Folgen
-
I denne podcasten har jeg besøk av en tidligere student, Turid Foss, som jeg kjenner som en erfaren, klok og dyktig familieterapeut. Jeg har fulgt henne i flere omganger som veileder. Da Turid opplevde en livskrise, og ble psykotisk - og hun opplevde psykiatrien fra innsiden. -Hun har i ettertid skrevet og forelest om sine erfaringer, blant annet - i en bok om narrativ terapi - hvor hun har skrevet en tale til psykiatrien. I boken Terapi som samarbeid av Geir Lundby (2009) forteller hun hvor betydningsfullt det har vært å holde fast i også hennes historier om å det å også være frisk. Hvor ensidig og krevende det blir - når man først blir syk, at hele fokuset blir kun på det syke. Hun skriver: «Bare vi husker at det er generell kunnskap, som kan stå i fare for å overskygge den unike og lokale kunnskapen folk har om sitt eget liv. Diagnostisering innebærer definisjonsmakt. Hvis vi ikke passer på at definisjonsmakten er der den skal være, hos folk sjøl, går det gjerne galt. Jeg tror det er i det øyeblikket at vi gjenkjenner så mye at vi tror vi vet, og glemmer å spørre, at vi er på ville veier.» Hun skriver på slutten av artikkelen i sin tale til psykiatrien (side 116): «Det er mer helse i gode spørsmål enn i opplagte svar. Husk hvem som vet mest om seg selv og hvor definisjonsmakten bør ligge!»
-
Noe av det som har vært inspirerende for meg med kveldsmatpodden - har vært å få gjester jeg ikke kjenner. Lene Auestad har jeg møtt en gang før, da i hennes eget bursdagsselskap. Ellers har vi bare fulgt hverandre på Facebook - og jeg har lest noen av tekstene hennes - og noe av det hun har oversatt. For meg, kompliserte teorier, men avgjørende fordi de løfter samfunnsdebatten over på sentrale temaer som rasisme, utenforskap, psykoanalyse og litteratur med mye mer. I samtalen gledet meg over å snakke med Lene, om det å være en intellektuell, en dedikert med et genuint politisk engasjement.
«Lene har skrevet en rekke artikler, med interesseområder innenfor kritisk teori, fenomenologi og psykoanalyse.
Hun stiftet den tverrfaglige og internasjonale konferanseserien Psychoanalysis and Politics i 2010. Konferanseserien har som formål å tematisere hvordan aktuelle politiske problemstillinger fruktbart kan analyseres gjennom bruk av psykoanalytisk teori. Serien er tverrfaglig; den oppfordrer til teoretiske bidrag og historiske, litterære eller kliniske kasus fra filosofer, sosiologer, psykoanalytikere, psykoterapeuter, gruppeanalytikere, litteraturvitere, historikere og andre.» Wikipedia
https://lawritings.net/interviews/ildsjel-med-blikk-for-verden/
https://www.utrop.no/nyheter/ansikt-i-fokus/344705/
-
Fehlende Folgen?
-
Før jul var jeg på en forestilling med Caroline Hawkins Skjørshammer, som hun kalte Sorgsirkler og Såpebobler. I invitasjonen skrev hun: « Om hvordan sorg oppleves, tar form, bearbeides og transformeres i kroppen. En tilbakevendende bølge, sirkulering og resirkulering av andres og egne, gamle og nye sorger gjennom tegning, lyd, bevegelse, dans og strukturer i rommet.»
Selv opplevde jeg forestillingen som både eksperimentell og berørende. I denne episoden snakker vi om dans, kropp, språk og relasjoner på måter som likner det jeg tror er Carolines eget kunstuttrykk: svevende, bevegende, utforskende og konsis. Caroline har også studert psykologi og familieterapi - og er opptatt av å bake faget inn i arbeid med dans og kunst. Vi snakker også om det å leve som skeiv danser - om hvordan hun som ung ballerina opplevde at det manglet mangfold i dansekunsten. Jeg ble klokere av samtalen med Caroline.
-
I denne episoden snakker gjestepodder, Synne Sun Løes, med den prisbelønnede forfatteren Hilde Hagerup. Høsten 2023 kom Hilde ut med romanen «En annen barndom». Hilde er født inn i en kjent forfatterfamilie. (Klaus Hagerup til far og Inger Hagerup til farmor … Og det er også mange andre forfattere i Hagerup-familien.) Selv debuterte Hilde i 1998 med ungdomsromanen «Bølgebiter» og har gitt ut en lang rekke bøker for både barn, ungdom og voksne – både skjønnlitterær og sakprosabøker. Hilde og Synne har skrevet bøker i samme tidsperiode (siste 25 år), og de har også vært «konkurrenter». I 2002/2003 var de begge nominert til Bragepris og Kritikerprisen for barne-og ungdomslitteratur. Synne fikk Brage, og Hilde fikk Kritikerprisen.
I denne uformelle samtalen (over tomatsuppeskålene) snakker Hilde og Synne om: Hildes siste roman, skriving og lesing, barndommens betydning i livet, hvorfor det er spesielt fint å skrive for barn og ungdom, hvorfor absolutt alle bør gå i terapi (syns Hilde), «forfatterfamilien», alkoholens forlokkende rus og skadelige bivirkninger, hvorfor en finstemt sans for detaljer kan gi livet både dybde og mening - og om hvor befriende det er å bli gammel (dame). På tampen av samtalen leser Hilde opp diktet som farmoren, Inger Hagerup, skrev: «Alt er så nær meg».
Bøker som omtales i samtalen er:
«En annen barndom», Hilde Hagerup, Oktober Forlag. 2023.
«Det kommer en pike gående», Inger Hagerup, Aschehoug & Co. 1965.
«Like fint å jobbe som å danse – Om Klaus Hagerup», Hilde Hagerup, Aschehoug. 2021.
«Alt er så nær meg – Om Inger Hagerup», Klaus Hagerup, Aschehoug & Co. 1988.
-
I denne samtalen har jeg besøk av niese Mira 14 år. Før vi spilte inn podcasten, ble vi enige om at vi bare snakker sammen som vanlig, som om det ikke er mikrofoner. Vi kjenner hverandre godt. Mira var ofte på overnattingsbesøk da hun var barn. Vi snakker blant annet om det å være ung, om det å være enebarn - om fremtidsdrømmer og hva som engasjerer henne. På slutten av samtalen kommer vi på inn på en dramatisk hendelse - fra den gangen Mira var tre år og skulle overnatte hos Anne. En kveld banker det på døren - og utenfor står tre uniformerte politifolk og stormet inn. Naboen, hadde ringt og var bekymret for at Anne hadde kidnappet Mira.
-
Denne gang har jeg besøk av kunstner og skuespille Uma Feed i #kveldsmatpodden. Uma har nettopp blitt tildelt Zolaprisen for å ha stått i bresjen for å avdekke kritikkverdige forhold om adopsjon til Norge.
Etter VG-avsløringer i fjor anmeldte Uma den norske staten for menneskehandel og kjennskap til dokumentforfalskning i sin egen adopsjonssak. Uma forteller historien om hvordan hun allerede som barn hadde en fornemmelse om at de biologiske foreldrene lette etter henne. Uma forteller også om hvordan det var å møte sine biologiske foreldre - og få vite at foreldrene har lett etter henne helt siden hun forsvant. Vi deler våre erfaringer og tanker rundt det å være adopterte fra Korea. Uma er mer en aktivist, mens jeg kanskje har en mer filosofisk tilnærming til egen skjebne.
Zola-prisen deles ut til personer som «åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge». Blant tidligere vinnere er Ella Marie Hætta Isaksen og Sumaya Jirde Ali.
-
I denne samtalen fortsetter Anette Holmgren og jeg samtalen vår om traumer, skam, terapi og håp.
-
Etter en liten pause, lanserer jeg igjen nye episoder i podcasten. Jeg har, som kanskje flere lyttere vet, vært opptatt av å ferdigstille og gi ut romanen Det lille vi vet om mamma, og all energi har gått til det arbeidet. Men nå slipper jeg to episoder med Anette Holmgren. Anette Holmgren er psykolog og tidligere direktør på DISPUK, efteruddannelsesinstitut i Danmark. Hun er terapeut, supervisor og underviser. Hun er forfatter av en rekke bøker om narrativ praksis og terapi, bl.a. ”Terapifortællinger” (2008) og ”Komplekse Traumers psykologi – beretninger om det ubærlige” (2019).
Vi snakker om skam, om det å være terapeut, om traumer og om våre vårt vennskap. Selv om vi ikke har møtt hverandre så ofte, så er våre samtaler og møter veldig viktig for meg. Jeg sier også til Anette - at jeg ofte har tenkt - at hvis jeg havner i en livskriser og virkelig trenger en klok terapeut, så vil jeg reise til Anette.
Her er også en link til Anettes tekst - knyttet til foredraget hun holdt i Sandefjord, den dagen hun besøkte meg i podcasten.
https://www.blakors.no/klinikk-skien/nyheter/a-ruse-vekk-skammen/
-
Under boklansering av romanen Det lille vi vet om mamma blejeg bokdusjet av Helene Uri - og jeg synes det ble en interessant og givende samtale. Etter bokdusjen er det opplesning av meg og selvkomponert musikkinnslag av Ottar Nesje og Per Jacob Gisholt.
Boken koster 299 kr. Porto på 50 kr. kommer i tillegg. Ved kjøp av flere bøker spanderer forlaget portoen. Boken kan bestilles ved å vippse til nr. 833294 og/eller sende e-post til [email protected]
Husk å oppgi navn og mobilnr. hvis du betaler på Vipps!
Boken kan også hentes etter avtale direkte hos forfatteren i Oslo eller forlaget iTromsø.
(Denne episoden er tidligere lansert, men denne gang kun med ny episodetekst)
-
Jeg har skrevet roman!! Her kommer podcast fra boklanseringen: Det lille vi vet om mamma. Denne episoden slippes for alle som ikke var tilstede og for alle dere som kom og vil gjenoppleve magien. Episoden er mesterlig klipt av Ottar Nesje. Først vil dere høre bokdusjen mellom forfatter Helene Uri og meg, deretter kommer opplesning ved meg og spesialkomponert musikk av Ottar Nesje og Per Jacob Gisholt. Tusen takk til dere for to og takk til Helene Uri. Tusen takk til alle som hører på og til dere som vil lese! Romanen kan bestilles ved å vippse til nr. 833294 og/eller sende mail til [email protected] Boken koster 299 kr. Porto på 50 kr. kommer i tillegg. Ved kjøp av flere bøker spanderer forlaget portoen.
Husk å oppgi navn og mobilnr. hvis du betaler på Vipps!
Boken kan også hentes etter avtale direkte hos forfatteren i Oslo eller forlaget i Tromsø.
-
Jeg har lenge ønsket meg Anne K Knausgård som gjest. Endelig sa hun ja. Etter at vi fant ut at vi har bodd på samme barnehjem, og at hun var seks år da hun kom til Norge, ble jeg veldig interessert i minnene hennes fra barnehjemmet. Selv har jeg ingen, og derfor er det så viktig for meg de få minneglimtene Anne Karin kunne fortelle. Vi har levd svært forskjellige liv, både personlig og yrkesmessig. Samtidig opplever jeg en tilhørighet, hver gang vi møtes. Selv har jeg utforsket minnene jeg ikke har, gjennom å skrive to romaner: "Si at vi har hele dagen", og nå kommer jeg med fortellingen: "Det lille vi vet om mamma". Derfor ekstra fint for meg å publisere denne samtalen, akkurat nå.
-
Da Yngve var et barn, førte vi to underfundige samtaler om stort og smått. Det skulle gå 23 år før vi møttes igjen. Yngve bor nå i Tromsø, i underetasjen hos sine mødre, Vår og Vigdis,. Jeg hadde allerede tatt med opptakeren for å snakke med Vår (episode: Min koreanske sjelesøster) og fant ut at jeg også ville ha en prat med Yngve i det samme bøttekott-studioet. Vi snakker om det å slutte med snus, om det og ha vokst opp med to mødre og en far. Om det å bo og studere i Tromsø, og aller mest om biologisk kjønn. En kjepphest for Yngve, det at tokjønnsmodellen er problematisk også fra et medisinsk ståsted. Jeg tenker, heldige er de som i fremtiden får møte Yngve som lege!
-
Denne gangen tok jeg med de bærbare mikrofonene til Tromsø og samtalte med Vår Benum, psykologspesialist, poet, forlegger og kunstner.
I podcasten snakker vi om at vi som adopterte fra Sør Korea har klart oss bra i livet - men at vi samtidig bærer på en usynlig sårbarhet Livene før vi kom til Norge eksisterer også i oss, som minner, traumer og fortellinger.
Vår kaller seg adopsjonsaktivist - hun har funnet deler av sin koreanske familie via DNA-test og engasjerer seg i koreanskadoptertes rettigheter til å få vite sannheten om sin fortelling. Vår ble født i Seoul i Korea i 1963. Moren var koreansk, faren amerikansk soldat..
Vår har gitt ut en diktbok og en sangbiografi på Pansori forlag og i podkasten får dere en smakebit fra en av de sterke tekstene. Kolbien Falkeid, som var konsulent for Vår skriver: «Den vakre, men litt såre tonen jeg finner i diktene til Vår Benums diktsamling «Om bare én vennlig tanke» synes jeg går som en rød tråd i nyere østasiatisk poesi oversatt til norsk. Denne anelsen av tristhet eller melankoli kler diktene usedvanlig godt, og jeg vil varmt anbefale Benums bok til norske lesere. Hun er poet.»
Kolbein Falkeid
Sjekk ut hjemmesiden og bestill: :-)
https://www.pansori.no/
-
Berit Hedemann er født 1949 i Trysil, hun er journalist, forfatter – og nå også nyslått dramatiker. Hun jobbet i NRK Radio fra 1973 til 2015, og er særlig kjent for sitt pionerarbeid med å etablere radiodokumentaren i Norge på 90-tallet. Hun har også vunnet flere internasjonale priser for sine dokumentarer og radioteater, ved å bruke radioformatet til å formidle store temaer gjennom vanlige menneskers historier.
Hun holder foredrag i dramaturgi, historiefortelling og bildeskapende språk for journalister og forfattere i inn- og utland. I 2014 skrev hun sin første skjønnlitterære roman for voksne, All min forakt. En kjærlighetshistorie. I 2018 ga hun ut romanen Bjørnejegerskens bekjennelser.
Berit ble jeg kjent med da vi debuterte i 2014. Vi snakker om dilemmaer knyttet til virkelighetslitteratur - fiksjon og om det å fortelle viktige historier om menneskers liv.
-
Jeg inviterte min svoger Ottar over for et måltid og ikke minst for å se på lyd og mikrofoninnstillingene til Kveldsmatpodden, og siden vi var så godt i gang ble det til en samtale om familie, vår bakgrunn, likheter/ulikheter i oppvekst og ungdomstid i innlandsmiljøer, oppbrudd og de mange tilfeldighetene som har formet veien fram til et liv som musiker og seinere folkehøgskolerektor.
-
Jeg har hørt navnet Bård Nylund i mange sammenhenger, hvor han har arbeidet for skeives rettigheter. Han har skrevet boka HOMO sammen med Anette Trettebergstuen; «for deg som er, lurer på om du er eller har lyst til å bli homo». Vi har fulgt hverandre på Facebook og i fjor var Bård tilstede under terrorangrepet 25 juni. Jeg inviterte Bård- og her kommer episoden: En ganske åpenhjertig samtale om det å leve skeivt, være en offentlig person og om det å kjenne sterk tilhørighet og en anelse ensomhet, i det skeive fellesskapet.
-
Psykolog Margrethe Segel Halvorsen lever et mangfoldig liv. På Facebook har hun lagt ut bilder og poster fra ekspedisjoner, fra isødet og fra avansert kajakkpadling med mye mer. Det fascinerer meg - evnen og kompetansen til å utfolde seg og overleve i naturen. Og da moren til Margrethe døde, skrev hun om hvordan hun la ut på en reise for å sørge og for og minnes sin mor. Margrethe er psykolog og arbeider nå med klienter som strever med spiseforstyrrelser, Mot slutten av samtalen spør jeg henne om hva hun drømmer om, og Margrethe svarer, - hun vil ut å gå.
-
Min favorittgjest i kveldsmatpodcasten, Synne Sun Løes, er igjen på besøk. I begynnelsen av podcasten snakker vi om at Kveldsmatpodden skal være et sted hvor vi samtaler helt likt, uansett om det er mikrofoner er på, eller ikke.. Og slik er det, vi ler, tøyser, og snakker om viktige temaer, som barndom, rasisme, utenforskap, koreansk hevnkunst og om tellekanter i psykiatrien. Siden siste besøk har Synne gitt ut to nye bøker. Sinnapsykologen, en roman hvor Synne tar for seg tilstandene i psykisk helsevern. Og Essaysamlingen: Ingen kan spytte på et smilende ansikt, hvor temaet adopsjon blir belyst og berørt. Begge temaene engasjerer meg dypt og personlig. Det er kanskje derfor jeg liker så godt å ha Synne på besøk, vi har så mange likhetspunkter, litteratur, Freud, adopsjon, humor og hevnlyst.
-
Denne gang har jeg besøk av forfatter og journalist Ingvild Hedemann Rishøi. Ingvild debuterte i 2007 med novellesamlingen «La stå». I 2014 kom novellesamlingen «Vinternoveller», som hun fikk Brageprisen for. Og i 2021 kom Stargate, en julefortelling. Vi snakker om skriving, om det å fantasere, dagdrømme, og om skriving som et håndtverk. Vi funderer over hva som skjer når man ikke får til å skrive og hvor befriende det kan være når det løsner. Vi snakker også om hvordan Ingvild berører og engasjerer med sine tekster om skam, fattigdom, kjærlighet og om det å være i relasjoner med pårørende som sliter med rus. Hvor vanskelig det kan være å gå, og hvor sårt det er når den som sliter lyver seg selv bort flokken, for hva skjer når ingenting av det man sier, er sannferdig.
-
I denne episoden har jeg besøk av oversetter og forfatter Hilde Rød-Larsen. Vi snakker om kunsten å oversette romaner fra et språk til et annet, og om romanen Diamantkvelder. Romanen handler om sårbarhet, sorg og lengsel. Om det å være syk og om ønsket om å bli sett av en fagperson, en voksen, en man skulle kunne ha tillit til. Romanen fått gode anmeldelser. På slutten av samtalen vår snakker vi også om det å varsle, om kompleksiteten i #metoo relasjoner og om hva det vil si å være et offer. Hilde sier selv at hun har vært kritisk til #metoo, og hvordan det skrive fortellingen har gitt henne innsikter, som gjør det nødvendig for henne å fortelle. En langsom samtale, dvelende og utforskende.
- Mehr anzeigen
