Folgen
-
I denne bonusepisoden snakker vi om en av de vanligste kvinnesykdommene vi har. Så mange som hver tiende kvinne har endometriose. Likevel er sykdommen lite kjent, også blant helsepersonell. I Norge tar det gjennomsnittlig syv år å få stilt diagnosen. Hvorfor er det sånn? Hva er egentlig endometriose, og hvordan kan det behandles? Hvordan er det å leve med endometriose?
Guri Majak er gynekolog, forsker og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose ved gynekologisk avdeling, Ullevål sykehus. Hun svarer på alle våre spørsmål og gir gode råd til deg som har endometriose.
Vi har også med oss Elisabeth Raasholm Larby, daglig leder i Endometrioseforeningen og Emilie Natalia Svendby. De engasjerer seg for at endometriose skal bli tatt på alvor, og forteller om hvordan det er å leve med sykdommen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det er antatt at 15-20 prosent av kvinner har adenomyose. Likevel er kvinnesykdommen ukjent for mange, og kunnskapsnivået i helsevesenet er varierende. Hva er adenomyose, og hvilke behandlinger finnes? Hvordan er det å leve med sykdommen?
For å lære mer snakker vi med Marianne Omtvedt. Hun er gynekolog og doktorgradsstipendiat ved Kvinneklinikken på Ullevål sykehus, der hun forsker på nettopp adenomyose.
Charlotte Raasholm Larby forteller om hvordan adenomyose har preget livet hennes. Etter at diagnosen ble satt, fikk hun endelig spesialrettet behandling av sykdommen og hjelp med å bli gravid. Men etter fødselen ble sykdommen verre. Charlotte valgte derfor å fjerne livmoren, ett år etter at hun fødte sønnen sin.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Fehlende Folgen?
-
Tiden før fødsel kaller vi ofte for latensfasen. For noen kvinner er latensfasen kort, og de føder raskt etter oppstart av rier - men for andre kan latensfasen være både vond og langvarig.
Hvorfor er det sånn, og hva er egentlig definisjonen på en lang latensfase? Er det best å være på sykehuset eller hjemme i latensfasen? Og hva kan man gjøre for å få det bedre hjemme?
Dagens gjester er Lise Gaudernack og Ruth Cecilie Gundersen.
Lise Gaudernack er fagjordmor ved fødeavdelingen på Rikshospitalet, og måtte fordype seg ekstra i dette temaet da hun tok doktorgrad om langvarig fødsel. Hun oppdaterer oss på forskning om latensfasen, og gir gode råd til både helsepersonell og gravide.
Ruth Cecilie Gundersen brukte lang tid på å komme i gang som førstegangsfødende. Hun hadde vonde rier, uten at hun fikk stor nok åpning til å få komme inn på fødeavdelingen. Vi får høre hennes fødselshistorie, samt hvordan hun opplevde og håndterte en lang latensfase.
Vil du lære mer latensfasen? Du finner mer informasjon og flere råd på latens.no
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Når vi snakker om muskelknuter, tenker nok de fleste på de man kan få i rygg og nakke. Men visste du at man kan få muskelknuter i livmoren? Dette er vanligvis ufarlig og gir ofte ingen symptomer. Men for noen fører livmorknuter til ulike problemer og smerter.
Hvordan oppstår egentlig muskelknuter i livmoren? Hvilke behandlinger er aktuelle for de med plager? Kan knutene skade livmoren på noe vis? Og hva med gravide, kan dette påvirke svangerskap og fødsel?
Dagens gjest er Thea Falkenberg Mikkelsen, lege og stipendiat ved gynekologisk avdeling, Ullevål sykehus. Hun lærer oss alt vi trenger å vite om muskelknuter i livmoren og de ulike formene for behandling. Vi får også høre om den spennende forskningen til Thea. I doktorgradsprosjektet sitt ser hun nemlig på sammenhengen mellom muskelknuter i livmoren og nedsatt fruktbarhet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi vet allerede at morsmelk er gunstig for barnet, men visste du at amming også er positivt for mors helse?
Amming ser ut til å redusere mors risiko for hjerte-karsykdom og diabetes senere i livet. Men det er også naturlig å gå ned i vekt i ammeperioden. Vektnedgang kan gi de samme gunstige effektene, og det er derfor uvisst om det er ammingen i seg selv som beskytter mors hjerte.
Dagens gjest forsker på nettopp dette. Maria Fossli er klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. I EVA-studien ønsker de å skille effekten av amming og vektnedgang. Hun forteller om det spennende forskningsprosjektet, og lærer oss masse om helseeffekter av amming, kosthold og vektnedgang i ammeperioden.
Les blogginnlegget «Kan amming beskytte mors hjerte?» her.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Under et svangerskap og ved fødsel kan bekkenbunnen bli svekket. Det kan føre til flere komplikasjoner, blant annet underlivsfremfall og ulike typer lekkasjer. Dette er plager mange kvinner opplever, men ofte synes er vanskelige å snakke om. Hva er årsakene til fremfall og lekkasjer etter fødsel? Når skal man oppsøke legehjelp, og hvilke behandlinger er aktuelle?
Vi har med oss Sissel Hegdahl Oversand, overlege ved gynekologisk avdeling på Ullevål Sykehus. Der jobber hun med ulike typer underlivsfremfall og lekkasjer, og har også en doktorgrad om operasjon av fremfall.
Stine Langlete fikk fremfall etter hun fødte sitt første barn, som ble forløst med tang. Dette varte helt til hun sluttet å amme. Nå er hun gravid for tredje gang, og har hatt et lite tilbakefall i både andre og tredje svangerskap. Vi får høre mer om det og hjelpemidlene hun fikk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Visste du at ufrivillig barnløshet rammer ca. hvert syvende par? Heldigvis finnes det flere behandlingstilbud. For noen kan det bli aktuelt å bruke egg eller sæd fra donor. Men hvordan fungerer dette i praksis? Hvem har rett til donorbehandling? Hvordan velges donorene, og hvilke krav stilles til de?
Gynekolog og fertilitetsspesialist Nan Birgitte Oldereid svarer på disse spørsmålene og mer. Hun er forfatter av boken «Hvorfor blir jeg ikke gravid?», og jobber til daglig på Livio, landets eldste klinikk innen IVF og donorbehandling.
Vi får også høre historien til Hege Paulsen. I 2014 forsto hun og samboeren at de trengte hjelp med å få barn. Da startet den 8 år lange reisen i IVF-behandling. Etter mange forsøk i både Norge og utlandet, ble de til slutt foreldre ved hjelp av eggdonasjon.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I dag snakker vi om blodpropp i svangerskapet, som heldigvis er en sjelden komplikasjon. Et svangerskap øker risikoen for blodpropp med 5-10 ganger. Dette kan være farlig om man ikke oppdager det i tide, men ved å kjenne symptomene øker sjansen for at man raskt kan starte riktig behandling.
Hvilke symptomer skal man være obs på? Når i svangerskapet er det størst risiko? Påvirker behandlingen barnet eller fødsel?
Vi snakker med den som kan aller mest om svangerskap og blodpropp i Norge, gynekolog og professor Anne Flem Jacobsen. Hun har jobbet som overlege ved Fødeavdelingen på Ullevål sykehus siden 1993, og har en doktorgrad om nettopp blodpropp og svangerskap.
Marie Nordgaard ventet sitt første barn da hun fikk vondt i ryggen og ned låret. Det viste seg å være en blodpropp. Nå venter hun sitt andre barn og må ta blodfortynnende sprøyter hver dag. Hun deler sine erfaringer med oss.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Mange kvinner har opplevd en eller flere spontanaborter i løpet av livet. Det er ulike tall på hvor stor andel av graviditeter som faktisk ender i spontanabort, men det antas at dette gjelder opptil 20 prosent av alle graviditeter.
Hva er årsakene til spontanabort? Er blødning i svangerskapet alltid et tegn på spontanabort? Hvordan er det å komme seg igjen, både fysisk og psykisk? Hvor fort kan man bli gravid igjen?
Vi snakker med Guro Kristine Bårnes, gynekolog og overlege ved Kvinneklinikken, Ullevål sykehus. Hun tar daglig imot kvinner som går igjennom en spontanabort. Dagens andre gjest er Meri Wiik. Før hun fikk sine to barn, opplevde hun flere spontanaborter. Hun deler sin historie åpent og ærlig med oss.
Trenger du noen å snakke med? Amathea er en gratis helsetjeneste for alle som ønsker å snakke med noen om abort og graviditet – både før, under og etter. Les mer på amathea.no.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Rundt 30 prosent av norske kvinner tar abort i løpet av livet. Likevel er abort et tema som er underkommunisert og tabubelagt. Hvorfor er det sånn? Hvordan er det egentlig å ta abort? Og hvilken oppfølging og støtte trenger kvinner i denne situasjonen?
For å svare på disse spørsmålene og mer, har vi besøk av June Holm og Vilde Bratland Hansen, forfattere av boken «Avbrutt – fortellinger om abort». Da June Holm ble uønsket gravid og tok abort, følte hun på både ensomhet, skam og skyldfølelse. Hun savnet informasjon om hva hun kunne forvente, og hun skulle ønske hun kunne lese om andres erfaringer. Da Vilde Bratland Hansen ville være en god støtte for en venninne som gjennomgikk en abort, fant hun ikke litteratur som kunne være til hjelp. De bestemte seg derfor for å snakke med norske kvinner om hvordan de opplever abort.
I boken vier de plass til kvinners personlige fortellinger, men presenterer også aborthistorie, forskning og litteratur om temaet. Vi får høre mer om innholdet i boken, og June deler sin historie med oss.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Denne episoden handler om et tema som er sårt for mange, nemlig selvbestemt abort. Det kan være svært vanskelig å bestemme seg for å fullføre eller avbryte et svangerskap. Mange kvinner savner informasjon om dette, men synes det er vanskelig å spørre.
Vi tok derfor en prat med Tine Sande, sykepleier og seksjonsleder ved gynekologisk poliklinikk på Ullevål sykehus. Hver dag møter hun kvinner som kommer til klinikken for å gjennomføre en selvbestemt abort. Tine forteller om hele prosessen en går igjennom, og svarer på spørsmålene du kanskje lurer på.
Hvor tidlig og sent kan man ta abort? Hva skjer på sykehuset, og hva med tiden etter aborten? Hva skjer egentlig i en abortnemd?
Den siste tiden har det også vært mye snakk i media om at aborttallene øker. Samtidig velger unge kvinner bort hormonell prevensjon. Helsepersonell frykter at skepsis til prevensjon gjør at flere blir uønsket gravide. Hvor kommer denne skepsisen egentlig fra? Tine forteller oss mer om dette.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom svangerskapsforgiftning, eller preeklampsi, og hjerte- og karsykdommer senere i livet. Kvinner med preeklampsi har dobbelt så høy risiko for å få disse sykdommene.
Det er det veldig viktig å kjenne til. Men foreløpig er kunnskapen om dette ganske lav, både hos helsepersonell, fastleger og folk flest.
Meryam Sugulle jobber som overlege på fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, og har en doktorgrad om nettopp hjerte- og karsykdommer hos kvinner som har hatt preeklampsi.
Heidi Wanggaard hadde svangerskapsforgiftning, og har siden fått både hjerteinfarkt og hjerneslag. Vi får høre hennes sterke historie.
Gjester: Meryam Sugulle og Heidi Wanggaard.
Produsert av Gjenklangstudio.no
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Fem-ti prosent av alle gravide får svangerskapsdiabetes, og antallet øker. Hvorfor får man svangerskapsdiabetes, og kan det være farlig for barnet i magen? Får det noen konsekvenser for mor, eller barn senere i livet? Har man for eksempel høyere risiko for å få diabetes?
Vi har fått flere ønsker fra lyttere om å lage en episode om dette temaet, og har fått mange spørsmål de gjerne vil ha svar på.
For å svare på disse spørsmålene har vi med oss overlege Camilla Friis ved fødeavdelingen på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Camilla har en doktorgrad om gravide og overvekt, og har også vært med på å utarbeide nye retningslinjer og prosedyrer for svangerskapsdiabetes.
Drøfn Grimsdottir fikk svangerskapsdiabetes i sitt andre og tredje svangerskap, og deler hvilke konsekvenser det fikk for graviditeten, fødselen og barseltiden.
Gjester: Camilla Friis og Drøfn Grimsdottir.
Produsert av Gjenklangstudio.no
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Denne episoden handler om å føde, og vi snakker spesielt om lange fødsler. Rundt en av ti førstegangsfødende i Norge har en lang fødsel, som varer i over tolv timer.
Hvorfor tar noen fødsler så lang tid? Hva kan man gjøre for å få framgang i fødselen, dersom det stopper opp? Og hvordan vet man når fødselen er i gang, og når man må reise til sykehuset?
Lise Gaudernack er jordmor ved fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, og har nettopp fullført en doktorgrad om langvarige fødsler hos førstegangsfødende. Hun lærer oss masse om å føde, og om lange fødsler og langsom framgang.
Oda Hellenes Ekre hadde en lang fødsel, da hun fødte sitt første barn. Hun kom inn på sykehuset med 6-7 cm. åpning. Likevel tok det lang tid før sønnen kom ut. Oda deler sin fødselsopplevelse.
Gjester: Lise Gaudernack og Oda Hellenes Ekre.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det har vært snakket en del om at barnet i magen ikke får nok næring og vokser for lite. Men kan barnet også bli stort? Betyr et stort barn en vanskelig fødsel? Og hva avgjør hvor stort barnet i magen blir?
Vi snakker med overlege Eva Øverland ved fødeavdelingen ved Akershus universitetssykehus. Eva har forsket på fastsittende skuldre, som er noe som kan skje en sjelden gang, når man føder et stort barn.
Helene Polmar har født et stort barn, og opplevde at barnet brakk armen under fødselen. Hun deler sin fødselshistorie.
Gjester: Eva Øverland og Helene Polmar.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I denne episoden snakker vi med gynekolog Siri Kløkstad fra Sex og samfunn og C-Medical om fordeler og ulemper med ulike typer prevensjon. Hvordan virker egentlig prevensjon? Hva gjør det med kroppen? Og hvor lenge bør du teste et prevensjonsmiddel, for å vite om det passer for akkurat deg?
Vi knuser også flere myter om prevensjon. Bør man blø regelmessig, eller ta en pause fra p-pillene, for å se at systemet virker? Er det vanskeligere å bli gravid, etter at man har brukt prevensjon?
Nora Scheie var skeptisk til hormonell prevensjon, og var bekymret for at det ville påvirke kroppen negativt. Hun hadde hørt om jenter som ble deprimerte, eller ikke orket noe. Etter flere år med sterke smerter i forbindelse med menssyklusen, forsøkte Nora til slutt p-piller. Vi får høre hvordan det gikk.
Gjester: Siri Kløkstad og Nora Scheie.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Barnet i magen er godt beskyttet i livmoren, men noen ganger må det bli passet på, blant annet under fødselen.
I denne episoden snakker vi om hvordan vi analyserer barnets hjerteslag for å betrygge oss om at det har det bra, eller en sjelden gang få vite om det kan være i fare.
Fødselslege og rådgiver Branka Yli ved Oslo universitetssykehus er en av dem i Norge som har jobbet mest med fosterovervåking.
Hun holder kurs og foredrag for fødselshjelpere over hele landet, og har også en doktorgrad om fosterovervåkning.
Vi snakker med Branka om hvordan vi passer på og overvåker barnet under fødselen.
Gjest: Branka Yli.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Benskjørhet rammer mange kvinner, og også en god del menn. Det finnes forebyggende medisiner som kan forhindre flere brudd, men det er få som får det. Vet du hvordan du kan sjekke om du er benskjør, eller hva du kan gjøre for å forebygge det?
Vi snakker med Åshild Bjørnerem, som er seniorforsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og professor ved Universitetet i Tromsø. Hun forsker på benskjørhet, og brenner for å øke folks kunnskap om temaet.
Vår andre gjest, Anne Louise Hoen, har osteoporose, og både moren og mormoren var benskjøre. Likevel fikk hun ingen behandling av fastlegen, da hun testet seg for osteoporose, selv om resultatene viste at hun burde fått det.
Tilfeldighetene skulle ha det til at hun møtte Åshild Bjørnerem ti år senere, og ble oppfordret til å teste seg på nytt. Vi får høre hennes historie, og hvordan hun lever med osteoporose i dag.
Gjester: Åshild Bjørnerem og Anne Louise Hoen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hva skjer, når et barn vokser fram i mors mage? Hvor mye påvirkes barnet av mors helse, av hva hun spiser, og om hun stresser? Og hvordan oppleves fødselen for babyen?
Dette og mye mer har de to forskerne, legene og professorene Malin Eberhard-Gran og Siri Vangen ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og Universitetet i Oslo skrevet bok om. Boka «Det gror i mor» handler om hvordan et barn vokser frem i mors mage; helt fra det bittelille egget smelter sammen med den enda mindre sædcellen, til man er et unikt menneske.
Vi snakker om babyens fascinerende utvikling i magen, men også om viktige forskningsfunn med stor betydning for mor og barn.
Gjester: Malin Eberhard-Gran og Siri Vangen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hvert år får rundt 3000 norske kvinner fjernet litt av livmorhalsen etter celleforandringer, for å unngå at det utvikler seg til kreft. Hvordan oppdager man celleforandringer? Hvor ofte skal du sjekke deg? Hvilken betydning har HPV-vaksinen, og hvem skal ta den? Hva er konisering, og får det noen betydning for kvinnens helse senere?
For å svare på disse spørsmålene og mer, har vi besøk av overlege Vibeke Saltnæs Salvesen ved Oslo universitetssykehus. Vibeke har arbeidet spesielt med celleforandringer og konisering de siste fem årene.
Vi har også med oss Helene Dahl Karlsen, kjent fra Instagram og podkasten «Hjelp, jeg er sykepleier». Helene fikk påvist celleforandringer, og måtte operere bort litt av livmorhalsen. Hun deler sine erfaringer og bekymringer rundt dette. Gjester: Vibeke Saltnæs Salvesen og Helene Dahl Karlsen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Mehr anzeigen
