Folgen
-
I siste episode presenterte jeg et bilde av romtiden som et lerret, med tekstur bestemt av lyshastigheten, og bøyd og buktet av massen til for eksempel jorda og sola.
Men bildet er litt statisk. Øyvind Grøn har en bedre kandidat.
Dessuten: litt mer om veien fra generell relativitetsteori til strengteori. -
Med den generelle relativitetsteorien hadde Einstein blitt vitenskapens superstjerne.
Resten av livet jobba han med å utvide den enda mer - å lage en teori for alt. Hva betyr det?
Dessuten får vi historien om Einsteins flukt fra Nazityskland, om han politiske engasjement, om religion og berømmelse.
Dette er siste (ordinære) del av vår serie om Albert Einsteins liv og ideer. -
Fehlende Folgen?
-
Ekstramateriale for ekstra interesserte.
I 1912 fant Einstein ut at han måtte lære mer matematikk for å komme i mål med teorien sin. Ikke-Euklidsk geometri. Hva går det egentlig utpå?
Dessuten får vi høre Donaldtegner Arild Midthuns forklaring på generell relativitetsteori. Den er god.
Samt en diskusjon om hvorfor astronauter på romstasjonen føler seg vektløse. -
I 1920 besøker Einstein Norge, og blir møtt av oppglødde journalister på Østbanehallen.
Einstein har blitt hele verdens vitenskapelige super kjendis, og folk er umettelige på siste nytt om ekstra dimensjoner, og krumme universer.
Og det er mange som har bidratt til å kaste lys over Einsteins arbeider. Først blir en tysk astronom tatt til fange på Krim under første verdenskrig. Et par år seinere dør en annen astronom i skyttergravene, men ikke før han har regnet seg fram til eksistensen av sorte hull. -
November 1915: En episk MMA-showdown mellom fysikken og matematikken.
I det ene hjørne - Tigeren av Göttingen, innehaver av verdensmesterbeltet i matematikk: David Hilbert
I det ene hjørnet - Bjørnen fra Ulm, selveste tungvektsmesteren i fysikk: Albert Einstein
Dessuten får du høre hvordan en helt ny fysikkteori pønskes ut. Et arbeid som har resultert i et nå innsendt arbeide, ført i pennen av forfatterne Øyvind Grøn (professor, HiOA) og Torkild Jemterud (reporter, NRK) -
Som ung mann hadde Einstein frasagt seg sitt Tyske statsborgerskap for å slippe unna den prøysiske millitarismen. Men sterke krefter drar ham mot Berlin, og til slutt han flytter tilbake til Tyskland. Så faller skuddene i Sarajevo.
Året er 1914. -
I 1907 tenker Einstein seg en mann som faller fra et tak. Akkurat som da Newton (etter sigende) fikk et eple i hodet, gir denne tanken opphavet til en ny gravitasjonsteori.
Det blir som om Newton skulle spurt eplet: hvordan opplever du fallet? -
Reisefølget professor Øyvind Grøn og reporter Torkild Jemterud drar stadig lenger inn i Einsteins univers. Der kommer de over verdens mest berømte ligning, E=mc^2 og fortellingen om hvordan Einstein var med å igangsette det amerikanske atomvåpenprogrammet.
-
Ekstramateriale for ekstra interesserte. Vi dykker dypere ned i den spesielle relativitetsteorien, og ser på begrepet "alt er relativt", hvordan skal vi forstå det? Dessuten skal vi snuse på den firedimensjonale romtiden. Du er avhengig av å forholde deg til den, om du vil gjennomføre en vellykka date.
Og visste du at om du gnir en ballong mot håret, om bord i et tog, så blir den magnetisk - sett fra perrongen. -
Den spesielle relativitetsteorien har den bisarre egenskapen av å være så sprø at man blir svimmel om man tenker for mye på den. Samtidig med at den så enkel at et barn kan forstå den.
Veldig rart, men sånn er det.
Guide i Einsteins verden: Professor Øyvind Grøn og reporter Torkild Jemterud -
Ekstramateriale for ekstra interesserte.
Hvor kom Einsteins tanker fra? Ikke ut av løse lufta i hvert fall.
Om en religiøs vekkelse. Om Kants Kritikk av den rene fornuft. Om David Hume, Ernest Mach, empirisme, antiatomisme, logisk positivisme og andre ismer du måtte begjære.
Ikke for pyser. -
Har du i ungdomsåra tenkt dype tanker som: "hvordan vet jeg at det finnes en verden utenfor mitt sinn? Kanskje alt er en drøm?" Og har du seinere rødma litt av dem?
Faktum er art uten denne type filosofi - ingen relativitetsteori.
I denne episoden ser på Einsteins tid som patentslave (hans egen term) i Bern, avhandlinga om Brownske bevegelser, samt at vi tar de første, vaklende skrittene mot relativitetsteorien. -
På 1980-tallet blei det funnet en bunke brev fra Albert Einstein til Mileva Maric. Der kom det fram at de hadde fått en datter, Som ingen noensinne hadde visst om. Hør episoden i appen NRK Radio
-
Ekstrasnakk for deg som er ekstra kunnskapstørst:
Einsteins 1905-artikkel, som han fikk Nobelprisen for, handla ikke egentlig om den fotoelektriske effekt, som vi påstod i episode 2, og som Nobelkomiteen også påstod. Den effekten var bare en av flere konsekvenser. I dette appendikset nærleser vi originalartikkelen.
Vi prøver oss også på en litt svett detaljforklaring av hvorfor rødt lys er slappere enn blått. -
I 1905 skreiv Einstein et knippe artikler som alle har blitt stående som milepæler. En av dem var den spesielle relativitetsteorien, der han forkasta våre gamle ideer om tid og rom. Men det var det et annet arbeid han mente var revolusjonerende. Det handla om hva lys er. Det var det han fikk Nobelpris for, ikke relativitetsteorien. Hør episoden i appen NRK Radio
-
Da Albert Einstein var fem år gammel begynte han å skjelve over hele kroppen da han fikk se et kompass. Resten av livet skulle han bruke på å bale med de usynlige feltene som drar i kompassnåler, og egentlig det meste i universet. Hør episoden i appen NRK Radio