvis de klarer Ă„ vente i en halvtime. Noen barn klarer Ă„ vente, de bruker ulike teknikker for Ă„ distrahere seg selv, og fĂ„r dermed dobbelt sĂ„ mye belĂžnning. Dette eksperimentet har blitt tolket som en test pĂ„ evnen til Ă„ utsette behov â altsĂ„ selvkontroll. Forskning har vist at de barna som klarte Ă„ vente, ofte gjĂžr det bedre pĂ„ en rekke omrĂ„der senere i livet: De har bedre helse, mer tilfredsstillende relasjoner, tjener mer penger, og lever til og med lenger. Men det er viktig Ă„ huske at marshmallow-testen ikke nĂždvendigvis sier alt om viljestyrke. For noen barn, spesielt de som vokser opp i miljĂžer med knapphet eller utrygghet, kan det faktisk vĂŠre rasjonelt Ă„ ta det de fĂ„r med Ă©n gang â fordi de ikke kan stole pĂ„ at det kommer mer senere. SĂ„ konteksten har mye Ă„ si. Likevel, for de fleste av oss som lever i en verden full av fristelser og overflod, er evnen til Ă„ utĂžve selvkontroll og viljestyrke avgjĂžrende for bĂ„de psykisk og fysisk helse. En annen kjent studie pĂ„ viljestyrke er gjort av Roy Baumeister og kollegaer. De delte folk inn i tre grupper, alle hadde fastet i et dĂžgn. Den ene gruppen ble satt i et rom med nybakte boller og reddiker, men fikk bare lov til Ă„ spise reddikene. Den andre gruppen fikk spise sĂ„ mye de ville av bĂ„de boller og reddiker. Den tredje gruppen fikk ikke mat i det hele tatt. EtterpĂ„ skulle alle lĂžse en umulig oppgave â og det forskerne mĂ„lte, var hvor lenge de holdt ut fĂžr de ga opp. Resultatene var slĂ„ende: De som hadde fĂ„tt spise boller og reddiker, holdt ut i 20 minutter. De som ikke hadde fĂ„tt mat, holdt ut omtrent like lenge. Men gruppen som hadde sittet i rommet med boller, men ikke fĂ„tt lov til Ă„ spise dem, ga opp etter bare halvparten sĂ„ lang tid. Poenget? Viljestyrke er en begrenset ressurs. NĂ„r vi bruker mye energi pĂ„ Ă„ motstĂ„ fristelser, har vi mindre igjen til andre krevende oppgaver etterpĂ„. Dette er en viktig innsikt. Viljestyrke kan sammenlignes med en muskel â den blir sliten hvis vi bruker den for mye, men den kan ogsĂ„ trenes opp over tid. I dagens samfunn, med smarttelefoner og konstante distraksjoner, er vi kanskje i en situasjon hvor viljestyrken vĂ„r blir brukt opp pĂ„ smĂ„ting hele tiden. Det Ă„ motstĂ„ fristelsen til Ă„ sjekke mobilen kan koste oss like mye viljestyrke som Ă„ motstĂ„ boller nĂ„r vi er skrubbsultne. Kanskje er det derfor mange av oss fĂžler oss utmattet, selv om vi ikke har gjort noe spesielt krevende. Viljestyrke handler ofte om Ă„ velge det som er bra for oss pĂ„ lang sikt, selv om det er ubehagelig i Ăžyeblikket. Dette kan vĂŠre Ă„ trene, spise sunt, spare penger, eller Ă„ jobbe mot et mĂ„l som ligger langt frem i tid. Det handler om Ă„ motstĂ„ umiddelbare fristelser for Ă„ oppnĂ„ noe stĂžrre senere. Viljestyrke kan deles inn i flere fasetter. For det fĂžrste har vi «jeg vil ikke»-viljestyrken â evnen til Ă„ si nei til fristelser. Dette kan vĂŠre alt fra Ă„ motstĂ„ sjokolade, alkohol, eller andre ting som frister oss i Ăžyeblikket, men som ikke er bra for oss pĂ„ sikt. Hvis du vil finne ut hva som er din stĂžrste utfordring pĂ„ dette omrĂ„det, kan du spĂžrre deg selv: Hvilken vane skader min helse, lykke eller karriere mest, og skulle jeg helst ha gitt opp? Men viljestyrke handler ikke bare om Ă„ si nei. Det handler ogsĂ„ om «jeg vil»-viljestyrken â kraften til Ă„ gjĂžre det du ikke har lyst til akkurat nĂ„, men som du vet er bra for deg pĂ„ sikt. For eksempel: Jeg vil trene, jeg vil spise sunt, jeg vil jobbe med det prosjektet selv om det er kjedelig. Ofte er det lurt Ă„ ikke bare fokusere pĂ„ Ă„ unngĂ„ det dĂ„rlige, men Ă„ aktivt velge det gode. Hvis du bare prĂžver Ă„ holde deg unna junkfood, kan det vĂŠre mer effektivt Ă„ fokusere pĂ„ Ă„ spise mer av det sunne. Den tredje fasetten er «jeg Ăžnsker»-viljestyrken â evnen til Ă„ holde fast ved langsiktige mĂ„l, selv nĂ„r det frister Ă„ gi opp underveis. Dette handler om Ă„ huske hvorfor du gjĂžr det som er ubehagelig akkurat nĂ„. Hvorfor jogger du med blodsmak i munnen? Hvorfor ofrer du tid eller penger for noe som ikke gir deg glede her og nĂ„? Det er fordi du har et stĂžrre mĂ„l, en dypere mening, som driver deg. Mening og viljestyrke henger tett sammen. Det som gir oss mening, er ofte ikke det som gjĂžr oss lykkelige i Ăžyeblikket. Det kan vĂŠre smertefullt Ă„ gjĂžre det meningsfulle â Ă„ trene, Ă„ hjelpe andre, Ă„ ofre noe for en stĂžrre sak. Men det er nettopp disse handlingene som gir livet dybde og retning. SĂ„ hvordan kan vi trene opp viljestyrken vĂ„r? Noen anbefaler Ă„ utsette seg for fristelser â for eksempel Ă„ ha en pose godteri synlig hjemme, og Ăžve pĂ„ Ă„ ikke spise av den. Men som med fysisk trening, mĂ„ det gjĂžres med mĂ„te. Hvis du overdriver, risikerer du Ă„ bli utmattet. I dagens samfunn, med konstante fristelser fra teknologi, mat, og underholdning, er det lett Ă„ bruke opp viljestyrken pĂ„ smĂ„ting, slik at vi ikke har noe igjen til det som virkelig betyr noe. VĂ„r biologi er ogsĂ„ en utfordring. Hjernen vĂ„r er skrudd sammen for Ă„ sĂžke umiddelbar belĂžnning â det var nyttig i steinalderen, da sukker og fett var mangelvarer. NĂ„ er det overflod, men hjernen vĂ„r har ikke endret seg. Vi fĂ„r dopamin-kick av Ă„ spise sĂžtt, sjekke mobilen, eller fĂ„ likes pĂ„ sosiale medier. Dette gjĂžr det vanskelig Ă„ holde fokus pĂ„ langsiktige mĂ„l. Interessant nok ser vi at siden 2010, da smarttelefonen kom for fullt, har unge mennesker blitt dobbelt sĂ„ deprimerte og har dobbelt sĂ„ mye angst. Oppmerksomhetsspennet har blitt kortere, og evnen til Ă„ holde ut i krevende oppgaver har blitt svekket. Samtidig har den sĂ„kalte Flynn-effekten â at folk blir smartere for hver generasjon â snudd. NĂ„ blir folk faktisk dummere, og dette sammenfaller med smarttelefonens inntog. Det er ikke sikkert det er en direkte Ă„rsakssammenheng, men det er i hvert fall tankevekkende. For Ă„ gjĂžre det meningsfulle, trenger vi ro. Hvis sinnet vĂ„rt er fullt av stress, tanker og distraksjoner, blir det vanskelig Ă„ holde fast ved langsiktige mĂ„l. En studie viste at elever som ble bedt om Ă„ huske et telefonnummer samtidig som de skulle velge mellom sjokolade og frukt, valgte sjokolade dobbelt sĂ„ ofte som de som ikke hadde en ekstra oppgave i hodet. NĂ„r vi er distraherte, tar vi oftere valg som gir umiddelbar tilfredsstillelse, pĂ„ bekostning av det langsiktige. Dette er kanskje en av grunnene til at mindfulness og meditasjon har blitt sĂ„ populĂŠre. Meditasjon trener evnen til Ă„ vĂŠre til stede, til Ă„ holde ut i krevende situasjoner, og til Ă„ ikke la seg styre av impulser. Studier viser at bare noen timers meditasjon kan forbedre selvkontroll og oppmerksomhet. Etter elleve timers trening kan man til og med se endringer i hjernen. Det Ă„ vĂŠre oppmerksom pĂ„ seg selv, sine tanker og fĂžlelser, er avgjĂžrende for Ă„ ta gode valg. Hvis vi hele tiden er i kamp- eller flukttilstand, blir det vanskelig Ă„ stoppe op...
-
Velkommen til en ny episode om lĂžgnene vi forteller oss selv. Jeg heter Sondre Risholm LiverĂžd, og jeg er psykolog. Dette er SinnSyn â en podcast om hverdagspsykologi for bĂ„de fagfolk og folk flest. I dag skal vi utforske et tema som er bĂ„de nĂŠrt og universelt: Hvorfor lyver vi for oss selv? Hva slags lĂžgner er det snakk om, og hvordan pĂ„virker de livene vĂ„re, relasjonene vĂ„re og ikke minst vĂ„r psykiske helse? Sammen med journalist Inga Vinjeje Engvik skal vi dykke ned i dette landskapet, inspirert av boken til Jon Fredriksson, «LĂžgnene vi forteller oss selv». Vi skal blant annet se pĂ„ om psykiske plager ofte handler om en form for selvbedrag, og om det Ă„ hĂ„pe pĂ„ endring egentlig er det samme som Ă„ lyve for seg selv. MĂ„ vi velge mellom hĂ„p og virkelighet, eller finnes det en balanse? Og ikke minst: Finnes det noen lĂžgner som faktisk er bedre enn sannheten? Dette er spĂžrsmĂ„l vi skal forsĂžke Ă„ besvare i dagens episode. LĂžgn har vĂŠrt et tema pĂ„ SinnSyn ved flere anledninger, og det er ikke uten grunn. LĂžgn â bĂ„de de vi forteller andre og de vi forteller oss selv â er et sentralt element i psykisk helse. Noen ganger lyver vi bevisst, andre ganger forvrenger vi sannheten uten at vi selv er klar over det. Mange vil hevde at psykisk helse handler om Ă„ tĂ„le og leve sĂ„ tett pĂ„ virkeligheten som mulig. Men hva er egentlig virkeligheten? Er den fast, eller er den noe vi er med pĂ„ Ă„ forme gjennom vĂ„re egne perspektiver og handlinger? NĂ„r vi lever pĂ„ livslĂžgner som i liten grad korresponderer med virkeligheten, kan vi ende opp med Ă„ leve ganske dĂ„rlige liv. Ta for eksempel Donald Trump â han lever pĂ„ en overdreven fantasi om sin egen fortreffelighet, og hans private virkelighet kolliderer ofte med den ytre virkeligheten. NĂ„r slike virkelighetsfjerne trekk kombineres med makt, kan det fĂ„ katastrofale fĂžlger. Men i den andre enden av spekteret finner vi mennesker som har svĂŠrt lave tanker om seg selv, ofte som fĂžlge av kritikk, mobbing eller omsorgssvikt. Deres negative syn pĂ„ seg selv blir en del av deres virkelighet, og det pĂ„virker livskvaliteten deres. De har lĂŠrt Ă„ oppfatte seg selv som mindreverdige, ofte pĂ„ grunn av andres lĂžgner eller destruktive utspill. En annen type lĂžgn handler om de smĂ„ underdragelsene vi gjĂžr for Ă„ unngĂ„ ubehagelige fĂžlelser. Vi lyver til andre for Ă„ bevare god stemning, eller vi unngĂ„r Ă„ si det vi egentlig mener fordi vi tror den andre ikke tĂ„ler det. Dette kan vĂŠre en nedvurdering av den andre, eller rett og slett et forsĂžk pĂ„ Ă„ unngĂ„ ubehag for oss selv. PĂ„ denne mĂ„ten legger vi opp til et litt lĂžgnaktig spill som langsomt stripper bĂ„de oss selv og relasjonene vĂ„re for integritet og Ă„penhet. Disse tilsynelatende ubetydelige hverdagslĂžgdene kan vĂŠre en langsom vei inn i dĂ„rlige relasjoner, ensomhet og psykiske plager. Ofte sammenligner jeg psykisk og fysisk helse. Hvis jeg trener mye, kan jeg lĂžfte tyngre vekter. Psykisk vektlĂžft handler om Ă„ tĂ„le virkeligheten: Se sine egne svakheter, tĂ„le fĂžlelser, vĂŠre ĂŠrlig og unngĂ„ snarveier som gir en lettelse i Ăžyeblikket, men som pĂ„ sikt krever at vi er utro mot oss selv og sannheten. Hvordan blir man egentlig psykisk sterk? Man trener pĂ„ Ă„ nĂŠrme seg virkeligheten, vĂŠre oppriktig og undersĂžke rasjonelle bakgrunner for egne tanker, fĂžlelser og handlinger. Problemet er at vi ofte lyver for oss selv uten Ă„ vite det. Selv om virkeligheten ikke er en absolutt stĂžrrelse, tror jeg det er mulig Ă„ leve mer eller mindre sannferdig. Psykisk sterke mennesker lever sĂ„ sannferdig som mulig, og de holder denne standarden som en underforstĂ„tt mĂ„lsetting gjennom hele livet. Motsatt risikerer man Ă„ bli psykisk svak hver gang man unngĂ„r fĂžlelsesmessig ubehag med hvite lĂžgner og unnvikelser. PĂ„ treningssenteret lĂžfter vi vekter for Ă„ bli fysisk sterke. PĂ„ et mentalt helsestudio lĂžfter vi oss selv mot en stadig mer oppriktig livsfĂžrsel. Det er en kontinuerlig prosess, og det er ikke alltid lett. NĂ„r vi snakker om lĂžgner vi forteller oss selv, handler det ofte om psykiske forsvarsmekanismer. Vi fortrenger fĂžlelser og tanker som er for vanskelige Ă„ ta inn over oss. Disse fortrengte fĂžlelsene kan likevel pĂ„virke oss, selv om vi ikke er klar over det. Da lager vi oss andre forklaringer pĂ„ hvorfor vi gjĂžr som vi gjĂžr â smĂ„ lĂžgner som kanskje er mer utbredt enn vi tror. For eksempel kan jeg rasjonalisere varme fĂžlelser. Hvis jeg gjĂžr noe bra for noen, kan jeg si til meg selv at det bare var det moralsk riktige Ă„ gjĂžre, i stedet for Ă„ innrĂžmme at jeg faktisk bryr meg om denne personen. Det blir for nĂŠrt, sĂ„ jeg lager en forklaring som distanserer meg litt. Dette er smĂ„ lĂžgner vi forteller oss selv, og de kan vĂŠre mange. Men gjĂžr alle lĂžgner oss syke? Nei, jeg tror ikke det. Og jeg tror heller ikke vi noen gang kan nĂ„ et ideal om fullstendig sannhet. Vi vet aldri helt hvorfor vi gjĂžr det vi gjĂžr, fordi motivasjonen vĂ„r er sammensatt av utallige faktorer â hvorav vi kanskje bare kjenner til noen fĂ„. Derfor handler vi ikke nĂždvendigvis pĂ„ bakgrunn av en lĂžgn, men pĂ„ bakgrunn av mange faktorer vi ikke er klar over. LĂžgnspekteret er stort â noen lĂžgner ligger tett pĂ„ virkeligheten, andre er langt unna. Du kan for eksempel ha en overdreven positiv forstĂ„else av deg selv â det vi kaller narsissisme. Da lever du langt fra virkeligheten, og det kan fĂ„ store konsekvenser, spesielt hvis du har mye makt. Men det motsatte er ogsĂ„ et problem: Mange jeg mĂžter i psykiatrisk poliklinikk har altfor lave tanker om seg selv. De tror de er mislykkede, at ingen liker dem, at de alltid blir sviktet. Disse «sannhetene» er ofte ikke sanne, men de har blitt adoptert gjennom erfaringer som mobbing eller omsorgssvikt. SĂ„ hva gjĂžr vi med disse lĂžgnene? Det fĂžrste steget er Ă„ bli bevisst pĂ„ dem. Ofte mĂ„ vi avslĂžre hvor de kommer fra. Kanskje har du alltid trodd at du er en dĂ„rlig sjĂ„fĂžr, fordi du fikk mye kritikk da du lĂŠrte Ă„ kjĂžre. Denne ideen har blitt installert i deg, og du har viderefĂžrt den som en sannhet. Men det er ikke nĂždvendigvis sant. Det samme gjelder ideer om egen verdi â kanskje du har tatt til deg en fĂžlelse av Ă„ vĂŠre mindreverdig fordi det var lettere Ă„ tro at det var din feil enn Ă„ innse at foreldrene dine ikke klarte Ă„ ta vare pĂ„ deg. Dette kan bli en livslang byrde som hindrer deg i Ă„ leve optimalt. Noen ganger handler lĂžgnene ogsĂ„ om hĂ„p. For eksempel kan du hĂ„pe pĂ„ at en partner skal slutte Ă„ vĂŠre utro, selv om alt tyder pĂ„ at det ikke kommer til Ă„ skje. Er det Ă„ hĂ„pe pĂ„ endring det samme som Ă„ lyve for seg selv? MĂ„ vi velge mellom hĂ„p og virkelighet? Jeg tror ikke det. Men jeg tror vi mĂ„ vĂŠre bevisste pĂ„ nĂ„r hĂ„pet blir en mĂ„te Ă„ unngĂ„ Ă„ forholde oss til virkeligheten pĂ„. Hvis du hele tiden hĂ„per pĂ„ at noe skal endre seg, men ingenting tyder pĂ„ at det vil skje, kan det vĂŠre mer realistisk Ă„ innse at det du Ăžnsker deg ikke er mulig. Det samme gjelder forholdet til foreldre. Mange gĂ„r gjennom livet med et hĂ„p om at foreldrene skal forandre seg, selv om de aldri har vist evne til det. Da blir livet en gjentakende skuffelse. Kanskje er det mer realistisk Ă„ innse at det du Ăžnsker fra foreldrene dine, ikke er noe de har kapasitet til Ă„ gi. Ă hĂ„pe pĂ„ det kan bli en mĂ„te Ă„ prĂžve Ă„ kontrollere noe du ikke kan kontrollere, og det er en dĂ„rlig mĂ„te Ă„ leve pĂ„. Men det er ogsĂ„ viktig Ă„ forstĂ„ at vi alle har behov for Ă„ beskytte oss mot virkeligheten i blant. Noen ganger er lĂžgnen en buffer mot en virkelighet som er for tung Ă„ bĂŠre. For eksempel kan det vĂŠre for mye for en forelder Ă„ innse at de ikke har vĂŠrt der for barna sine. Da tviholder de pĂ„ en sannhet om at de gjorde sitt beste, selv om de kanskje ikke var til stede emosjonelt. For noen er denne lĂžgnen nĂždvendig for Ă„ kunne leve videre. Men de fleste av oss lever ikke pĂ„ store livslĂžgner. Vi har heller mange smĂ„ underdragelser â smĂ„ mĂ„ter Ă„ lyve for oss selv pĂ„ i hverdagen. Kanskje unngĂ„r vi Ă„ ta opp noe vanskelig med partneren, og i stedet hĂ„per vi at det gĂ„r over. Kanskje spiser vi litt sjokolade selv om vi vet vi ikke burde, og finner en forklaring som rettferdiggjĂžr de...
-
Velkommen til en ny episode om lykke, psykologisk modenhet og hva som egentlig gir oss et godt liv. Jeg er Sondre, og i dag skal vi utforske hvordan vĂ„re behov, Ăžnsker og opplevelser av lykke endrer seg i takt med vĂ„r psykologiske utvikling. Kanskje har du kjent pĂ„ at det som gjorde deg glad fĂžr, ikke nĂždvendigvis gir deg den samme gleden i dag? Eller at det som fĂžltes meningsfullt tidligere, nĂ„ kjennes tomt? I denne episoden skal vi se nĂŠrmere pĂ„ hvorfor det er slik, og hvordan forstĂ„elsen av lykke mĂ„ tilpasses vĂ„rt utviklingsnivĂ„. SĂ„ sett deg godt til rette, og bli med pĂ„ en reise gjennom ulike perspektiver pĂ„ lykke, mening og takknemlighet. De fleste av oss Ăžnsker Ă„ vĂŠre lykkelige, men hva som gjĂžr oss lykkelige er faktisk ganske individuelt. Det finnes utallige studier pĂ„ lykke, og de peker i mange retninger. Noen hevder at lykke handler om Ă„ ha gode relasjoner, andre peker pĂ„ Ăžkonomi, helse, eller kanskje bare det Ă„ ha en god dag med favorittserien pĂ„ TV og litt sjokolade. Men det er ikke sĂ„ enkelt som Ă„ lage en universell oppskrift pĂ„ lykke. Det som gjĂžr deg lykkelig, kan vĂŠre helt annerledes enn det som gjĂžr naboen lykkelig. Likevel finnes det noen fellestrekk, og kanskje enda viktigere: hva vi opplever som meningsfullt og godt, endrer seg i takt med vĂ„r psykologiske utvikling. En interessant teori pĂ„ dette omrĂ„det er Jane Loevingers teori om egoutvikling. Hun beskriver hvordan vi mennesker utvikler oss gjennom ulike stadier, fra det impulsive og selvbeskyttende, til mer samvittighetsfulle, individualistiske og autonome nivĂ„er. PĂ„ de tidlige nivĂ„ene er vi mest opptatt av egne behov, impulser og umiddelbar tilfredsstillelse. Etter hvert som vi utvikler oss, blir vi mer bevisste pĂ„ vĂ„r egen autonomi, lĂŠrer Ă„ hĂ„ndtere fĂžlelser og tar valg basert pĂ„ flere perspektiver. Vi fĂ„r en stĂžrre fleksibilitet i tankene vĂ„re og blir bedre til Ă„ regulere oss selv. Men sĂ„ kommer det store spĂžrsmĂ„let: Blir vi egentlig mer lykkelige av Ă„ utvikle oss psykologisk? En studie med over 360 deltakere undersĂžkte nettopp dette. Deltakerne ble mĂ„lt pĂ„ sitt psykologiske modenhetsnivĂ„, og sĂ„ ble de spurt om hva som var viktig for deres livskvalitet. Resultatene var overraskende: Det var bare en svak sammenheng mellom psykologisk modenhet og hvor lykkelige folk fĂžlte seg. Du kan altsĂ„ vĂŠre ganske umoden og lykkelig, eller moden og lykkelig â eller ulykkelig, for den saks skyld. Det er ikke nĂždvendigvis slik at personlig utvikling automatisk gir mer lykke. Det som endrer seg, er hva vi opplever som meningsfullt og godt. For eksempel, pĂ„ de lavere nivĂ„ene av egoutvikling, er lykken ofte knyttet til enkle gleder. Det kan vĂŠre Ă„ ha en fridag fra jobb, spise favorittsjokoladen, eller se pĂ„ en god serie. Lykken er mindre komplisert, og det er de umiddelbare, hedonistiske gledene som stĂ„r i fokus. Etter hvert som vi utvikler oss, blir det mer komplekst. For de med et velutviklet ego, handler lykke mer om mening. Det er ikke lenger nok med bare komfort og glede â det mĂ„ vĂŠre en dypere betydning. SĂžk etter mening blir en pĂ„gĂ„ende prosess, og spĂžrsmĂ„l om meningen med livet gĂ„r fra Ă„ vĂŠre en abstrakt filosofisk tanke til Ă„ bli et verktĂžy for selvregulering og et rammeverk for valg og beslutninger. Dette gir noen interessante utfordringer, sĂŠrlig i terapi. Mange som lykkes i terapi, fĂ„r et sterkere ego og vokser som mennesker. Men hvis de fortsetter Ă„ bruke de samme strategiene for lykke som de brukte pĂ„ et lavere utviklingsnivĂ„, kan livet plutselig fĂžles meningslĂžst. De har vokst, men mangler kunnskap om de nye strategiene som mĂ„ til for Ă„ skape et godt liv pĂ„ det nivĂ„et de nĂ„ befinner seg. Det kan oppleves som en tilbakegang, eller som om livet har blitt mer meningslĂžst av Ă„ vokse. Men egentlig handler det bare om at strategiene mĂ„ oppdateres. Kanskje burde alle selvhjelpsbĂžker vĂŠrt tilpasset ulike nivĂ„er av egoutvikling. FĂžrst burde du mĂ„lt deg selv, og sĂ„ funnet den boken som passer akkurat ditt nivĂ„. Ikke en som er for avansert, og ikke en som er for grunnleggende. Dette gjelder ikke bare selvhjelpsbĂžker, men ogsĂ„ hvordan vi forstĂ„r begreper som Gud eller mening. PĂ„ et lavt utviklingsnivĂ„ kan Gud vĂŠre en mann med hvitt skjegg. Etter hvert blir Gud mer abstrakt, kanskje bare en kraft, og til slutt bare kjĂŠrlighet. Gud tolkes alltid ut fra det nivĂ„et du er pĂ„, og hvis du vokser forbi det nivĂ„et som tilbys, kan du miste tilhĂžrigheten. Det samme gjelder altsĂ„ for lykke. PĂ„ lavere nivĂ„er sĂžker vi trygghet, komfort og velbehag. PĂ„ hĂžyere nivĂ„er blir vi mer opptatt av mening, og det Ă„ forfĂžlge noe stĂžrre enn oss selv. Dette kan kreve en omstilling, og det kan vĂŠre krevende Ă„ finne ut hva som faktisk gir livet mening pĂ„ et nytt nivĂ„. Det er ikke lenger nok med Netflix og hvit sjokolade â vi mĂ„ finne noe dypere. Et eksempel pĂ„ hvordan dette kan arte seg i hverdagen, er opplevelsen av Ă„ gĂ„ pĂ„ kjĂžpesenter. Kanskje var det et skattekammer da du var yngre, fullt av spennende ting Ă„ kjĂžpe. Etter hvert kan det fĂžles meningslĂžst, og til slutt kanskje til og med interessant bare fordi det er mange folk der, eller fordi du er der sammen med barna dine. Det handler ikke lenger om Ă„ finne noe nytt, men om Ă„ observere, vĂŠre til stede, eller kanskje bare kjenne pĂ„ fellesskapet. Nostalgi er et annet fenomen som kan pĂ„virke vĂ„r opplevelse av lykke. Under korona-pandemien begynte mange Ă„ hĂžre pĂ„ musikk fra barndommen eller ungdomstiden. Nostalgi kan gi en varm fĂžlelse, og studier viser at de som har nostalgiske minner tilgjengelig, ofte fĂžler seg lykkeligere i flere dager etterpĂ„. Men nostalgi kan ogsĂ„ vĂŠre smertefullt, hvis det bare minner oss om det vi har mistet. Igjen handler det om hvordan vi bruker minnene â om vi knytter bĂ„nd til oss selv og vĂ„r historie, eller om vi sĂžrger over det som er tapt. Evnen til Ă„ ta med seg gode minner og relasjoner videre, selv nĂ„r de ikke lenger er fysisk til stede, er ogsĂ„ et tegn pĂ„ psykologisk modenhet. Barn trenger ofte fysiske overgangsobjekter for Ă„ fĂžle seg trygge nĂ„r foreldrene ikke er der, men etter hvert lĂŠrer vi Ă„ ha omsorgspersonene med oss i tankene. Det samme gjelder for relasjoner â noen klarer Ă„ ta med seg gode minner som en del av sin indre grunnmur, mens andre opplever det som et tap. Dette kalles objektrelasjoner, og det er en viktig del av vĂ„r psykologiske utvikling. SĂ„ hva er egentlig lykke? Er det bare en god fĂžlelse? Hvis det var sĂ„ enkelt, ville rusmisbrukere vĂŠrt de lykkeligste menneskene, for de kan oppleve mye god fĂžlelse â i hvert fall pĂ„ kort sikt. Men vi vet at det ikke er slik. Etter hvert som vi utvikler oss, blir lykken mindre knyttet til umiddelbare gleder og mer til indre opplevelser og mening. Det er ogsĂ„ gjort mye forskning pĂ„ de klassiske helsesĂžylene: sĂžvn, kosthold og trening. Folk som har disse pĂ„ stell, skĂ„rer hĂžyere pĂ„ livskvalitet. Men det krever ogsĂ„ en viss ego-styrke, sĂŠrlig nĂ„r det gjelder trening. Det handler om selvdisiplin og evnen til Ă„ utsette umiddelbar behovstilfredsstillelse. De som klarer Ă„ kombinere langsiktige mĂ„l med evnen til Ă„ nyte Ăžyeblikket, ser ut til Ă„ ha det best. Det er ikke bare askese som gjelder â du mĂ„ ogsĂ„ kunne unne deg en bolle eller et kakestykke uten Ă„ fĂ„ dĂ„rlig samvittighet. Relasjoner er selvfĂžlgelig ogsĂ„ viktige. Studier viser at vi ofte er mest lykkelige sammen med venner, dernest partneren, og til slutt barna vĂ„re. Det handler delvis om hvilke aktiviteter vi gjĂžr sammen â med venner er det ofte gledelige aktiviteter, mens med partneren er det mer praktiske oppgaver som husarbeid. Med barn er det mye ansvar og lite egentid. Ensomhet er en stor risikofaktor for psykisk uhelse, og jo mer tid vi bruker foran TV-en, jo mindre lykkelige blir vi. Det samme gjelder for passiv bruk av sosiale medier. Men nĂ„r vi bruker skjermene til Ă„ kommunisere, sende meldinger eller ringe noen, Ăžker den positive effekten. Det er altsĂ„ ikke alltid magefĂžlelsen vĂ„r er til Ă„ stole pĂ„ nĂ„r det gjelder sosiale situasjoner. Mange av oss vil helst velge bort det sosiale til fordel for komfort, men biologien vĂ„...
-
Velkommen til en ny episode om arbeidslivets psykologi, motivasjon og hjemmekontor. Jeg heter Sondre Risholm LiverĂžd, og i dag skal vi utforske hva som egentlig kjennetegner et godt arbeidsliv, hva som motiverer oss, og ikke minst â hvordan hjemmekontor og nye arbeidsformer pĂ„virker bĂ„de trivsel, effektivitet og vĂ„r psykiske helse. Dette er temaer som angĂ„r oss alle, enten vi er fagfolk, ledere, ansatte eller bare nysgjerrige pĂ„ hvordan vi kan fĂ„ en bedre hverdag pĂ„ jobb. La oss starte med det grunnleggende: Hva er det som faktisk motiverer oss i arbeidslivet? Mange tenker kanskje at hĂžyere lĂžnn og bonuser er det som virkelig fĂ„r oss til Ă„ yte vĂ„rt beste. Men hvis vi ser nĂŠrmere pĂ„ forskningen, er bildet langt mer nyansert. Daniel Pink, forfatteren av boken «Drive», har gravd dypt i dette spĂžrsmĂ„let. Han viser til en rekke studier, blant annet fra MIT, som peker pĂ„ at Ăžkonomiske insentiver som lĂžnn og bonuser kun fungerer motiverende nĂ„r oppgavene er enkle og mekaniske. Hvis du for eksempel skal fylle en kasse med blyanter eller tape igjen en eske, kan en Ăžkonomisk gulrot faktisk fĂ„ deg til Ă„ jobbe raskere og mer effektivt. Men sĂ„ fort oppgavene blir mer komplekse, krever kognitive ferdigheter, kreativitet og evnen til Ă„ reflektere, da kan faktisk hĂžyere lĂžnn fĂžre til lavere ytelse. Det er ganske fascinerende, og kanskje litt overraskende. Pink er tydelig pĂ„ at folk ikke skal underbetales â det Ă„ ha en rimelig lĂžnn er viktig for trygghet og for Ă„ unngĂ„ Ăžkonomiske bekymringer som kan forstyrre bĂ„de jobb og fritid. Men nĂ„r det grunnleggende er pĂ„ plass, er det faktisk helt andre faktorer som driver oss videre. Pink peker pĂ„ tre hovedfaktorer som motiverer oss: autonomi, mestring og mening. Autonomi handler om Ă„ ha kontroll over egen hverdag, Ă„ vĂŠre selvstyrt og kunne ta ansvar. NĂ„r vi fĂžler oss overstyrt, eller opplever mistillit fra ledelsen, undergraves vĂ„r integritet, og motivasjonen faller. I stedet for Ă„ engasjere oss og investere stolthet i arbeidet, begynner vi Ă„ gjĂžre oppgavene slavisk, kun fordi vi mĂ„. Da forsvinner den indre motivasjonen, og det hele blir en passiv prosess. Det er lett Ă„ kjenne seg igjen i dette. NĂ„r vi blir overvĂ„ket og styrt, gjĂžr vi bare det vi mĂ„, og ikke mer. Men nĂ„r vi fĂ„r tillit og ansvar, da vĂ„kner noe i oss. Da kjenner vi at det er vĂ„r innsats som betyr noe, vĂ„re avgjĂžrelser som teller, og det gir en helt annen motivasjon. Dette er en motivasjon som kommer innenfra, og som er mye sterkere enn den som skapes av ytre kontroll. Den andre pilaren er mening. Mening handler om Ă„ fĂžle at vi bidrar til noe viktig, noe som er stĂžrre enn oss selv â ikke bare at vi fĂ„r en lĂžnnsslipp. Bedrifter som kun fokuserer pĂ„ fortjeneste og ikke gir rom for mening, ender ofte opp med dĂ„rlig kundeservice og lite engasjerte ansatte. Mening er altsĂ„ ikke bare en «ekstra bonus», men en helt sentral drivkraft for at vi skal trives og yte vĂ„rt beste. Den tredje faktoren er mestring. Mestring handler om Ă„ fĂžle at vi hĂ„ndterer oppgavene vĂ„re, at vi har de nĂždvendige ressursene, og at vi fĂ„r muligheten til Ă„ utvikle oss og bli bedre. NĂ„r vi opplever mestring, vokser bĂ„de selvtillit og arbeidsglede. Dette er noen av de viktigste psykologiske prinsippene som gjelder i arbeidslivet, og de gjelder uansett om vi jobber pĂ„ et tradisjonelt kontor, i et Ă„pent landskap, eller hjemmefra. Hver arbeidsplass har sin egen kultur og sitt eget miljĂž, og dette pĂ„virker oss alle. Som gruppeterapeut ser jeg hvor viktig det er med gode, Ă„pne og reflekterte grupper â de kan styrke oss pĂ„ mange omrĂ„der. Men et dĂžmmende og skeptisk miljĂž kan vĂŠre direkte helseskadelig. Arbeidsplassen er pĂ„ mange mĂ„ter et eget psykologisk system, med faktorer som enten styrker eller svekker oss. Det er summen av alle disse smĂ„ og store tingene som til slutt avgjĂžr hvordan vi har det pĂ„ jobb. SĂ„, hva skjer nĂ„r vi tar arbeidsplassen hjem? Hjemmekontor har blitt en del av hverdagen for mange, enten vi Ăžnsket det eller ikke. Noen har omfavnet det, andre har kjent pĂ„ utfordringene. Jeg vil ta dere med gjennom noen av de viktigste erfaringene og refleksjonene rundt hjemmekontor, og hvordan vi kan lykkes med Ă„ skape en god arbeidshverdag â ogsĂ„ utenfor det tradisjonelle kontoret. La oss begynne med utviklingspsykologien til hjemmekontor. Her har jeg latt meg inspirere av Matt Mullenweg, en av grunnleggerne av Wordpress, som leder et firma med over 1100 ansatte â uten et eneste fysisk kontor. De jobber fra mer enn 70 land, og har lang erfaring med distribuerte team. Dette er relevant for mange nĂ„, fordi vi har blitt kastet inn i hjemmekontor, og mĂ„ finne ut av bĂ„de fordeler og ulemper. Mullenweg beskriver fem nivĂ„er av hjemmekontor. Det fĂžrste nivĂ„et er det vi opplevde under pandemien: en ad hoc-lĂžsning hvor alle plutselig mĂ„tte jobbe hjemmefra. Mange satt hjemme og svarte pĂ„ e-post, tok noen telefoner, men ventet egentlig bare pĂ„ Ă„ komme tilbake til kontoret. Det var en slags ventevĂŠrelse, hvor man ikke fikk gjort sĂ„ mye. Etter hvert innser man at dette blir den nye normalen, og da mĂ„ man begynne Ă„ tilpasse seg. Man mĂ„ fĂ„ pĂ„ plass tekniske lĂžsninger, sikre datasikkerhet, og sĂžrge for at man faktisk kan gjĂžre jobben hjemmefra. Dette er nivĂ„ to: man prĂžver Ă„ gjenskape kontorsituasjonen hjemme, men uten Ă„ dra nytte av de mulighetene som ligger i digitale verktĂžy. Det er litt som da radioen kom â man tok bare opp lyden fra teateret, i stedet for Ă„ lage noe som var tilpasset radioformatet. PĂ„ dette nivĂ„et er det ofte ledelsen som har stĂžrst utfordringer. Mange ledere er vant til Ă„ mĂ„le ansatte pĂ„ hvor mye tid de tilbringer pĂ„ kontoret, ikke pĂ„ hva de faktisk leverer. Dette skaper en slags «Big Brother»-fĂžlelse, hvor man mĂ„ logge seg pĂ„, vise at man er til stede, og hele tiden dokumentere hva man gjĂžr. Det er lite tillit, og mye kontroll. Men i Norge har vi egentlig en kultur for tillit, og det er kanskje pĂ„ tide Ă„ stole mer pĂ„ fagfolk og kollegaer, i stedet for Ă„ detaljstyre alt. NĂ„r man kommer til nivĂ„ tre, begynner man Ă„ utnytte de nye mulighetene. Man investerer i utstyr â bedre mikrofoner, lys, og digitale verktĂžy som Teams eller Slack. Man finner ut hvordan man kan jobbe mer effektivt hjemmefra, og lager seg rutiner og strukturer som fungerer. Dette krever selvdisiplin, og det er ikke alltid lett. Mange opplever at det er vanskeligere Ă„ holde struktur pĂ„ egenhĂ„nd enn nĂ„r man mĂžter opp pĂ„ et kontor med faste rutiner. Her kommer ogsĂ„ utfordringer med distraksjoner inn. Mobiltelefonen, kjĂžleskapet, Netflix â alt er bare noen meter unna. Det krever mye viljestyrke Ă„ holde fokus, og mange opplever at oppmerksomhetsspennet blir kortere. Det kan vĂŠre lurt Ă„ lage soner i huset for ulike aktiviteter, og ha tydelige rutiner for nĂ„r man jobber, spiser, tar pauser og sĂ„ videre. For de som har barn, ble dette ekstra tydelig under pandemien. Plutselig skulle man kombinere hjemmeskole og hjemmekontor, og det ble fort kaotisk uten en klar timeplan. Her var det helt avgjĂžrende Ă„ lage struktur â gym fra ni til halv ti, skole fra halv ti til elleve, lunsj, tur i skogen, og sĂ„ videre. Det kan virke banalt, men uten struktur sklir alt ut, og det blir vanskelig Ă„ fĂ„ gjort noe som helst. PĂ„ nivĂ„ fire begynner man Ă„ se fordelene ved asynkrone mĂžter og arbeidsformer. I stedet for Ă„ ha alle mĂžter i sanntid, kan man bruke digitale plattformer hvor folk spiller inn sine innspill nĂ„r det passer dem. Dette kan gjĂžre at beslutninger tar litt lenger tid, men de kan ogsĂ„ bli av hĂžyere kvalitet. Man fĂ„r med seg flere perspektiver, ogsĂ„ fra de som kanskje ikke sier sĂ„ mye i et fysisk mĂžte. Dette handler ogsĂ„ om Ă„ redusere de psykologiske biasene som ofte preger mĂžter. Vi har en tendens til Ă„ tro at den som tjener mest, er hĂžyest, eller ser best ut, ogsĂ„ har de beste ideene. Ekstroverte sier mer enn introverte, og menn sier ofte mer enn kvinner. I asynkrone, skriftlige mĂžter fĂ„r flere mulighet til Ă„ bidra, og det er det beste innholdet som vinner frem â ikke nĂždvendigvis den som roper hĂžyest. PĂ„ nivĂ„ fem, det Mullenweg k...
-
Velkommen til en ny episode om fĂžlelsenes rolle i hverdagslivet, og ikke minst om forskjellen mellom Ă„ uttrykke fĂžlelser og det Ă„ bli overveldet av dem. Jeg heter Sondre Risholm LiverĂžd, er psykolog, og dette er Bergsulologene â podcasten for deg som er nysgjerrig pĂ„ psykologi, filosofi og hvordan vi kan forstĂ„ oss selv litt bedre, enten du er fagperson eller bare interessert i Ă„ leve et litt rikere liv. I dag skal vi utforske hvorfor det Ă„ uttrykke fĂžlelser ofte blir sett pĂ„ som et tegn pĂ„ mental styrke, men ogsĂ„ hvorfor det Ă„ bli emosjonell â altsĂ„ overveldet av fĂžlelser â kan fĂžre oss pĂ„ ville veier. Hva skjer egentlig nĂ„r fĂžlelsene tar overhĂ„nd, og hvordan kan vi lĂŠre Ă„ hĂ„ndtere dem pĂ„ en mĂ„te som gir oss mer frihet og bedre relasjoner? FĂžlelser er en helt sentral del av det Ă„ vĂŠre menneske. De farger opplevelsene vĂ„re, gir oss retning og hjelper oss Ă„ forstĂ„ bĂ„de oss selv og andre. Men det er stor forskjell pĂ„ Ă„ uttrykke fĂžlelser og det Ă„ bli emosjonell. NĂ„r vi blir emosjonelle, er det ofte fordi vi blir overveldet â fĂžlelsene tar styringen, og vi handler kanskje pĂ„ impuls, sier eller gjĂžr ting vi angrer pĂ„. Dette gjelder sĂŠrlig sterke fĂžlelser som sinne. For noen er sinne noe som bare bobler opp, tar overhĂ„nd, og fĂžrer til utagering. For andre er sinne en fĂžlelse som undertrykkes, kanskje fordi det fĂžles skremmende eller forbudt. Men sinne kan ogsĂ„ vĂŠre en viktig ressurs â hvis vi klarer Ă„ uttrykke det uten Ă„ bli overveldet, kan det hjelpe oss Ă„ sette grenser og markere oss pĂ„ en sunn mĂ„te. La oss ta et lite eksempel: Tenk deg at du sitter sammen med noen og diskuterer et vanskelig tema, kanskje noe som vekker sterke fĂžlelser. Kanskje du kjenner at du blir irritert eller sĂ„ret. Hvis du klarer Ă„ si noe sĂ„nt som «Dette gjĂžr meg usikker» eller «Jeg merker at jeg blir irritert nÄ», sĂ„ har du allerede tatt et viktig steg. Du har satt ord pĂ„ fĂžlelsen, uten Ă„ la den ta overhĂ„nd. Du har ikke mistet hodet, du har ikke gĂ„tt til angrep â du har bare delt hvordan du har det. Dette er et uttrykk for emosjonell intelligens, altsĂ„ evnen til Ă„ oppfatte, forstĂ„ og hĂ„ndtere egne og andres fĂžlelser. Men hvorfor er det sĂ„ vanskelig? Hvorfor er det sĂ„ lett Ă„ enten bli overveldet av fĂžlelsene, eller Ă„ undertrykke dem helt? En forklaring finner vi i hvordan vi ofte tenker om fĂžlelser, bĂ„de i samfunnet og i psykologien. Det finnes en utbredt idĂ© om at fĂžlelser er som et slags trykk som mĂ„ slippes ut â at hvis vi holder dem inne, sĂ„ bygger de seg opp og til slutt eksploderer. Dette kalles ofte for den fĂžlelsesmessige hydraulikkmodellen. Mange tror at det er sunt Ă„ ventilere, Ă„ «fĂ„ det ut», sĂŠrlig nĂ„r det gjelder negative fĂžlelser som irritasjon eller sinne. Men forskning viser at dette ikke alltid stemmer. Den amerikanske psykologen Martin Seligman, kjent for arbeidet sitt med positiv psykologi, har sett nĂŠrmere pĂ„ hva som faktisk gir oss et godt liv. Han peker pĂ„ at det Ă„ stadig uttrykke sinne ikke nĂždvendigvis er sunt â tvert imot kan det vĂŠre en klar sammenheng mellom mye uttrykt sinne og Ăžkt risiko for hjerteinfarkt. NĂ„r vi gĂ„r rundt med mye frustrasjon og fiendtlighet i kroppen, skader vi bĂ„de vĂ„r fysiske og psykiske helse. Det Ă„ handle pĂ„ impuls, la fĂžlelsene styre, gjĂžr ofte vondt verre. Seligman viser til forskning som tyder pĂ„ at blodtrykket faktisk gĂ„r ned nĂ„r vi anstrenger oss for Ă„ regulere ned irritasjon, og at vi fĂ„r enda stĂžrre helsegevinster hvis vi klarer Ă„ mĂžte situasjoner med vennlighet i stedet for fiendtlighet. Betyr dette at vi skal fortrenge fĂžlelsene vĂ„re? Nei, absolutt ikke. FĂžlelser skal aksepteres og forstĂ„s, men ikke nĂždvendigvis utageres. Dette er et viktig poeng i mange Ăžstlige tradisjoner, og Seligman mener at dette er en av nĂžklene til et godt liv. Vi mĂ„ skille mellom Ă„ vĂŠre emosjonell â altsĂ„ overveldet av fĂžlelser â og det Ă„ uttrykke fĂžlelsene sine pĂ„ en tilpasset mĂ„te. Det handler om Ă„ ha fĂžlelsen, men samtidig beholde fatningen. Gode mennesker kan ha dĂ„rlige fĂžlelser, men mennesker med hĂžy grad av emosjonell balanse lar seg ikke overmanne av dem. Dette er det Daniel Goleman kaller emosjonell intelligens. Emosjonell intelligens handler om Ă„ oppfatte og forstĂ„ egne og andres fĂžlelser, skille mellom dem, og bruke denne informasjonen i tenkning og handling. Det betyr at vi har en bevissthet rundt fĂžlelsene vĂ„re, i stedet for Ă„ handle pĂ„ impuls. Det er ikke det samme som Ă„ undertrykke fĂžlelsene, men Ă„ kunne sette ord pĂ„ dem, og bruke dem som informasjon i stedet for Ă„ la dem styre oss. I boken «Difficult Conversations» av Stone, Patton og Heen, diskuteres nettopp dette skillet mellom Ă„ vĂŠre emosjonell og Ă„ uttrykke fĂžlelser. De peker pĂ„ at vanskelige samtaler â som Ă„ slĂ„ opp med noen, gi noen sparken, be om hĂžyere lĂžnn eller konfrontere noen med dĂ„rlig kroppslukt â ofte vekker sterke fĂžlelser. Hvis vi prĂžver Ă„ undertrykke disse fĂžlelsene, kommer de ofte til uttrykk likevel â i kroppssprĂ„k, tonefall eller ansiktsuttrykk. Psykologiprofessor Paul Ekman har forsket mye pĂ„ hvordan fĂžlelsesmessige reaksjoner synes i ansiktet. Han har vist at selv nĂ„r vi prĂžver Ă„ skjule fĂžlelsene vĂ„re, vil de ofte komme til uttrykk i et kort Ăžyeblikk â et sĂ„kalt mikrouttrykk â som varer bare en brĂžkdel av et sekund. De fleste legger ikke merke til dette bevisst, men noen er spesielt gode til Ă„ oppfatte disse smĂ„ signalene, og kaller det gjerne for magefĂžlelse. Stone, Patton og Heen understreker at det er stor forskjell pĂ„ Ă„ vĂŠre emosjonell og Ă„ uttrykke fĂžlelser. Det er ikke noe galt i Ă„ uttrykke fĂžlelser, men det kan vĂŠre galt Ă„ utagere dem. NĂ„r vi utagerer fĂžlelsene vĂ„re, har vi mistet kontrollen og blitt overveldet. Dette skjer ofte hvis vi unnlater Ă„ uttrykke fĂžlelsene vĂ„re over tid, slik at de hoper seg opp som et indre trykk. Vi mĂ„ gjerne si at vi blir sĂ„ret eller sinte, men vi mĂ„ uttrykke det pĂ„ en mĂ„te som gjĂžr det klart at dette er vĂ„r fĂžlelse â ikke nĂždvendigvis en dom over den andre. Forfatterne av «Difficult Conversations» anbefaler oss Ă„ starte flere setninger med «jeg fĂžler», sĂŠrlig i vanskelige samtaler. Det fĂ„r motparten til Ă„ lytte, samtidig som det demper opplevelsen av samtalen som et angrep eller en trussel mot egenverdi. FĂžlelsene vĂ„re er ekte, og vi bĂžr ta hensyn til dem, men vi skal ikke nĂždvendigvis utagere dem. FĂžlelser reflekterer ikke alltid virkeligheten, men de har et budskap som vi bĂžr ta med i beregningene vĂ„re. Det er ogsĂ„ viktig Ă„ huske at gode mennesker kan ha dĂ„rlige fĂžlelser. Hvis vi undertrykker de negative fĂžlelsene fordi de er sosialt uakseptable, skamfulle eller virker skremmende, risikerer vi Ă„ leve pĂ„ falske premisser. I «Difficult Conversations» hevder forfatterne at det er viktig Ă„ erkjenne motstridende fĂžlelser. Hvis vi undergraver egne fĂžlelser, kan vi sabotere relasjonene vĂ„re. For eksempel: Hvis du fornekter irritasjon eller misnĂžye overfor partneren din, kan du ikke elske den andre pĂ„ en genuin mĂ„te fĂžr irritasjonen er anerkjent og bearbeidet. Ved Ă„ avvise deler av fĂžlelseslivet vĂ„rt, havner vi i et uavklart forhold til oss selv, og vi blir mer opptatt av Ă„ opprettholde en fasade i frykt for at de undertrykte fĂžlelsene skal komme til overflaten. Dette kan gi grobunn for lav selvfĂžlelse og usikkerhet. PĂ„ et eller annet nivĂ„ vet vi at vi ikke er oppriktige, og denne stille erkjennelsen gjĂžr at vi i bunn og grunn ikke kan stole helt pĂ„ oss selv. Dette kan forstyrre relasjoner og gjĂžre vanskelige samtaler enda mer belastende. La oss ta et steg tilbake og se pĂ„ hvordan dette kan arte seg i praksis. I puberteten skjer det store forandringer i kroppen og fĂžlelseslivet. Det er en fase hvor mange opplever Ă„ vĂŠre emosjonelt ustabile, rett og slett fordi det skjer sĂ„ mye pĂ„ en gang, og hjernen â spesielt den delen som regulerer fĂžlelser â ikke er ferdig utviklet fĂžr vi er godt voksne. Det betyr at ungdom ofte gĂ„r rundt med sterke fĂžlelser som de ikke helt klarer Ă„ regulere. Det er ikke sĂ„ rart at mange ungdommer fĂžler seg ustabile eller til og med psykisk syke i denne perioden. Dette henger sammen med hvordan hjern...
-
Velkommen til en ny episode om psykedelika-assistert terapi og hvordan disse stoffene kan Ă„pne nye dĂžrer i behandlingen av psykiske lidelser. I dag skal vi utforske hvordan psykedeliske opplevelser, med sin drĂžmmeaktige logikk og symbolske dybde, kan integreres i psykoterapi. Vi skal se nĂŠrmere pĂ„ hvorfor dette feltet skaper bĂ„de entusiasme og skepsis, og hvordan det utfordrer tradisjonelle skiller mellom mĂ„ling og mening, mellom tall og tolkning. Kanskje vil du, etter denne episoden, sitte igjen med noen nye perspektiver pĂ„ hvordan vi kan forstĂ„ oss selv, vĂ„re fĂžlelser og vĂ„re indre konflikter â og ikke minst, hvordan vi kan bruke disse erfaringene til Ă„ skape varig endring. Bruken av psykedeliske stoffer i terapi er langt fra et nytt fenomen. Allerede pĂ„ 1950- og 60-tallet eksperimenterte man med LSD og psilocybin i psykoterapi, med varierende resultater. Etter mange Ă„r med forbud og stigmatisering har forskningen nĂ„ fĂ„tt en renessanse. Studier fra blant annet John Hopkins University og Imperial College London viser at psilocybin-assistert terapi kan ha positive effekter, sĂŠrlig for pasienter med depresjon og angst, og spesielt for dem som stĂ„r overfor livstruende sykdommer. Samtidig ser vi at feltet er preget av en viss splittelse: Noen behandlere er svĂŠrt skeptiske, mens andre er fulle av hĂ„p og forventning. Jeg husker godt et seminar jeg deltok pĂ„, hvor forskere presenterte tall og effektstĂžrrelser fra sine studier. Det gir selvfĂžlgelig tyngde til psykedelika-assistert terapi, men for meg personlig kan tallene ofte bli litt tĂžrre. Jeg Ăžnsket derfor Ă„ snakke mer om selve opplevelsen â det som skjer i menneskesinnet under pĂ„virkning av psykedeliske stoffer, og hvordan dette kan forstĂ„s og integreres i terapi. For det er nettopp i dette skjĂŠringspunktet mellom det mĂ„lbare og det meningsfulle at mye av magien â og utfordringene â ligger. Det er interessant Ă„ se hvordan introduksjonen av psykedelika i behandling bringer sammen fagmiljĂžer som vanligvis ikke snakker sĂ„ godt sammen. PĂ„ den ene siden har vi forskerne, de som teller og mĂ„ler, og pĂ„ den andre siden har vi terapeutene som er opptatt av drĂžmmer, symboler og det ubevisste. Det fĂžles nesten som en slags venners-venners-fest, hvor mange av deltakerne i utgangspunktet ikke har sĂ„ mye til felles â men hvor det likevel kan oppstĂ„ spennende mĂžter og nye samtaler. Mitt eget utgangspunkt er som kliniker og psykolog, med en dyp interesse for bevissthet og filosofi. Jeg har alltid vĂŠrt fascinert av dybdepsykologi og jungiansk tenkning. En bok som har fulgt meg gjennom hele studietiden og videre inn i praksis, er "The Psychedelic Experience" signert av Timothy Leary. For meg har denne boka vĂŠrt et slags klinodium â et lite skattkammer av innsikt i bevissthetens mysterier. NĂ„r det gjelder psykedeliske stoffer i terapi, opplever jeg at vi endelig har fĂ„tt et verktĂžy som faktisk kan understĂžtte den terapeutiske prosessen, i stedet for Ă„ motarbeide den. Jeg kjenner pĂ„ en viss entusiasme for denne psykedeliske renessansen, selv om jeg ogsĂ„ bĂŠrer med meg en viss skepsis og frykt, kanskje preget av 80-tallets moralske panikk og "nei til narkotika"-kampanjer. Det er en slags skrekkblandet fryd â en nysgjerrighet blandet med respekt for det ukjente. Mange av oss har vokst opp med skremselspropaganda om psykedelika â historier om folk som trodde de kunne fly og hoppet ut fra tiende etasje. Komikeren Bill Hicks harselerte med denne typen historier, og mente at slike folk kanskje ikke burde ta psykedelika i utgangspunktet. Men bak humoren ligger det en kjerne av sannhet: Psykedelika er ikke for alle, og det krever bĂ„de respekt og forsiktighet. Ettersom jeg har vĂŠrt Ă„pen om min interesse for psykedelika, har ogsĂ„ pasienter begynt Ă„ snakke med meg om sine egne erfaringer. Mange holder det for seg selv, kanskje fordi det fortsatt er forbundet med tabu og kriminalitet. Men nĂ„r de fĂžrst Ă„pner seg, fĂ„r jeg hĂžre historier som spenner fra det absurde til det dypt meningsfulle. En pasient fortalte for eksempel om et ayahuasca-retreat hvor han spydde i fire timer, fĂžr han sĂ„ "Sjake Svein" riende pĂ„ en enhjĂžrning med en beskjed fra Kari Jaquesson. Kanskje sa han det bare for Ă„ tulle, men det illustrerer hvor surrealistiske og drĂžmmeaktige disse opplevelsene kan vĂŠre. Det er nettopp denne drĂžmmeaktige logikken som fascinerer meg. Mange rapporterer om opplevelser som minner om drĂžmmer â fulle av symbolikk, fĂžlelser og bilder som ikke alltid gir umiddelbar mening. Her tror jeg jungianske og psykoanalytiske tilnĂŠrminger kan ha mye Ă„ bidra med, ved Ă„ hjelpe folk Ă„ forstĂ„ og integrere det de har opplevd. Det krever en slags oversettelse â fra det ubevisste og symbolske, til noe som kan brukes og forstĂ„s i hverdagslivet. Michael Pollan, forfatter og journalist, har skrevet mye om sine egne erfaringer med psykedelika. Han beskriver hvordan han gjennom pusteteknikker og LSD-behandling fikk kontakt med kroppen sin pĂ„ en ny mĂ„te, og opplevde en dypere forbindelse til bĂ„de faren og sĂžnnen sin. Men kanskje var det ikke den psykedeliske opplevelsen i seg selv som var mest transformerende, men snarere det Ă„ vende tilbake til kroppen og pusten â noe sĂ„ grunnleggende, men samtidig sĂ„ vanskelig for mange av oss. Dette minner om mye av det vi jobber med i terapi: Ă skape avstand til egne tanker og fĂžlelser, Ă„ lĂŠre Ă„ akseptere og forstĂ„ dem, i stedet for Ă„ flykte fra dem. Mange tror at psykisk lidelse handler om Ă„ ha negative fĂžlelser, men ofte handler det mer om Ă„ prĂžve Ă„ unngĂ„ eller undertrykke dem. Tradisjonell psykofarmaka har ofte hatt som mĂ„l Ă„ dempe eller fjerne ubehag, mens psykedelika ser ut til Ă„ invitere oss inn i fĂžlelsene â Ă„ mĂžte dem, forstĂ„ dem, og finne ut hva de prĂžver Ă„ fortelle oss. I terapi mĂžter jeg ofte mennesker som Ăžnsker Ă„ bli kvitt ubehagelige fĂžlelser. Men min jobb er ikke Ă„ fjerne fĂžlelsene, men Ă„ hjelpe dem Ă„ forstĂ„ og tĂ„le dem. Ofte er de sĂ„ vanskelige at de bare er tilgjengelige i en fordekt form â gjennom drĂžmmer eller symbolske opplevelser. Psykedeliske opplevelser kan ha en lignende funksjon: De gir oss tilgang til sider av oss selv som ellers er skjult, men pĂ„ en mĂ„te som kan vĂŠre bĂ„de overveldende og forlĂžsende. Det er her integrasjonen blir sĂ„ viktig. Hvordan kan vi bruke disse opplevelsene til Ă„ skape varig endring? Hvordan kan vi oversette det vi har sett og fĂžlt under en psykedelisk reise, til noe som gir mening i hverdagen? Her tror jeg de som jobber med drĂžmmer og symboler har en viktig rolle Ă„ spille. Psykedeliske opplevelser kan ogsĂ„ gi oss en fĂžlelse av Ă„ vĂŠre mindre fanget av egoet vĂ„rt â mindre identifisert med tanker og fĂžlelser som ofte begrenser oss. Dette minner om det vi prĂžver Ă„ oppnĂ„ med mindfulness: Ă se pĂ„ egoet med litt avstand, og forstĂ„ at vi ikke er vĂ„re tanker eller fĂžlelser. NĂ„r vi klarer Ă„ skape denne avstanden, blir det lettere Ă„ akseptere og jobbe med det som er vanskelig. Jeg ser pĂ„ psykedelika ikke som en quick fix, men som et verktĂžy som kan Ă„pne opp for nye perspektiver. Det kan lĂžsne opp i fastlĂ„ste tankemĂžnstre, gi oss innsikt i gamle traumer, og hjelpe oss Ă„ orientere oss pĂ„ nytt. Men det krever arbeid â bĂ„de fĂžr, under og etter opplevelsen. Et eksempel pĂ„ hvordan dette kan se ut i praksis, er en historie fra Donald Kalshed, en jungiansk terapeut. Han forteller om en kvinne som vokste opp i materiell velstand, men med emosjonell fattigdom. Hun viste terapeuten en gammel film av seg selv som barn, hvor hun lĂžp rundt pĂ„ et hageselskap og ble avvist av alle de voksne. Da terapeuten ble rĂžrt til tĂ„rer av filmen, opplevde hun for fĂžrste gang at noen virkelig brydde seg om hennes sĂ„rbarhet. Den natten drĂžmte hun om to sĂžstre som skulle gjenforenes, men hvor den ene ble skutt av en "man in black" fĂžr de rakk Ă„ mĂžtes. DrĂžmmen illustrerer hvordan indre krefter kan sabotere integrasjonen av sĂ„rbarhet og styrke â og hvordan terapi kan hjelpe oss Ă„ forstĂ„ og bearbeide slike indre konflikter. Dette er ikke nĂždvendigvis hyggelige opplevelser, men de kan vĂŠre ekstremt viktige. Ps...
-
Velkommen til en ny episode om negative leveregler og hvordan de former livet vĂ„rt. Jeg heter Sondre Risholm LiverĂžd, og i dag skal vi utforske hvordan ubevisste, negative mĂžnstre kan snike seg inn i vĂ„rt mentale liv og legge fĂžringer for hvordan vi tenker, fĂžler og handler â ofte uten at vi selv er klar over det. Kanskje kjenner du deg igjen i Ă„ bli dratt inn i de samme utfordrende situasjonene gang pĂ„ gang, uten Ă„ forstĂ„ hvorfor? Eller kanskje har du opplevd at innsikt alene ikke er nok til Ă„ skape endring, selv om du forstĂ„r hvor problemene dine kommer fra? I denne episoden skal vi se nĂŠrmere pĂ„ hva negative leveregler egentlig er, hvordan de oppstĂ„r, og ikke minst: hva vi kan gjĂžre for Ă„ endre dem. MĂ„let er Ă„ gi deg bĂ„de forstĂ„else og konkrete verktĂžy, slik at du kan ta styringen over ditt eget indre liv. La oss begynne med Ă„ se pĂ„ hva negative leveregler faktisk er. Begrepet stammer fra teoriene til Jeffrey Young og Janet Klosko, og handler om dype, langvarige mĂžnstre som styrer hvordan vi oppfatter oss selv, andre og verden rundt oss. Disse mĂžnstrene, eller levereglene, blir ofte til som fĂžlge av vonde erfaringer tidlig i livet â det kan vĂŠre kritikk, mobbing, avvisning, vold eller andre former for krenkelser. Slike erfaringer setter spor, og kan legge seg som en slags mĂžrk skygge over selvfĂžlelsen vĂ„r. Over tid kan de utvikle seg til Ă„ bli en fast del av vĂ„rt livsperspektiv, og pĂ„virke oss pĂ„ mĂ„ter vi ikke alltid er bevisste pĂ„. Det som er sĂ„ utfordrende med negative leveregler, er nettopp at de ofte opererer i det skjulte. Vi kan gĂ„ gjennom livet og tro at vi handler fritt, men i realiteten blir vi styrt av gamle mĂžnstre som ble etablert lenge fĂžr vi hadde mulighet til Ă„ forstĂ„ eller velge annerledes. Kanskje har du opplevd Ă„ havne i relasjoner hvor du fĂžler deg oversett eller ikke god nok, selv om du rasjonelt vet at du fortjener bedre? Eller kanskje du stadig setter andres behov foran dine egne, uten Ă„ helt vite hvorfor? Dette er typiske eksempler pĂ„ hvordan negative leveregler kan prege oss. I arbeidet mitt som psykolog har jeg sett hvor vanskelig det kan vĂŠre Ă„ bryte ut av slike mĂžnstre. Mange tror at det holder Ă„ forstĂ„ hvor problemene kommer fra â at innsikt alene vil fĂžre til endring. Dette var ogsĂ„ en sentral tanke i klassisk psykoanalyse: NĂ„r du forstĂ„r dine indre konflikter og hvordan de har oppstĂ„tt, vil symptomene forsvinne. Men min erfaring, og erfaringen til mange andre terapeuter, er at innsikt ofte ikke er nok. Vi kan forstĂ„ oss selv pĂ„ et intellektuelt nivĂ„, men likevel fortsette Ă„ leve ut de samme destruktive mĂžnstrene, gang pĂ„ gang. SĂ„ hva skal til for Ă„ skape reell endring? Her kommer skjematerapi inn i bildet. Skjematerapi er en terapiform utviklet av Jeffrey Young, som kombinerer elementer fra kognitiv terapi, gestaltterapi og psykodynamisk terapi. Det er en metode som ikke bare fokuserer pĂ„ Ă„ forstĂ„ problemene, men ogsĂ„ pĂ„ Ă„ endre dem â gjennom konkrete Ăžvelser, visualisering og arbeid med fĂžlelser. I skjematerapi jobber man med Ă„ identifisere de negative levereglene, forstĂ„ hvordan de har utviklet seg, og deretter trene pĂ„ Ă„ reagere pĂ„ nye mĂ„ter i mĂžte med utfordringer. Et sentralt begrep i skjematerapi er «modus». Modus handler om de ulike fĂžlelses- og handlingsmĂžnstrene vi kan havne i, ofte som en konsekvens av de negative levereglene. For eksempel kan vi havne i et barnemodus, hvor vi fĂžler oss hjelpelĂžse eller redde, eller et kritisk foreldre-modus, hvor vi dĂžmmer oss selv hardt. MĂ„let er Ă„ utvikle en «sunn voksen-modus», hvor vi kan ta vare pĂ„ oss selv, reflektere over egne reaksjoner og velge mer konstruktive mĂ„ter Ă„ mĂžte livet pĂ„. Det handler altsĂ„ ikke bare om Ă„ tenke annerledes, men om Ă„ forstĂ„ hvorfor vi tenker, fĂžler og handler som vi gjĂžr â og deretter Ăžve oss pĂ„ Ă„ gjĂžre noe nytt. Dette krever tid, tĂ„lmodighet og ofte en god dose mot, for det innebĂŠrer Ă„ konfrontere sider av oss selv som kan vĂŠre bĂ„de smertefulle og skremmende. Men det er ogsĂ„ her muligheten for vekst og endring ligger. La oss se nĂŠrmere pĂ„ hvordan negative leveregler kan arte seg i praksis. Kanskje kjenner du deg igjen i noen av fĂžlgende beskrivelser: Har du gjentatte ganger blitt trukket inn i forhold med mennesker som egentlig ikke bryr seg om deg? Har du en fĂžlelse av at selv de som stĂ„r deg nĂŠrmest ikke forstĂ„r deg, eller at det er noe grunnleggende galt med deg? Kanskje bĂŠrer du pĂ„ en diffus fĂžlelse av Ă„ vĂŠre mindre verdt enn andre, eller frykter at de som er glad i deg vil forlate deg hvis de ser dine feil? Kanskje setter du alltid andres behov foran dine egne, eller vet ikke engang hva dine egne behov er? Eller kanskje du stadig bekymrer deg for at noe galt skal skje, selv ved smĂ„ tegn pĂ„ problemer? Dette er bare noen eksempler pĂ„ hvordan negative leveregler kan komme til uttrykk. De kan vĂŠre subtile, men like fullt ha stor innvirkning pĂ„ hvordan vi lever livet vĂ„rt. Og det er viktig Ă„ understreke: Disse mĂžnstrene er ikke noe vi har valgt selv, men noe vi har lĂŠrt gjennom erfaringer â ofte tidlig i livet, fĂžr vi hadde mulighet til Ă„ forstĂ„ eller beskytte oss. SĂ„ hvordan kan vi begynne Ă„ endre disse mĂžnstrene? FĂžrste steg er Ă„ bli bevisst pĂ„ dem. Det handler om Ă„ sette navn pĂ„ de negative levereglene som styrer oss. Dette kan vĂŠre vanskelig, nettopp fordi de ofte opererer i det skjulte. Men ved Ă„ stille oss selv spĂžrsmĂ„l som: «Hva er det jeg stadig opplever i relasjoner?», «Hvilke tanker gĂ„r igjen nĂ„r jeg fĂžler meg dĂ„rlig?» eller «Hva frykter jeg mest i mĂžte med andre mennesker?», kan vi begynne Ă„ fĂ„ Ăžye pĂ„ de underliggende mĂžnstrene. I skjematerapi bruker man ofte ulike tester og Ăžvelser for Ă„ hjelpe folk med Ă„ identifisere sine egne negative leveregler. PĂ„ webpsykologen.no har jeg laget en personlighetstest som tar utgangspunkt i Young og Kloskos teorier, og som kan vĂŠre et nyttig verktĂžy for Ă„ komme i gang med denne prosessen. Ved Ă„ reflektere over ulike utsagn og se hvilke du kjenner deg igjen i, kan du begynne Ă„ kartlegge hvilke leveregler som er mest aktuelle for deg. Men som vi har vĂŠrt inne pĂ„: Innsikt alene er ikke nok. For Ă„ skape varig endring mĂ„ vi ogsĂ„ trene pĂ„ Ă„ gjĂžre noe annerledes. Dette kan sammenlignes med fysisk trening: Du kan lese deg opp pĂ„ hvordan du skal lĂžfte vekter, men det er fĂžrst nĂ„r du faktisk begynner Ă„ trene, og gjĂžr det jevnlig over tid, at du blir sterkere. PĂ„ samme mĂ„te mĂ„ vi Ăžve oss pĂ„ Ă„ mĂžte gamle fĂžlelser og tanker pĂ„ nye mĂ„ter, igjen og igjen, fĂžr de negative mĂžnstrene mister grepet sitt. En viktig del av denne treningen handler om Ă„ utvikle det vi kaller metakognisjon â altsĂ„ evnen til Ă„ tenke over hvordan vi tenker. Det innebĂŠrer Ă„ kunne ta et skritt tilbake og observere egne tanker og fĂžlelser, uten Ă„ bli helt fanget av dem. I stedet for Ă„ tro pĂ„ alt vi tenker og fĂžler, kan vi begynne Ă„ stille spĂžrsmĂ„l ved hvor disse reaksjonene kommer fra, og om de egentlig er sanne. Dette gir oss muligheten til Ă„ velge annerledes, og gradvis bygge opp nye, mer hensiktsmessige mĂ„ter Ă„ mĂžte livet pĂ„. La meg gi et konkret eksempel pĂ„ hvordan en negativ leveregel kan oppstĂ„ og prege livet til et menneske. Jeg husker spesielt en pasient, la oss kalle ham Bent. Bent jobbet i et TV-selskap og var svĂŠrt dyktig i jobben sin â han fikk til og med flere priser for sine produksjoner. Likevel var han overbevist om at han var mislykket. Uansett hvor mye anerkjennelse han fikk, fĂžlte han at han bare lurte folk, og at det bare var et spĂžrsmĂ„l om tid fĂžr noen oppdaget hvor udugelig han egentlig var. NĂ„r vi begynte Ă„ utforske hvor denne fĂžlelsen kom fra, viste det seg at Bent hadde vokst opp med en far som var svĂŠrt opptatt av at det eneste som betydde noe i livet, var Ă„ bli lege. Bent var mer kunstnerisk anlagt, men fikk stadig hĂžre at det han drev med var bortkastet tid. Over tid hadde han internalisert denne kritikken, og utviklet en leveregel om at han ikke var verdt noe med mindre han levde opp til farens standarder. Selv om han etter hvert valgte en annen vei og oppnĂ„dde suksess pĂ„ egne premisser, satt fĂžlels...
-
Velkommen til en ny episode om selvutvikling gjennom fortellingens kraft. I dag skal vi utforske hvordan det Ă„ se seg selv og verden gjennom et fortellende perspektiv kan vĂŠre en dyptgĂ„ende og transformerende ferdighet. Dette handler ikke bare om Ă„ fortelle historier til andre, men ogsĂ„ om hvordan vi forteller historier til oss selv â om oss selv. Kanskje er det nettopp i denne evnen til Ă„ sette ord pĂ„ vĂ„re erfaringer, fĂžlelser og tanker at vi finner nĂžkkelen til personlig vekst, bedre relasjoner og et rikere indre liv. SĂ„ bli med nĂ„r vi dykker ned i hvorfor fortellinger er sĂ„ viktige, hvordan de former oss, og hvordan vi kan bruke dem aktivt for Ă„ forstĂ„, utvikle og endre oss selv. La oss starte med selve grunnideen: Alt vi opplever, tenker og fĂžler, filtreres gjennom vĂ„re egne indre fortellinger. Det er lett Ă„ tenke at vi bare forholder oss til fakta, men sannheten er at vi alle lever i historier â smĂ„ og store, bevisste og ubevisste. NĂ„r vi skriver eller forteller om oss selv, blir dette tydelig. Papir er mer tĂ„lmodig enn mennesker, sies det, og nettopp derfor kan skriving vĂŠre en sĂ„ kraftfull mĂ„te Ă„ utforske sitt eget indre pĂ„. Det er ikke tilfeldig at dagbokskriving har vĂŠrt en praksis i flere hundre Ă„r. Allerede pĂ„ 1500-tallet brukte folk dagboken som en slags skriftlig skriftestol, hvor de gjorde opp regnskap for tanker og fĂžlelser â ofte med et fokus pĂ„ synd og selvbebreidelse. I dag har dagboken fĂ„tt en litt annen funksjon. Den handler ikke lenger bare om Ă„ bekjenne sine synder, men om Ă„ utforske, akseptere og forstĂ„ seg selv. Anne Frank er kanskje et av de mest kjente eksemplene pĂ„ dette. Hun begynte Ă„ skrive dagbok som et substitutt for vennskap â et sted hvor hun kunne betro seg om alt hun ikke turte Ă„ si til noen andre. Hun skrev brev til dagboken, som om det var en fortrolig venn. Dette er et sterkt bilde pĂ„ hvor viktig det kan vĂŠre Ă„ ha et sted Ă„ uttrykke seg helt oppriktig, uten frykt for dom eller avvisning. Men hvorfor er det sĂ„ vanskelig Ă„ vĂŠre helt ĂŠrlig, selv nĂ„r vi skriver bare for oss selv? Mange opplever en slags indre sensur, en skam eller frykt for Ă„ bli avslĂžrt â selv om ingen andre skal lese det. Noen fĂžler til og med behov for Ă„ brenne det de har skrevet, for Ă„ vĂŠre sikre pĂ„ at ingen noen gang fĂ„r vite hva som egentlig foregĂ„r pĂ„ innsiden. Dette sier noe om hvor sterkt vi frykter andres â og kanskje ogsĂ„ vĂ„rt eget â blikk. Vi er ikke bare Ă©n person pĂ„ innsiden; vi er et ekko av alle menneskene vi har mĂžtt, alle stemmene vi har hĂžrt, og alle dommene vi har fryktet. Skriving kan derfor vĂŠre en mĂ„te Ă„ rydde i kaoset pĂ„. Det kan hjelpe oss Ă„ oppdage hva vi egentlig tenker og fĂžler. Ofte vet vi ikke hva vi mener fĂžr vi har skrevet det ned. Det er som om selve skriveprosessen Ă„pner opp nye rom i oss selv, og gjĂžr det mulig Ă„ se sammenhenger vi ellers ikke ville oppdaget. Dette er ogsĂ„ en viktig del av det terapeutiske potensialet i skriving. NĂ„r vi skriver om noe vi sjelden eller aldri har delt med andre, kan det gi oss en fĂžlelse av lettelse, innsikt og kanskje til og med helbredelse. Men det er ikke bare i skrivingen at fortellingene har kraft. Fortellinger er ogsĂ„ mĂ„ten vi forstĂ„r verden og oss selv pĂ„. De gir oss en ramme for Ă„ tolke erfaringer, sette ord pĂ„ fĂžlelser og finne mening i det som skjer. Dette gjelder ikke bare for oss som enkeltpersoner, men ogsĂ„ i grupper, pĂ„ arbeidsplasser og i samfunnet for Ăžvrig. Kulturen pĂ„ en arbeidsplass, for eksempel, er ofte summen av de fortellingene som fortelles om hva det vil si Ă„ jobbe der. Disse fortellingene kan vĂŠre bĂ„de hĂ„pefulle og fryktsomme, og de pĂ„virker hvordan vi tenker, fĂžler og handler. I terapi, og spesielt i gruppeterapi, ser vi ofte hvordan fortellinger fungerer som brobyggere mellom mennesker. NĂ„r noen deler en historie, Ă„pner det opp for gjenkjennelse, empati og nye perspektiver. Det er ofte lettere Ă„ ta til seg en historie enn et konkret rĂ„d. RĂ„d er ofte knyttet til Ă©n bestemt situasjon, mens en god historie kan gi innsikt som er relevant pĂ„ mange omrĂ„der av livet. Historier er indirekte, men nettopp derfor ofte mer effektive enn direkte veiledning. De gir oss et hĂžyere perspektiv, en slags overordnet forstĂ„else som vi kan bruke i mĂžte med nye utfordringer. Dette gjelder ogsĂ„ for de smĂ„, tilsynelatende trivielle historiene. Ta for eksempel en konflikt om hvordan kniver og gafler skal ligge i skuffen hjemme. For noen kan dette virke helt ubetydelig, men for de det gjelder, kan det vĂŠre et bilde pĂ„ dypere temaer som orden og kaos, kontroll og frihet. En god historieforteller klarer Ă„ bruke slike detaljer til Ă„ si noe universelt om det Ă„ vĂŠre menneske. Standup-komikere er ofte flinke til dette â de tar smĂ„, konkrete hendelser og gjĂžr dem til noe alle kan kjenne seg igjen i. Fortellinger har ogsĂ„ en spesiell evne til Ă„ omgĂ„ vĂ„r naturlige skepsis. NĂ„r noen prĂžver Ă„ overbevise oss med argumenter og fakta, mĂžter vi det ofte med motstand. Men nĂ„r vi hĂžrer en historie, senker vi skuldrene, blir mindre analytiske og mer Ă„pne. Dette gjĂžr historier til et kraftfullt verktĂžy for Ă„ skape endring â bĂ„de i oss selv og i andre. Det er ogsĂ„ viktig Ă„ vĂŠre bevisst pĂ„ at fortellinger kan brukes bĂ„de konstruktivt og destruktivt. Historien om Adolf Hitler er et ekstremt eksempel pĂ„ hvordan en kraftfull fortelling kan fĂžre til katastrofale konsekvenser. Men det viser ogsĂ„ hvor potent historiefortelling faktisk er. Vi kan fortelle oss selv og andre inn i nĂžd og lidelse, eller vi kan bruke fortellinger til Ă„ skape hĂ„p, mening og fellesskap. NĂ„r vi begynner Ă„ se livet vĂ„rt som en historie, fĂ„r vi ogsĂ„ muligheten til Ă„ endre plottet. Hvis vi lever i en fortelling hvor vi alltid er stresset og frustrert, kan vi spĂžrre oss selv om det er pĂ„ tide Ă„ omskrive historien. Dette er ikke bare en intellektuell Ăžvelse â det handler om Ă„ ta ansvar for hvordan vi ser pĂ„ oss selv, vĂ„re relasjoner og vĂ„r fremtid. MĂ„ten vi forteller om oss selv pĂ„, pĂ„virker ikke bare oss selv, men ogsĂ„ menneskene rundt oss. I psykoterapi handler mye av arbeidet nettopp om Ă„ rekonstruere fortellingen om egen fortid. Igjen og igjen forteller vi historien om oss selv, og etter hvert kan vi kanskje fortelle den pĂ„ en mĂ„te som gjĂžr at vi vokser videre, i stedet for Ă„ bli sittende fast i gamle mĂžnstre. Dette kan vĂŠre forskjellen pĂ„ Ă„ se seg selv som et offer for omstendigheter, eller som en overlever som har lĂŠrt noe verdifullt gjennom livets utfordringer. Fortellinger gir oss ogsĂ„ en struktur for Ă„ forstĂ„ hvorfor vi handler som vi gjĂžr, og hva som driver oss. NĂ„r vi reflekterer over vĂ„re egne historier, fĂ„r vi mulighet til Ă„ utforske vĂ„re dypeste verdier, frykter og Ăžnsker. Dette kan vĂŠre spesielt nyttig i selvutvikling, fordi det gjĂžr det mulig Ă„ identifisere og bearbeide temaer som kanskje har vĂŠrt skjult i det ubevisste. En konkret mĂ„te Ă„ bruke dette pĂ„, er Ă„ innfĂžre en daglig skrivepraksis. Ved Ă„ skrive om en utfordring som om det var en del av en stĂžrre historie, kan vi fĂ„ distanse til situasjonen og se alternative lĂžsninger. Dette kan bidra til en mer robust og fleksibel mental tilnĂŠrming til livet. I min egen praksis har jeg derfor innfĂžrt 15 minutters skriving fĂžr hver terapigruppe, nettopp for Ă„ fremme denne mĂ„ten Ă„ tenke pĂ„. Det handler om Ă„ gjĂžre det ubevisste bevisst, og Ă„ la fortellerstemmen bli synlig for oss selv. NĂ„r vi ser oss selv og verden gjennom et fortellende perspektiv, Ă„pner vi opp for nye muligheter, stĂžrre selvinnsikt og en dypere forstĂ„else av hvem vi er. Fortellingene vi forteller om oss selv, er ikke bare historier â de er byggesteiner i vĂ„r identitet, og de har kraften til Ă„ forme hvem vi blir. Det er ogsĂ„ interessant Ă„ se hvordan fortellinger fungerer i stĂžrre systemer, som pĂ„ arbeidsplasser eller i samfunnet. Ofte finnes det bĂ„de offisielle og uoffisielle fortellinger som preger kulturen. De offisielle fortellingene handler gjerne om verdier som Ă„penhet, fleksibilitet og engasjement, mens de uoffisielle kan vĂŠre preget av frykt, skepsis og kontroll. NĂ„r man prĂžver Ă„ innfĂžre noe nytt, m...
-
Velkommen til en ny episode om perfeksjonisme â et tema som berĂžrer mange av oss, kanskje mer enn vi liker Ă„ innrĂžmme. I dag skal vi utforske perfeksjonismens natur, hvordan den utvikler seg, og ikke minst hvilke konsekvenser den kan ha for vĂ„r psykiske helse, vĂ„re relasjoner og vĂ„r opplevelse av oss selv. Kanskje kjenner du deg igjen i fĂžlelsen av at alt du tenker og fĂžler er feil, eller at du hele tiden mĂ„ strekke deg etter et ideal som aldri helt lar seg oppnĂ„. Kanskje har du ogsĂ„ erfart hvor utmattende det kan vĂŠre Ă„ leve med en indre dommer som aldri er fornĂžyd, eller hvordan jaget etter det perfekte kan fĂžre til bĂ„de prokrastinering, lav selvfĂžlelse og en fĂžlelse av ensomhet. I denne episoden skal vi se nĂŠrmere pĂ„ hvorfor perfeksjonisme er sĂ„ krevende, hvilke mekanismer som ligger bak, og ikke minst hvordan vi kan jobbe med Ă„ slippe taket i det umulige idealet â og kanskje finne mer frihet, nĂŠrhet og glede i det ufullkomne. La oss begynne med Ă„ se pĂ„ hva perfeksjonisme egentlig er. Ofte tenker vi pĂ„ perfeksjonisme som noe positivt â en slags drivkraft som fĂ„r oss til Ă„ yte vĂ„rt beste, sette hĂžye mĂ„l og levere gode resultater. Men perfeksjonisme er noe langt mer komplekst enn bare Ă„ ha hĂžye ambisjoner. Det handler om en rigid forestilling om at ting mĂ„ vĂŠre pĂ„ en bestemt mĂ„te â at det finnes et riktig og et galt, et perfekt og et mislykket. I stedet for Ă„ se prestasjoner og erfaringer som noe som finnes pĂ„ et kontinuum, der det er rom for bĂ„de feil og suksess, deler perfeksjonisten verden inn i absolutte kategorier: enten er det perfekt, eller sĂ„ er det fiasko. Alt som ikke nĂ„r opp til det ideelle, havner automatisk i kategorien âmislykketâ. Og det er en utrolig krevende mĂ„te Ă„ leve pĂ„. Denne svart-hvitt-tenkningen gjĂžr at perfeksjonisme ikke bare handler om Ă„ strekke seg etter noe bra, men om Ă„ unngĂ„ alt som kan oppleves som feil eller utilstrekkelig. Det er en slags aversjon mot det feilbarlige, mot det uforutsigbare og ukontrollerbare. Perfeksjonisme blir dermed en mĂ„te Ă„ prĂžve Ă„ kontrollere livet pĂ„ â Ă„ beskytte seg mot kritikk, avvisning og fĂžlelsen av Ă„ ikke vĂŠre god nok. Men paradoksalt nok fĂžrer denne strategien ofte til det motsatte: mer angst, mer skam, mer ensomhet og mindre glede. Forskningen pĂ„ perfeksjonisme har eksplodert de siste tiĂ„rene. Mens det pĂ„ slutten av 80-tallet fantes rundt hundre studier om perfeksjonisme, har tallet i dag Ăžkt til flere tusen. Det tyder pĂ„ at dette er et fenomen som blir stadig mer utbredt â kanskje fordi vi lever i en tid der vi bombarderes av blankpolerte fasader, retusjerte kropper og urealistiske idealer pĂ„ sosiale medier. Vi sammenligner oss med andres perfekte overflater, og glemmer at det alltid finnes en bakside â kaos, usikkerhet, feil og sĂ„rbarhet â som vi sjelden fĂ„r se. Perfeksjonisme er tett forbundet med en rekke psykiske plager. Studier viser at perfeksjonisme Ăžker risikoen for angst, depresjon, spiseforstyrrelser og til og med selvmord. Forholdet mellom perfeksjonisme og depresjon er gjensidig: perfeksjonisme kan fĂžre til depresjon, og depresjon kan forsterke perfeksjonistiske tendenser. Det blir en ond sirkel der selvkritikk og skam forsterker hverandre. Perfeksjonisme er ogsĂ„ forbundet med lav produktivitet â ikke fordi perfeksjonister ikke prĂžver hardt, men fordi de ofte utsetter oppgaver av frykt for Ă„ ikke klare dem perfekt. Prokrastinering blir en mĂ„te Ă„ unngĂ„ fĂžlelsen av fiasko pĂ„, og resultatet er at man fĂ„r gjort mindre, ikke mer. Det er som Voltair sa: âDet beste er det godes fiende.â NĂ„r vi hele tiden streber etter det perfekte, blir det gode aldri godt nok. Alt som ikke er ideelt, blir kastet i sĂžpla. Og fordi perfeksjon ikke finnes, er vi dĂžmt til Ă„ mislykkes â uansett hvor flinke vi er. Dette er ogsĂ„ grunnen til at perfeksjonisme ofte blir kalt kreativitetens krybbedĂžd. NĂ„r frykten for Ă„ ikke lykkes perfekt er sĂ„ stor, tĂžr vi ikke Ă„ prĂžve ut nye ideer. Vi skroter dem fĂžr de fĂ„r sjansen til Ă„ vokse, og mister muligheten til Ă„ lĂŠre av feil og utvikle oss. Det er ogsĂ„ en enorm belastning Ă„ hele tiden skulle leve opp til et perfekt bilde av kroppen, jobben, livet eller relasjonene. Ă dele verden inn i bra eller dĂ„rlig, riktig eller galt, gjĂžr oss rigide og lite fleksible. Det er som Ă„ leve i et mentalt diktatur, der det bare finnes Ă©n mĂ„te Ă„ vĂŠre pĂ„, Ă©n mĂ„te Ă„ tenke pĂ„, Ă©n mĂ„te Ă„ fĂžle pĂ„. Og det krever en enorm disiplin og kontroll â noe som til slutt fĂžrer til utbrenthet og tomhet. Men hvorfor er det sĂ„ vanskelig for oss mennesker Ă„ tenke mer nyansert? Hvorfor insisterer vi pĂ„ Ă„ se verden i svart og hvitt, i stedet for Ă„ anerkjenne at livet stort sett befinner seg i grĂ„sonene? Det finnes knapt noe i livet som er enten-eller. Nesten alt er et kontinuum, med glidende overganger og nyanser. Likevel har vi en tendens til Ă„ lage absolutte kategorier â kanskje fordi det gir oss en illusjon av kontroll og forutsigbarhet. Perfeksjonisme er nĂŠrt beslektet med intoleranse. Det handler om mangel pĂ„ aksept â bĂ„de overfor oss selv og andre. NĂ„r vi ikke presterer, mister vi verdighet. NĂ„r andre ikke lever opp til vĂ„re standarder, avviser vi dem. Perfeksjonisme kan vĂŠre innadvendt â rettet mot oss selv, med selvkritikk og selvstraff â eller utadvendt, der vi stiller urimelige krav til andre og blir skuffet nĂ„r de ikke innfrir. Dette henger ogsĂ„ sammen med tankesettet vĂ„rt. Carol Dweck har skrevet om forskjellen pĂ„ et fastlĂ„st og et vekstorientert tankesett. Perfeksjonisme hĂžrer hjemme i det fastlĂ„ste tankesettet, der vi tror at egenskaper er medfĂždte og uforanderlige. Hvis vi ikke fĂ„r det til, er vi dĂ„rlige â og det er ikke noe vi kan gjĂžre med det. I et vekstorientert tankesett ser vi derimot feil som muligheter for lĂŠring og utvikling. Vi er ikke fastlĂ„ste, men i kontinuerlig bevegelse. Jeg liker Ă„ sammenligne det indre livet vĂ„rt med et demokrati. Vi har mange ulike stemmer, fĂžlelser og tanker â og i et sunt indre klima fĂ„r alle komme til orde. Vi prĂžver ut ulike ideer, ser hva som fungerer, og justerer kursen underveis. Men i et mentalt diktatur er det bare Ă©n stemme som gjelder â den strenge, perfeksjonistiske dommeren. Og nĂ„r denne stemmen nekter Ă„ gi fra seg makten, blir vi lĂ„st fast i et rigid system der det ikke er rom for feil, sĂ„rbarhet eller nyanser. Perfeksjonisme er ofte drevet av en dyp aversjon mot sĂ„rbarhet. Vi prĂžver Ă„ kontrollere alt vi kan, for Ă„ slippe Ă„ kjenne pĂ„ usikkerhet, utilstrekkelighet og frykt for avvisning. Men uansett hvor mye vi prĂžver, vil det alltid vĂŠre en klĂžft mellom idealet og virkeligheten. Vi kan aldri bygge en bro som gjĂžr oss perfekte â for det perfekte finnes ikke. Det beste vi kan gjĂžre, er Ă„ akseptere at vi er ufullkomne, og bruke idealene vĂ„re som inspirasjon, ikke som tvangstrĂžyer. Det er ogsĂ„ viktig Ă„ skille mellom Ă„ passe inn og Ă„ hĂžre til. Mange av oss bruker mye energi pĂ„ Ă„ tilpasse oss â Ă„ si de riktige tingene, mene det som er populĂŠrt, kle oss som andre. Men jo mer vi prĂžver Ă„ passe inn, jo mindre fĂžler vi at vi hĂžrer til. For tilhĂžrighet handler ikke om Ă„ vĂŠre lik andre, men om Ă„ bli akseptert for den vi faktisk er â med alle vĂ„re feil, mangler og sĂŠregenheter. Det er fĂžrst nĂ„r vi vĂ„ger Ă„ vise sĂ„rbarhet, at vi kan oppleve ekte nĂŠrhet og fellesskap. Dette er sĂŠrlig tydelig i gruppeterapi. Hvis alle bare prĂžver Ă„ tilpasse seg, blir det et skuespill â og ingen kommer nĂŠrmere hverandre. Det er fĂžrst nĂ„r vi tĂžr Ă„ vĂŠre autentiske, Ă„ vise hvem vi er bak fasaden, at vi kan oppleve tilhĂžrighet og heling. Ensomhet er en av de stĂžrste driverne bak psykisk uhelse, og perfeksjonisme fĂžrer ofte til ensomhet â fordi vi aldri viser vĂ„rt sanne jeg, og derfor aldri blir virkelig sett. Ofte tror vi at det er andre som ikke tĂ„ler vĂ„r sĂ„rbarhet, men i realiteten er det vĂ„rt eget indre diktatur som nekter oss Ă„ vĂŠre ekte. Vi projiserer vĂ„re egne strenge krav ut pĂ„ omgivelsene, og tror at det er de som ikke godtar oss. Men veien ut av perfeksjonismens grep handler om Ă„ styrte diktatoren â Ă„ velge autentisitet fremfor tilpasning, gang pĂ„ gang, i smĂ„...
-
Velkommen til en ny episode om grensesetting â et tema som kanskje er mer sentralt for vĂ„r psykiske helse og vĂ„re relasjoner enn vi fĂžrst tror. I dag skal vi utforske hvorfor evnen til Ă„ sette sunne og tydelige grenser er avgjĂžrende, ikke bare for hvordan vi har det med oss selv, men ogsĂ„ for hvordan vi fungerer sammen med andre. Grensesetting er ikke bare en teknikk du lĂŠrer Ă©n gang og sĂ„ er ferdig med â det er en kontinuerlig prosess, en balansekunst som krever oppmerksomhet, refleksjon og mot. SĂ„ bli med nĂ„r vi dykker ned i hva sunne grenser egentlig er, hvorfor de er sĂ„ viktige, og hvordan vi kan bli bedre til Ă„ sette dem â bĂ„de overfor andre og oss selv. NĂ„r vi snakker om grenser, kan det vĂŠre nyttig Ă„ bruke et bilde fra biologien: cellemembranen. Tenk pĂ„ dine egne grenser som en membran rundt en celle â en selektiv barriere som slipper inn det som er godt og nĂždvendig, men stenger ute det som kan skade. Akkurat som cellen trenger Ă„ ta inn nĂŠringsstoffer og holde ut bakterier og virus, trenger vi mennesker Ă„ vĂŠre Ă„pne for gode relasjoner og opplevelser, samtidig som vi beskytter oss mot det som tapper oss for energi eller gjĂžr oss vondt. Hvis membranen er for tynn, slipper alt inn â da blir vi overveldet, utbrent, og mister oss selv. Hvis den er for tykk, slipper ingenting inn â da blir vi isolerte, ensomme, og mister kontakten med andre. Det er i dette spenningsfeltet vi mĂ„ finne vĂ„r balanse. Grensesetting er ikke noe vi blir ferdige med. Det er ikke slik at vi en dag kan si: "NĂ„ har jeg lĂŠrt Ă„ sette grenser, sĂ„ nĂ„ er det i boks." Livet endrer seg, relasjonene vĂ„re endrer seg, og vi mĂ„ hele tiden justere grensene vĂ„re. Det gjelder i rollen som forelder, som venn, som kollega â ja, i alle livets sammenhenger. Som forelder, for eksempel, er det vĂ„rt ansvar Ă„ sette grenser for barna vĂ„re. Det kan fĂžles ubehagelig, og mange av oss vegrer oss for Ă„ vĂŠre den "strenge" eller "kjipe" voksne. Men uten grenser lĂŠrer ikke barna at andre mennesker ogsĂ„ har grenser, og de fĂ„r ikke Ăžvd seg pĂ„ Ă„ respektere dem. Hvis ikke vi setter grenser for barna vĂ„re, vil noen andre gjĂžre det â og ofte pĂ„ en langt mer ubehagelig mĂ„te. Men det er ikke bare viktig Ă„ sette grenser for barna â vi mĂ„ ogsĂ„ respektere barnas egne grenser. NĂ„r et barn sier nei, trener det pĂ„ Ă„ bli et selvstendig menneske. Et barn som alltid er lydig og aldri sier imot, kan faktisk vĂŠre et barn uten egne grenser â et barn som bare tilpasser seg omgivelsenes Ăžnsker og behov. Det kan virke behagelig for oss voksne der og da, men pĂ„ sikt kan det vĂŠre skadelig. For Ă„ bli et selvstendig menneske mĂ„ man lĂŠre Ă„ kjenne sine egne behov og stĂ„ opp for dem. Vi ser dette ogsĂ„ i voksenlivet. Hvis grensene vĂ„re er for porĂžse, tar vi inn alle andres behov og fĂžlelser som vĂ„re egne. Vi sier ja til alt, og ender opp med Ă„ fĂžle oss utbrent, stresset og kanskje til og med litt usynlige. PĂ„ den andre siden â hvis grensene vĂ„re er for rigide, bygger vi murer rundt oss selv. Vi slipper ikke inn noen, og vi slipper heller ikke ut vĂ„re egne fĂžlelser og behov. Da blir vi ensomme, isolerte, og mister muligheten til ekte nĂŠrhet. Ofte tror vi at det Ă„ sette grenser skaper avstand, men sannheten er ofte det motsatte. NĂ„r vi tĂžr Ă„ si nei, nĂ„r vi tĂžr Ă„ vĂŠre tydelige pĂ„ hva vi trenger, skaper vi faktisk trygghet â bĂ„de for oss selv og for de rundt oss. Da kan vi vĂŠre mer Ă„pne, mer ĂŠrlige, og mer til stede i relasjonene vĂ„re. Det handler om Ă„ kunne si: "Nei, jeg kan ikke jobbe overtid i dag, for jeg vil vĂŠre sammen med barna mine." Eller: "Nei, jeg har ikke kapasitet til Ă„ ta pĂ„ meg flere oppgaver akkurat nĂ„." Det Ă„ si nei til noe, er alltid Ă„ si ja til noe annet â ofte til noe som er viktigere for oss pĂ„ sikt. Men det er ikke alltid lett. Mange av oss sier ja av frykt for Ă„ skuffe andre, eller fordi vi er redde for Ă„ gĂ„ glipp av noe. Kanskje har vi lav selvfĂžlelse, og tror at vi mĂ„ vĂŠre til for andre for Ă„ vĂŠre verdifulle. Kanskje har vi lĂŠrt at det Ă„ sette grenser er egoistisk, eller at det er farlig Ă„ hevde egne behov. Da er det lett Ă„ brenne seg ut â bĂ„de pĂ„ jobb og privat. Vi sier ja til alt, og ender opp med Ă„ si nei til oss selv. Det er viktig Ă„ huske at det Ă„ sette grenser ikke bare handler om Ă„ beskytte seg mot det som er vanskelig eller ubehagelig. Det handler ogsĂ„ om Ă„ Ă„pne opp for det som er godt. En sunn cellemembran slipper inn nĂŠringsstoffene cellen trenger for Ă„ leve. PĂ„ samme mĂ„te mĂ„ vi slippe inn gode relasjoner, stĂžtte, og nye erfaringer. Hvis vi bare bygger murer rundt oss selv, gĂ„r vi glipp av alt det livet har Ă„ by pĂ„. Noen ganger kan det Ă„ sette grenser vĂŠre ekstra vanskelig fordi vi har dĂ„rlige erfaringer med det. Kanskje har vi prĂžvd Ă„ si nei, men blitt overkjĂžrt. Kanskje har vi opplevd at grensene vĂ„re ikke blir respektert, og til slutt gir vi opp â vi lar bare dĂžra stĂ„ pĂ„ glĂžtt, og lar hvem som helst komme inn. Dette kan fĂžre til en fĂžlelse av lĂŠrt hjelpelĂžshet â at det ikke nytter Ă„ prĂžve, for det blir ikke respektert uansett. Da er det ekstra viktig Ă„ Ăžve seg pĂ„ Ă„ sette grenser, og Ă„ vĂŠre tydelig. Det kan vĂŠre nyttig Ă„ ha en plan for hva du skal gjĂžre hvis grensene dine blir utfordret. Hvis noen for eksempel presser deg til Ă„ drikke alkohol, kan du si: "Nei takk, jeg drikker ikke." Du trenger ikke Ă„ forklare eller unnskylde deg. Hvis de fortsetter Ă„ presse, kan du vĂŠre enda tydeligere: "Jeg har hatt et alkoholproblem, og jeg prĂžver Ă„ holde meg unna. Jeg setter pris pĂ„ at du respekterer det." Hvis det fortsatt ikke hjelper, kan du velge Ă„ forlate situasjonen. Det viktigste er at du stĂ„r opp for deg selv, og ikke lar andres forventninger overstyre dine egne behov. Ofte er det aller vanskeligst Ă„ sette grenser overfor de vi stĂ„r nĂŠrmest â familie, partner, nĂŠre venner. Kanskje har du en forelder som stadig dukker opp uanmeldt, eller som kritiserer deg for hvordan du oppdrar barna dine. Da kan det vĂŠre nĂždvendig Ă„ si fra: "NĂ„r du kommer pĂ„ besĂžk uten Ă„ gi beskjed, eller nĂ„r du kritiserer meg foran barna, sĂ„ synes jeg det er vanskelig. Jeg vil at du gir beskjed fĂžr du kommer, og at du lar meg ta de avgjĂžrelsene." Hvis grensene dine ikke blir respektert, mĂ„ du kanskje vĂŠre enda tydeligere â og i noen tilfeller sette en tydelig fysisk grense, for eksempel ved Ă„ ikke slippe inn den personen neste gang. Det er ubehagelig Ă„ ta disse samtalene, men det er ofte det som redder relasjonen pĂ„ sikt. Hvis vi bare lar andre trĂ„kke over grensene vĂ„re, bygger vi opp irritasjon og frustrasjon, og det blir umulig Ă„ ha en god relasjon. De menneskene vi er mest irritert pĂ„, er ofte de vi ikke har vĂŠrt tydelige nok med. SĂ„ det Ă„ sette grenser handler ogsĂ„ om Ă„ ta vare pĂ„ relasjonene vĂ„re. I parforhold er dette ekstra tydelig. Mange konflikter handler egentlig om dĂ„rlig kommunikasjon og uklar grensesetting. Hvis du ikke sier tydelig hva du trenger eller hvor grensene dine gĂ„r, kan det fĂžre til passiv aggressivitet og frustrasjon. Du forventer kanskje at partneren din skal forstĂ„ behovene dine uten at du sier det, og blir skuffet nĂ„r det ikke skjer. Da er det bedre Ă„ vĂŠre tydelig, selv om det fĂžles ubehagelig der og da. Grenser handler ikke bare om det fysiske â som hvor nĂŠrme noen kan stĂ„, eller hvem som fĂ„r komme pĂ„ besĂžk. Vi har ogsĂ„ seksuelle grenser, intellektuelle og fĂžlelsesmessige grenser, materielle grenser (hvem fĂ„r lĂ„ne tingene dine?), og tidsgrenser (hvor mye tid gir du til andre?). Mange av disse grensene er kodet inn i kulturen vĂ„r, men mye mĂ„ vi ogsĂ„ kommunisere tydelig selv. Noen liker Ă„ gi klem nĂ„r de hilser, andre foretrekker hĂ„ndtrykk. Noen vil gjerne hjelpe til med alt, andre trenger mer tid for seg selv. Det er viktig Ă„ kjenne etter hva som er riktig for deg, og tĂžrre Ă„ si det. Hvis du har vokst opp i en familie hvor grensene var uklare, kan det vĂŠre ekstra vanskelig Ă„ sette grenser som voksen. Kanskje har du alltid vĂŠrt vant til Ă„ tilpasse deg andres behov, og aldri lĂŠrt Ă„ kjenne etter hva du selv vil. Da kan det vĂŠre en opprydningsjobb Ă„ finne ut av egne behov og Ăžnsker. Det handler om egenomsorg...
-
Velkommen til en ny episode om relasjoner og hva som egentlig fĂ„r dem til Ă„ vare. I dag skal vi dykke ned i innsiktene til John Gottman, en av verdens mest anerkjente forskere pĂ„ parforhold og mellommenneskelige bĂ„nd. Gottman har brukt flere tiĂ„r pĂ„ Ă„ undersĂžke hva som kjennetegner sunne, stabile relasjoner, og hvilke faktorer som bidrar til at noen forhold blomstrer mens andre gĂ„r i opplĂžsning. Med utgangspunkt i omfattende forskning og tusenvis av timer med observasjon, har han utviklet et rammeverk som ikke bare hjelper oss Ă„ forstĂ„ relasjoner, men ogsĂ„ gir oss konkrete verktĂžy for Ă„ styrke dem. SĂ„ enten du er nysgjerrig pĂ„ kjĂŠrlighetslivet ditt, vennskapene dine, eller forholdet til kollegaer og familie, hĂ„per jeg du finner noe nyttig i dagens episode. Velkommen skal du vĂŠre. La oss starte med det grunnleggende: Hva er det egentlig som gjĂžr at noen relasjoner fungerer, mens andre ikke gjĂžr det? Gottman og hans team har forsĂžkt Ă„ finne noen universelle prinsipper, og de har ikke bare sett pĂ„ romantiske forhold, men ogsĂ„ pĂ„ vennskap, familiebĂ„nd og kollegiale relasjoner. SpĂžrsmĂ„let er: Kan vi virkelig generalisere, eller er hver relasjon sĂ„ unik at det ikke finnes noen felles regler? Det var nettopp dette Gottman Ăžnsket Ă„ finne ut av, og for Ă„ gjĂžre det, bygget han og kona sitt eget kjĂŠrlighetslaboratorium. KjĂŠrlighetslaboratoriet var i praksis et hus fullt av kameraer og speilvegger, hvor ektepar bodde og ble filmet mens de samhandlet over flere dager. Hundrevis av timer med video ble analysert, og forskerne kodet hver eneste lille interaksjon for Ă„ finne mĂžnstre. Det de fant, var overraskende enkelt, men samtidig dyptgĂ„ende: De kunne med over 90 prosent sikkerhet forutsi om et par kom til Ă„ holde sammen eller gĂ„ fra hverandre, bare ved Ă„ observere dem i et kvarter. Hvordan er det mulig? Det handler ikke om at psykologen ser rett gjennom deg, men om at de teller og kategoriserer interaksjoner. De ser pĂ„ kvaliteten i samspillet, og det viser seg at det ikke er de dype, eksistensielle samtalene som avgjĂžr om et forhold varer. Tvert imot er det de smĂ„, hverdagslige utvekslingene som er avgjĂžrende. De fleste samtaler mellom ektepar handler om helt dagligdagse ting: âKan du ta med et glass vann?â eller âSkal vi se pĂ„ TV?â Det er ikke hva vi snakker om, men hvordan vi snakker sammen, som betyr noe. Her kommer begrepet âbudâ inn. IfĂžlge Gottman er et bud ethvert forsĂžk pĂ„ Ă„ etablere en fĂžlelsesmessig forbindelse, enten det er verbalt eller ikke-verbalt. Det kan vĂŠre et spĂžrsmĂ„l, en kommentar, et smil, eller bare et blikk. Hver gang vi gir et bud, inviterer vi den andre til kontakt. Og hvordan vi tar imot disse budene, er avgjĂžrende for relasjonens helse. NĂ„r noen gir deg et bud, kan du svare pĂ„ tre mĂ„ter: Du kan vende deg mot budet, altsĂ„ mĂžte det med interesse og Ă„penhet. Du kan vende deg bort, altsĂ„ ignorere eller overse det. Eller du kan vende deg mot med fiendtlighet, altsĂ„ svare avvisende eller irritert. Gottman fant ut at hvis du ikke tar imot budene pĂ„ en positiv mĂ„te minst fire av fem ganger, sĂ„ er forholdet i trĂžbbel. Det er altsĂ„ ikke nĂždvendig Ă„ vĂŠre perfekt, men det mĂ„ vĂŠre en overvekt av positive responser. Dette er kanskje ekstra utfordrende i vĂ„r tid, hvor smarttelefoner og skjermer lett stjeler oppmerksomheten vĂ„r. Hvor ofte har du ikke opplevd at partneren eller barna prĂžver Ă„ fĂ„ kontakt, men du er mer opptatt av nyhetene eller sosiale medier? Over tid kan slike smĂ„ avvisninger fĂ„ store konsekvenser for relasjonen. Men budene vi gir, er ikke alltid like tydelige. Ofte inneholder de skjulte meldinger eller behov som ikke blir sagt rett ut. For eksempel: Hvis noen sier âDet er litt kaldt her, synes du ikke?â, kan det vĂŠre et Ăžnske om nĂŠrhet, en klem, eller bare litt oppmerksomhet. Men fordi vi er redde for Ă„ bli avvist, pakker vi ofte budene inn pĂ„ en vag mĂ„te. Det gir oss en mulighet til Ă„ redde ansikt hvis budet ikke blir tatt imot. Hvis partneren ikke er i humĂžr til Ă„ kose, kan han eller hun bare kaste et pledd over deg, og ingen trenger Ă„ fĂžle seg avvist. Denne vagheten er ikke nĂždvendigvis en svakhet, men en beskyttelsesmekanisme. Det gir bĂ„de den som gir og den som mottar budet en mulighet til Ă„ tolke det pĂ„ en mĂ„te som fĂžles trygg. Men det gjĂžr ogsĂ„ at vi noen ganger misforstĂ„r hverandre. Kanskje vi ikke alltid skjĂžnner hva den andre egentlig trenger, eller vi tolker budet som kritikk i stedet for et Ăžnske om kontakt. Her kommer mentalisering inn â evnen til Ă„ forstĂ„ andres indre liv, motivasjoner og behov. Jo bedre vi er til Ă„ lese bud, jo bedre kan vi svare pĂ„ dem. Men det er ikke alltid lett, for ofte vet vi ikke engang selv hva vi trenger. Da blir budene vĂ„re enda mer forvirrende, bĂ„de for oss selv og for andre. Et klassisk eksempel er nĂ„r noen sier âHvorfor ringer du meg aldri nĂ„r du er pĂ„ jobb?â Det kan hĂžres ut som en anklage, men egentlig er det et bud om mer kontakt og nĂŠrhet. Problemet er at slike bud ofte blir mĂžtt med forsvar: âDu vet hvor mye jeg har Ă„ gjĂžre!â Dermed blir det en konflikt, selv om det egentlig handler om et behov for Ă„ fĂžle seg viktig og prioritert. Hvis vi klarer Ă„ se bak ordene og forstĂ„ det egentlige behovet, kan vi svare pĂ„ en helt annen mĂ„te. Kanskje foreslĂ„ en fast dag i uka hvor man ringer hverandre, eller bare anerkjenne at den andre savner kontakt. Det krever at vi bĂ„de er bevisste pĂ„ vĂ„re egne behov, og nysgjerrige pĂ„ den andres. Men det er ikke bare vĂ„re egne behov som gjĂžr budene kompliserte. Vi bĂŠrer alle med oss en fĂžlelsesmessig bagasje fra tidligere relasjoner, familie og oppvekst. For eksempel: Hvis du har vokst opp med fĂžlelsen av Ă„ vĂŠre til bry, kan selv smĂ„, uskyldige bud fra partneren din â som âKan du skru ned TV-en?â â tolkes som kritikk og avvisning. Da blir det vanskelig Ă„ ta imot bud pĂ„ en positiv mĂ„te, og relasjonen kan fort bli preget av misforstĂ„elser og avstand. PĂ„ samme mĂ„te kan noen ha lĂŠrt at det er best Ă„ holde egne behov for seg selv. Da kan budene bli vage eller eksplosive, og det blir vanskelig for partneren Ă„ vite hvordan man skal svare. NĂ„r begge parter har med seg ulik bagasje, blir det en komplisert forhandlingsprosess, hvor smĂ„ misforstĂ„elser kan vokse seg store over tid. SĂ„ hva kan vi gjĂžre for Ă„ styrke relasjonene vĂ„re? For det fĂžrste: VĂŠr bevisst pĂ„ at de smĂ„, hverdagslige interaksjonene er viktige. Det er ikke nĂždvendigvis de store samtalene som avgjĂžr, men hvordan vi mĂžter hverandres smĂ„ bud i hverdagen. For det andre: PrĂžv Ă„ uttrykke behovene dine sĂ„ tydelig og mykt som mulig. Hvis du kjenner at du er i ferd med Ă„ kritisere eller starte en krangel, stopp opp og spĂžr deg selv: Hva er det egentlige behovet mitt her? Kan jeg si det pĂ„ en annen mĂ„te? Et eksempel: Hvis du har laget middag og partneren din er opptatt med noe annet, kan du velge Ă„ rope âSlutt Ă„ jobbe, det er familietid!â â et hardt bud. Eller du kan si âHei, vi savner deg, kom og spis med oss sĂ„ snart du er klar.â Det er det samme behovet, men uttrykt pĂ„ en mĂ„te som er lettere Ă„ ta imot. Gottman sammenligner bud med Ă„ serve i tennis. Hvis du server feil, stopper spillet. Men hvis du server riktig, kan den andre ta imot og sende ballen tilbake, og dere er i gang med et samspill. Det handler om Ă„ by opp til dans, om Ă„ invitere til kontakt. Og det gjelder ikke bare i parforhold, men ogsĂ„ pĂ„ jobb og i vennskap. Du trenger ikke alltid Ă„ si ja til alt andre ber deg om, men du kan mĂžte budet pĂ„ en positiv mĂ„te. Hvis en kollega spĂžr om du vil spise lunsj, trenger du ikke Ă„ bli med hvis du ikke har tid, men du kan si âDet var hyggelig spurt, kanskje vi kan ta det en annen dag.â Det handler om Ă„ holde dĂžren Ă„pen, selv om du ikke alltid kan eller vil delta. Over tid er det summen av alle disse smĂ„ responsene som avgjĂžr kvaliteten pĂ„ relasjonen. Ett avvist bud betyr ikke slutten pĂ„ et vennskap eller et forhold, men hvis det blir et mĂžnster, vil det skape avstand. Hvis du derimot tar imot bud pĂ„ en positiv mĂ„te, bygger du nĂŠrhet og fellesskap. Svarene vi gir pĂ„ budene, sender ogsĂ„ skjulte meldinger. ...
-
Velkommen til en ny episode om emosjonell intelligens, og hvorfor det er sĂ„ viktig Ă„ gi oss selv tillatelse til Ă„ fĂžle. I dag skal vi utforske hvordan vĂ„r evne til Ă„ forstĂ„, hĂ„ndtere og uttrykke fĂžlelser ikke bare pĂ„virker vĂ„r mentale helse, men ogsĂ„ hvordan vi bygger relasjoner, tar beslutninger og navigerer gjennom livets mange utfordringer. Jeg vil dele innsikter fra Marc Bracketts bok «Permission to Feel», og vise hvordan emosjonell intelligens, eller EQ, er en ferdighet vi alle kan trene opp â og at det kanskje er viktigere enn bĂ„de IQ og tennisferdigheter. SĂ„ bli med, og la oss sammen undersĂžke hvordan vi kan bli bedre kjent med fĂžlelsene vĂ„re, og hvorfor det er avgjĂžrende for et godt liv. Marc Brackett, professor ved Yale University og leder for Yale Center for Emotional Intelligence, har skrevet en bok som virkelig har satt fĂžlelser pĂ„ dagsorden. «Permission to Feel» er ikke bare et resultat av akademisk forskning, men ogsĂ„ av hans egen levde erfaring. Brackett vokste opp med mye smerte, mobbing og til og med seksuelt misbruk. Da dette kom frem, ble han ikke mĂžtt med stĂžtte, men med avvisning â bĂ„de fra nĂŠrmiljĂžet og fra foreldre som selv slet med egne problemer. Moren var alkoholiker, faren var sint, og ingen av dem hadde verktĂžyene til Ă„ mĂžte hans fĂžlelser â eller sine egne. Brackett lĂŠrte, som sĂ„ mange andre, Ă„ undertrykke fĂžlelsene sine i hĂ„p om at de skulle forsvinne. Det fungerte â pĂ„ et vis. Han ble nummen, men oppdaget etter hvert at fĂžlelsene ikke forsvant. De ble bare sterkere, mer giftige, og pĂ„virket alt fra skoleprestasjoner til relasjoner. Han ble sur, vanskelig Ă„ vĂŠre sammen med, og havnet ofte i konflikt. Men sĂ„ skjedde det noe. Han hadde en onkel, Marvin, som spurte: «Hvordan har du det?» â og mente det. For fĂžrste gang opplevde Brackett at noen virkelig brydde seg om svaret. Det ble et vendepunkt, et Ăžyeblikk som Ă„pnet et vindu inn til egne fĂžlelser, og som satte ham pĂ„ sporet av det som skulle bli hans livsverk: Ă„ forstĂ„ og forske pĂ„ fĂžlelsenes betydning. Historien til Brackett illustrerer noe mange av oss kjenner pĂ„: FĂžlelser har lenge vĂŠrt uglesett, bĂ„de i filosofi og psykologi. Stoikerne mente at fĂžlelser bare forstyrret fornuften, og at vi burde skjerme oss mot dem for Ă„ tenke klart. Helt opp til 1980-tallet var det vanlig Ă„ se pĂ„ fĂžlelser som en distraksjon fra logisk resonnement. Men pĂ„ 1990-tallet kom forskningen som snudde dette pĂ„ hodet. Peter Salovey og John Mayer introduserte begrepet emosjonell intelligens, og siden har psykologer og samfunnsvitere vist at fĂžlelser er en sentral del av all kognitiv prosessering. Det er ikke slik at enten fĂžlelsen styrer tanken, eller tanken styrer fĂžlelsen. De er to sider av samme sak, parallelle prosesser som hele tiden pĂ„virker hverandre. FĂžlelser informerer oss om hvordan vi handler, og til og med hvordan vi oppfatter verden. De er som et slags livskompass â et filter som farger alt vi ser og gjĂžr. Ă ikke vĂŠre nysgjerrig pĂ„ egne fĂžlelser er som Ă„ melde seg pĂ„ 71 grader nord uten Ă„ kunne bruke kart og kompass. Du kan godt prĂžve Ă„ finne veien, men sjansen for Ă„ gĂ„ deg vill er stor. Her er hovedargumentet for Ă„ trene opp EQ: Mens IQ ofte sees pĂ„ som noe medfĂždt og relativt stabilt, er EQ en ferdighet du kan Ăžve opp. Det er som tennis â ingen er fĂždt gode, men alle kan bli bedre med trening. Og i motsetning til tennis, er det faktisk viktig for alle Ă„ forstĂ„ og hĂ„ndtere fĂžlelsene sine. FĂžlelser er en sĂ„ sentral del av vĂ„rt mentale operativsystem at de styrer nesten alt vi gjĂžr. Ta for eksempel det psykologer kaller en kognitiv loop: Hvis du fĂžler deg glad, legger du lettere merke til ting som gjĂžr deg enda gladere. Du husker gode minner, oppfatter verden i et mer positivt lys, og fĂ„r mer energi. Motsatt, hvis du er nedstemt, ser du lettere det negative, grubler mer, og havner i en negativ spiral. FĂžlelser setter stemningen for hele vĂ„r opplevelse av tilvĂŠrelsen, og pĂ„virker ogsĂ„ beslutningene vi tar. Angst, for eksempel, kan vĂŠre avgjĂžrende nĂ„r du skal ta viktige valg â den skjerper sansene, gjĂžr deg mer oppmerksom pĂ„ detaljer, og hjelper deg Ă„ unngĂ„ feil. Men hvis du er like nĂžye og engstelig i alle situasjoner, blir det en hemsko. Det Ă„ kjenne til, forstĂ„ og bruke fĂžlelsene som et navigasjonsverktĂžy i livet, er noe vi alle mĂ„ trene pĂ„ for Ă„ bli livskompetente. Brackett har utviklet et program som viser at bare 16 timers trening pĂ„ fĂžlelser kan gjĂžre deg mye mer kompetent. Det er som Ă„ ta et sjakkurs â du trenger ikke bli stormester, men litt grunnleggende kunnskap gir deg et enormt fortrinn. Ă bli venn med sine egne fĂžlelser, ogsĂ„ de vanskelige, er kanskje det viktigste. FĂžlelser er ikke negative eller positive â de er signaler du skal lytte til. UlĂžste, smertefulle fĂžlelser som undertrykkes eller unngĂ„s, er assosiert med kroniske sykdommer som depresjon og angst, og med usunne vaner som dĂ„rlig kosthold, rĂžyking og inaktivitet. Dette bidrar igjen til alvorlige helseproblemer som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes. NĂ„r vi hele tiden prĂžver Ă„ holde ubehagelige fĂžlelser pĂ„ avstand, havner vi i en slags kronisk forsvarsposisjon. Vi bruker masse energi pĂ„ Ă„ holde fĂžlelsene unna, og det fĂžrer til stress. Stresset gjĂžr at kroppen ikke fĂ„r brukt ressurser pĂ„ Ă„ bygge opp nye celler eller reparere seg selv, og vi blir syke. I Norge er sykefravĂŠret mye hĂžyere enn i sammenlignbare land, og over halvparten av alt sykefravĂŠr er enten direkte eller indirekte knyttet til psykisk uhelse. Det er tankevekkende. Jeg har ofte lyst til Ă„ gi smarttelefonen skylden, men jeg tror det handler om at vi ikke har lĂŠrt Ă„ forstĂ„ og hĂ„ndtere fĂžlelsene vĂ„re. Hvis vi ikke trener pĂ„ det, mangler vi navigasjonsapparatet i livet, blir overveldet av fĂžlelser, og ender opp pĂ„ flukt fra oss selv. Sinne er et godt eksempel. Det er en fĂžlelse mange synes er vanskelig Ă„ forholde seg til, fordi den er ukomfortabel. Men sinne er ogsĂ„ den fĂžlelsen som tydeligst viser hvor grensene vĂ„re gĂ„r, og hva som er viktig for oss. Uten sinne blir ingenting viktig. Men hvis du alltid uttrykker sinne umiddelbart og ukritisk, Ăžker det risikoen for hjerte- og karsykdommer, fordi kroppen overbelastes. PĂ„ den andre siden, hvis du aldri uttrykker sinne, forsvinner mening og engasjement, og du kan ende opp med apati og meningslĂžshet. Ă vĂŠre emosjonelt intelligent handler verken om Ă„ spy ut alle fĂžlelsene sine, eller Ă„ undertrykke dem. Det handler om Ă„ gi rom til fĂžlelsene, undersĂžke dem, og la dem modnes fĂžr du uttrykker dem. Det er som en indre alkymisk prosess â du blander ulike fĂžlelser, undersĂžker nyansene, og lar dem forvandle seg til noe verdifullt. Hvis du tar deg tid til Ă„ undersĂžke fĂžlelsene dine, er du i kontakt med deg selv. Den kontakten tror jeg mange forsĂžmmes i vĂ„r kultur. Det er som Ă„ vĂŠre i et ekteskap uten Ă„ prate med partneren â det er ikke oppskriften pĂ„ et godt forhold. Mange sliter med en slags psykologisk skilsmisse fra seg selv, fordi de aldri har tatt seg tid til Ă„ kjenne etter. Tidligere, fĂžr vi hadde smarttelefoner og konstante distraksjoner, satt vi ofte alene pĂ„ rommet og mĂ„tte forholde oss til ubehaget. Det ga oss en slags mental styrke. NĂ„ er det lett Ă„ scrolle seg vekk fra alt som er vondt og vanskelig. Men hvis du aldri forholder deg til fĂžlelsene dine, lĂŠrer du heller ikke Ă„ forstĂ„ deg selv. NĂ„r du har tatt deg tid til Ă„ identifisere, forstĂ„ og gi navn til fĂžlelsene dine, blir du tydeligere bĂ„de for deg selv og for andre. Da kan du uttrykke behovene dine, og kanskje fĂ„ dem dekket i stĂžrre grad. Det Ă„ forstĂ„ det komplekse fĂžlelseslivet sitt, er kjernen i emosjonell intelligens. Ă spalte fĂžlelseslivet i godt og ondt, rett og galt, uten nyanser, gir en fattig forstĂ„else. Det er derfor vi leser forfattere som KnausgĂ„rd â fordi han bruker seks bind pĂ„ Ă„ undersĂžke sine egne fĂžlelser, lag for lag, uten Ă„ dĂžmme. Det er en krevende jobb, men det gir en dybde og kompleksitet som gjĂžr oss mer interessante â bĂ„de for oss selv og for andre. SĂ„ hvordan gjĂžr vi dette i praksis? Brackett sier at vi mĂ„ bli ...
-
Velkommen til en ny episode om selvinnsikt, historier og hvordan vi kan bruke fortellinger, drĂžmmer og mytologiske symboler til Ă„ forstĂ„ oss selv bedre. Alt du tenker og fĂžler er kanskje ikke sĂ„ sant som du tror. Opplevelsene vĂ„re filtreres gjennom lag av nevroser og ubevisste reaksjoner, og det er fĂžrst nĂ„r vi virkelig stopper opp og fĂžlger med, at vi kan begynne Ă„ forstĂ„ oss selv pĂ„ et dypere plan. Selvinnsikt er fundamentet for personlig vekst og psykologisk utvikling. Det handler om Ă„ forstĂ„ vĂ„re egne indre prosesser, motivasjoner, Ăžnsker og svakheter. Denne forstĂ„elsen gir oss verktĂžy til Ă„ identifisere og endre uhensiktsmessige mĂžnstre, ta bedre beslutninger og Ăžke empati â bĂ„de i relasjoner til andre og til oss selv. I dag skal vi utforske hvordan historier, drĂžmmer og mytologiske symboler kan Ă„pne porten til det ubevisste sjelslivet vĂ„rt. Vi skal ogsĂ„ se nĂŠrmere pĂ„ psykologien bak borderline personlighetsforstyrrelse, og hvordan vi kan identifisere triggere og reaksjonsmĂžnstre for Ă„ bli bedre kjent med oss selv. NĂ„r vi snakker om historier og fortellinger, er det fascinerende Ă„ se hvordan bĂ„de fantasi og science fiction ofte peker pĂ„ menneskelige temaer fra et litt mer fantasifullt perspektiv. Arketypiske fortellinger og symbolikk gĂ„r igjen, enten det er i eventyr, myter eller moderne romaner. Kanskje gir disse fantasifulle universene oss en slags avstand â en trygghet som gjĂžr det lettere Ă„ tematisere vanskelige ting. Det blir ikke sĂ„ nĂŠrt og truende som nĂ„r vi mĂžter de samme temaene i hverdagsrealisme. Er det en unnvikelse, eller er det en dypere mĂ„te Ă„ forstĂ„ seg selv pĂ„? Kanskje er det slik at de som virkelig omfavner det fantasifulle, har et verdifullt verktĂžy for Ă„ forstĂ„ mennesket i dybden, mens andre bruker det som en forsvarsmekanisme â en mĂ„te Ă„ slippe Ă„ kjenne etter. Humor fungerer pĂ„ samme mĂ„te. Den gir oss avstand til det alvorlige, sĂ„ vi kan hĂ„ndtere det uten Ă„ gĂ„ til grunne. Kanskje fantasy og science fiction gir oss den samme distansen â en mulighet til Ă„ bearbeide vanskelige temaer pĂ„ en trygg mĂ„te. For min egen del har jeg alltid vĂŠrt fascinert av science fiction, og jeg husker spesielt hvordan enkelte filmer speilet min egen barndom. Tematikken med Ă„ vĂŠre invadert, Ă„ ha et fremmed element i huset, kunne plutselig speile min egen frustrasjon over en bror som kom og forstyrret meg. Slik kan fortellinger og fantasiverdener gi oss et sprĂ„k for Ă„ forstĂ„ oss selv. DagdrĂžmmer og eskapisme kan vĂŠre en forsvarsmekanisme. Vi flykter inn i litteratur, gaming eller alternative univers hvor problemene vĂ„re lĂžses pĂ„ en annen mĂ„te. Men det viktige er om vi klarer Ă„ koble det vi opplever i fantasien til vĂ„rt faktiske liv. Hvis vi bare lever pĂ„ innsiden, i dagdrĂžmmer og spill, og forsĂžmmer det ytre livet, mister vi noe vesentlig. Fantasi og drĂžmmer kan vĂŠre nĂžkler til det ubevisste, men bare hvis vi klarer Ă„ oversette innsikten til handling i hverdagen. Filmen Arrival er et godt eksempel. Der prĂžver en lingvist Ă„ forstĂ„ kommunikasjonen bak en skjerm av vann â et bilde pĂ„ det ubevisste. Det handler ikke om Ă„ finne et endelig svar, men om Ă„ vĂŠre i dialog med det ukjente i oss selv. Slik kan interessen for det fantasifulle bli en vei inn til vĂ„rt eget indre liv, hvis vi bruker det aktivt og ikke bare som flukt. Vi mennesker fungerer ikke pĂ„ instinkt alene, men pĂ„ ideer og konsepter. Vi konseptualiserer verden, og det er disse konseptene som driver handlingene vĂ„re. Ă forstĂ„ og leke med disse konseptene, Ă„ redigere dem, gir oss muligheten til Ă„ lodde dybden i oss selv. Jeg har alltid vĂŠrt fascinert av mennesker som klarer Ă„ se parallellene mellom litteratur, mytologi og sitt eget liv, og som bruker det som veiledere. Noen mennesker har ikke denne oversettelsesevnen. De har ikke tenkt at drĂžmmer og symboler kan forstĂ„s eller tolkes. Men vi er symbolske vesener, og det Ă„ lĂŠre Ă„ forstĂ„ symbolene i oss selv er avgjĂžrende for Ă„ vĂŠre menneske. La meg gi et eksempel fra terapirommet. Mange ganger har jeg mĂžtt mennesker som har tilpasset seg foreldrenes strenge verdisystem, og som fĂžler seg mislykket hvis de ikke lever opp til det. NĂ„r de endelig stĂ„r opp for seg selv, kan det utlĂžse drĂžmmer om Ă„ bĂŠsje pĂ„ seg â en drĂžm som kan tolkes som en regresjon til barnestadiet, men ogsĂ„ som et uttrykk for autonomi og opprĂžr. I dyreverdenen markerer man seg ved Ă„ bĂŠsje, og kanskje er det akkurat det som skjer: man markerer seg som et selvstendig menneske. Det Ă„ gĂ„ i dialog med slike drĂžmmer, selv om de er ekle eller frastĂžtende, kan gi oss innsikt i vĂ„r egen psykologiske utvikling. Noen mennesker er uinteressert i sitt indre liv, i drĂžmmer og fantasi. De opererer kun pĂ„ utsiden, i den ytre verden. Kanskje er det forskjellen pĂ„ ekstroverte og introverte â for ekstroverte er verden der ute den virkelige, mens for introverte er den indre verden minst like virkelig. Litteratur kan vĂŠre ren underholdning, men de virkelig store verkene gir oss noe mer. De forteller noe universelt om det Ă„ vĂŠre menneske. Ta Frankenstein som eksempel â en roman som opererer pĂ„ mange plan, og hvor livskraften, gnisten, er et sentralt tema. Ild er et symbol som gĂ„r igjen i mange fortellinger. Ild gir oss varme og trygghet, men kan ogsĂ„ vĂŠre destruktiv hvis vi mister kontrollen. Slik er det ogsĂ„ med vĂ„re fĂžlelser â de kan vĂŠre en drivkraft, men hvis vi ikke klarer Ă„ kontrollere dem, kan de overvelde oss. Krimlitteratur kan ogsĂ„ illustrere dette. Ofte handler det om Ă„ sperre det mĂžrke, det barnslige eller det sĂ„rbare inne i en kjeller. Vi har lite omsorg for vĂ„rt indre barn, og vi forakter ofte vĂ„r egen sĂ„rbarhet. Aggresjon og seksualitet sperres inne, og det kan bli farlig hvis vi ikke finner et konstruktivt uttrykk for det. Mytologiske figurer som Prometheus, som stjal ilden fra gudene og ga den til menneskene, illustrerer hvordan symbolske fortellinger kan hjelpe oss Ă„ forstĂ„ oss selv. Ild gir oss muligheten til Ă„ overleve, men kan ogsĂ„ Ăždelegge oss. Slik er det med livskraften vĂ„r â vi mĂ„ lĂŠre Ă„ kontrollere den, ellers risikerer vi apati og depresjon. Noen ganger sĂžker vi litteratur med karakterer som har lignende utfordringer som oss selv. SpĂžrsmĂ„let er om vi bruker dette som veiledning for Ă„ konsultere oss selv, eller om vi prĂžver Ă„ lĂžse problemene vĂ„re via andre. Hvis vi bare flykter inn i litteratur eller gaming uten Ă„ omsette innsikten i levd liv, kan vi sette oss fast. Det samme skjer i relasjoner. Jeg har mĂžtt mennesker som er sammen med noen de egentlig ikke liker, men som fascineres av partnerens problemer fordi de ligner pĂ„ deres egne. De forsĂžker Ă„ reparere seg selv vikarierende gjennom den andre. Dette kan bli destruktivt, for man lĂžser ikke sin egen problematikk, men lever den ut gjennom et annet menneske. I gruppeterapi ser jeg ofte at noen har tilgang til aggresjon, mens andre er livredde for den. De har brent seg sĂ„ mange ganger at de ikke tĂžr Ă„ eie sin egen kraft. Da kan det skje at jeg som terapeut blir et hylster for deres aggresjon â jeg vitaliseres av den, mens de forblir redde. SpĂžrsmĂ„let er: bruker vi litteratur, gaming og fantasi til Ă„ lĂžse vĂ„re problemer i en virtuell verden, eller klarer vi Ă„ ta med oss innsikten tilbake til virkeligheten? Utgangspunktet for dagens episode er det gamle utsagnet: "Det uutforskede livet er ikke verdt Ă„ leve." I dagens samfunn er bevisstheten vĂ„r ofte sĂ„ fragmentert at vi hele tiden flyr fra det ene stimuliet til det andre, uten Ă„ lodde dybden. Ă lese en bok, Ă„ kjenne seg igjen i en fortelling, Ă„ reflektere over hvordan det relaterer seg til eget liv, er en mĂ„te Ă„ komme i kontakt med seg selv pĂ„. Men vi kan ogsĂ„ bruke underholdning som ren flukt â eskapisme â for Ă„ slippe Ă„ kjenne etter. Mange kommer til terapi og Ăžnsker Ă„ bli kvitt vonde tanker, for eksempel selvmordstanker. De vil vekk. Men det paradoksale er at ved Ă„ prĂžve Ă„ forstĂ„ tankene, ved Ă„ gĂ„ i dialog med dem, kan vi finne ut hva de egentlig handler om. Kanskje fungerer selvmordstanken som en slags panikk-knapp â en mĂ„te Ă„ holde ut smerten pĂ„, fordi vissheten om...
-
Velkommen til en ny episode om kynismens psykologi. I dag skal vi utforske hvordan en grunnleggende mistro til menneskets intensjoner og godhet har fĂ„tt fotfeste i bĂ„de samfunnsdebatten og vĂ„re private liv. Kanskje kjenner du deg igjen i dette? Kanskje har du, som mange andre, tenkt at det Ă„ vĂŠre litt skeptisk til andre mennesker er en slags beskyttelse mot Ă„ bli lurt eller sĂ„ret. Men hva gjĂžr egentlig denne holdningen med oss â bĂ„de som enkeltpersoner og som samfunn? I denne episoden skal vi dykke ned i hvorfor kynisme er sĂ„ utbredt, hvorfor den ofte er misvisende, og hvordan den faktisk kan pĂ„virke bĂ„de vĂ„r mentale og fysiske helse. Vi skal ogsĂ„ se nĂŠrmere pĂ„ hvordan denne pessimismen kan fungere som en slags nocebo-effekt, hvor troen pĂ„ det verste faktisk kan fĂžre til det verste. Er kynisme en nĂždvendig realisme i mĂžte med en brutal verden, eller er det en selvforsterkende illusjon som holder oss fanget i mistenksomhet og frykt? Bli med pĂ„ en reise fra kynismens mĂžrke til et mer nyansert og hĂ„pefullt syn pĂ„ menneskets natur og potensial. La oss starte med Ă„ se pĂ„ hvordan vĂ„rt verdensbilde formes. Vi er alle pĂ„virket av vĂ„re foreldre og oppvekst, men ogsĂ„ av kulturen vi lever i â en slags kulturell mor og far, om du vil. Kynisme er ofte en stille, underliggende linse vi ser verden gjennom, uten at vi nĂždvendigvis er klar over det. Det er som Ăžyet som ikke ser seg selv â vi tolker informasjon automatisk, styrt av krefter vi ikke alltid forstĂ„r. Kynisme ligger latent i kulturen vĂ„r, og det er nesten som om vi tror at de som er godtroende, er naive, mens de kyniske er de kloke og realistiske. Vi ser det i populĂŠrkulturen â tenk pĂ„ karakterer som Dr. House eller dyktige detektiver som alltid avslĂžrer det egoistiske eller onde som skjuler seg rett under overflaten hos folk. Men forskning viser faktisk at det motsatte ofte er tilfelle. Det kyniske verdensbildet gir oss ikke nĂždvendigvis en bedre forstĂ„else av virkeligheten. Tvert imot, det kan vĂŠre en feilaktig mĂ„te Ă„ se verden pĂ„. For eksempel, mange har lest "Fluenes herre", en bok som beskriver hvordan barn overlatt til seg selv pĂ„ en Ăžde Ăžy ender opp i et brutalt hierarki, hvor de mishandler hverandre. Men i virkeligheten, nĂ„r barn faktisk har blitt strandet pĂ„ en Ăžde Ăžy, har de samarbeidet og laget regler for Ă„ unngĂ„ konflikt. Det var ikke vold og kaos som rĂ„det, men samarbeid og fellesskap. Dette utfordrer den utbredte ideen om at mennesket, nĂ„r det blir presset, viser sitt sanne, barbariske jeg. Mange av oss har blitt fortalt at det er samfunnets normer og regler som holder oss i sjakk, og at uten dem ville vi falle tilbake til vold og egoisme. Men nyere forskning og eksempler fra bĂ„de menneske- og dyreverdenen â som bonoboapene, som lever i likestilte og samarbeidsorienterte grupper â peker pĂ„ at vĂ„r styrke som art ligger i samarbeid og vennlighet, ikke i vold og maktkamp. Likevel lever denne forestillingen om det indre monsteret i oss videre. Kynisme har en lang historie, og begrepet stammer faktisk fra en filosofisk retning i antikkens Hellas. Diogenes, en av de fĂžrste kynikerne, gikk rundt i Athen med en lykt og lette etter et ĂŠrlig menneske. Men hans prosjekt handlet egentlig om Ă„ finne det autentiske mennesket bak sosiale masker â ikke om Ă„ avvise menneskelig godhet. Ironisk nok har kynismen i dag blitt noe helt annet: en dyp mistro til menneskets motiver og en tro pĂ„ at alle er egoistiske og uĂŠrlige. Denne holdningen kan mĂ„les. Allerede pĂ„ 1950-tallet utviklet psykologer spĂžrreskjemaer for Ă„ kartlegge hvor mistenksomt folk ser pĂ„ verden. Svarene avslĂžrte at mange tror at de fleste mennesker kun handler ut fra frykt for Ă„ bli tatt, og at det tryggeste er Ă„ ikke stole pĂ„ noen. Dette er en grunnleggende kynisk filosofi, hvor selv gode handlinger tolkes som skjult egoisme. Altruisme finnes egentlig ikke, mener kynikeren â alt handler om egen vinning. Som psykolog mĂžter jeg denne holdningen ofte, spesielt hos mennesker som har opplevd svik eller blitt avvist i oppveksten. NĂ„r de som betyr mest for oss ikke mĂžter vĂ„re behov, kan vi generalisere denne erfaringen til Ă„ gjelde alle mennesker. Kynisme blir da et slags beskyttende skjold mot nye skuffelser. Men denne holdningen ligger ogsĂ„ som en undertone i kulturen vĂ„r, forsterket av historier og populĂŠrkultur som stadig peker pĂ„ menneskets mĂžrke sider. Historisk har denne kyniske troen hatt store konsekvenser. For eksempel trodde Hitler at hvis han bombet London hardt nok, ville britene begynne Ă„ kjempe mot hverandre og samfunnet ville kollapse. Men det motsatte skjedde: Samholdet og altruisme Ăžkte, og folk stĂžttet hverandre mer enn noen gang. Det samme ser vi i andre krisesituasjoner â mennesker samler seg, samarbeider og viser sin beste side. Likevel er det mange som fortsatt tror at mennesket er grunnleggende egoistisk. Denne troen pĂ„virker ikke bare vĂ„re relasjoner, men ogsĂ„ samfunnsĂžkonomien og helsen vĂ„r. Forskning viser at kynikere har dĂ„rligere mental og fysisk helse, hĂžyere forekomst av depresjon, rusmisbruk og til og med hjerte- og karsykdommer. PĂ„ samfunnsnivĂ„ fĂžrer lav tillit til lavere Ăžkonomisk vekst og utvikling. Jo hĂžyere tillit, jo bedre blomstrer samfunnet. Det er ogsĂ„ interessant Ă„ merke seg at vĂ„r oppfatning av hvor trygt samfunnet er, ofte ikke stemmer med virkeligheten. Selv om vi tror at kriminaliteten Ăžker, viser statistikken at den faktisk har gĂ„tt ned. Likevel blir vi stadig eksponert for negative nyheter og fryktbasert informasjon, noe som forsterker vĂ„rt kyniske verdensbilde. Dette er ikke tilfeldig â mediene tjener pĂ„ Ă„ spille pĂ„ vĂ„r frykt. Kapitalismen spiller ogsĂ„ en rolle, ved Ă„ fĂ„ oss til Ă„ fĂžle at vi alltid mangler noe og mĂ„ konkurrere med andre. Men var vi egentlig mer voldelige fĂžr? Forskning pĂ„ jeger- og samlersamfunn viser at de stort sett var fredelige og unngikk konflikter. Det var fĂžrst da mennesker begynte Ă„ eie land og sette grenser at vold og krig ble vanlig. Det voldelige mennesket er altsĂ„ et resultat av kultur, ikke noe som ligger latent i vĂ„r natur. Sigmund Freud mente at rett under overflaten av kultur og dannelse lĂ„ det dyriske mennesket, men nyere forskning utfordrer dette. Kanskje er det faktisk kulturen som skaper mye av den egoismen og volden vi ser i dag. Under pandemien sĂ„ vi at land med hĂžy tillit klarte seg bedre og hadde bedre helseutfall â samarbeid og tillit var avgjĂžrende. Det er viktig Ă„ understreke at ingen pĂ„stĂ„r at mennesker er utelukkende gode. Poenget er Ă„ ha et mer nyansert og virkelighetsnĂŠrt bilde av menneskets natur. Mange populĂŠre detektiver og karakterer i kulturen vĂ„r forsterker det kyniske verdensbildet, hvor det Ă„ vĂŠre klok er Ă„ vĂŠre forsiktig og mistenksom. Ă stole pĂ„ andre blir sett pĂ„ som naivt. Jeg har selv vĂŠrt en kyniker, og sett pĂ„ det som et ideal Ă„ avslĂžre det onde i mennesker. Men en stor studie med 200 000 deltakere fra 30 land testet denne "kyniske geni-illusjonen". Resultatet var slĂ„ende: De som skĂ„ret hĂžyt pĂ„ kynisme, presterte dĂ„rligere pĂ„ kognitive tester og problemlĂžsning enn de som hadde mer tillit til andre. De var ogsĂ„ dĂ„rligere til Ă„ avslĂžre lĂžgn og navigere i sosiale situasjoner. Kynikeren er altsĂ„ ikke nĂždvendigvis skarpere eller klokere â tvert imot. Hvorfor er da dette verdensbildet sĂ„ utbredt? Mye handler om oppvekstvilkĂ„r. Mange kynikere er skuffede idealister â mennesker som har opplevd traumer, svik eller vedvarende skuffelser. Dette farger mĂ„ten de ser verden pĂ„, og gjĂžr det vanskeligere Ă„ navigere sosialt. Tidlige livserfaringer, spesielt usikker tilknytning i barndommen, kan fĂžre til at kynisme blir et skjold mot nye skuffelser. Veien ut av kynisme er ikke tvungen optimisme eller naiv tillit, men Ă„ dyrke en sunn skepsis â ogsĂ„ til egne kyniske overbevisninger. Det handler om Ă„ utfordre automatiske tolkninger som "ingen er til Ă„ stole pĂ„" eller "de vil bare noe fra meg". Disse tankene kan vĂŠre sĂ„ innarbeidet at vi ikke engang legger merke til dem â de er som luften vi puster i. Kynisme kan ogsĂ„ forstĂ„s som en forsvarsmekanisme, en m...
-
Velkommen til en ny episode om endringsprosesser â og hvorfor det ofte er sĂ„ vanskelig Ă„ fĂ„ til varige forandringer i eget liv, enten det handler om psykisk helse, livsstil, kosthold eller relasjoner. I dag skal vi utforske hva som egentlig skjer nĂ„r vi prĂžver Ă„ endre oss, hvorfor vi ofte mĂžter motstand, og hvordan ulike psykologiske perspektiver kan hjelpe oss Ă„ forstĂ„ â og kanskje overvinne â de hindringene vi mĂžter. Sammen med Andreas fra Tunsberg Medisinske Skole, som jobber mye med endring av kosthold og livsstil, tar vi et dypdykk i bĂ„de det praktiske og det psykologiske rundt endring. MĂ„let er Ă„ gi deg innsikt, refleksjon og kanskje noen nye verktĂžy du kan bruke i din egen hverdag. Takk for at du lytter â og velkommen inn i samtalen. NĂ„r vi snakker om endring i psykologien, favner vi et bredt spekter av teorier og tilnĂŠrminger. PĂ„ den ene siden har vi atferdspsykologien, som ser pĂ„ endring som et resultat av lĂŠring â altsĂ„ at vi endrer atferd gjennom forsterkning og straff, og at konsekvensene av vĂ„re handlinger former oss. Her handler det mye om Ă„ endre miljĂžet rundt oss, eller mĂ„ten vi responderer pĂ„ det, for Ă„ fremme nye, Ăžnskede atferdsmĂžnstre. Dette kan vĂŠre alt fra Ă„ gjĂžre det lettere Ă„ trene ved Ă„ sette sykkelen midt i stua, til Ă„ gjĂžre det vanskeligere Ă„ falle for fristelser â som Ă„ trekke ut kontakten til TV-en for Ă„ unngĂ„ Netflix-maraton. Slike teknikker er konkrete, observerbare og ofte ganske effektive. Men â og dette er viktig â det er ikke alltid nok. Mange av oss har opplevd Ă„ ville endre oss, kanskje til og med veldig sterkt, men likevel ikke fĂ„tt det til. Det er ikke nĂždvendigvis viljen det stĂ„r pĂ„, men det finnes barrierer og blokkeringer som holder oss fast i gamle mĂžnstre, selv nĂ„r vi vet at de ikke er bra for oss. Her kommer de psykodynamiske perspektivene inn â de som ser pĂ„ hvordan ubevisste konflikter, traumer og indre motsetninger kan skape en kraftfull motstand mot endring. Disse ubevisste kreftene kan holde oss fast i dysfunksjonelle mĂžnstre, selv om vi rasjonelt sett Ăžnsker noe annet. SĂ„ hvordan oversetter vi denne forstĂ„elsen til praksis? Atferdsterapi gir oss verktĂžy som gradvis eksponering og systematisk desensitivisering â altsĂ„ Ă„ mĂžte frykt eller uvaner trinn for trinn, og gjĂžre det lettere Ă„ velge det vi Ăžnsker mer av, og vanskeligere Ă„ falle tilbake til det gamle. Men nĂ„r dette ikke fungerer, kan det vĂŠre fordi det ligger noe dypere til grunn â noe som mĂ„ utforskes og bearbeides pĂ„ et annet nivĂ„. Psykoanalytisk terapi, for eksempel, handler om Ă„ utforske og bearbeide de ubevisste konfliktene. Gjennom en trygg terapeutisk relasjon fĂ„r man mulighet til Ă„ undersĂžke sitt indre liv, oppdage kilder til stagnasjon og forstĂ„ mer av hvordan psyken fungerer. Det handler om Ă„ bore ned i seg selv, og bruke denne innsikten til Ă„ skape varig endring. Samtidig har atferdspsykologien utviklet seg, og i dag har vi kognitiv atferdsterapi â en tilnĂŠrming som anerkjenner betydningen av bĂ„de tanker og fĂžlelser, og hvordan disse pĂ„virker atferden vĂ„r. Ved Ă„ endre dysfunksjonelle tanker kan vi fremme positiv endring, og mange psykologer mener at en integrering av kognitive og dybdepsykologiske perspektiver gir en mer helhetlig tilnĂŠrming. SĂ„ hvor stĂ„r vi egentlig nĂ„r det gjelder endringsprosesser? Jeg tror det sier noe om kompleksiteten i det Ă„ vĂŠre menneske. Det er sjelden et enten-eller, men heller et bĂ„de-og. Atferdspsykologiske tilnĂŠrminger gir oss kraftfulle verktĂžy for Ă„ forstĂ„ og endre konkrete atferdsmĂžnstre. Psykodynamiske teorier gir oss innsikt i de dypere, ofte skjulte kreftene som driver eller hemmer endring. Sammen gir disse perspektivene et mer nyansert bilde av menneskelig vekst â et bilde som anerkjenner bĂ„de det synlige og det usynlige, det bevisste og det ubevisste i prosessen med Ă„ forandre livet vĂ„rt. I samtalen med Andreas fra Tunsberg Medisinske Skole, som jobber mye med endring av kosthold, livsstil og trening, blir dette veldig tydelig. Han forteller om hvordan de pĂ„ skolen har innfĂžrt helsecoaching som et eget fag, nettopp fordi de sĂ„ at fagkunnskap alene ikke var nok til Ă„ skape varige endringer hos folk. Kommunikasjonsferdigheter, forstĂ„else av vekstprosesser og evnen til Ă„ mĂžte motstand pĂ„ en konstruktiv mĂ„te er helt sentralt â bĂ„de for terapeuter og for dem som Ăžnsker Ă„ endre seg selv. Vi snakker ogsĂ„ om hvordan man lĂŠrer best â og her er det mye Ă„ hente fra bĂ„de studieteknikk og terapi. Det Ă„ lese, skrive, formidle og diskutere ideer gjĂžr at man fĂ„r et eierskap til kunnskapen. Jo flere perspektiver man kjenner til, jo lettere er det Ă„ lage synteser og se helheten. Jeg har alltid vĂŠrt opptatt av Ă„ omgi meg med folk som tenker annerledes enn meg selv â leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, familieterapeuter â fordi de gir meg et annet blikk pĂ„ mennesket. Det Ă„ jobbe i tverrfaglige team gir en bredere forstĂ„else av hva som skal til for Ă„ skape endring. Et sentralt begrep her er mentalisering â evnen til Ă„ se seg selv utenfra, og andre mennesker innenfra. Det handler om Ă„ forstĂ„ egne tanker og fĂžlelser, men ogsĂ„ Ă„ kunne sette seg inn i andres perspektiv. I gruppeterapi blir dette ekstra tydelig, fordi man fĂ„r tilbakemeldinger fra flere, og kan se seg selv gjennom andres Ăžyne. Samtidig mĂ„ man vĂŠre klar over at alt vi tenker og fĂžler er filtrert gjennom vĂ„re egne erfaringer og nevroser â det finnes ingen objektiv sannhet om oss selv eller andre. Men jo mer vi tĂžr Ă„ undersĂžke vĂ„re egne fortolkninger, jo mer fleksible og Ă„pne kan vi bli â bĂ„de i mĂžte med oss selv og andre. NĂ„r vi sĂ„ kommer inn pĂ„ hvorfor det er sĂ„ vanskelig Ă„ fĂ„ til varige endringer, selv nĂ„r vi vet at det er nĂždvendig, blir det tydelig at det ikke bare handler om kunnskap eller vilje. Vi lever i en tid hvor vi hele tiden blir fristet av umiddelbare belĂžnninger â smĂ„ dopaminrush fra sosiale medier, mobiltelefoner og andre distraksjoner. Hjernen vĂ„r er programmert for Ă„ sĂžke det som gir rask tilfredsstillelse, og det gjĂžr det vanskelig Ă„ holde fokus pĂ„ de langsiktige mĂ„lene. Dette kalles ofte horisontproblemet â at smĂ„ justeringer i dag kan gi store utslag pĂ„ sikt, men fordi gevinsten ligger langt frem i tid, mister vi motivasjonen underveis. Samtidig finnes det en paradoksal innsikt fra psykoterapien: Jo mer vi fokuserer pĂ„ Ă„ endre oss, jo vanskeligere kan det faktisk bli. Hvis vi hele tiden tenker at vi mĂ„ endre oss fordi vi ikke er gode nok, skaper vi en indre motstand som holder oss fast i gamle mĂžnstre. Det Ă„ akseptere seg selv, vĂŠre raus med seg selv og ikke hele tiden prĂžve Ă„ forandre alt, kan faktisk vĂŠre en forutsetning for endring. Det handler om Ă„ observere seg selv uten Ă„ dĂžmme, Ă„ vĂŠre nysgjerrig pĂ„ egne fĂžlelser og reaksjoner, og Ă„ tĂžrre Ă„ mĂžte ogsĂ„ de mĂžrke sidene av seg selv. Her kommer vi inn pĂ„ ideen om Ă„ integrere bĂ„de det gode og det onde i oss â Ă„ akseptere at vi har bĂ„de en hvit og en sort ulv, for Ă„ bruke et kjent bilde. Hvis vi bare prĂžver Ă„ mate den hvite ulven og fortrenge den sorte, vil den sorte ulven ligge pĂ„ lur og angripe oss nĂ„r vi minst venter det. Psykoterapi handler ofte om Ă„ integrere disse sidene, bli et helere menneske, og Ă„ mĂžte seg selv med aksept â ikke bare overfor andre, men ogsĂ„ overfor seg selv. Mange av oss er flinke til Ă„ vĂŠre rause med venner som driter seg ut, men dĂžmmer oss selv knallhardt for de samme feilene. Dette leder oss til spĂžrsmĂ„let om hva som egentlig skaper bĂŠrekraftig endring. Er det atferdspsykologiske teknikker, eller er det en eksistensiell aksept av seg selv? Sannsynligvis begge deler. Det Ă„ gjĂžre det ubevisste bevisst, Ă„ tĂžrre Ă„ se pĂ„ egne mĂžrke sider, gir oss en mulighet til Ă„ bruke denne innsikten i neste avgjĂžrelse â uten nĂždvendigvis Ă„ ha en eksplisitt plan om Ă„ endre alt. Samtidig kan det vĂŠre nyttig Ă„ bruke atferdspsykologiske prinsipper for Ă„ redusere friksjon rundt det vi Ăžnsker Ă„ gjĂžre mer av, og Ăžke friksjon rundt det vi vil gjĂžre mindre av. Et annet viktig tema er viljestyrke. Forskning viser at viljestyrke er en begrenset ressurs â litt som penger pĂ„ en k...
- Mostra di più
